Jeremia

32 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Jehova i det tiende året Sidkịa var konge i Juda, det vil si i det 18. regjeringsåret til Nebukadnẹsar.+ 2 På den tiden var Jerusalem beleiret av babylonerkongens hær, og profeten Jeremia satt innesperret i Vaktgården+ i slottet til Juda-kongen. 3 For Juda-kongen Sidkịa hadde sperret ham inne+ og sagt: «Hvorfor profeterer du på denne måten? Du sier: ‘Dette er hva Jehova sier: «Jeg skal gi denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den,+ 4 og Juda-kongen Sidkịa skal ikke slippe unna kaldeerne, for han skal bli gitt i hendene på Babylons konge, og han skal snakke med ham ansikt til ansikt og møte ham øye mot øye.»’+ 5 ‘Han skal føre Sidkịa til Babylon, og der skal han være til jeg vender min oppmerksomhet mot ham’, sier Jehova. ‘Selv om dere fortsetter å kjempe mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.’»+

6 Jeremia sa: «Jehovas ord har kommet til meg, og det lyder: 7 ‘Hạnamel, sønnen til din onkel* Sjallum, vil komme til deg og si: «Kjøp det jordstykket jeg har i Ạnatot,+ for det er du som har førsteretten til å kjøpe det tilbake.»’»+

8 Hạnamel, sønn av min onkel, kom inn til meg i Vaktgården, slik Jehova hadde sagt, og sa til meg: «Kjøp det jordstykket som jeg har i Ạnatot i Benjamin-landet, for du har retten til å ta det i eie og til å kjøpe det tilbake. Kjøp det.» Da skjønte jeg at dette skjedde ved Jehovas ord.

9 Så kjøpte jeg jordstykket i Ạnatot av Hạnamel, sønn av min onkel. Jeg veide opp pengene+ til ham, sju sekel* og ti sølvstykker. 10 Jeg skrev en kontrakt,+ satte seglet på, tilkalte vitner+ og veide pengene på vekten. 11 Så tok jeg kjøpekontrakten, både den som var forseglet i samsvar med budet og de juridiske kravene, og den som ikke var forseglet, 12 og jeg ga kjøpekontrakten til Baruk,+ sønn av Nerịa,+ Mahsẹjas sønn, i nærvær av Hạnamel, sønn av min onkel, og i nærvær av de vitnene som hadde underskrevet kjøpekontrakten, og alle de jødene som satt i Vaktgården.+

13 Mens disse hørte på, ga jeg Baruk denne befalingen: 14 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Ta disse kontraktene, denne kjøpekontrakten, både den som er forseglet, og den som ikke er forseglet, og legg dem i en leirkrukke, så de kan bli oppbevart i lang tid.’ 15 For dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Det skal igjen bli kjøpt hus og jordstykker og vingårder i dette landet.’»+

16 Da jeg hadde gitt kjøpekontrakten til Baruk, Nerịas sønn, ba jeg til Jehova: 17 «Å, Suverene Herre Jehova! Du har skapt himmelen og jorden med din store kraft+ og din utstrakte arm. Ingenting er umulig for deg. 18 Du viser lojal kjærlighet mot tusener, men lar straff for fedrenes synd komme over* deres barn etter dem.+ Du er den sanne Gud, den store og mektige, som har navnet hærstyrkenes Jehova. 19 Du er stor i råd* og mektig i gjerning.+ Du holder øye med alle menneskenes veier+ for å gi hver enkelt etter hans veier og etter det han gjør.+ 20 Du gjorde tegn og mirakler i Egypt som er kjent den dag i dag, og på den måten skapte du deg et navn i Israel og blant menneskene,+ slik det er i dag. 21 Og du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og mirakler, med sterk hånd og utstrakt arm og med skremmende gjerninger.+

22 Med tiden ga du dem dette landet, som du sverget at du skulle gi forfedrene deres,+ et land som flyter med melk og honning.+ 23 De kom og tok det i eie, men de var ikke lydige mot deg og fulgte ikke din lov. De gjorde ikke noe av det du befalte dem å gjøre, og derfor lot du all denne ulykken ramme dem.+ 24 Se! Kaldeerne har kommet med angrepsramper for å innta byen,+ og på grunn av sverd,+ matmangel og pest*+ skal byen falle i hendene på dem som kjemper mot den. Alt det du har sagt, har skjedd, som du nå ser. 25 Men du, Suverene Herre Jehova, har sagt til meg: ‘Kjøp jordstykket for penger og tilkall vitner’, selv om byen skal bli gitt i hendene på kaldeerne.»

26 Da kom Jehovas ord til Jeremia: 27 «Jeg er Jehova, alle menneskers Gud. Er det noe som er umulig for meg? 28 Derfor sier jeg, Jehova: ‘Jeg overgir denne byen til kaldeerne og til babylonerkongen Nebukadnẹsar, og han skal innta den.+ 29 Og kaldeerne, som kjemper mot denne byen, skal komme inn og sette byen i brann. De skal brenne den ned+ sammen med de husene der folket ofret til Baal på takene og helte ut drikkofre til andre guder for å krenke meg.’+

30 ‘For folket i Israel og i Juda har bare gjort det som er ondt i mine øyne, helt fra ungdommen av.+ Israels folk krenker meg med sine handlinger’, sier Jehova. 31 ‘Denne byen har bare vært årsak til vrede og harme hos meg+ fra den dagen de bygde den, og til i dag, slik at jeg må vise den bort fra mitt ansikt,+ 32 på grunn av alt det onde som folket i Israel og i Juda har gjort for å krenke meg – både de og kongene,+ fyrstene,+ prestene og profetene deres+ og Judas menn og Jerusalems innbyggere. 33 De vendte ryggen til meg, ikke ansiktet.+ Selv om jeg prøvde å undervise dem igjen og igjen,* ville ingen av dem høre og ta imot tilrettevisning.+ 34 Og de satte de avskyelige avgudene sine i det huset som bærer mitt navn, og gjorde det urent.+ 35 Dessuten bygde de offerhauger for Baal i Hinnoms sønns dal*+ for å brenne sønnene og døtrene sine som ofre til* Molek,+ noe som jeg ikke hadde befalt dem.+ Det hadde aldri vært i mine tanker* at de skulle gjøre noe så motbydelig og få Juda til å synde.’

36 Derfor sier Jehova, Israels Gud, om denne byen, som dere sier skal bli gitt i hendene på Babylons konge ved sverd, matmangel og pest: 37 ‘Jeg skal samle dem fra alle de landene jeg drev dem bort til i vrede, raseri og stor harme.+ Og jeg skal føre dem tilbake til dette stedet og la dem bo trygt.+ 38 De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.+ 39 Jeg skal gi dem ett hjerte+ og én vei, så de alltid kan frykte meg, til beste for dem selv og for barna deres etter dem.+ 40 Og jeg skal inngå en evig pakt+ med dem om at jeg ikke skal slutte å gjøre godt mot dem,+ og jeg skal legge frykten for meg i hjertet deres, så de ikke vender seg bort fra meg.+ 41 Jeg skal juble over dem og gjøre godt mot dem,+ og jeg skal plante dem i dette landet,+ av hele mitt hjerte og av hele min sjel.’»*

42 «For dette er hva Jehova sier: ‘Slik jeg har ført hele denne store ulykken over dette folket, slik skal jeg føre over dem alt det gode jeg lover dem.+ 43 Og det skal igjen bli kjøpt jordstykker i dette landet,+ selv om dere sier: «Det er en ødemark uten mennesker og dyr, og det er blitt overgitt til kaldeerne.»’

44 ‘Jordstykker skal bli kjøpt for penger, kjøpekontrakter skal bli skrevet og forseglet, og vitner skal bli tilkalt. Dette skal skje i Benjamin-landet,+ i områdene rundt Jerusalem, i byene i Juda,+ i byene i fjellområdet, i byene i lavlandet+ og i byene i sør. For jeg skal føre tilbake dem som er i fangenskap’,+ sier Jehova.»