A Ker El Mla Er A Remenguiu
Ngtechang a Kok er a Makok el losaod er ngii a babier er a Esekiel?
▪ A babilenged a mla mo betok el rak el losaod el kmo a ngakl el Kok er a Makok a melutk el kirel a Satan er a uriul er a lemodik er a eanged. E ngera uchul? E le babier er a Ocholt a ochotii el kmo a Satan a mengeteklir tirke el oldechelakl er a rechedal a Dios er a beluulechad el rokir. (Och. 12:1-17) Me kede ulemdasu el kmo, a Kok a ta er a ngklel a Satan.
Me nguaisei, engdi tia el omesoded a mlo uchul a bebil el meklou a ultutelel el ker. Ka molatk aika el tekoi. A Jehovah a milsaod el kirel a kodellel a Kok el kmo, a cheklechel a “mo kelel a suebek el charm ma tebelik el charm.” (Ese. 39:4) E dirrek el dilu el kmo: “Isel sils e ak mo msa Kok a chutem el bo le delekull er ngii er a Israel.” (Ese. 39:11) Engdi a Satan a diak el meues el anghel, me ngmekera bedengel e mekang er a suebek el charm me a tebelik el charm? E mekerang a bo lemedakl er a chutem? A Biblia a bai meketeklii el kmo a Satan a mo mechesimer er a diak a btil el deliobech el 1,000 el rak. Me ngdiak bo lemekang me a lechub e bo lemedakl.—Och. 20:1, 2.
A Biblia a dirrek el ochotii el kmo, sel bo lemerek a 1,000 a rak e a Satan a mo mekedoked e tuobed er a diak a btil deliobech, e “mo mengeuid a bek el beluu el meliuekl er a beluulchad, el Kok ma Makok. A Satan a mo mengideb er tir el rokui el kirel a mekemad.” (Och. 20:8) Engdi a lsekum a Satan a Kok, e tia el bades a belkul a kmo a Satan a kirel el di ngii el mengeuid er ngii. Me ngar er a babier er a Esekiel me a dirrek el Ocholt e a Kok a diak lolutk el kirel a Satan.
Me ngtechang a Kok er a Makok? A lsoad el mo medengelii a nger er tia el ker, e ngkired el mo ungil el merriter er a Biblia e mesa el kmo ngtecha ngike el mo oldechelakl er a rechedal a Dios. A Biblia a ouchais el kirel a odelecheklel a ‘Kok er a Makok,’ me a odelecheklel a “king er a diluches,” me a dirrek el odelecheklir a “re king er a beluulchad.” (Ese. 38:2, 10-13; Dan. 11:40, 44, 45; Och. 17:14; 19:19) Me aikang kakerous el odechelakl? Nglocha diak. Kede oumerang el kmo, aikang a kakerous el ngakl el kirel a di ta el odechelakl. E ngera uchul? E le Biblia a ouchais el kmo a bek el beluu er a beluulechad a mo teloi er sel mo ulebongel el odechelakl el mo mechelii a mekemad er a Armakedon.—Och. 16:14, 16.
Sel domekesiu aika el kakerous el bades el mesaod el kirel a ulebongel el odechelakl el mo er a rechedal a Dios, e ngbleketakl el kmo, a Kok er a Makok a diak lolutk er a Satan. A Kok er a Makok a bai melutk el kirel a kakerous el beluu el mo dmak el oureor. Me a “king er a diluches,” ngmo mengetakl aika el beluu el mo oumekemad? Ngdiak dodengei. Engdi tia el uldasu a mo osisiu ngii me a tekingel a Jehovah el kirel a Kok el kmo: “Kau a tuobed er sel mngar ngii er a mesechesechel a diluches, kau ma klou el mesisiich el cheldebechel er a re soldau er a betok el beluu el ngar a uos el rokui el mong.”—Ese. 38:6, 15.
A Daniel a dirrek el mle chad er a taem er a Esekiel e milsaod el kirel a king er a diluches el kmo: “A chais el ngar ongos ma diluches el mei a mo mekdektii, me ng kmal mo meringel el oumekemad el mekodeterir a re betok el chad. Ng dirrek el mo toketekii a klou e ngarbab el tento er ngii er a delongelel a daob ma rois er sel le dechor er ngii a Templo. Ngdi ngii a mo mad, e diak a chad el ngar sei el mo ngosuir.” (Dan. 11:44, 45) Me tiang a di ua omesodel a babier er a Esekiel el kirel a tekoi el bo loruul a Kok.—Ese. 38:8-12, 16.
Me ngera mo duubech er a uriul er tia el ulebongel el odechelakl? A babier er a Daniel a kmo: “Sel taem e a klou el anghel Mikael [el Jesus Kristus], el ngikel mengkar er a re chedam [el ulemuchel er a 1914] a mo duum [er a Armakedon]. Isei e ng mor ngii a taem er a chelebuul [el ngii a kloul ringel] el kot el meringel el dirkak a ua ingii er ser a le kot el mor ngii a beluu el me lmuut er chelechang. Misel taem a le mei, e tirkel rokui el chad er a beluam el ngklir a llechukl er a babier er a Dios a mo suobel.” (Dan. 12:1.) Me tiang a di ua ike el medung er a Ocholt 19:11-21 el kirel a tekoi el bo loruul a Jesus.
Me ngtechang a “Kok ma Makok” el losaod er ngii a Ocholt 20:8? Tiang a melutk er tirke el rokui el mo omtok er a Jehovah e oldechelakl er a rechedal er sel ulebongel el omelsemai er a uriul er a 1,000 el rak. Tirkang a kmal mo mekngit a blekerdelir, el di ua Kok er a Makok el ngii aike el beluu el oldechelakl er a rechedal a Dios er a ulebongel er a kloul ringel. Me a lmuut el tang, a “Kok ma Makok” a mo mokngemed, el di ua ike el beluu el mo mokngemed er a temel a Armakedon. (Och. 19:20, 21; 20:9) Me aikakid a bebil er a uchul me tirke el mo omtok er a uriul er a 1,000 el rak a okedongall el “Kok ma Makok.”
Me kid el blak a rengud el mesuub er a Biblia a uchul me ngkmal soad el mo dongchii ngike el di kmedu el mo “king er a diluches.” Me alta ngdiak dodengei el kmo ngtecha mo mengetakl aika el beluu el mo oldechelakl er a rechedal a Dios, engdi ngulterekokl a rengud el kmo: (1) A Kok er a Makok me a resoldau er ngii a mo mechitechut er a mekemad e mo nguemed. Me a (2) A King er kid el Jesus Kristus a mo osebelterir a rechedal a Dios e ngoititerir el mo soiseb er a beches el beluulechad el mui er a budech.—Och. 7:14-17.