Habakkuk
3 Profeten Habạkkuks bønn, som sørgesanger:*
2 Jehova, jeg har hørt budskapet om deg.
Jeg er fylt av ærefrykt, Jehova, på grunn av dine gjerninger.
Utfør dem på nytt når tiden er inne!*
Gjør dem kjent når tiden er inne.*
Måtte du huske å vise barmhjertighet når du forårsaker uro.+
Hans majestetiske storhet dekket himmelen.+
Jorden ble fylt med lovprisning av ham.
4 Glansen fra ham var som dagslyset.+
To lysstråler gikk ut fra hans hånd,
der hans styrke var skjult.
5 Foran ham gikk det pest,+
og brennende feber fulgte i hans fotspor.
6 Han sto stille og ristet jorden.+
Med et blikk fikk han nasjoner til å skjelve.+
De evige fjell ble knust,
og de gamle høyder sank sammen.+
Fortidens stier tilhører ham.
7 Jeg så uro i Kusjans telt.
Teltdukene i Midjan skalv.+
8 Er det mot elvene, Jehova,
er det mot elvene din harme flammer opp?
Eller er din vrede rettet mot havet?+
9 Din bue er tatt fram og er klar.
Stavene* har fått et oppdrag ved en ed.* (Sela)
Du kløvde jorden med elver.
10 Fjellene vred seg i smerte ved synet av deg.+
Styrtregnet fosset ned.
Dypet buldret kraftig.+
Det løftet hendene mot det høye.
11 Sol og måne sto stille i sin opphøyde bolig.+
Som lyset fór dine piler ut.+
Ditt lynende spyd strålte.
12 Du dro fram over jorden i harme.
I vrede tråkket du ned* nasjonene.
13 Du dro ut for å redde ditt folk, for å redde din salvede.
Du knuste lederen* for den ondes hus.
Det ble blottlagt fra grunnvollen til taket.* (Sela)
De jublet over å angripe en hjelpeløs fra sitt skjulested.
15 Gjennom havet dro du med dine hester,
gjennom de store, brusende vannmassene.
16 Jeg hørte det, og jeg skalv i mitt indre,*
og leppene dirret ved lyden.
Knoklene mine begynte å råtne,+
bena ristet under meg.
Men jeg venter rolig på at trengselens dag skal komme,+
for den kommer over det folket som angriper oss.
17 Selv om fikentreet ikke blomstrer
og det ikke er frukt på vinrankene,
selv om olivenhøsten slår feil
og åkrene* ikke gir mat,
selv om småfeet er borte fra innhegningen
og det ikke finnes storfe i fjøset,
18 vil jeg likevel juble på grunn av Jehova.
Jeg vil glede meg på grunn av min Gud, min Frelser.+
19 Den Suverene Herre Jehova er min styrke.+
Han skal gjøre mine føtter lette som hjortens
og la meg ferdes på høydene.+
Til dirigenten. Med mine strengeinstrumenter.