Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Palauan
  • BIBLIA
  • BABIER
  • MITING
  • Lmn 3-30 el llel
  • “Mesang! Ak Meruul a Bek el Tekoi el Mo Beches”

Ngdiak a video el kirel tiang.

Mousubes, ngdimlak el sebechel el load a video.

  • “Mesang! Ak Meruul a Bek el Tekoi el Mo Beches”
  • “Mesang! Ak Meruul a Bek el Tekoi el Mo Beches”
  • Mekekerei el Dai el Ngar er a Suobel
  • Kmeed el Osisiu el Suobel
  • Sel Babier el Mesaod er Tia el Paradis
  • A Biblia​—A Babier er a Ongos
  • A Dios er a Biblia
  • Aike el Blebelel ma Mengasireng el Omerellel a Jehovah
  • Aike el Mekngit el Omeruul​—Ngera ma Dios a Milecherei el Uaisei?
  • A Cheraro​—el Kodall
  • Otebeded er a Kodall
  • Ltel a Klengar
  • A Cherrungel el Gobelment er a Budech
  • A Osisechakl el kirel Sel Bo Deiuul er Sel Beches el Blekeradel
  • Ngera Moktek er a Dios el Kirel Tia el Chutem?
    Ngerang Mera el Lolisechakl a Biblia?
“Mesang! Ak Meruul a Bek el Tekoi el Mo Beches”
Lmn 3-30 el llel

“Mesang! Ak Meruul a Bek el Tekoi el Mo Beches”

1-4. (a) Ngera bebil er aike el blekeradel el soam el mo teloi er ngii el locholt el ngar er a ikrel itia el babier? (b) Ngera el ungil el tekoi a sebechem el nguu? (c) Ngera bebil er a bades er a Biblia el ulterekeklii itia el omelatk?

KA MESETERIR tirke el dmeu a rengrir el chad el ngar er a ikrel tia el babier. Kau ngsoam el mo ta er tir? Ke locha mo dmu el kmo, ‘Chochoi, ngkmal soak.’ E le tiaikid isel budech ma kltarreng el sorir a rokui el chad. A rokui el chad—el mechedelekelek, ma rebecheleleu, ma redi ngodech el bedengir a rechad—a di ua ta el telungalek el dmak. Ngkol ua ngera el deurreng! Ngkol ua ngera el kltarreng! Ngulterekokl el tirkaikid el chad a diak lsebek a rengrir er a mla obuu el dub ma eltel, ma lechub a delengerengerir a reterrorist. Aike el skoki er a mekemad a diak el sebechel el tomellii tiaikid el budech er a melidiul er bebul tia el klebokel el paradis. Me ngdiak a resoldau, ma mlai er a mekemad, ma boes. El mo lmuut er a rebulis me ngdi kea lousbech er tir el meruul er a budech. E le mekemad ma delengerenger a mla mo diak. E diak a ngelsonges er a blai, e le rokui el chad a ngar er ngii a klebokel el delengcheklir.

2 Ka momes er tirka el ngalek! Ngkmal dmeu a rengud el lomes er tir a loilil. E dirrek el momes aika el ledak el milil el charm! A deel el merers a di kea lousbech er a chelsel tia el paradis, e le rokui el charm a ngar er a budech tir ma klechad. El mo lmuut er a laion ma ngelekel a sib a dmak el ta rengrir. E momes aika el betok el bedengel a suebek el charm el mesebesebek er a melidiul, e morrenges aike el klebokel el cheliteklir el lobengkel a derrouakl er a rengalek. Ngdiak a rruul el blil a charm? Ngdiak, e le tiaikid el basio a di mimokl a rokui el tekoi er ngii ma deurreng me ngdiak a telkelel. Ka molungel aika el bung, e morrenges er a bochel a ralm, e mo melechesiu er a kleldelel a sils. Nglocha kmal ungil a telemtemul aika el rodech er a chelsel isel sualo, e le aikang aike el kot el ungil el sebechel el loltobed tia el chutem, el uaike el rokui el tekoi el bo domes e oldeu a rengud er ngii er a chelsel tia el kmal klebokel el paradis.

3 Engdi, alta e a chad a mo melekoi el kmo, ‘Ka mhall, te ngar er ker a remechuodel? Ngdiak lekirir, el dirrek, el mo er ngii a blingelir er tia el klou el deurreng?’ A mera er ngii, a remechuodel a ngar er tiang, engdi te mla lmuut el mo ngeasek. A chelsel tia el basio e ngdiak a mad er a cheluodel. A rengalek a mukeroul el mo meklou, engdi diak bo lechuodel. A 20 a rekrir ma lechub e ng 200 a rekrir, tirke el betok el milliol el chad el ngar er tia el basio a oldeu a rengrir er a klengeasek er tir, el ngar er a cherrengelel a klisichel a bedengir. Ka locha mo dmu el kmo, te betok el milliol? Chochoi, te betok el milliol, e le tia el paradis a mo roureur a beluulechad. Ngmo mui er a klengar, ma budech, ma kllebokel el mo er a bek el merekelel a beluulechad, el ngar er sel rois el Fuji el mo er aike el rois el Andes, el ngar er a Hong Kong el mo er a daob er a Mediterranean. E le beluulechad el rokir a oltii sel klebekelel. Ngmo Paradis el roureur a chutem el rokir.

4 Kau ke dilu el kmo, ‘Ngmeringel a bo kuumerang’? Engdi, kot, bo morritel aike el locholt el ngar er ngii. Ngsebechem kau ma telungalek er kau el mo suobel er tia el meringel el blekeradel e mo soiseb er sel Paradis el mlucholt er a ikrel tia el babilengam.a

Sel Babier el Mesaod er Tia el Paradis

5. (a) Ngera el babier a mesaod er aika el tekoi? (b) Ngera ochotii el kmo ngkmal ngar er a bab el babier?

5 Chouaikaikid el rokui el mengasireng el klemera el tekoi, a llechukl er a chelsel a ta el babier, isel kot el lungil el babier el milluches. E ngii a Biblia. Ngkmal chuodel el babier, a bebil er ngii a milluches el bekord el 3,500 el rak er a mla memong. Engdi osisiu el taem, e ngkot el ngar er uchei el babier el ngar er ngii a ungil el lulekrael el kirel a omerellel a klengar er kid er a chelecha el taem. Aika el ulaoch el llechukl er ngii a meskid a ungil el omelatk el kirel a ngar er a medad el klebesei. E tiang isel kot el merael a chisel el babier er a reksi er a klechad, el betok er a 4,000,000,000 el cherrungel el Biblia ma lechub a klou el tedobech er ngii a bla lrrous el ngar er a bekord el 2,200 el bedengel a omelekoi.

6. Ngerang a kakerous er ngii a Biblia er aike el bebil er a llechukl el leko ngchedaol?

6 Ngdiak a ngodech el leko ngchedaol el babier el mlo uaisei a omerusel, e oumesingd er aikang a diak lechuodel el ua ingii. Sel babier er a Koran er a Islam a kesai er a 1,400 el rak er a lemeruul. E a Buddha ma Confucius a kiliei el bekord el 2,500 el rak er a mla me mong, ma ike el lliluches a ulemuchel er sel taem. Aike el Bades er a Shinto el lousbech er a chelecha el taem a lliluches er a di 1,200 el rak er a mla me mong. Me sel Book of Mormon a di 160 el rak er a lemeluches. E diak a ta er aika leko ngchedaol el babier el sebechel el ungil el mesaod er a reksi er a klechad er aika el mereko el 6,000 el rak, el ua Biblia. A lsoad el mo ungil el medengelii sel kot el rolel a omengull, e ngkired el merritel er a Biblia. Ngdi ta el Biblia a ngar er ngii a klemera el tekoi el mo er a rokui el chad.

7. Te dilu el kmo ngerang a remellomes a rengrir el kirel a Biblia?

7 Aike el llomeserreng ma klebekelel a klumech el ngar er a chelsel a Biblia a bla bo lodengei a remellomes a rengrir er tia el beluulechad. Ngke el scientist el mle kot el mo medengelii a llach er a gravity, el Sir Isaac Newton, a dilu el kmo: “Ngdiak a llomeserreng el ngar er a beluulechad el ua aike el ngar er a Biblia.” A Patrick Henry, el ngke el mle mengeteklel a mekemad er a beluu er a Merikel el merael a chisel a millekoi er itia el tekoi el kmo, “Beskak a ilmokl, ma lak e ngkodall,” e dirrek el dilu el kmo: “A Biblia a kuk klou a ultutelel er aike el rokui el rruul el babier.” E dirrek ngke el chellimosk el merredel er a Hindu el Mohandas K. Gandhi a mle ta lolekoi er ngike el lulemtechei er a Britain el ngar er a India el kmo: “Sel lebo ldak a beluam ma beluak e loltirakl aike el osisecheklel a Kristus el ngar er sel Cheldechedechal er a lengar er a Rois, e kede mla sumechokl a rokui el mondai, el diak di lebeluad e ngbeluulechad el rokir.” A Gandhi a milsaod aika el tekoi el ngar er a Matteus er a 5 el mo er a 7 el klou el bliongel el ngar er a chelsel a Biblia. Moutekangel el menguiu aike el bliongel e bo molechesuar sel klisichel e dirrek el kmal mo sisichii a rengum.

A Biblia​—A Babier er a Ongos

8, 9. (a) Ngera me ngcheleuid a domekedo er a Biblia el babier er a Ngebard? (b) Ngmlekerang e a Biblia a milluches, e ngmle ua ngerang a klteketel el taem? (c) Ngera me ngsebeched el omekedo er a Biblia el kmo nglibrary? (d) Te mle tela el chad a milluches er a Biblia? (e) Te dilu el kmo ngerang a rebebil er tir el kirel ngike el Luchul a Biblia?

8 Ngkuk ngodech er aike el loumerang a oumesingd er a rechad, e tia el Biblia a dimlak lerruul er a beluu er a Ngebard, ma ka longebkall er ngii el beluu. E le oumesingd er ngii a milluches er a beluu er a Ongos. Ma rechad el milluches er ngii me te mle chad er a Ongos. El ta el telael el rak er uchei er a Buddha, sera 1513 B.C.E., e a Moses, el mle chedal a Dios el kiliei er a Middle East, a mlukreng er a Dios el mo meluches er sel kot el babier er a Biblia, el lulngakl el kmo Genesis. Me seikid e ngmla er tia el uchelel, e a Biblia a oltirakl er a di ta el dai ma lechub e nguldasu el mo lmuut er a ullebongel el babier el Chocholt. A omelechesel a Biblia a mlo merek er sera 98 C.E., el bekord el 600 el rak er uriul er a Buddha. E kau ke medenge el kmo tia el Biblia a uldekial a 66 el kakerous el babier? Chochoi, a Biblia a mlechudel el babier, el di uai a library!

9 Me nguaisei, ngbetok er a 1,600 el rak er sel taem er a Moses el mei, e te mle bekord el 40 el kakerous el chad a lilechesii tia el Biblia. E te milsaod el kmo te uleba kuk mesisiich er a rechad el klisichel a chedaol el reng e milluches er ngii. Me ngike el Kristiano el apostol el Paulus a milluches el kmo: “Ele chedaol Llechukl el rokui a melluches luleak a Reng ra Dios, me ngngarngii a belkul er chosisechakl, ma chomellach, ma chomekmelemalt, ma chomekrael el mora llemalt.”b (2 Timoteus 3:16) Ma apostol el Petrus a silaod el kmo: “Ngkiriu lomuchel el mo medengei el kmo, a ulaoch ra chedaol Llechukl el rokui a diak di molab a rengmiu el mesaod, ele ulaoch a kmal dimlak el tobed ra uldesuir ar chad, e te chad a lulengedereder er tir a Chedaol Reng, me tuleak a Dios el mengedecheduch.”—2 Petrus 1:20, 21; 2 Samuel 23:2; Lukas 1:70.

10. (a) Ngmlekera Biblia e me er kid er a chelecha el sils? (b) Ngera me ngsebeched el oumera el kmo kede dirke ousbech er sel osisiu el tekoi er aike el mle kot el milluches?

10 Me ngdirrek el kol ua ngera el mengasireng el tekoi, sel rolel e tia el Biblia a mle er kid el me lmuut er a chelecha el sils. E le ngbetok el telael el rak, el me lmuut er sel taem er a lebo er ngii a mesil er a omeruul el babier er sera 500 el rak er a mla memong, e aike el oidel a Biblia a di milluches er a chim. Me ngdiak a ngodech el babier er a irechar el mleketmokl e lulluches el liluut el meluches er ngii. Me ngmla mo betok el loluches er ngii lolab a di chimorir, el kmal kerekikl. Ngdi mle mekesai aike el blo lemecheuid a ruuliuid, ma usbechel aike el oidel a ulterekeklii aike el mle kot el milluches er a Biblia. A ta er a kmal ungil el medengei aika el tekoi er a Biblia, el Sir Frederic Kenyon, a kmo: “Ngmla mo diak doumededenger el kmo a chedaol el Llechukl a milluches el uaise el kot el luchul er a lolemolem el me er kid.” Me chelecha el sils, e ngdirke ngar er ngii a bekord el 16,000 el like el loluches er a chimorir ma lechub e ngtedebechel tia el Biblia, ma bebil a mlo medechel el like el liluches er a 200 er rak er uchei er a Kristus. Ma lmuut el tang, aike el melemalt el oidel a mleketmokl el mla er a tekoi er a Hebru, ma Aramaic, ma Griik el tekoi el mle kot el milluches er a Biblia el mo er a oumesingd el omelekoi er a beluulechad.

11. Ngera bebil er aike lebiltik a rehakase el lochotii el kmo a Biblia a klemerang?

11 A rebebil er a rechad a dmu el kmo a Biblia a diak lulterekokl e melatk el melemall a chisel. Engdi, chelsel aike el dirke mlo merek el rak, e a recharchaeologist (el tirke el mengiis er a chutem el mesuub a klalo ma lechub e ngbeluu) a mla mengiis aike el bluotel el beluu er a irechar el ngii a mildung er a chelsel a Biblia e mla metik aike el llecheklir ma kuk bebil el olechotel el ngii a olecholt el kmo tirka el chad ma beluu el meldung er a Biblia a mera el mla er ngii. Te dirrek el mla metik a ocholt el kmo ngmera el mla er ngii a ieleb er a beluulechad, el lolekoi er ngii a Biblia el kmo ngdilubech er a betok er a 4,000 el rak er a mla me mong, er sel taem er a Noa. Me sera lolutk er tia el tekoi, e a Prince el Mikasa, el ngike el merael a chisel el archaeologist, a dilu el kmo: “Ngmera el mla er ngii a Ieleb? . . . Sel klaumerang a kmo ngmera el mlo er ngii a ieleb e ngmla mocholt el kmo ngklemerang.”c

A Dios er a Biblia

12. (a) Te dmu el kmo ngerang a rebebil er a rumtok er a Biblia el kirel a Dios? (b) Ngera ma Biblia a ousbech el kmo a Dios a uai a Chedam? (c) Ngerang ochotii a Biblia el kirel a ngklel a Dios?

12 Te ngar er ngii a rechad el melenguul er a Biblia, ma rekuk bebil a melenguul er a uldasu el kirel a Chimong el Kedidai el Dios. (2 Petrus 3:3-7) Me te dmu el mo, ‘Ngmekerang e sebechek el oumera er a Dios, a lak kisang? Ngngar er ngii a olechotel el lolecholt el kmo ngar er ngii a diak lemeues el Ulemeob, el kuk ngar er a bab er a rechad? A Dios ngdiak lekiei er a chelsel a rokui el tekoi?’ Ma rebebil a kmo, ‘Ngdiak a Dios ma lechub e ng Buddha.’ Engdi, Biblia a olecholt el kmo ngdi uaikid a denguu a klengar er kid er a demad er tia el beluulechad, me nguaisei ngike el mle kot el demad ma delad a ngilai a klengar er tir el mla er ngike el Demerir er a eanged, ma lechub e ngike el Lulemeob, el ngklel a Jehovah.​—Psalm 83:18; 100:3; Isaia 12:2; 26:4.

13. Ngoeak a ngera el eru el rolel e a Dios a ulecholt er ngii el mo er a klechad?

13 A Jehovah a ulecholt er ngii el mo er a rechad el oeak a eru el rolel. Sel kot el klou el rolel a oeak a Biblia, el lolecholt aike el klemerang ma moktek er ngii. (Johanes 17:17; 1 Petrus 1:24, 25) Sel ta er a rolel a oeak a blebelel. Sel lomes aike el betok el mengasireng el tekoi el meliuekl er tir, e a rebetok el chad a mlo medenge el kmo ngar er ngii a Ulemeob e Dios e a ungil el blekerdelel a mlocholt er a urerel.​—Chocholt 15:3, 4.

14. Ngera losaod a Biblia el kirel a Jehovah?

14 A Jehovah el Dios ngii a Uchul a Biblia. Ngii a kot el Ngar er a Bab el Reng, e di mla ngar er ngii er a irechar el mo cherechar. (Johanes 4:24; Psalm 90:1, 2) Ma ngklel el “Jehovah” a melutk el kirel aike el luldesuel el mo er a reblebelel. Me ngmoktek er ngii el molecholt er sel klou el ngklel sel bo lolekngemed er a remekngit e lolsobel er a rebetik a rengrir er ngii me bo lsebechir el mo kiei er sel paradis el chutem. (Exodus 6:2-8; Isaia 35:1, 2) E le ngii a Chimong el Kedidai el Dios, me ngar er ngii a klisichel el remuul aika el tekoi. Ingii a Ulemeob er a eanged ma chutem, el kuk ngar er a bab er a rokui el chelid ma bleob el chelid.​—Isaia 42:5, 8; Psalm 115:1, 4-8.

15. Ngmlo ua ngera uldesuir a remellomes a rengrir sera losuub er aika el blebelel a Dios?

15 Tirke el hakase a mla mo tmaut el mengoit a betok el taem el losiik er a blekerdelel aika el blebelel a Dios er aika el mereko el betok el dart el rak. Me ngera te mla metik er ngii? A ta er tirke el chad er a omesuub el kirel a dengki, el merael a chisel el hakase el Lord Kelvin er a beluu er a Britain, a dilu aika el tekoi el kmo: “Sel dosuub el mo smesei omesubed e ngmengal el mo diak doumera er sel tekoi el kmo ngdiak a Dios.” E dirrek e ngike el milechell er a Europe, el Albert Einstein, el leko ngdiak loumera el kmo ngar er ngii a Dios, a millekoi el kmo: “Sel bo . . . kumtab er sel mengasireng el rolel a omerellel aike el ngar er ngii er a eanged me tia el beluulechad, ngdiak lsebechek el medengelii sel kot el kekere el llomeserreng el ngar er ngii er a rokui el tekoi.” A ta er a hakase el chad er a Merikel el ngiluu sel nguked el Nobel el Arthur Holly Compton a dilu el kmo: “Tia el domes er ngii el eanged ma chutem maike el ngar er a chelsel a olecholt er a klemerang er sel klou el tekoi el kmo—‘A Dios a mla er ngii er a kot el luchul.’” Ngmillekoi aike el kot el tekoi er a chelsel a Biblia.

16. Ngmekera e tia el eanged ma chutem a olecholt er a llomeserreng ma klisichel a Dios?

16 Ma remerredel er aika el mesisiich el renged a melekoi el kirel a llemesel a rengrir maike el lurruul el ngar er a eanged. Ngkol ua ngerang el mekekerei aike el loruul a rechad el mlai el satellite el suebek er a melidiul sel domekesiu er ngii er a buil el meliuekl er a chutem, maike el planet el meliuekl er a sils! Ngkol ua ngerang el ngelsengesel aike el urerir tirka el chad sel domekesiu er ngii er aike el blebelel a Jehovah er a billiol el cheldellel a btuch er a eanged, e a derta er aika el cheldellel a btuch a olab a betok el billiol er a sils el ua sils er kid, e ngii a ngilai el mechei er a eanged me lemedechel el diak a ullebengelel! (Psalm 19:1, 2; Job 26:7, 14) Me ngdiak lemechas a rengud a Jehovah a lomes er a rechad el ua mekekere el chebud, maike el mesisiich el renged el di uai a “diak lengerang.”​—Isaia 40:13-18, 22.

17. Ngera me ngungil a bo doumerang el kmo ngar er ngii a Ulemeob?

17 Kau ke kiei er a blai? Nglocha dimlak di leklisichem e mokedecherur a blim, ma ka modengelii el kmo ngtechang a ulemekedechor er ngii. Me nguaisei, e ngdiak modengelii ngii el daiksang engdi tia diak lolekebai er kau el mo kongei er tia el klemerang el kmo ngmla er ngii a chad el mle mellomes a rengul e rirellii. E le ngklebelung el tekoi omolatk el kmo tia el blai a di mle ngii el mo dechor! Me nguaisei, tia el eanged ma chutem, ma rokui el tekoi el ngar er a chelsel, a kuk lmuut el ousbech er a klou el llomeserreng ma kldachelbai el meruul aikang, me nguaisei ngdiak lemelemalt a bo domdasu el kmo ngar er ngii a Mellomes a Rengul el Ulemeob? Me ngklemerang, engdi tirke el mekebelung a omdasu er a chelsel a rengrir el kmo, “Ngdiak a Jehovah.”​—Psalm 14:1; Hebru 3:4.

18. Ngerang ochotii el kmo a Dios a ngar er ngii, e kirel el modanges?

18 Maika el mengasireng el blebelel a Dios el meliuekl er kid​—el bung, ma suebek el charm, ma merael el charm, me ngike el mengasireng el blebelel el lokedongall el chad, maikaikid el mengasireng el klengar ma cheroll—aika el rokui a olecholt er a diak lemeues el kot el Ngar er a Bab el Mellomes a Rengul el Lulemeob a mirruul aika el rokui. (Rom 1:20) Me sel lengar er ngii a llomeserreng er ngii, e ngar er ngii a uldasu. Me sel lengar er ngii a uldasu er ngii, e ngar er ngii a chad el omdasu. Me ngike el kot el Ngar er a Bab el Mellomes a Rengul el Chad, a ngii a Ulemeob er a rokui el tekoi el di ngar, e luchul el Madedok er a klengar. (Psalm 36:9) Me ngii el Lulemeob a kmal rredemellel el ngmai a rokui el odanges ma omengull.—Psalm 104:24; Chocholt 4:11.

19. (a) Ngera me ngdiak a renged er a chelecha el taem el sebechel el dmu el kmo te mlo mesisiich er a mekemad el oeak a klisichel a Dios? (b) Ngera ma Dios a diak a ngerechelel er aika el mekemad er a bek el renged?

19 Te mla er ngii a rechad el urriid a klaumerang er tir el mo er a Dios er aike el ringel er a Ongeru el Mekemedil a Beluulechad. E le sel taem e aike el bek el renged el ulemekedong el mo er a “Dios” er tir, e tirke el ngar er a klechelid er a Katolik ma lechub e ng Protestant ma lechub e aike el klechelid er a beluu er a Ongos. Engdi ngsebeched el dmu el kmo a “Dios” a milsterir a klisiich a bebil er a renged e milechei a kuk bebil me bo lemechitechut? A Biblia olecholt el kmo ngdimlak a ta er aika el renged e lulemekedong er ngike el mera el Dios. A Jehovah el Dios, el Ulemeob er a eanged ma chutem, a diak a ngerechelel er aikaikid el rraurreng ma mekemad er a delongelel aika el beluu. (1 Korinth 14:33) E le uldesuel a kuk ngar er a bab er tirke el omtebechel aika el gobelment ma klsoldau er tia el beluulechad. (Isaia 55:8, 9) Me nguaisei, e sel mera el klechelid ma omengull er a Jehovah a diak leteloi er aika el mekemad er aika el renged. E le ngii el Jehovah a kuk ngar er a bab er aike el chelid er aika el kakerous el renged. E ngii a ileakl el Dios er tirke el betik a rengrir er a budech er a rokui el renged. El di ua lolekoi a Biblia el kmo: “A Dios a diak longetukel rar chad, me tirkel meluu ra Dios e meruul a llemalt a le ngiiteterir ra bek el beluu.” (Rellir ar Apostel 10:34, 35) Tirke el sorir el meruul a llemalt el ngar er a bek el renged a mesuub er a Biblia er a chelecha el taem e mengull er ngike el mera el “Dios el meskid a budech,” el Ulemeob er a rokui el chad.​—Rom 16:20; Rellir ar Apostel 17:24-27.

20. Ngera ochotii el kmo a klsuul el Klekristiano a diak lekristiano e omtok er a Dios?

20 A rebebil er a rechad a melutk el mo er aike el klekakeakl ma omengeblad el ngar er ngii er a delongelir tirke el Kristiano, el leko te oltirakl er a Biblia. Me te mo dmu el kmo, ‘Ma kmekerang e mo oumerang er ngike el Dios er a Biblia, a lsekum e aika el renged el lolab a Biblia a teloi er a delongelir tirke el kmal blak a rengrir el mengudel aike el mesisiich el nuclear el klekedall er a mekemad?’ A klemerang a kmo, a Biblia a melemolem el klemerang, engdi aika el renged el leko te Kristiano a bai kmal mocha cheroid er a mera el Klekristiano er a Biblia el ua cherridel a Diluches el mo er a Dimes. Me nguaisei, te mengeblad er a ledu el kmo te Kristiano. Me te oba Biblia, engdi te diak loltirakl aike el osisecheklel. Me ngike el mle president er a Merikel el kilengei er a omengitel sel dub er a Hiroshima a mle ta ledu el kmo: “Ulekum e ngdi Isaia ma lechub e ng Paulus!”​—el mengetikaik er a rechad er tia el uldikel er a beluulechad. Okmo nguluumerang er a Isaia er a Biblia, e ngdimlak lebo lekengei er a orrebetel sel dub, e le Isaia a dilu el kmo: ‘Mruul aike el klekedall er a mekemad el saider el mo osib ma biskang a mo ochadu er a dellomel.’ Ma Paulus er a Biblia a dilu el kmo: “Le ki merael el ngara tech e ngdi diak ki mokoad loltirakl er a tech, le klekedall er kemam ra mekemad a diak le klalo ra klechad.” (Isaia 2:4; 2 Korinth 10:3, 4) Engdi, aika el renged er a klsuul el Klekristiano a mlo teloi er sel klaidesachel er sel kmal kdekudel el omengudel er a klekedall er a mekemad, er a bai loltirakl er aika el ungil el luleklatk er a Biblia. Maike el lolekoi el kmo te Kristiano e oltirakl er a Biblia a klsuul. Me chelecha lemlak loltirakl er a uldesuel a Dios e ngmo uchul e te ocheuir a kerrekerilel el mo er tir.—Matteus 7:18-23; Sefania 1:17, 18.

Aike el Blebelel ma Mengasireng el Omerellel a Jehovah

21. Ngera me ngsebeched el oumerang er aika el mengasireng el omerellel a Dios?

21 A Jehovah a omeob, e meruul a ongasireng. E kau ke mla melebedebek me ngkora rrau a rengum er ngii er sera lomult a ralm el mo rasech, e milingii a Bekerekard el Daob, ma cherellel a Jesus er a klikiid el ekebil, maike el kuk bebil er a ongasireng el omeruul el milluches el ngar er a chelsel a Biblia? Nglocha diak bo lodenge el kmo ngmlekera mo duubech aika el ongasireng el omeruul, el di ua lak lungil medengelii sel mengasireng el sils sel lengasech e bo lengelt er a bek el sils, e le ngar er ngii a telkelel a llomeserreng ma klisichir a rechad. A omebelel a chad a mle ongasireng el tekoi. Ma rechad er a chelecha el taem a dimlak lesa tia el ongasireng, engdi te medenge el kmo ngmera el dilubech, e le ngii a ngar er a chelecha el sils el lolecholt er a klemerang er sel tekoi. Me nguaisei, a rokui el klengar maike el rokui el klekedall el ngar er a eanged ma ngar er tia el chutem a mleketmokl el ongasireng. Me kid kede mo oumededenger sel lolekoi a Tekingel a Dios, el Biblia, el kmo ngii a riruul a betok el ileakl el mengasireng el omeruul er sel telutk el taem, e alta e chelecha el taem e ngdiak loruul er a uai ngii el tekoi?

22. Ka msodii ngike el kot el blebelel a Dios.

22 Aike el rokui el blebelel a Jehovah a kmal mengasireng! Engdi, isel kot el blebelel a ngii a mle kot el ngar er a uchei er a rokui. E tiang a mle omebelel a Ngelekel, el mle diak lemeues el reng, el ngike el mle “kot el mlechell” er ngii. (Kolose 1:15) Me ngkaikid el Ngalek er a eanged a mlungakl el “Tekoi.” Ma betok el telael el rak er a uriul er a lobeob, e ngmle er tia el chutem, me ngmle okedongall el ngii el “chad, el Kristus Jesus.” (1 Timoteus 2:5) Me nguaisei a bades a melekoi er ngii el kmo: “Ma Tekoi a mlo chad e kiliei ra delongeled, me kede miles a klebkellel, el klebkellel a dital Ngelekel a Chedam, el mui ra grazia ma klemerang.”​—Johanes 1:14.

23. (a) Ke mekerang omosaod er sel delongelel a Dios ma Ngelekel? (b) Ngera ngulemeob a Jehovah, el oeak a Ngelekel?

23 A deleongel er a Jehovah ma Ngelekel a domekesiu er ngii er a ta er a ouklalo e merredel er a blai er a ureor ma ngelekel, e a ngelekel a olengeseu el meruul aike el klalo el lomdasu a demal. Me ngoeak ngike el kot el mlechell el Ngelekel e ledak el chad er a ureor, e a Jehovah a ulemeob er a rebetok el reng, el bebil er a ngelekel a Dios. E uriul, e te uleldeu er a rengrir er a lomes er a Ngelekel a Jehovah, el ngike el Merredel er a Ureor er ngii, el ulemeob a rokui el tekoi er a eanged me tia el beluulechad el dekiei er ngii. Me kau ke oumededenger el kmo aika el tekoi a ulebeob? A betok el telael el rak er a uriul, e a Jehovah a uleker er a ta er a blak a rengul el chad el kmo: “Sera kuruul ra belulechad e ke mlar sei? Cho msal ungil medengei e bo mouchais er ngak. Isel sils ra mochu tutau e a btuch a dilak el mengitakl, mar ngelekel a Dios a uleldiu ra deurreng.”​—Job 38:4, 7; Johanes 1:3.

24. (a) Ngera mle ileakl el blebelel a Jehovah el ngar er tia el chutem, e uleak a ngera el rolel? (b) Ngera me ngdiak lungil el uldasu a domdasu el kmo a chad a mla er a bebil er a charm?

24 A bo lechib a kemanget el taem, e a Jehovah a ulemeob aike el mlo er ngii er tia el chutem, el dellomel, ma kerrekar, ma bung, ma ngikel ma suebek el charm, maike el merael el charm. (Genesis 1:11-13, 20-25) Ma Dios a millekoi er ngika el Merredel er a Ureor er ngii el kmo: “Chelechang e bo doruul ra chad; kede mo rullii el ua ikid loltirakl ra teleteled. . . . Mitia Dios a milebii a chad, el rirellii a chad el okesiul a Dios. Ngmilebii a sechal ma redil.” (Genesis 1:26, 27) E a lulebeob el ua blekerdelel a Dios, el olab aike el blekerdelel a Dios el bltikerreng, ma llomeserreng, ma llemalt, ma klisiich, e ngike el kot el chad a mle kuk ngar er a bab er a rokui el charm. Ma chad a ileakl er a rokui el charm e le ngsebechel el lomdasu, e sebechel el melatk er aike el soal el bo loruul, e ngar er ngii er a uldesuel el soal el mengull er a Dios. A charm a diak choua itia el llomeserreng el sebechel el lomdasu, e ngbai di oltirakl aike el lousbech a bedengel. Me ngkora klebelung el tekoi a dedu el kmo ngdiak a Ulemeob ma lechub e ngke el mellomes a rengul el chad a mla er a ta er a ngar er eou el bleob el charm el mei!​—Psalm 92:6, 7; 139:14.

25, 26. (a) Ngera el klou el omelatk el mla er a medal a chad? (b) Ngera me ngdiak lebo er ngii a mondai a lomdois a rechad el mo chimis el betok er tia el chutem?

25 A Dios a lilia a chad er a “sers ra Eden, el ngara ongos.” Ngmle sers er a tametereng el di ua sel sers er a ikrel tia el babier, engdi te di mle teru el lobekel a mla er ngii, el Adam ma bechil. Me tia el kot el Paradis a di kea lengar er ngii, e le ngmiltemall er sera Ieleb er sel taem er a Noa. Kede medenge el kmo ngmla er sel beluu er a Middle East, e le aike el omoachel el lulecholt er a Biblia el mla er ngii er isei a dirke ngar er ngii er a chelecha el sils. (Genesis 2:7-14) Ma chad a mla er ngii a techellel el ousbech er itia el sers el ua uchetemel a paradis e lomerk er ngii er a beluulechad el rokir, el rullii tia el beluulechad el rokir el mo paradis.​—Isaia 45:12, 18.

26 El ua Dios ma Ngelekel el meses el oureor, me nguaisei e a Dios a milsa chad a urerel er tia el chutem. (Johanes 5:17) Ngdilu er a Adam ma Eba, el ngike el mle kot el sechal ma redil, el kmo: “Bo le betok ar ngelekiu, mar uldidellel a rsechiu, bo le kiei er ker me ker ra belulechad e bo lorreder er ngii. Ak meskemiu a klisiich er chomerreder ra ngikl, ma suebek el charm, ma rokuil meklou ma mekekerel tebelik el charm.” (Genesis 1:28) Me tiang belkul a kmo a rechad te di mobdois, el mekekii tia el chutem, e sola e di merael el mo mui e kmal mo meseked? Ngkmal diak. A chad sel ledu el kmo bo momekeek er a kob er a otsia, e kau a diak di molemolem el loleiitel er ngii el dimerkmo bo lemechubel er a tebel. Ke di mekekii a kob e merekong. Me nguaisei, e a Jehovah a milellach er a chad el kmo: “Bo le kiei er ker me ker,” e ngochotii a kmo sel lebo lungil a ildisir a rechad er tia el chutem, e ngmo merek a cheroll. Me sel bo lecherrungel tia el blekeradel er a klechad e ngdiak bo lemeringel choua itia el tekoi. Me ngdi chelechang e tia el diak lecherrungel el beluulechad a uchul me ngmla mo meringel a terebengel a cheroll.

Aike el Mekngit el Omeruul​—Ngera ma Dios a Milecherei el Uaisei?

27. Ngera bebil er a ker el kirel monger er a chelechang?

27 A lsekum ngmoktek er a Dios el mo kutmeklii tia el chutem el mo paradis, e ngera uchul me chelecha el sils e tia el chutem a mui er a delengerenger, ma ringel, ma klengiterreng? E okmo a Dios a ngike el Chimong el Kedidai, e ngera me ngkilengei er chouaika el blekeradel el me er a chelechang? Ngsebeched el oumerang el kmo ngmo er ngii a ullebengelel aika el mondai er kid? Ngera ngdmu Biblia el kirel tiang?

28. Ngmlekera e a ultok a mlo er ngii er a chelsel sel Paradis el sers?

28 A Biblia a olecholt el kmo aike el mondai er a klechad a ulemuchel er sera lomtok er a omerredelel a Jehovah a ta er a ngelekel a Dios el reng. (Rom 1:20; Psalm 103:22, New World Translation of the Holy Scriptures​—With References, ftn.) Ngulterekokl el ngike el anghel a mla er a delongelir tirke el uleldeu er a rengrir er a lesa omebelel a chad. Engdi ngmlo nguibes a rengul e a kldidai el reng a dilubech er a rengul, e mlo mekesuseu el oeak a ngibes er ngii me lebo longull er ngii a Adam ma Eba er a bai ngike el Lulemeob er tir, el Jehovah. Me ngmilengedecheduch el oeak a bersoech, el di uai a chad el sebechel el rullii a oningio el ua longedecheduch, e ngike el anghel a milengetikaik er a Eba el mo omtok er a Dios. Ma bechil el Adam a uleltirakl er ngii el mo orrengesmengoit.​—Genesis 2:15-17; 3:1-6; Jakobus 1:14, 15.

29. (a) Ngera bebil er a tekoi el mlo duubech el mle kirel el monger? (b) Ngmlekera Dios er a bo longer er sel omelsemai? (c) Ngmekerang e sebechem el dirrek el onger er aika el otubel a Satan?

29 Ngike el lulemtok el anghel a blo lodengelii el kmo “ngchuodel bersoech.” (Chocholt 12:9; 2 Korinth 11:3) Ngdirrek el blo lomngakl er ngii el Satan, el belkul a kmo ngike el “Omtok,” e Diabelong, el belkul a kmo ngike el “Oltuub.” Ngdirrek el luleker el kirel a llemeltel ma blekerdelel a omerredelel a Jehovah er tia el chutem el kmo ngungil e ngdiak, e dirrek el milsemai er a Dios el kmo ngii, el Satan, a sebechel el omult er a rechad el mo ikrii a mera el lomengull. Ma Dios a milsa techellel a Satan er aike el mereko el 6,000 el rak el mo otutii a tekingel, me bo lsebechel el mesaod itia el lultok el mo cherechar. Ma omerredelir a rechad el ileakl er a Dios a di mlo mekngit el rokui. Engdi a reblak a rengrir el sechal ma redil, el Jesus a mle ngike el kot el ungil el kerebai er a delongelir, a ulerreked er a klaumerang el mo er a Dios el oeak aike el kmal meringel el ongarm, e milengebkall er a Jehovah e ulecholt er a blulekngel a Diabelong. (Lukas 4:1-13; Job 1:7-12; 2:1-6; 27:5) Kau, me ngdirrek, el sebechem el mo ta er tirke el loba klaumerang. (Osisechakl 27:11) Engdi ngdiak di el ta el Satan a cherroued el omekringel er kid. Ngera isel ta er a cheraro el ngar er ngii?

A Cheraro​—el Kodall

30. Ngerang dmung a Biblia el kirel a blsel a chad e le ngdimlak lolengesenges?

30 A Dios a uluuchais er a blsel a orrengesmengoit​—a kodall. Ma bocha lomals er ngika el kot el redil, e a Jehovah a dilu el kmo: “Ak mo omdois a chelebulem ra kldiull er kau; me ke mo chuarm ra ringel cho bo momechell; e dirrek el di soam el mo obengkel a bechim, e ngii a mo merrederem.” Me ngdilu er ngika el chad el Adam el kmo: “Ke mo kesib e mo meringel el oureor el omekdubech a dellomel el dimerkmo cho mluut el mora chutem el ngii cho mlengai er ngii. Ele kau a ulebeob ra chutem, me ke lmuut el mo chutem.” (Genesis 3:16-19) Me tirka el dimlak lebekongesenges el teru el lubekel, a mlodik er sel Paradis er a deurreng el mlo er sel dirkak lemeketmokl el chutem. E a uriul e te mlad.​—Genesis 5:5.

31. Ngerang a klengit, me ngera dilubech el mo er a klechad?

31 A Adam ma Eba er a lebocha lecheroid er a llemalt e te mlochu oungalek. Ma rokui el chad er a chelecha el sils a klengelakel er tir er a bo lak lemelemalt, me te oudiukes er a kodall. A ta er a milluches er a Biblia a milsaod er ngii el ua itia el kmo: “Le tal chad a uchul ma klengit a siliseb ra belulechad ma rokuil chad a mlora klengit, me ngsiliseb ra rokui chad a kodall, el ua kodall luleak a klengit el me soiseb.” Ngera itia el “klengit”? Sel bo dengesonges er a chelerrungel. Ma Jehovah a diak lsebechel el kongei me di lengar er ngii aike el rokui el diak lemecherrungel ma lechub e ngdiak lemelemalt. Ma rokui el chad a mildiukes er a klengit ma chelebirukel el mla er ngike el kot el chad el Adam, me nguaisei e te mlo “chederdall ra kodall.” (Rom 5:12, 14) Me te mad, el di uai a charm el mo mad.​—Olisechakl 3:19-21.

32. Ngmekera Biblia a losaod er sel demildiukes er ngii el kodall?

32 Ngera itia el “kodall”? A kodall a ikrel a klengar. A Dios a milsa chad a omelatk er a diak a ullebengelel el klengar el ngar er tia el chutem a lolengesenges. Engdi, dimlak lolengesenges, ma blsel a mle kodall, el diak lomelechesiu, el diak lengar. A Dios a dimlak a ta el taem el losaod el kmo a lak lolengesenges a chad e lemad e ngmo oidii a klengar er ngii el mo er sel diak lemeues el blekeradel el datk ma lechub e ngmo er a “beluu er a ngau.” Ngulemeklatk er a chad el kmo: “Ko [mo] mad.” Ngmle ngike el lomekoad er a rechad el Diabelong el lulemulak el kmo: “Ngdiak bo mad.” (Genesis 2:17; 3:4; Johanes 8:44) Ma rechad el rokui el mla er a Adam el mei a rokui el di mad el mo chebechab.​—Olisechakl 9:5, 10; Psalm 115:17; 146:4.

33. (a) Ngera sel mengasireng e klebokel el ngar er a mederir a rechad me tia el chutem? (b) Ngera ede el tekoi el lekiltmokl a Jehovah el oeak a Ngelekel?

33 Ma leuaisei, ngdiak a omeltkir a rulekoad er a ngar er a mederir? Ngngar er ngii a mengasireng el omeltkir el kirel a ngar er a mederir el klebesei! A Biblia a olecholt el kmo sel moktek er a Dios el kirel a paradis el chutem el kirir a rokui el chad, el dirrek a rulekoad, a diak bo leiit. Ma Jehovah a dmu el kmo: “A eanged a kingellek er chomerreder, e a chutem a druchellel ochik.” “Ma kmo menglebokel er sel deruchellel a chochik.” (Isaia 66:1; 60:13, NW) Me ngoeak a klou el bltikerreng er ngii, e a Jehovah a ulderchii a Ngelekel, el Tekoi, el me er tia el chutem, me bo lsebechir a rokui el chad el nguu a klengar el oeakngii. (Johanes 3:16; 1 Johanes 4:9) Me chelechang e ngar er ngii a ede el tekoi el kmal klou a ultutelel el bo dosaod el bo leketmokl a Jehovah el oeak a Ngelekel, el kmo, (1) a otebeded er a klisichel a kodall; (2) a okisir a rulekoad; ma (3) omengetmeklel a cherrungel el omengedereder el mo er a rokui el chad.

Otebeded er a Kodall

34, 35. (a) Ngera di ta el rolel e a chad a mlo sebechel el mengubet er a kodall? (b) Ngerang a olubet?

34 A irechar, e a reprofet er a Dios a ullecholt a klaumerang er tir er sel omelatk el kmo a Dios a “mokisterir” er a kodall, er a bai sel osisechakl el kmo a klengar er a chad a diak lemad. (Hosea 13:14) Engdi te mekerang a rechad el mo mesisiich er a klisichel a kodall? Sel melemalt el llechul a Jehovah a ousbech el kmo ‘a klengar omtechei er a klengar, ma mad omtechei er a mad, ma uingel omtechei er a uingel.’ (Duteronomi 19:21) Me nguaisei, a ta er a cherrungel el chad a mle kirel el omtechei er a Adam el melenget er sel cherrungel el klengar er ngii, el mo omechar er sel luridii a Adam, e le rokui el chad a mildiukes er a kodall er sera loridii a cherrungel el klengar er ngii a Adam er a lak lolengesenges er a Dios.

35 Sel llach el kmo ‘ngerang omtechei er a ngerang’ a blo lousbech er ngii er a reksi er a klechad. Sel tekoi el blechoel lousbech er ngii a kmo a “char el olubet.” Ngerang a olubet? “Ngchar er a bo loluut er a chad ma lechub e ngklalo er ngike el lobang. Me nguaisei a remekelebus er a mekemad ma lechub e ngsibai a mengubet sel lebo ltobed er a kelebus el kirel a klou el udoud ma lechub e ngklou a ultutelel el chad. . . . Ma ngii di lengerang el mlomtechei er ngii a olubet el melubet er ngii.”d Nguleak a kngtil a Adam, e a rokui el chad a mlo uai a rekelebus er a mekemad ma lechub e ngsibai, el ngar er a klengit ma kodall. Ngmle kirel el mo er ngii a olubet, me bo lsebechir el tuobed er sel blekeradel. Ngmle kirel a cherrungel el klengar el mo tenget, el di uai a Adam, me bo lak a mondai er a uriul el kirel a llemeltel a char er a olubet.

36. Ngmlekera Jehovah el kutmeklii a cherrungel el klengar el kirel a olubet?

36 Engdi, kede mo metik er choua itia el cherrungel el klengar er a chad er ker? E le rokui el chad, el klengelakel er a Adam, a milechell el diak lemecherrungel. “Me ngdiak a ta er tir el sebechir el ngubetii a odam er ngii, ma ka bo lebsa Dios a olubet el kirel.” (Psalm 49:7) Ma longer er tiang, a Jehovah, el oeak sel dmolech el bltikerreng er ngii el mo er a klechad, a ulderchii ngike el mekreos el “kot el mlechell” el Ngelekel el mo tenget. Me nguliuelii sel cherrungel el klengar er ngike el Ngelekel el reng, el Tekoi, el mo er a delel a ekebil er a Judea, el Maria. Me ngmlo dioll e milechellii a ngalek el sechal, el mlungakl er a “Jesus.” (Matteus 1:18-25) Me ngike el Lulemeob er a klengar a ulterekokl el sebechel el meruul er choua itia el mengasireng el tekoi.

37. Ngmlekerang a Jesus er a lolecholt er sel bltikerreng er ngii el mo er tirke el rokui el sorir a klengar?

37 Ma Jesus a mlukeroul el mo klou, e mlodersii el mo er a Jehovah, e mlo metecholb. E seikid e a Dios a ngileltii el mo meruul er aike el Soal. (Matteus 3:13, 16, 17) A klengar er a Jesus a mla er a eanged el mei me ngmle cherrungel, ma uchul me ngmle sebechel el odersii itia el cherrungel el klengar er ngii, el mo osobelterir er a rokui el chad er a kodall. (Rom 6:23; 5:18, 19) Ma uchul me ngmillekoi el kmo: “Ngak a mlei el kirel me bo lolab a klengar a sib, el mo olab el olsibes.” “Ngdiak a chad el oba guk kloul bltikerreng er tial le bengkengkii a klengar er ngii a chad el bedul ar sechelil.” (Johanes 10:10; 15:13) Sera lokodir a Jesus a Satan er a teluo el kerrekar, a Jesus a kilengei el mo mad el uaisei, el mle medenge el kmo tirke el mo oumerang a mo sebechir el nguu a klengar el oeak itia el olubet.​—Matteus 20:28; 1 Timoteus 2:5, 6.

Ltel a Klengar

38. Ngmlekerang a Ngelekel a Dios er a lluut el me ngar, e ngera ngochotii tiang?

38 Alta e a recherroel a milekodir, engdi a Ngelekel a Dios a dimlak loridii sel llemeltel el mo nguu a cherrungel el klengar, e le nguleba blakerreng el mo er a Dios. Engdi, ngmlekera Jesus e mlo sebechel el lousbech er sel llemeltel er a klengar er a klechad, el kirir a rechad, a lsekum e ngmlad e mla er a debull? Me ngtiaikid e a Jehovah a mirruul er a kuk ta er a ongasireng el tekoi, el ngii a mle kot el rirellii. Ngar er sel ongede el sils er a lengar er a debull a Jesus, e a Jehovah a ulekisii er a kodall el ua reng, el diak lengemed. (Rom 6:9; 1 Petrus 3:18) Me bo lolisiich er sel klaumerang el kirel a okiis, a Jesus a uluusbech er a bedengel a klechad e dilum er a kakerous el taem el mo er a redisciplo er ngii, e a ta er a taem e te mle 500 e locha lmuut el betok er tir. Ngdimlak a ta er tir, ma ka lechapostol el Paulus el ngii a mlo meiko er a klebkellel a Jesus, a mlo sebechir el oumededenger er sel mengasireng el okisel.​—1 Korinth 15:3-8; Rellir ar Apostel 9:1-9.

39. (a) Ngmlekera Jesus er a lousbech er sel belkul a tengetengel, e a kot e ngmlo er a rua techang? (b) E ngera ta er a klou el mengasireng el tekoi el lullekoi er ngii a Jesus?

39 Uriul er a 40 el klebesei er a lebekiis er a kodall a Jesus e ngngilasech el mo er a eanged er sel lengar er ngii a Dios, e mlo oldars er sel belkul tia el cherrungel el klengar er ngii el tilengetengii el kirir a rechad. “E a Kristus a uldersii a di tal tenget el mo cherechar el kirel a klengit, e sola e mo dengchokl ra kidekmel a Dios, e mengiil el dimerkmo le meruul ar cherrouel el mo deruchellel chochil.” (Hebru 10:12, 13) Me tirke el kot el lotebedeterir er a kodall el lokiu itia el olubet a tirke el mle blak a rengrir el Kristiano er sel lokedongall el “kekerel delebechel” “tirikel klekedall ra Kristus.” (Lukas 12:32; 1 Korinth 15:22, 23) Te “mlengubet el mlara delongelir ar chad,” e sel lebekiis e te mo reng el dmak tir ma Kristus el ngar er a eanged. (Chocholt 14:1-5) Engdi, ngkuk mo ua ngerang tirke el betok el milliol el dirke ulekoad el ngar er a chelsel a debellir? Sera ledirke ngar er tia el beluulechad, e a Jesus a dilu el kmo a Demal a milsa klisichel el mo oukerrekeriil e omekngar. Me ngdilechel el kmo: “Lak bo le rrau a rengmiu ra ikang; e a sikang a mei el bo lorrenges ra ngerel tirkel rokuil ngara debull, me te tuobed, . . . [e mo] mekiis.” (Johanes 5:26-29) Ngmo olluut er tir el mo er a klengar el ngar er a Paradis el chutem.

40, 41. (a) Ka msodii el kmo ngera belkul a “okiis.” (b) Ngera me ngsebeched el oumerang er sel telbilel a Dios el kirel a okiis?

40 Ka momtab er a tekingel a Jesus el kmo: “Lak bo le rrau a rengmiu ra ikang.” Engdi, ngmekerang a mle meketeket el lulekoad el chad a lebekiis er a kodall? Ngdimlak lluut el mo chebechab a bedengel? Me nglocha bebil er aike el chebechab el mle bedengel a mla mengai el ousbech er ngii a bebil er a klengar, el uai a dellomel ma lechub e ngcharm. Engdi, a okiis a diak lebelkul a kmo a Dios a lmuut el mo melai aike el mla nguemed e lmuut el mousbech. Ngbai belkul a kmo a Dios a lmuut el mo omeob er ngii el chad, el di osisiu a blekerdelel. Me ngmo er ngii a beches el bedengel, e mo msa aike el dimla teletelel, ma osisiu el blekerdelel, e osisiu el uldesuel, e osisiu el blekerdelel a klengar er ngii el mlo er ngii el mo lmuut er a kodellel.

41 Ke locha mla oremii a blekeradel el kmo isel soam el blim a milseseb el mo diak. Engdi, ngsebechem el lmuut el mo mekedecherur el mo ua ingii, e le ke dirke ungil el medengelii sel teletelel el mle soam. Me ngulterekokl, e a Dios el ngii a Ulemeob er a uldasu a sebechel el lmuut el mo omeob er a rechad el tirke el medechel a omeltkir e le ngbetik a rengul er tir. (Isaia 64:8) Misei a uchul ma Biblia a ousbech er sel tekoi el kmo aike el “debull er a omelatk.” Me sel bo el temel a Dios el mo olekiis er a rulekoad, e ngliluut el mo meruul er sel mengasireng el omeruul, el di ua isel mengasireng el omerellel er a omebelel ngike el kot el chad, engdi seikid el taem e ngbetok el bo loruul er ngii.​—Genesis 2:7; Rellir ar Apostel 24:15.

42. Ngera ma diak a ullebengelel el klengar el ngar er tia el chutem a sebechel el mo er ngii e ulterekokl?

42 A Dios a mo olluut er a rechad el mo er a klengar, e loba omelatk el di kea lluut el mo er a kodall. Engdi ngmekerang e sebechel el mo er ngii a diak a ullebengelel el klengar? Ngulterekokl el mo er ngii e le sei a soal a Dios e le ngmoktek er ngii. (Johanes 6:37-40; Matteus 6:10) Ngdi ta luchul ma chad a mad er a chelecha el taem e le ngmildiukes er a kodall er a Adam. Engdi, sel dolebedebek er aike el betok el bedengel a mengasireng el tekoi el ngar er ngii er tia el beluulechad el mo uchul a deurreng er a klechad, e sel klemengetel a klengar er tir el ngesonges er a dart el rak a kmal kekedeb! Sera lebesterir tia el beluulechad a rengelekir a rechad, e a Dios a mle soal a rechad a lolemolem el kiei el dmeu a rengrir er aike el mengasireng el Blebelel, el diak di lekirel a dart el rak, ma lechub el ta el telael el rak, e ngbai mo cherechar!​—Psalm 115:16; 133:3.

A Cherrungel el Gobelment er a Budech

43. (a) Ngera me kede ousbech er a cherrungel el gobelment? (b) Me ngerang mo meruul a Jehovah el kirel tiang?

43 Aike el gobelment er a klechad a mlo er a eungel a ultebechelel a Satan, e le ngike el mle kot el demad ma delad a ultngeklii a llechul a Dios. Me nguaisei e a Biblia a omekedong er a Satan el kmo “ngchelid er tial belulechad.” (2 Korinth 4:4) Maike el mekemad, ma ringel, ma chelebirukel, maike el chelitechetul aike el gobelment a ochotii tiang. Ma League of Nations ma United Nations a mlo diak lsebechir el kutmeklii a budech. Ma klechad a dirke oureng el kirel a gobelment er a budech. Ngdiak lemera el tekoi el kmo ngike el Lulemeob, el ngike el tilbir el mo olluut er a Paradis el me er tia el chutem, a dirrek el mo kutmeklii a cherrungel el gobelment el kirel sel Paradis? Me tiaikid a bo loruul er ngii a Jehovah. Me ngke el mo omtechei er Ngii el King er tia el gobelment a ngike el “Prince er a Budech” er ngii, el Kristus Jesus, e “a klisichel a kleking er ngii ma rengedel a di mo blechoel ngara budech.”​—Isaia 9:6, 7.

44. (a) Tia el gobelment ngmo er ngii er ker? (b) Ngmekerang e meketmokl?

44 A Biblia a olecholt el kmo sel cherrungel el gobelment a mo er ngii er a eanged. A lengar er isei, e ngike el King el Jesus Kristus a mo sebechel el ungil el mengedereder er a beluulechad el rokir el ngar er a llemalt. Ma lmuut el tang, e ngmo er ngii a remo obengkel el mengedereder el ngar er sel diak lemeues el gobelment el ngar er a eanged. Me te milengilt er a delongelir a reblak a rengrir el chad, el tirke el lulebengkel a Jesus el oeak aike el betok el ongarm e lullekoi er tir el kmo: “Misei e ak mo oterekeklii er kemiu chomengedereder ra renged, el ua Demak el ulterekeklii er ngak.” (Lukas 22:28, 29) Te di mekesai er a delongelel a klechad a mengilt el mo er a eanged el obengkel a Kristus Jesus el mengedereder. Tiang a di ua aike el renged er a chelecha el sils, me te di mekesai a mengilt el mo chedal a gobelment. Ma Biblia a olecholt el kmo te di 144,000 a mo obengkel a Jesus Kristus e mengedereder. Me nguaisei, a Rengedel a Dios, ma lechub isel gobelment el ngar er a eanged, a uldimukl er a Kristus Jesus me tirke el 144,000 el mlengai er tia el chutem el mo er a eanged. (Chocholt 14:1-4; 5:9, 10) E kuk mo ua ngerang tia el beluulechad? A Psalm 45:16 a melekoi el kmo ngika el King a mo melilt er a “remo prince er ngii er a beluulechad el rokir.” Me tirke el chad el mo “prince,” ma lechub a remengkar el chedal isel gobelment, a mo mengilt er a eanged e le te kmal blak a rengrir el oltirakl er aike el llach er a llemalt.​—Momekesiu er a Isaia 32:1.

45, 46. (a) Ngera mle ua ledai er a osisecheklel a Jesus er tia el chutem? (b) Ngera me sel cherrungel el gobelment a dimlak lemereched el meketmokl? (c) Ngmlekera e a 1914 C.E. a mlo ua letelutk el rak er a ulaoch maike el mlo er ngii er a beluulechad?

45 Ngoingerang e ngua ngerang e tia el cherrungel el gobelment a mo meketmokl? A Jesus er sera lengar er tia el chutem e tiaikid el gobelment a mle ua ledai er a osisecheklel. (Matteus 4:17; Lukas 8:1) Engdi, ngdimlak leketmeklii a Renged er sel taem, ma ka lesera lebekiis er a kodall. (Rellir ar Apostel 1:6-8) Me sera lebo er a eanged, ngdirrek el mle kirel el mengiil er sel telutk el taem er a Jehovah. (Psalm 110:1, 2; Hebru 1:13) Ma ulochel a Biblia a olecholt el kmo sel telutk el taem a mle 1914 C.E. Engdi, locha mo er ngii a mo oker el kmo, ‘A 1914 ngdimlak luchelel a chelebuul el me er tia el beluulechad, er a bai cherrungel el gobelment?’ Tia kmal klemerang! Ngar er ngii a belkul aika el chelebuul ma uldikel el dulemes er aika el mereko el betok el rak el mo er sel oketmeklel a Rengedel a Dios, el ua bo dosaod er ngii er a chelechang.

46 Ngbekord el 35 el rak er uchei er a 1914, a Ongkerongel (isel kot el betok a ildisel er aika el babier er a klechelid el mla merous er a beluulechad el rokir) a di mla mesaod el kirel a 1914 el ua telutk el rak er a ulaoch er a Biblia. A otutel aika el ulaoch a mlo er ngii er sera 1914 el mei. A ta er aikang a mle ta er a ulochel a Jesus, el lullekoi er ngii el bekord el 1,900 el rak er a mla memong, el kirel a “olangch” el mo er ngii er a taem er a ullebongel er sel mekngit el blekeradel e mo olecholt el kmo ngmla nguu a klisichel omerredel el ngar er sel diak lemeues el demiel. Sera longer a kerrir a redisciplo er ngii el kirel tia el “olangch,” e ngdilu el kmo: “E le ngmo kautok ar beluu mar beluu, ma renged ma renged, e morngii a bosech ma desiu er ker me ker: ngdi ikal rokui a uchelel a ringel ra cheroll.” (Matteus 24:3, 7, 8) Ngmlo tmaut, e le sel kot er aika el mekemedil a beluulechad a ulemuchel er sera 1914, el mle euid el chachisois er a telemellel er aika el 900 el mekemad el mlo er ngii er aika el 2,500 el rak er uchei! Maike el chelebuul ma uldikel a millemolem el me er a chelecha el sils. Me kau ke mla chormii a telemellel a mekemad, ma ngelsonges er a kall, maike el meklou el desiu el mlo er ngii er sera 1914 el mei? A lsekum e nguaisei, ka mla mesa “olangch” er a “taem er a ullebongel” er tia el mekngit el blekeradel.​—Daniel 12:4.

47. Ngmlekerang e aike el blekeradel a ultaut er aika el “olangch” a liluut el mlo mesisiich er a chelecha el taem?

47 Aika el “chelebuul” el mla er ngii a liluut el mechisois er sel Ongeru el Mekemedil a Beluulechad, el mle eua el chachisois a telemellel er sel Kot el Mekemedil a Beluulechad, e millemolem el me er a chelecha el taem er a nuclear, a tmaut er a ulochel a Jesus el kmo: “E morngii a kdekudel tekoi ma mekloul olangch el ngara eanged el mei.” (Lukas 21:11) Maika el obdisel a delengerenger ma chelebirukel, ma orrengesmengoit ma delengerengerir a rengalek, ma obdisel a chitel a klaumerang ma deleboes el omeruul​—aikaikid el rokui a ulemlaoch el lolecholt er sel “uriul el sils” er tia el mekngit el blekeradel.​—2 Timoteus 3:1-5; Matteus 24:12.

48. Ngtechang a uchul aika el chelebuul er tia el chutem, me ngera uchul me ngmla merael el kuk mo mekngit er sera 1914 el mei?

48 Ma lsekum sel gobelment er a eanged a mileketmokl er sera 1914, e ngera uchul maika el chelebuul a ngar er ngii er a chelechang er tia el chutem? Ngngerechelel a Satan el Diabelong. Sera bo lenguu a klisichel a Renged a Kristus, e ngmle kot el mloumekemad er a Satan el ngar er sel diak lemeues el eanged. Misei, e a Satan, “el mengeuid ra belulechad el rokir,” a mlobidokl ngii ma rechanghel er ngii el me er tia el chutem. Ngomekdubech a betok el uldikel er tia el beluulechad, e le ngmedenge el kmo kmedang a telemellel. “Ngdi kom chebuul, kaul chutem ma daob, ele diabelong a mocha medengei el kmo ngkekedeb a taem er ngii, me ngoba meringel cheldechuderreng lechika er kemiu.”​—Chocholt 12:7-9, 12.

49. (a) Ngera mo duubech el mo er tirke el “lolekngemed ra beluulechad”? (b) Ngmekerang e mo “oukerrekeriil” er a rokui el renged a Jehovah?

49 Ngmo er ngii a ullebengelel aika el chelebuul? Chochoi!​—sel “cho mokngemedeterir tirkel olekngemed ra belulechad,” sel gobelment er a eanged, el Rengedel ngike el Chimong el Kedidai el Dios. (Chocholt 11:18; Daniel 2:44) Ma Dios a di kea lebo lebechititerir a ngii dil gobelment, ma reklsuul el Kristiano, ma ngii di lechad me bo letemellii tia el chutem el lolab aike el mesisiich el dub ma lechub e ngii dil klekedall er a mekemad. A Dios, a bai melekoi el kmo: “Ma uldesuek a kmo ak mo chemudel a rokui el renged, e mo olekngemed er tir el oba cheldechuderreng er ngak, el mo oitelii el mo er tir.” (Sefania 3:8, NW) Ma Jehovah, el oeak ngike el Kristus er ngii, a mo ousbech a rokui el klisiich el ngar er ngii er a eanged me tia el chutem el mo olekngemed er tirke el rokui el loltirakl er a Satan el ngar er tia el beluulechad. Tia mo er ngii er a beluulechad el rokir, el uai sel Ieleb el mlo er ngii er a taem er a Noa.​—Jeremia 25:31-34; 2 Petrus 3:5-7; 10.

50. (a) Ngerang a “Armageddon”? (b) Te ngera tirke el mo suobel er a Armageddon?

50 A Biblia a omekedo er tia el okngemedel aika el renged el kmo ngmekemedil a Dios er a Armageddon. (Chocholt 16:14-16) Ma remedemedemek a rengrir, el tirke el osiik er a Jehovah ma llemeltel, a mo suobel er a Armageddon e mo imuul el mo er sel beches el blekeradel er a Dios. (Sefania 2:3; Isaia 26:20, 21) Ma Biblia a melekoi el kirir el kmo: “Ngdi tirkel medemedemek a mo ungilbesrir el kiei el ngara beluu el ungil a rengrir ra cherrungel budech.” (Psalm 37:11) E seikid e ngmo omuchel sel omengetmeklel tia el chutem el mo Paradis!

A Osisechakl el kirel Sel Bo Deiuul er Sel Beches el Blekeradel

51. Ngera me ngklou a ultutelel obo mosiik er a klemerang er a chelechang?

51 Kau ngsoam el kiei el ngar er a Paradis? A lsekum e ke dmu ‘Chochoi,’ e ke locha mo dmeu a rengum el mo medenge el kmo sera losaod el kirel aike el chelebuul maike el “olangch” el kirel a ullebongel, e a Jesus a dilechel el kmo: “Tial telecheroll a diak bo lak el dimerkmo le borngii a ikal rokui.” (Matteus 24:34) Engdi, ngkmal mekngit a rengud e le oumesingd er a rechad er a chelecha el taem a ngar er sel meteu el rael el mo er a tellemall. (Matteus 7:13, 14) Ngmla mo kedeb a temir el ngodechii a blekerdelir. Kau a locha kmal dmeu a rengum el kirel a uleklatk er a Jehovah el me er kid! Me ngulterekokl e ngmo meklemeltii a rolem, e le Jehovah a soal obo mnguu a klengar.​—2 Petrus 3:9; Esekiel 18:23.

52. Ngera ke ousbech er ngii me bo lsebechem el lungil el melilt el kirel a klechelid?

52 Ma ungil el klaodengei a kmal klou a ultutelel er a chelechang. (1 Timoteus 2:4; Johanes 17:3) Ngsebechem el nguu er ker? Ngsebechem el metik er ngii er a ngii di el klechelid? A rebebil a dmu el kmo a rokui el klechelid a omekrael er kid el mo er sel osisiu el tekoi, aikang a di kakerous el rael e di osisiu el mo er a chetebtel a rois. Ngkol ua ngera el cheleuid el uldesuir! Tirke el melemiakl er a rois a ousbech a map, ma lechub e te omechar er a chad el mo omekrael er tir, me bo lsebechir el loltirakl er sel melemalt el rael. Me nguaisei, ngar er ngii a di ta el klechelid el klemerang el oitikikid el mo er a diak a ullebengelel el klengar, e kede ousbech a ulekrael el mo metik er ngii.​—Rellir ar Apostel 8:26-31.

53. (a) Ngkirem el mekerang, a lsoam el nguu a diak a ullebengelel el klengar? (b) Ngera bebil er a ongarm er a Satan el locha kirem el mo mesisiich er ngii?

53 Me tia el babier a lekiltmeklii a Resioning er a Jehovah el mo ngosukau. Tia ngilsukau el mo medengei a bebil er a klemerang er a Biblia, adang uaisei e ngdiak? Ke locha mla oterekokl a derta el tekoi el kmo ngmlengai er a Tekingel a Dios ma lechub e ngdiak. Me chelechang, a lsoam el lolengeriakl el mo er sel omolatk er ngii, e ngkirem el melemolem el mesuub. El di uai a ungil el osisechakl a kutmeklii a chad el mo kiei er a delongelir a rechad er a bek el sils, me ngdirrek el uaisei a ungil el osisechakl er a Biblia a kutmeklid me bo lsebeched el kiei el lobengterir tirke el mo suobel e mo kiei er sel Paradis el chutem. (2 Timoteus 3:16, 17) Ma Satan a locha mo melasem el mengitechut er kau el ousbech er a resechelim el mo omtok er kau ma lechub e mengarm er kau el mo merechorech a rengum ma lechub e mo er aike el mekngit el deleboes el omeruul. Engdi diak bo mechitechut er a Satan. A osebelem er a ngar er a medam el klebesei kau ma telungalek er kau a ultuil er a omesubem er a Biblia.​—Matteus 10:36; 1 Johanes 2:15-17.

54. Ngera lmuut el ta er a rolel a omesuub el lebilskau a Jehovah el ngar er a beluam?

54 Ngdirrek el ngar er ngii a ta er a rolel el sebechem el mesuub, er a di molemolem el mesuub er a Biblia. Ngar er ngii a rechad er a beluam el tir a semeriar er a omesuub er a Biblia e blechoel el mo er aika el miting el ngar er sel Kingdom Hall er tir. Me tirke el mo er aika el miting a ngmai aike el osisechakl er a Biblia e melasem el omeklemalt a klengar er tir me bo lsebechir el mo ungil el chad. Me te ouetkeu er a rebeches el mei, e dmu el kmo: “De bo de ngasech ra bukl ra Rubak, . . . Kede mo mesuub er sel soal a doruul er ngii; kede mo merael ra ikel rael el bla le ngilt.” (Isaia 2:3) A bebil er a ungil el uchul e ngkired el mo er aika el miting el mesaod er a Biblia a losaod er ngii a Hebru 10:24, 25, el dmu el kmo: “E bo de kasisiich el omekses a bltikerreng ma ungil omeruul, e lak de ua blekerdelir a bebil rar chad el mengoit chongdibel er kid, e bai de kachelechel, e domes er ngiil Sils lolekeed, me de mengal mo uaisei.”

55. (a) Ngera bebil er a rolel e a ongdibel er a Jehovah a ngodech er aike el bebil er a klechelid? (b) Ngmekerang e a Rechedal a Jehovah a ngar er a kltarreng el diak er a ngii di el bliongel er a rechad?

55 Sel obo msiseb er a ongdibel er a Jehovah, e ke mo metik er sel blekeradel el ngar er ngii el kmal ngodech er aike el bebil er a eklesia. Ngdiak lebo lorael er a blil a udoud, e diak a klaititekangel er a delongelir a rechad, e diak a omengetukl er a rechad el loltirakl er a telungalek er ngii ma lechub e ngildisel a ududel. Sel kot el ngar er uchei el blekerdelir a rechedal a Jehovah a bltikerreng. E a kot, e te betik a rengrir a Jehovah, e ongerung, e te betik a rengrir er a rechad. Maikaikid a olengchelir a remera el Kristiano. (Matteus 22:37-39; Johanes 13:35) Ngungil obo er aika el miting er tir e momes el kmo nguaisei e ngdiak. Ke locha mo mechas a rengum er sel kltarreng er a delongelir. Te betok er a eua el milliol el Sioning er a beluulechad el rokir el ngar er a betok er a 234 el beluu. Engdi, te mesuub er sel osisiu el suobel er aika el miting er tir er a beluulechad el rokir. Ngoumesingd er a rechedal a Jehovah er a beluulechad el rokir a mesuub er sel osisiu el suobel er a di osisiu el taem, e le chelechang e te oliuid e oltobed a babier er a osisiu el taem er a betok el omelekoi. A kltarreng er a chelsel a cheldebechelel a Jehovah er a chelecha el taem a ua leta er a mengasireng el tekoi er a chelsel tia el kakeakl el beluulechad.

56. (a) Ngera el klungiaol obo mngai sel obo mteloi er a ongdibel er a Jehovah? (b) Ngkirel el mo ua ngerang a uldesuem, sel lebo er ngii a techerelbesum? (c) Ngera me ngklou a ultutelel obo mtibir a rengum el mo mesiou er a Jehovah?

56 Sel obo blechoel el obengterir a rechedal a Jehovah, nglocha mo kirem el mo omail er kau er ngike el “beches el chad” e omekeroul aika el rodech er a reng er a Dios​—el “bltikerreng, ma deourreng, ma budech, ma kllourreng, ma blekokuii, ma ungilreng, ma blakerreng, ma delemedemek, ma chomengerem.” (Kolose 3:10, 12-14; Galatia 5:22, 23) Tiang a mo uchul a klou el deurreng er kau. Nglocha mo er ngii a bebil er a techerelbesum e le ke kiei er tia el mekngit el beluulechad ma lechub aike el chelitechetum. Engdi Jehovah a mo ngosukau. Ma Tekingel a omeklatk er tirke el melasem el odeuir a rengul el kmo: “Lak el sebek a rengmiu ra ngiidi le ngerang, e di moba chomereng el saul loldars a nglunguuch ma chongit ra bek el tekoi el subedii a Dios ra ikel molengit. Ma diak le metuk ra klemedengei rar chad el budech ra Dios a mo kokar a rengmiu ma chomelebedebekiu el ngara Kristus Jesus.” (Filipi 4:6, 7) A bltikerreng er a Jehovah a mo mekrolau, me ngmo soam el mo mesiou er ngii. Ma Rechedal a Jehovah a kmal mo dmeu a rengrir el ngosukau el mo tibir a klengar er kau el mo er ngike el betik a rengul el Dios e mo ta er a mesiungel. (Psalm 104:33; Lukas 9:23) Chochoi, tia kmal klou el techall. Ka di molebedebek! Ngsebechem el nguu sel turrekong er a diak a ullebengelel el klengar el ngar er a paradis el ngar er tia el chutem, e le ke ta er a remengull er a Jehovah.​—Sefania 2:3; Isaia 25:6, 8.

57. (a) Ngera el deurreng a mo medechel er a delongelel a Dios ma klechad, sel lebo er ngii a beches el blekeradel? (b) Ngera bebil er a klungiaol el bo moldeu a rengum er ngii?

57 Ma leuaisei, e bo molemolem el mesuub e momekeroul er a bltikerreng ma deurreng er kau er a Jehovah, ma Ngelekel, me sel melemalt el gobelment el ngar er a eanged. Me sera losaod er tia el gobelment er a Dios maike el klengeltengat el bo loleiitel er bebrir a rechad, e a ulaoch el ngar er a Biblia a dmu el kmo: “Mesang, a blil a Dios chobengterir ar chad. Me ngii me ngmo obengterir el kiei, me te mo chad er ngii, ma Dios a di ngii el mo obengterir.” “A Dios el di ngii,” el ngii a kmal ngar er a bab er aika el mekngit el omerredel er a chelecha el sils, a mo kmeed er a rokui el chad, el ua lebekokeuii el Chedam el mo er tirke el rokui el betik a rengrir e mengull er ngii er a chelsel sel beches el blekeradel. Me nguaisei, ngmo er ngii a di ta el klechelid, sel mera el omengull er a Jehovah el Dios, e a remengull er ngii a mo dmeu a rengrir er sel ungil el deleongel er tir ma Dios el ua rengalek el mo er a Demerir. Ngkol ua ngera lungil el Chedam a bo lolecholt er ngii! “E mo mesuld a bek el iuosech ra mederir, e mo diak a kodall, ma klengiterreng ma langel ma ringel me ngmo diak, ele ngmla nguemed a ikel dimla ngarngii.”​—Chocholt 21:3, 4.

58. Ngera me ke ulterekokl el medenge el kmo a Jehovah a mo ‘remuul a bek el tekoi el mo beches’?

58 Misei e tia el klou el mengasireng el omengetmeklel a paradis el chutem el ngar er a eungel a cherrungel el gobelment er a eanged a mo mecherrungel. Ngkmal ulterekokl el di ua lebo lengasech a sils er a tutau e bo lengelt er a lekebesengei. A telbilel a Jehovah el Dios, el ngike el Lulemeob er a eanged me tia el chutem, a blechoel el kmal “ulterekokl e klemerang.” Me ngii ngike el mesubed el mla er a kingelel er a eanged el kmo: “Mesang! Ak meruul a bek el tekoi el mo beches.”​—Chocholt 21:5.

Sel domelekl er itia el babier, ke mekerang e onger er aika el ker?

Ngera bebil er a rolel e a Biblia a kmal ngar er a bab el babier?

Ngera ke milsuub el kirel a Dios?

Ngtechang ngike el Kristus Jesus?

Ngtechang ngike el Satan el Diabelong?

Ngera ma Dios a ulemechei a klengit me ngdi melemolem?

Ngera uchul ma chad a mad?

Ngua ngerang a blekerdelir a rulekoad?

Ngerang a olubet?

Ngmo er ngii a okiis er ker e mekerang e mo er ngii?

Ngerang a Renged, e ngerang mo kutmeklii?

Ngera aike el “olangch” er a “ullebengelel itia el mekngit el blekeradel”?

Ke mekerang e kutmeklau el kirel a diak a ullebengelel el klengar el ngar er a chelsel a Paradis?

[Footnote]

a Aike el bades er a Biblia el mesaod aike el ngar er a bab el tekoi: (1) Rellir ar Apostel 17:26; Psalm 46:9; Mika 4:3, 4; Isaia 65:21-23; (2) Isaia 65:25; 11:6-9; 55:12, 13; Psalm 67:6, 7; (3) Job 33:25; Isaia 35:5, 6; 33:24; Psalm 104:24; (4) Isaia 55:11.

b A oidel a Biblia el lousbech er ngii a Kedeb el Chuodel el Testament ma Beches el Testament, engdi a lengodech e ngullecholt.

c Monarchs and Tombs and Peoples​—The Dawn of the Orient, page 25.

d Cyclopedia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature, by J. McClintock and J. Strong, Volume 8, page 908.

[Siasing el ngar er a 13 el llel]

El ua ta er a blebelel a Dios, e a chad a kuk kmal ngar er a bab er a bek el charm

[Siasing el ngar er a 18 el llel]

A Jesus a mle osisiu ngii me ngke el cherrungel el chad el Adam

    Palauan Publications (1996-2024)
    Log Out
    Log In
    • Palauan
    • Share
    • Preferences
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Terms of Use
    • Privacy Policy
    • Privacy Settings
    • JW.ORG
    • Log In
    Share