Esekiel
46 «Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Den portbygningen i den indre forgården som vender mot øst,+ skal være lukket+ på de seks arbeidsdagene,+ men på sabbatsdagen og på nymånedagen skal den åpnes. 2 Høvdingen skal komme inn utenfra gjennom forhallen i portbygningen,+ og han skal stille seg ved dørstolpen i portbygningen. Prestene skal ofre brennofferet og fellesskapsofrene hans, og han skal bøye seg ned ved terskelen i portbygningen og så gå ut igjen. Men portbygningen skal ikke lukkes før om kvelden. 3 På sabbatene og ved nymånene skal også folket i landet bøye seg ned for Jehova ved inngangen til denne portbygningen.+
4 Det brennofferet som høvdingen skal bære fram for Jehova på sabbatsdagen, skal bestå av seks feilfrie værlam og en feilfri vær.+ 5 Som kornoffer for væren skal han gi en efa* og som kornoffer for værlammene så mye han har mulighet til å gi, og dessuten en hin* olje for hver efa.+ 6 På nymånedagen skal offeret bestå av en feilfri ung okse av storfeet, seks værlam og en vær. Det skal være feilfrie dyr.+ 7 Som kornoffer skal han gi en efa for den unge oksen, en efa for væren og så mye han har råd til, for værlammene. Han skal også gi en hin olje for hver efa.
8 Når høvdingen går inn, skal han gå inn gjennom forhallen i portbygningen, og han skal gå ut samme vei.+ 9 Og når folket i landet kommer og trer fram for Jehova under høytidene,+ skal de som kommer inn gjennom den nordlige portbygningen+ for å tilbe, gå ut gjennom den sørlige portbygningen.+ Og de som kommer inn gjennom den sørlige portbygningen, skal gå ut gjennom den nordlige portbygningen. Ingen må gå tilbake gjennom den portbygningen de kom inn gjennom. De må gå ut gjennom portbygningen på motsatt side. 10 Høvdingen som er blant dem, skal gå inn når de går inn, og han skal gå ut når de går ut. 11 Under høytidene og festtidene skal kornofferet være en efa for den unge oksen og en efa for væren og så mye han har mulighet til å gi, for værlammene, og dessuten en hin olje for hver efa.+
12 Hvis høvdingen sørger for en frivillig offergave til Jehova, enten et brennoffer+ eller fellesskapsofre, skal den portbygningen som vender mot øst, åpnes for ham, og han skal komme med sitt brennoffer og sine fellesskapsofre, slik han gjør på sabbatsdagen.+ Når han har gått ut, skal portbygningen lukkes etter ham.+
13 Hver dag skal du sørge for et feilfritt årsgammelt værlam* som et brennoffer til Jehova.+ Det skal du gjøre morgen etter morgen. 14 I tillegg til dette skal du hver morgen sørge for en sjettedels efa som kornoffer, sammen med en tredjedels hin olje til å stenke på det fine melet. Det er et regelmessig kornoffer til Jehova, og dette er en varig ordning. 15 Værlammet, kornofferet og oljen skal ofres hver morgen som et regelmessig brennoffer.’
16 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Hvis høvdingen gir en gave, en arv, til hver av sønnene sine, skal den tilhøre sønnene. Den er deres eiendom ved arv. 17 Men hvis han gir en gave av sin arv til en av tjenerne sine, skal den tilhøre tjeneren fram til frihetsåret,+ og så skal den gå tilbake til høvdingen. Det er bare sønnene som skal beholde den arven de får. 18 Høvdingen må ikke ta noe av folkets arv ved å tvinge dem bort fra deres eiendom. Det han gir sønnene sine som arv, skal han ta av sin egen eiendom, slik at ingen blant mitt folk blir drevet bort fra sin eiendom.’»
19 Han førte meg nå inn gjennom den inngangen+ som var ved siden av portbygningen, inngangen til prestenes hellige spiserom,* de som vendte mot nord.+ Der så jeg en plass på baksiden mot vest. 20 Han sa til meg: «På denne plassen skal prestene koke skyldofferet og syndofferet og bake kornofferet,+ så de ikke skal bære noe av det ut i den ytre forgården og overføre hellighet til* folket.»+
21 Han førte meg ut i den ytre forgården og rundt til de fire hjørnene av forgården, og jeg så at det var en gårdsplass i hvert hjørne av den ytre forgården. 22 Disse små gårdsplassene lå i de fire hjørnene av forgården, og de var 40 alen* lange og 30 alen brede. Alle fire hadde samme mål.* 23 Inne i alle fire var det avsatser* hele veien rundt, og under avsatsene var det bygd kokesteder der offerdyrene kunne kokes. 24 Så sa han til meg: «Dette er kjøkkenene der de som tjener ved templet, koker folkets slaktofre.»+