Esekiel

17 Jehovas ord kom til meg enda en gang: 2 «Menneskesønn, fortell en gåte og en lignelse om Israels hus.+ 3 Du skal si: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Den store ørnen+ med store vinger, lange svingfjær og fyldig, fargerik fjærdrakt kom til Libanon+ og tok toppen av sedertreet.+ 4 Den plukket av det øverste skuddet, førte det til handelsmennenes* land og satte det ned i handelsbyen.+ 5 Så tok den en plante som vokste i landet,+ og satte den i fruktbar jord, plantet den som et piletre på et sted med mye vann. 6 Den spirte og ble til en lav vinranke+ som bredte seg utover. Løvet vendte innover, og det vokste røtter under den. Den ble til en vinranke som satte skudd og sendte ut grener.+

7 Og det kom en annen stor ørn+ med store vinger og store svingfjær.+ Vinranken strakte ivrig sine røtter mot den, bort fra det bedet den var plantet i, og den rakte ut sitt løv mot ørnen for at den skulle vanne den.+ 8 Den var allerede plantet i god jord på et sted med mye vann, så den kunne få grener, bære frukt og bli en stor og flott vinranke.»’+

9 Si: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Kommer vinranken til å trives? Kommer ikke noen til å rive opp røttene+ og få frukten til å råtne og skuddene til å visne?+ Den kommer til å bli så tørr at man verken vil trenge en sterk arm eller mange folk for å rykke den opp med røttene. 10 Den er riktignok plantet om, men kommer den til å trives? Vil den ikke tørke helt bort når østavinden blåser på den? Den vil tørke bort i det bedet der den spirte.»’»

11 Og Jehovas ord kom til meg igjen: 12 «Si til det opprørske folket: ‘Forstår dere ikke hva dette betyr?’ Si: ‘Babylons konge kom til Jerusalem og tok kongen og fyrstene og førte dem med seg til Babylon.+ 13 Videre tok han en mann av kongeslekten+ og inngikk en pakt med ham og lot ham avlegge en ed.+ Så førte han bort de framstående mennene i landet+ 14 for at riket skulle holdes nede og ikke klare å reise seg igjen. Bare hvis pakten med ham ble holdt, kunne det bestå.+ 15 Men kongen gjorde til slutt opprør mot ham+ ved å sende sine sendebud til Egypt for å skaffe hester+ og en stor hær.+ Kommer han til å lykkes? Vil han som gjør dette, slippe straff? Kan han bryte pakten og slippe unna med det?’+

16 ‘«Så sant jeg lever», sier Den Suverene Herre Jehova, «han skal dø i Babylon, der den kongen* som gjorde ham* til konge, bor, for han tok ikke sin ed til ham alvorlig, men brøt pakten med ham.+ 17 Og faraos store hær og mange soldater kommer ikke til å være til hjelp i krigen,+ når fienden bygger angrepsramper og reiser beleiringsmurer for å utrydde mange mennesker.* 18 Han tok ikke eden alvorlig, men brøt pakten. Selv om han ga sitt løfte,* har han gjort alt dette, og han skal ikke slippe unna med det.»’

19 ‘Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: «Så sant jeg lever, jeg skal la ham få merke konsekvensene av at han ikke har tatt min ed alvorlig,+ men har brutt min pakt. 20 Jeg skal kaste mitt garn over ham, og han skal bli fanget i mitt nett.+ Jeg skal føre ham til Babylon, og der skal jeg føre rettssak mot ham fordi han har vært illojal mot meg.+ 21 Alle som flykter fra hæren hans, skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal bli spredt for alle vinder.+ Da skal dere innse at jeg, Jehova, har talt.»’+

22 ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Jeg skal ta et skudd fra toppen av det høye sedertreet+ og plante det. Fra de øverste kvistene skal jeg plukke et spinkelt skudd,+ og jeg skal plante det på et høyt og opphøyd fjell.+ 23 På et høyt fjell i Israel skal jeg plante det. Det skal få grener, bære frukt og bli et majestetisk sedertre. Og alle slags fugler skal holde til under det og bo i skyggen av løvverket. 24 Alle trærne på marken skal innse at jeg, Jehova, har ydmyket det høye treet og opphøyd det lave treet.+ Jeg har tørket ut det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre.+ Jeg, Jehova, har talt og har gjort det.»’»