Esekiel
24 I det niende året, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom Jehovas ord til meg igjen: 2 «Menneskesønn, skriv opp denne datoen,* nettopp denne dagen. Babylons konge har innledet sitt angrep mot Jerusalem på nettopp denne dagen.+ 3 Fortell en lignelse* om det opprørske folket og si om dem:
‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier:
«Sett over gryten.* Sett den over ilden, og hell vann i den.+
4 Legg kjøttstykker i den,+ alle de gode stykkene, låret og bogen.
Fyll den med de beste bena.
5 Ta de beste sauene i flokken,+ og legg vedkubber under gryten, hele veien rundt.
Kok kjøttstykkene, og kok bena i gryten.»’»
6 «Derfor sier Den Suverene Herre Jehova:
‘Ve blodsutgytelsens by,+ den rustne gryten, som ikke har fått rusten fjernet!
Tøm den, stykke for stykke.+ Kast ikke lodd om dem.
7 For det blodet byen har utøst, er fortsatt i den.+ Den helte det ut på den nakne klippen.
Den helte det ikke ut på jorden så det kunne bli dekket med jord.+
8 For at harmen skal få fritt løp og jeg kan ta hevn,
har jeg latt blodet fra byen renne på den skinnende, nakne klippen,
så det ikke kan bli dekket til.’+
9 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova:
‘Ve blodsutgytelsens by!+
Jeg skal gjøre bålet stort.
10 Legg på mye ved, og tenn opp ild.
Kok kjøttet grundig, hell ut kraften, og la bena bli forkullet.
11 Still den tomme gryten på det glødende kullet så den blir så varm
at kobberet blir rødglødende.
Da vil urenheten i den smelte bort+ og rusten forsvinne.
12 Det er frustrerende og utmattende,
for den store mengden rust går ikke av.+
Kast den rustne gryten i ilden!’
13 ‘Du var uren på grunn av din umoralske oppførsel.+ Jeg prøvde å rense deg, men du ville ikke bli ren for din urenhet. Du blir ikke ren før min harme mot deg legger seg.+ 14 Jeg, Jehova, har talt. Det kommer til å skje. Jeg skal gripe inn uten å holde igjen, uten å føle sorg eller beklagelse.+ De skal dømme deg etter din handlemåte og dine gjerninger’, sier Den Suverene Herre Jehova.»
15 Og Jehovas ord kom til meg enda en gang: 16 «Menneskesønn, med ett slag skal jeg nå ta fra deg din kjære.+ Du skal ikke sørge,* og du skal heller ikke gråte eller felle tårer. 17 Sukk i stillhet, og hold ikke sørgehøytid slik man pleier for de døde.+ Bind på deg turbanen,+ og ta på deg sandalene.+ Du skal ikke dekke til barten,*+ og du skal ikke spise det brødet som andre kommer med til deg.»*+
18 Jeg talte til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone. Neste morgen gjorde jeg akkurat som jeg hadde fått befaling om. 19 Folket spurte meg: «Vil du ikke fortelle oss hva det du gjør, har med oss å gjøre?» 20 Jeg svarte dem: «Jehovas ord har kommet til meg, og det lyder: 21 ‘Si til Israels hus: «Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Jeg skal nå vanhellige min helligdom,+ den som dere er så stolte av, den som betyr så mye for dere, og som deres hjerte er knyttet til.* Deres egne sønner og døtre som dere lot bli igjen, skal falle for sverdet.+ 22 Da vil dere måtte gjøre det samme som jeg har gjort. Dere skal ikke dekke til barten, og dere skal ikke spise det brødet som andre kommer med til dere.+ 23 Dere skal ha turbanen på hodet og sandalene på føttene. Dere skal ikke sørge eller gråte. I stedet skal dere råtne bort på grunn av syndene deres,+ og dere kommer til å sukke og stønne overfor hverandre. 24 Esekiel er blitt et tegn for dere.+ Alt det han har gjort, skal dere gjøre. Når dette skjer, skal dere innse at jeg er Den Suverene Herre Jehova.’»’»
25 «Og du, menneskesønn, den dagen da jeg tar fra dem deres festning – det vakre som de gleder seg over, det som betyr så mye for dem, det som deres hjerte er knyttet til – og også sønnene og døtrene deres,+ 26 vil du få høre om det fra en som har sluppet unna.+ 27 Den dagen skal du åpne munnen og snakke med ham som slapp unna, og du skal ikke lenger være stum.+ Du skal bli et tegn for dem, og de skal innse at jeg er Jehova.»