Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Palauan
  • BIBLIA
  • BABIER
  • MITING
  • mwbr22 September 1-11 el llel
  • Reference el kirel a “Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged”

Ngdiak a video el kirel tiang.

Mousubes, ngdimlak el sebechel el load a video.

  • Reference el kirel a “Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged”
  • Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged—2022
  • Mekekerei el Dai el Ngar er a Suobel
  • SEPTEMBER 5-11
  • SEPTEMBER 12-18
  • SEPTEMBER 19-25
  • SEPTEMBER 26–OCTOBER 2
  • OCTOBER 3-9
  • OCTOBER 10-16
  • OCTOBER 17-23
  • OCTOBER 24-30
  • OCTOBER 31–NOVEMBER 6
Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged—2022
mwbr22 September 1-11 el llel

Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged

SEPTEMBER 5-11

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | 1 KING 9-10

“Modengesii a Jehovah el Kirel a Llomeserreng er Ngii”

w99 7/1 30 par. 6

Odingel el Mlo Uchul a Klou el Omeksaul

Ngika el kuin er a bo longedecheduch er a Salomon, e nguleker er ngii a “chaitituokel ker.” (1 King 10:1) A tekoi er a Hebru el lousbech er ngii er tiang a sebechel moiuid el “chaibebelau.” Me nguaisei engdi tia diak lebelkul a kmo ngmilengaititekangel er a Salomon. Ngar er a Psalm 49:4 e ngousbech er tia el osisiu el tekoi loker el kirel a klengit, kodall, me a olubet. Me a kuin er a Siba a milsaod a dmolech el tekoi el obengkel a Salomon el le ngmle soal mo medengelii a delechel a llemesel a rengul. A Biblia kmo “ng uleker er a Salomon a ikel rokui el ker el mle sebechel mdasu.” E a Salomon a “ulenger a keril el rokui; ng dimlak a tekoi el kmal mle chaitituokel a omesodel er ngii el mor ngii el dil.”​—1 King 10:2b, 3.

w99 11/1 20 par. 6

Sel Lemeteketek a Blekeruraurreng

Ngika el kuin a kmal mlo mechas a rengul er a tekoi el lerirenges e lules me ngdilu el kmo: “Te meral ngeltengat a re mesiungem el di blechoel el ngar medam me torrenges a mellomes el omelekingem!” (1 King 10:4-8) Me alta remesiungel a mle iliuekl er a betok el keruul, me nguaisei engdi ngdiak el tiakid a uchul me a kuin a dilu el kmo te ngeltengat. Ngbai te ngeltengat el sebechir el di blechoel lorrenges er a llomeserreng er a Salomon el mlara Dios. Ngmera el ungil kerebai a kuin er a Siba el kirir a remesiungel a Jehovah er chelecha el taem, el tir a iliuekl er a llomeserreng er a Ulemeob me a Ngelekel el Jesus Kristus!

w99 7/1 30-31

Odingel el Mlo Uchul a Klou el Omeksaul

A kuin er a Siba a kmal mlo mechas a rengul er a llemesel a rengul a Salomon me a kerruul er a rengedel me ngdi mlo “teleu a ngerel.” (1 King 10:4, 5) A rebebil a melekoi el kmo tia belkul a kmo ngika el kuin a “ulebal a rengul.” A ta el chellimosk a kmo ngmle taorer! Nguaisei ngika el kuin a kmal mlo mechas a rengul er aike el lules me a lerirenges. Ngdilu el kmo te ngeltengat a remesiungel a Salomon el sebechir el blechoel lorrenges a llemesel a rengul, e uldengesii a Jehovah el rirellii a Salomon el mo king. E sola milsa king a meringel el chad el sengk. A doltirakl a cheral a klalo er chelecha el taem e a kolt el lebilsa Salomon a bekord el $40,000,000. A Salomon a dirrek el milsa kuin a sengk. Ngmilsang a “bek el lullengit.”​—1 King 10:6-13.

Morriter er a Tekingel a Dios

w08 11/1 22 par. 4-6

Ke Medengei el Kmo Ngerang?

Ngmle uangera ildisel a kolt er a King Salomon?

A Biblia a kmo a Hiram el king er a Tyre a uleldurokl a kleua el tol el kolt el mora Salomon, a kuin er a Siba me ngmilsang a bekord el osisiu, e a dillel a Salomon a ullab a betok er a 15 el tol el kolt el mlara Ofir. A bades a kmo: “A bek el rak e a King Salomon a ngilai a kuk betok er a 25 el tol el kolt.” (1 King 9:14, 28; 10:10, 14) Ngmera el sebechel uaisei? Ngkmal mle tela ildisel a kolt er a ngar er a mong?

A ta el llechukl er a ngar er a mong, el rechellimosk a kmo ngsebeched el ultuil er ngii a kmo, a Farao Thutmose III er a Ekipten, el mlengedereder er a bekord el 3,500 el rak er a mla me mong, a ngilai a bekord el 13.5 el tol el kolt el mora templo er a Amun-Ra el ngar er a Karnak. E a bekord el 2,800 el rak er a mla me mong e a King er a Asiria el Tiglath-pileser III a ngilai a betok er a 4 el tol el kolt er a Tyre, me a Sargon II me nguluusengk a osisiu el ildisel a kolt el mora rechelid er a Babilon. A King Philip II er a Masedonia (359-336 B.C.E.) a leko ngkiliis a betok er a 28 el tol el kolt er a bek el rak er a Pangaeum el ngar er a Thrace.

A ngelekel a Philip er a Alexander the Great (336-323 B.C.E.) er a lenguu a mats er a Persia er a Susa, e ngngilai er ngii a bekord el 1,180 el tol el kolt e ngilai er a rengedel a Persia el rokir a kmeed el 7,000 el tol el kolt. Me sel domekesiu aikang er aike el lolekoi a Biblia, e ngkmal sebeched loumerang er a omesodel el kirel a kolt er a King Salomon.

SEPTEMBER 12-18

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | 1 KING 11-12

“Bo Mungil Melilt er Ngike el Mo Bechim”

w18.07 16 par. 7

“Ng Techa Olab el Mor a RUBAK?”

7 A Salomon er a lekekerei el chad, e ngmla er ngii a ungil deleuill er ngii me a Jehovah. A Dios a rirellii el mo mellomes a rengul el chad e milsang a kmal klou a ultutelel el ureor el mo meleketek er a klebokel el templo er a Jerusalem. Engdi nguridii a deleuill er ngii me a Jehovah. (1 King 3:12; 11:1, 2) A Llechul a Dios a melekoi el kmo a king a diak el kirel el mo “betok a re bechil, . . . ele [te] mo meltii a rengul el mo cheroid er a RUBAK.” (Duteronomi 17:17) Me a Salomon a dimlak lolengesenges er tia el llach, e le cherengel a taem e ngmlo er ngii a 700 el bechil me a 300 el kankiubain er ngii! (1 King 11:3) E a ruumesingd er tirka er redil a mle chad er a ngodech el beluu el milengull a klsuul chelid. Me a Salomon a dirrek el dimlak lolengesenges a llechul a Dios el mlo becherir a redil er a ngodech el beluu.​—Duteronomi 7:3, 4.

w19.01 15 par. 6

Ngmekera Mongkar er a Rengum?

6 A Satan a soal a bo deua blekerdelel el ulemtok a llechul a Jehovah e di millatk er a di ngii. Ngdiak el sebechel el orrimel er kid el mo omdasu e meruul a tekoi el uai ngii me ngmelasem el oltaut er tia el moktek er ngii el okiu a kuk bebil er a rolel. El ua tiang, ngmla mengesuseu er a rechad el tir a iliuekl er kid. (1 Jn. 5:19) Ngsoal a bo dolilt el mo obengterir a reuaisei el chad, alta kede medengei el kmo kede mo “chelutel” er tir el belkul a kmo kede mo omdasu e meruul a tekoi el uai tir. (1 Ko. 15:33) Tia el tekoi a blo lemechitechut er ngii a King el Salomon. Ngmlo becherir a rebetok el redil el mengull a klsuul chelid, e a cherengel a taem e te milengesuseu er ngii e “mileltii a rengul” el mo cheroid er a Jehovah.​—1 Ki. 11:3.

w18.07 17 par. 9

“Ng Techa Olab el Mor a RUBAK?”

9 Engdi Jehovah a diak a ta el lolechib a osengel er a klengit. A Biblia a melekoi el kmo: “Ma RUBAK a mlo kesib a rengul er a Salomon, ele rengul a ulebult el mo cheroid er a RUBAK.” Me a Dios a millasem el olengeseu er a Salomon me ngmlo “eru el bo lecholt er ngii, e mengelechel er ngii el kirel tial tekoi el kmo, ng diak le kirel el mengull el meluluuch a ngodech el chelid, e ngdi ngii a dimlak loltirakl a llechul a RUBAK.” Me tia mlo uchul me nguridii a kengei me a ngelsuil a Dios. A Jehovah a dimlak lekengei me lolemolem a klengelakel er a Salomon el mengedereder er a renged er a Israel el rokir, e mla er ngii a mondai er tir el betok el dart el rak.​—1 King 11:9-13.

Morriter er a Tekingel a Dios

w18.06 30-31 par. 5-8

Ngmle Sebechel el Nguu a Kengei er a Dios

A Rehoboam a milengudel er a resoldau er ngii el mo oumekemad er tirke el mlo omtok er ngii el kebliil. Me nguaisei, engdi Jehovah ulderchii a profet el Semaia el mo dmu er tir el kmo: “Lak moltobed er a mekemad el omtok er a re kmal bebil er kemiu, el chad er a Israel. A re bek el chad bo lerei ele sel mla duubech a ngak a meruul er ngii.”​—1 King 12:21-24.

Ngmle beot er a Rehoboam el mo olengesenges er a Jehovah? Ngmo uangera uldesuir a rechad el bedul ngika el beches el king? Ngdilu er tir el kmo ngmo mengelebed er tir loba “chelebed er a kerbou,” engdi ngmlo diak a ngera el sebechel rullii el kirel tia el kmal klou el ultok! (Momekesiu er a 2 Kronika 13:7.) Me ngbai kilengei ngii el king me a resoldau er ngii el ‘olengesenges er a tekingel a RUBAK e liluut el mo kairirei’ el dimlak lomekerreu a uldesuir a rechad el bedulngii.

Me ngera kede suubii er tia el tekoi? Ngblechoel mo uchul a llomeserreng sel dolengesenges er a Dios el mo lmuut er a taem el rechad a melenguul er kid e le kid el meruul uaisei. A Dios a di mo blechoel lomekngeltengat er kid sel dolengesenges er ngii.​—Duteronomi 28:2.

A Rehoboam, ngmlukngeltengat el kirel a blekongesenges er ngii? A Rehoboam a dirk millemolem el mengedereder a kebliil er a Juda me a Benjamin, e dirrek el tilbir el mo meleketek a beches el mats er a chelsel aika el beluu. Ngdirrek el tileketek a bebil beluu el “kmal mo mesisiich.” (2 Kronika 11:5-12) E a ngaruchei er ngii, ngkilengei el mo olengesenges a llechul a Jehovah el telkib el taem. Aike el teruich el kebliil a ulemuchel el mengull a bleob el chelid a uchul, me a rebetok er tir a mirrael el mora Jerusalem el mo olengeseu er a Rehoboam me a mera el omengull. (2 Kronika 11:16, 17) Me ngii el ullengesenges er a Jehovah a uchul, me a rengedel a mirrael el mo mesisiich.

SEPTEMBER 19-25

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | 1 KING 13-14

“Ngera Uchul Me Ngkirel Mo Ungilbesul a Rengud er Aike el Ngar Ngii er Kid?”

w08 8/1 12 par. 4

Molemolem er a Blakerreng el Oba Rengum el Rokir

4 Me a Jeroboam a dilu er a profet el kmo: “Mei me de bor a blik me momengur. Ak mo omtechei a sulem el kirel tial bla mrellii.” (1 King 13:7) Me ngmo mekerang ngika el profet? Ngmo kongei er tia el ongtil a king er a uriul er a lsbedii er tia el meringel el tekoi? (Psalm 119:113) Me a lechub e ngmo otngeklii a ongtil a king? Me a Jeroboam a kmal mle sebechel el meruul a meringel a cheral el sengk el mo er a resechelil. Oleko ngike el profet er a Dios a mla er ngii a berrotel el blekerdelel el soal a klalo e tia el ongit a mle sebechel el mo uchul a ongetikaik. Engdi a Jehovah a milengelechel er a profet el kmo: “Ng diak monga blauang ma lechub e molim a ralm, ma diak mluut el mo remei el okiu sel rael el muleak ngii el mei.” Me a profet a dilu el kmo: “A cho beskak a tedobech er a kerruul er kau, me ngak a di diak kubengkem el mor a blim, el ka bo kubengkem el menga malechub e kulim a ngii di le ngerang.” E ngike el profet a tilobed er a Bethel el merael el ulekiu a ngodech el rael. (1 King 13:8-10) Ngera kede suubii er sel omelilt er a profet el kirel a cherrungel el blakerreng?​—Rom 15:4.

w08 8/1 15 par. 15

Molemolem er a Blakerreng el Oba Rengum el Rokir

15 Ngera kede suubii er a cheleuid el omerellel ngike el profet er a Juda? A Osisechakl 3:5 a kmo: “Moumeral ulsirs er a RUBAK el oba rengum el rokir. Lak mulsirs er a di llemesel a rengum.” Ngika el profet er a Juda a mlo diak el ultuil er a Jehovah el ua lurruul er a uchei, ngdi mlo ultuil er a omelilt er ngii. A cheleuid el omerellel a mlo uchul e a Jehovah a ultngeklii me ngmlad. Me a tekoi el dilubech el mo er ngii a ochotii a klungel a ultutelel a doba klengareourreng me a blakerreng el mesiou er a Jehovah!

w08 8/1 13 par. 10

Molemolem er a Blakerreng el Oba Rengum el Rokir

10 Ngike el profet er a Juda a mle sebechel el mesa chelebeldil ngike el chuodel el profet. Ngmle sebechel el di ngii el oker er ngii el kmo, ‘Ngera uchul e a Jehovah a oldurech er a anghel el mo er a ta er a chad el olab a sbedel el me er ngak?’ Ngike el profet a mle sebechel el oker er a Jehovah me lomeketakl er a ulekrael, engdi a Bades a diak losaod el kirel. Ngbai “ulebengkel [ngike el chuodel el profet] el lmuut el mong me milenga blauang e melim a ralm er a blil.” A Jehovah mle chetil tia el omeruul. Me ngika el milecheblad el profet er a lorolang el mo er a Juda e a laion a milekodir. Ngkmal mlo mekngit a ulebongel er ngika el profet!​—1 King 13:19-25.

Morriter er a Tekingel a Dios

w11 4/1 10 par. 5

Ngomes a Klungiolir a Rechad

A kot el klou a ultutelel el tekoi a medung er a 1 King 14:13 el osisecheklid el kirel a ta el klebokel el blekerdelel a Jehovah me a dirrek el sel uldesuel me a osengel el kired. Ngsebeched el melatk er sel “ungil” el tekoi el lulemes er ngii er a rengul a Abia. Ngsebeched el mesang el kmo a Jehovah a mlerriter er a rengul a Abia el mo lmuut er a lebetik er a telkib el ungil el omerellel. Me sel domekesiu er a Abia el mo er a mekngit el telungalek er ngii, e ngdi ua losaod a ta el chad er a omesuub el kmo, ngii a ua ngisel a chesiuch el debetik er ngii “er a delongelel a betok el mekekerei el bad.” Me sel ungil el blekerdelel a Abia a kmal mle mekreos er a rengul a Jehovah me ngulemekngeltengat er ngii, e dirrek el ulechotii a klechubechub er ngii el mo er ngika el di ta el ungil el chad er a chelsel a mekngit el telungalek.

SEPTEMBER 26–OCTOBER 2

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | 1 KING 15-16

“Kau, Ke Ua Asa el Lulechotii a Blekeurreng?”

w12 8/15 8 par. 4

“Diak Bo Lak Omeksullel”

Chelsel a 20 el rak er a lobii a Israel el mo eru el renged, e a Juda kmal mlo chelsechusem er a klsuul omengull. A Asa er a bo leking er a 977 B.C.E., e ngmo lmuut er a telungalek er ngii me te milengull a chelid er a cheroll er a Kanaan. Engdi bades a kmo, a Asa “mle ungil e melemalt a omerellel er medal a RUBAK el Dios er ngii. Ng ngilukl a ngodech el olengetongel, ma ikel blil a omengull el meluluuch er a re diak le meral chelid, e ongkangk a bad el tang, e tukur a chelid el Aserim.” (2 Kr. 14:2, 3) Asa dirrek el uldiketerir a “re bek el olterau er tir el sechal” el mirruul a deleboes el omeruul el rolel a omengull. Ngdimlak di le ikakid a lurruul. Ngika dirrek el millisiich er a rechad el mo “osiik er a RUBAK el Dios er a re demerir, e mo oltaut a osisecheklel ma llechul.”​—1 Ki. 15:12, 13; 2 Kr. 14:4.

w17.03 17 par. 7

Dosiou er a Jehovah el Oba Rengud el Rokir!

7 Kede mekera e mo medengei el kmo, kede mesiou er a Jehovah el oba rengud el rokir? Ngungil a dolatk el kmo: ‘Ngak, ak melemolem el olengesenges er a Jehovah el mo lmuut er a taem el bo lemeringel er ngak? Ak kltmokl el mo omekerreu er a ongdibel er Ngii me ngmelemolem el klikiid?’ Ka di molatk er a klungel a blekeu el mle kirel a Asa el ousbech er ngii el mo oisur a delal mechas er sel deruchellel. Ke locha dirrek el mo er ngii a taem el mo kirem lousbech er a osisiu el blekeu el ua Asa! El ua tiang, ke mo mekerang a lsekum a ta er a chedal a telungalek er kau me a lechub a kmal sechelim a mo er a klengit, e diak lobult er a mekngit lomerellel me ngmo kirel el mesuld a ngklel? Ke kongei el mo cheroid er ngii, e diak mluut lobengkel ngii el chad? Ke mo mekerang?

it-1 184-185

Asa

Me alta ngngar ngii aike el taem el Asa mlo diak lolecholt er a llomeserreng e diak loba uldesuel a Jehovah, me nguaisei engdi a ungil blekerdelel me ngii el dimlak el chelsechusem er a klsuul omengull a uchul me kede omes er ngii el ta er tirke el mle blak a rengrir el king er a Juda. (2Kr 15:17) Chelsel aike el 41 el rak el longedereder, e ngmlo mechir omengederederir a reteai el king er a Israel: Jeroboam, Nadab, Baasa, Ela, Simri, Omri, Tibni (ngmilengedereder er a tedobech er a Israel el omtok er a Omri, el milengedereder er sel kuk ta er a tedobech), me a Ahab. (1Ki 15:9, 25, 33; 16:8, 15, 16, 21, 23, 29) Sera lemad a Asa e a ngelekel er a Jehosafat a miltechir.​—1Ki 15:24.

Morriter er a Tekingel a Dios

w99 4/1 29-30

A Dios Ngklemerang er a Rengum?

El ua tia el olechotel, monguiu er a ulaoch el kirel a blals el mo er a ngii di el chad el lmuut el meleketek er a mats er a Jeriko ma otutel a ulaoch. A Joshua 6:26 a dmu el kmo: “Isel taem e a Joshua a mlengelechel el kmo ‘A lsekum ngarngii a tal chad el melasem el lmuut el meleketek er tial mats el Jeriko, e ngmo medebeakl ra Rubak. Ngike el mo loia chomekedecheraol a mo uchul a kodellel a kot el ngelekel sechal; ngikel meleketek a ikel siseball a mo uchul a kodellel a kot el kekerel ngelekel.’” A otutel a ulaoch a mle bekord er a 500 el rak er a uriul, le kede menguiu el ngar er a 1 King 16:34 el kmo: “Sera lorreder [a King el Ahab] e a Hiel ra Betel a liluut el toketekii a Jeriko. Me ngua ikel di bla ldu Rubak el okiu a Joshua el sechal ngelekel a Nun, e a kot el kloul sechal ngelekel a Hiel el Abiram a mlad er sera lolecha ra chomekedecheraol ra Jeriko, ma kot el kekerel ngelekel sechal el Segub a mlad er sera loleketek a ikel siseball.” Ngdi ta el mera el Dios a mle sebechel el omekrael er a omelechesel a ika el ulaoch ma otutel.

OCTOBER 3-9

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | 1 KING 17-18

“Ng Mo Ua Ngera Klteketel el Molib a Uldesuiu?”

w17.03 10 par. 6

Molisiich er a Klaumerang er Kau Bo Mungil el Melilt a Tekoi!

6 A rechad er a Israel er a lekiei er a Beluu er a Nglat e ngmle kirir el melilt el kmo te mo mesiou er a Jehovah, me a lechub e te mo mesiou a kuk bebil er a chelid. (Monguiu er a Josua 24:15.) E tiang a kora ua lebeot el omelilt. Me nguaisei, engdi a omelilt el bo loruul a sebechel el mo uchul a klengar, me a lechub e ngkodall. Ngar sel taem er a Remengeteklel a Israel, e a rechad er a Israel a di millemolem el meruul a mekngit el omelilt er tir. Ngmlo diak longull er a Jehovah e bai ulemuchel el mengull a klsuul el chelid. (Mengeteklel 2:3, 11-23) Me a uriul el ngar sel taem er a profet el Elias, e a rechedal a Dios a mlo kirir el melilt el kmo te mo mesiou er a Jehovah, me a lechub e ngklsuul el chelid el Baal. (1 King 18:21) E tiang a mle ua lebeot el tekoi e le te mle medengei el kmo, ngkot el ungil tekoi a lsekum te kongei el mo mesiou er a Jehovah. A mellomes a rengul el chad a kmal diak lekengei el mesiou er a diak lemera el dios. Engdi a rechad a dimlak el sebechir el oterekeklii a omelilt er tir. Me a Biblia a mesaod el kmo, a rechad er a Israel a mle meringel er tir el ‘melib a uldesuir.’ Me a Elias a uleba llomeserreng e millisiich er tir el mo ngiltii el mo mesiou er a mera el Dios el Jehovah.

ia 88 par. 15

Ngdilechor el Kirel a Bliochel el Omengull

15 A reprofet er a Baal a “mengal mlo klou a ngerir el meluluuch, e millebedobech a bedengir el olab oles ma tanto el oltirakl a llach er a klechelid er tir el mol mocha omaoch a rsechir.” Engdi dimlak a ngera el duubech! “Di dimlak a nger el mei, el dimlak a ngeral morenges.” (1 Ki. 18:28, 29) Ngdiak a Baal. Ngika di delbechelel a Satan el lousbech er ngii el mengitikaik er a rechad el mo cheroid er a Jehovah. Ngii di el mastang el dengiltii el diak el Jehovah a di mo uchul a rur me a klengiterreng.​—Monguiu er a Psalm 25:3; 115:4-8.

ia 90 par. 18

Ngdilechor el Kirel a Bliochel el Omengull

18 Uchei er a loluluuch a Elias e a rechad a locha millatk el kmo a Jehovah ngdi ua Baal el diak lemera el chelid. Me nguaisei engdi a uriul er a nglunguchel e ngkmal dimlak a ta el chad el loumededenger. A Biblia kmo: “Ma RUBAK a ultengelii a ngau me ng miltengel el durur a tenget el dmul a idungel ma bad e touur a chutem e mekdertii a ralm el mlar a kliokl chutem.” (1 Ki. 18:38) Ngmengasireng el rolel e a Jehovah ulenger! Me te milekerang a rechad?

Morriter er a Tekingel a Dios

mwbr18.06 7

nwtsty-E notes er a omesubel a Biblia el kirel a Lk 4:25

edei ma tedobech el rak: Ngar er a 1 Ki 18:1, e ngmelekoi el kmo “a ongede er a rak” e a Elias a dilu el kmo ngmo merek a kemtimt. Me a rebebil a melekoi el kmo a tekingel a Jesus a kakebosech ngii me a tekoi el debetik er a babier er a 1 King. Me nguaisei, engdi aike el bades er a Hebru a diak lolekoi el kmo a kemtimt a mla er ngii el ngesonges er a edei el rak. Tia el tekoi el “a ongede er a rak” a mesaod el kirel sel taem el Elias a mle kot louchais er a Ahab el kmo ngmo er ngii a kemtimt. (1 Ki 17:1) Tia el subed a tilobed er a temel a kleald el ngii mle blechoel di elolem el buil a klemengetel engdi mle telkib el engelakl er a blsechel. Me a dirrek el tang a uriul er a Elias er a bo lomes er a Ahab er “a ongede er a rak,” e a kemtimt a dimlak el di lemereched el mo merek. Ngbai mlo merek er a uriul er a omelenget el mla er ngii er a Rois el Karmel. (1 Ki 18:18-45) Me nguaisei, aika el tekingel a Jesus, me a tekingel a ochellel el ngar er a Jak 5:17, a kmal diak el kakebosech ngii me a tekoi el debetik er a 1 Ki 18:1.

OCTOBER 10-16

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | 1 KING 19-20

“Molai Ongelaod er a Jehovah”

w19.06 15 par. 5

Bo Multuil er a Jehovah er Sel Taem el Lemeringel a Uldesuem

5 Monguiu er a 1 King 19:1-4. Me nguaisei engdi a Elias a mlo medakt er sel taem el Kuin Jesebel a mlo soal lomekoad er ngii. Me ngchiliis el mora Beerseba. Ngkmal mlo mechitechut a rengul me ng “uluureng me le mad.” Ngera rirellii el mo omdasu el uaisei? A Elias a “di mle chad el ua ikid,” el diak lecherrungel. (Jak. 5:17) Me nglocha kmal mlo meringel a uldesuel, e dirrek el mlo mechitechut a bedengel. Ngdirrek el locha mlo omdasu el kmo a meringel el urerel el millisiich er a mera el omengull a dimlak a ultutelel, e dimlak a ngera el leketmeklii er a beluu er a Israel, e di mlo ngii el tang a medechel el milsiou er a Jehovah. (1 Ki. 18:3, 4, 13; 19:10, 14) Me kede locha mo mechas a rengud er a omerellel ngika el blak a rengul el profet. Engdi a Jehovah a mle ungil medengei a ringelel a uldesuel a Elias.

ia 103 par. 13

Ngmlora Dios er Ngii el Kirel a Ongelaod

13 Omomdasu e ngngera mle uldesuel a Jehovah er a lomes er a profet er ngii el mechiuaiu er cheungel a kerrekar er a ked lolengit me lemad? Ngdiak a belkul dolechedech. Uriul er a leiit a medal a Elias e a Jehovah ulderchii a anghel er ngii el mong. Ngika el anghel a urrekedii a Elias e ulekisii e kmo: “Bekiis e momengur.” Me a Elias a ulemengur el milenga mekeald el blauang me a ralm el lekiltmokl a anghel el kirel. Me a Elias ngmirreng a sulel? A Bades a di melekoi el kmo a uriul er a lomengur e ngliluut el mo mechiuaiu. Ngkmal mle mechitechut a rengul me ngdiak el sebechel mengedecheduch? Me nguaisei, a anghel a liluut lokisii er a tutau er a ledirk mesesilkolk. Ngmle lmuut el melekoi er ngii el kmo, “Bekiis e momengur,” e dilechelir el kmo, “e a lak e a omerael a kmal mo meringel er kau.”​—1 Ki. 19:5-7.

ia 106 par. 21

Ngmlora Dios er Ngii el Kirel a Ongelaod

21 Ngar er a derta er aika el blekeradel e a cheldecheduch ochotii er kid el kmo, a Jehovah a diak lengar a chelsel aika el mengasireng lolechotel a klisichel. Elias a mle medengei el kmo a Jehovah diak el ua Baal el rechad el milengull er ngii a kmo, “Ngdengchokl er bebul a eabed” me a lechub ngike el uchul a chull. A Jehovah a uchul a rokui el klisiich el deues er a bleob me nguaisei engdi ngika lmuut el mesisiich er a rokui el blebelel. Mo lmuut er a melidiul me ngdiak el sebechel lotekur! (1 Ki. 8:27) Ngmilekera ikang e ngosuir a Elias? Molatk er a tekoi el ble lemedakt er ngii. A lsekum a Dios el ua Jehovah obengkel, Dios el diak a telkelel a klisiich el lobang, e ngdiak el kirel a Elias el medakt er a Ahab me a Jesebel!​—Monguiu er a Psalm 118:6.

ia 106 par. 22

Ngmlora Dios er Ngii el Kirel a Ongelaod

22 Uriul er a lemad a ngau e ngmlo diak a cherrodech e a Elias a rirengesii a “mengelulau el ngor.” Tia mle ongeru el techellel a Elias el mo ouchais aike el ngar er a rengul. Nglocha kmal kilbekeklii a rengul. Me nguaisei engdi a Elias a locha miltik er a lmuut el klou el ongelaod er tia el “mengelulau el ngor.” Jehovah ulterekeklii a rengul a Elias el kmo ngkmal dirk klou a ultutelel. Ngmilekerang? Nguluuchais er a moktek er ngii el kirel omengull el Baal er a Israel. Me a urerel a Elias a dimlak lak a ultutelel, e le moktek er a Dios a meketmeklang. E a Jehovah dirk uluusbech er a Elias el kirel tia el moktek er ngii e le ngmilsa urerel me a ulekrael el kirel mo kutmokl.​—1 Ki. 19:12-17.

Morriter er a Tekingel a Dios

w97 11/1 31 par. 2

Kerebai el Kirel a Reng er Omesiou me a Blakerreng

Te betok el mesiungel a Dios er chelecha el taem olecholt er osisiu el reng er omesiou. A rebebil a mla chemoit a ‘chetemir,’ el ngii a delengcheklir, me bo lsebechir el merkii a ungil chais er aike el beluu er cheroid me a lechub e te mesiou er a Bethel. A rekuk bebil a mla mora ngodech el beluu el mo olengeseu er a ureor el omekedechor. E a rebetok a kongei el meruul a ureor el lomes a rechad el kmo ngngariou el ureor. Me nguaisei engdi Jehovah omes a ureor loruul a remesiungel el mo mesiou er ngii el meklou a ultutelel. Ngkmal oba omereng el saul el kirir tirke el rokui loba reng er omesiou e mo omekngeltengat er tir el kirel.​—Mk. 10:29, 30.

OCTOBER 17-23

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | 1 KING 21-22

“Moukerebai er a Rolel a Jehovah Ousbech a Klisiich”

it-2 21

Jehovah er a Urrurt

A Josua er a lesa anghel er bita er a Jeriko e nguleker er ngii el kmo ngobengkel a Israel me a lechub a recheraro, me ngdilu er ngii el kmo, “Ngka ksoldau ma ka kcherarou. Ak ngar tiang el mengeteklel a urrurt er a RUBAK.” (Jos 5:13-15) A profet Mikaia dilu er a king Ahab me a Jehosafat el kmo, “Ak milsa RUBAK el dengchokl er a kingellel er omerreder el ngar a eanged, e a re anghel a dilechor er bitar ngii.” (1Ki 22:19-21) A usbechel a “Jehovah er a urrurt” a diak di lolutk el kirel a blingelir a rechanghel el mo kerubim, serafim, me a rechanghel. (Isa 6:2, 3; Gen 3:24; Och 5:11) Ngdirrek el mesaod el kirir el kmo te blii el mo delebechel, sei a uchul me a Jesus Kristus a dilu el kmo ngsebechel lolengit er a “ar anghel el kuk betok ra truich ma cherul ururt” er a ngii di el taem. (Mt 26:53, BT) A Hesekia er a loluluuch lolengit er a Jehovah me lengesuir e ngulemekedong er ngii el “RUBAK el Olab a Bek el Klisiich, el Dios er a Israel, el ngar a kingall er omerreder er bebrir a re kerubim,” el locha milsaod el kirel a blil a telbiil me a rekerubim el ngar bebul a dengebel, el ngii omtechei er a kingellel a Jehovah er omerreder. (Isa 37:16; momekesiu er a 1Sa 4:4; 2Sa 6:2.) A Jehovah ulelterekokl er a rengul a mesiungel a Elisa el kmal mle medakt er a lochotii er ngii a ues er a “tkul a bukl el di meseked er a uos ma kuruma el ngau,” el cheldebechel er a rechanghel er a Jehovah.​—2Ki 6:15-17.

w21.02 3 par. 9

“A Bderrir a Re Bek el Chad a Kristus”

9 Klengariourreng. A Jehovah a ngike el kot el mellomes a rengul engdi ngorrenges a uldesuir a remesiungel. (Gen. 18:23, 24, 32) Ngmesterir a rechederedall er ngii a techall el omsang a ngeso er a uldasu. (1 Ki. 22:19-22) Ngcherrungel engdi ngdiak longerechir er kid el mo cherrungel. Ngbai olengeseu er kid el diak demecherrungel el chad el churrengelii a omesiunged el mo er ngii. (Psa. 113:5-7) A Biblia mesaod el kirel a Jehovah el kmo ngngike el ‘olengeseu.’ (Psa. 27:9; Heb. 13:6) A King David a dilu el kmo, ngmle sebechel rullii a klou el ureor el lemlukngerachel er ngii e le Jehovah el ngariou a rengul a ullengeseu er ngii.​—2 Sa. 22:36.

it-2 245

Blulak

Jehovah el Dios a milecherei a “mesisiich el ongeuid” me ngmlora rechad el kilengei lorrenges a blulak me lerelleterir el “mo oumera ra blulak” er a bai lorrenges er a ungil chais el kirel a Jesus Kristus. (2Th 2:9-12) Tia el omellach a desa er a tekoi el dilubech el mora King Ahab er a betok el dart el rak er uchei. Rebulak el profet a dilu er a Ahab el kmo ngmo mesisiich er a mekemad er a Ramothgilead, me nguaisei engdi profet er a Jehovah er a Mikaia dilu el kmo ngmo uchul a telemellel. A Mikaia milsa er a ues el mlara Jehovah el kmo, a Jehovah a milecherei a ta er a anghel me ngmo “mengeuid” er a reprofet er a Ahab. Me te mlo melekoi a diak el klemerang e bai mlo melekoi aike el di sorir me aike el mle soal a Ahab lorrenges. Me alta Ahab a mluchais el kirel a tellemall el mo duubech, me nguaisei ngika kilengei lorrenges a blulekngir e mlad el kirel.​—1Ki 22:1-38; 2Kr 18.

Morriter er a Tekingel a Dios

w21.10 3 par. 4-6

Ngera Mera el Bulterreng?

4 Ngmla er ngii a telkelel a kllourreng er a Jehovah. Ngika dilu er a Elias me bo louchais er a Ahab me a Jesebel el kmo ngmo omals er tir. Ngmo nguemed a uldidellel a rsechir. Aika el tekingel a Elias a kmal silbechii a rengul a Ahab! A Ahab a mlo “oltubokl er ngii” er medal a Jehovah.​—1 Ki. 21:19-29.

5 Me alta Ahab a mloriou a rengul er tiakid el taem me nguaisei engdi blekerdelel er a uriul a ulechotii el kmo ngdimlak lemera el obult. Ngika dimlak lolasem el mengikiid er a rengedel er a omengull el Baal e dimlak lolisiich er a omengull el mora Jehovah. Ngdirrek el ulechotii el ngar er a bebil rolel el kmo ngdimlak lemera el obult.

6 Sel taem el King Jehosafat a mlo obengkel a Ahab el mo oumekemad er a rechad er a Siria e ngullengit er a Ahab el kmo, a kot e bo longedecheduch er a profet er a Jehovah. A uchelel e a Ahab a dimlak el soal meruul er tiang e dilu el kmo: “Ng ngar ngii a tang, . . . ngdi kuuketui er ngii ele ng kmal dirkak a tal ngeral ungil el lomlaoch er ngii el kirek; ng di blechoel el mekngit.” Me nguaisei te mlo mengedecheduch er a Mikaia. Ngua lullekoi a Ahab, a Mikaia ulemlaoch a mekngit el kirel! A Ahab a dimlak lobult el mo osiik a klausubes er a Jehovah e bai ultungii a Mikaia er a kelebus. (1 Ki. 22:7-9, 23, 27) Me alta ngmle sebechel kulebsengii a profet er a Jehovah engdi ngdimlak el sebechel torebengii a otutel a ulochel. A Ahab a mlad er a mekemad.​—1 Ki. 22:34-38.

OCTOBER 24-30

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | 2 KING 1-2

“Ungil Kerebai el Kirel Omelai el Training”

w15 4/1 18 par. 15

A Rolel e a Remechuodel a Olisechakl er a Rudam el Mo Rredemelel a Ureor

15 A omerellel a Elisa a ochotii el kmo a rudam a kirir el olecholt a omengull el mo er a remechuodel. A Elias me a Elisa a dilak el mo omes er a rebebil el profet el mla er a Jeriko, e sola e mirrael el mo er a Omoachel el Jordan. Me a Elias a “ngiluu a kemanget el ikrel a bilel e ilii e nguu el cholebedii a ralm, me ng ulebii a ralm.” Te millemolem el “mirrael e chachedecheduch” el mo imuul er tia el medirt el chutem. A Elisa a mle blak a rengul el orrenges e mesuub er ngika el sensei er ngii, e dimlak a ta el lomdasu el kmo ngmedengei a rokui el tekoi. E sola e a Elias a milengai el mo er bab el okiu a mengasireng el rolel, e a Elisa a liluut el mo er a Omoachel el Jordan. Me ngliluut el nguu a bilel a Elias el cholebedii a ralm, e dilu el kmo: “Ng ngar ker a RUBAK el ngii a Dios er a Elias?” Me a ralm a liluut el obii.​—2 Ki. 2:8-14.

w15 4/1 18 par. 16

A Rolel e a Remechuodel a Olisechakl er a Rudam el Mo Rredemelel a Ureor

16 Me kau ke miltebengii el kmo a kot el mengasireng el tekoi el lurruul er ngii a Elisa a mle osisiu ngii me sel ulebongel el tekoi el lerirellii a Elias? Ngera kede suubii er tiang? A Elisa a dimlak lomdasu el kmo, ngii el mla mo profet a uchul me ngkirel el kuk mo ngodech a tekoi el loruul. Ngbai mirruul a tekoi el ochotii el kmo ngmesuub a omerellel a sensei er ngii e oba omengull el bedul ngii, el uchul me a rebebil el profet a mlo oumerang er ngii. (2 Ki. 2:15) A Elisa a mle 60 el rak el losiou el profet, e a Jehovah a ngilsuir el mo meruul a lmuut el betok el mengasireng el tekoi er aike el lurruul a Elias. Me te mekerang a rudam e melai a klubelir er a omerellel?

Morriter er a Tekingel a Dios

w05 9/1 29 par. 2

Omesodel a Babier er a Ongeru el King

2:11​—Ngngera ike el “eanged” el leblo er ngii a “Elias a mlengai er a mengeterbis el eolt”? Aika diak el ngar er a kmal cheroid el basio el ngar er a eanged, ma lechub el sel beluu er a klereng el delengcheklel a Dios ma rengelekel el anghel. (Duteronomi 4:19; Psalm 11:4; Matteus 6:9; 18:10) “A eanged” el lengilasech el mo er ngii a Elias a tiaikid el eanged er a melidiul. (Psalm 78:26; Matteus 6:26) Tia el ngau el kuruma, el remurt er a melidiul, a ngiluu a Elias el mo er a kuk ta er a beluu er a beluulechad, el blo lekiei er ngii el bekord el tela el rak. E le, a betok el rak er a uriul, e a Elias a lilechesii a babier el mo er a Jehoram, el king er a Juda.​—2 Kronika 21:1, 12-15.

OCTOBER 31–NOVEMBER 6

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | 2 KING 3-4

“Ngkakid a Ngelekem”

w17.12 5 par. 7

“Ak Medengei el Kmo Ng Lmuut el Mo Chad”

7 A ongeru el okiis el llechukl er a Biblia a lekiltmeklii a profet el Elisa. Ngar a mats er a Sunem, e ngkiliei er ngii a ta el redil er a Israel el dimlak a ngelekel. Engdi ngii el ultucheklii a Elisa e kmal mlo ungil kutmeklii a uchul me a Jehovah a ulemekngeltengat er ngii el redil me a chudela el bechil me ngmlo er ngii a ngelekir el sechal. E a sesei el rak er a uriul e ngii el ngelekir a mlad. Me ka di molatk er sel kngtil a rengul a delal. Ngkmal mlo imis el mekngit a rengul me ngmirrael el 19 el mael (30 el kilometer) el mo osiik er a Elisa er a Rois Karmel. Me a Elisa a ulderchii oderchelel el Gehasi me nguleak uchei er tir el mora Sunem el mo olekiis er ngii el buik. Engdi a Gehasi a dimlak el sebechel lokisii er a kodall. E sola e ngii a merema er a blai ngika el delal el obengkel a Elisa.​—2 King 4:8-31.

w17.12 5 par. 8

“Ak Medengei el Kmo Ng Lmuut el Mo Chad”

8 Me a lebocha er a blai a Elisa, e ngmiltik er ngika el buik el dirk ulekoad, me ngmilluluuch. Me a Jehovah a ulenger er a nglunguchel a Elisa e ulekisii ngii el buik er a kodall. Me a delal er sera lesa ngelekel el mla lmuut el mo chad, e ngkmal mlo imis el dmeu a rengul! (Monguiu er a 2 King 4:32-37.) Nglocha mlo lmatk a tekoi el ngar a nglunguchel a Hana. A Hana a dimlak el sebechel omechell el mo lmuut er a taem el Jehovah a ulemekngeltengat er ngii el milsa ngelekel sechal el Samuel. Seikid e a Hana a uleldanges er a Jehovah e le Ngii el “oldurech er a re chad el mor a belurir a re mla mad e olluut er tir.” (1 Samuel 2:6) Me a omerellel a Dios el ulekisii ngika el buik er a Sunem a meketeklii el kmo ngii a ngar er ngii a duch er ngii el olekiis er a rulekoad.

Morriter er a Tekingel a Dios

it-2 697 par. 2

Profet

“Sechal el Ngelekir a Re Profet.” Ngua losaod a Gesenius’ Hebrew Grammar (Oxford, 1952, p. 418), a tekoi er a Hebru el ben (sechal ngelekel a) me a lechub benehʹ (resechal ngelekel a) a locha mesaod el kirel a kmo “te chedal a cheldebechel (me a lechub e ngkebliil).” (Momekesiu er a Neh 3:8, el “chad er omeruul el kosui” a “ngelekel a chad er omeruul el kosui.”) Me a “re sechal el ngelekir a re profet” a locha melutk el kirir tirke el mlokedong el mora skuul el kirel tia el deruchall me a lechub e ngcheldellir a reprofet. Chouaika el cheldebechel a losaod er tir el kmo te ngar er a Bethel, Jeriko, me a Gilgal. (2Ki 2:3, 5; 4:38; momekesiu er a 1Sa 10:5, 10.) Samuel uluungerachel er a cheldebechel el mlara Rama (1Sa 19:19, 20), e a Elisa locha mirruul er a osisiu el tekoi er a taem er ngii. (2Ki 4:38; 6:1-3; momekesiu er a 1Ki 18:13.) A bades el mesaod el kmo te di mle tir el omekedechor a blirir e milleng a klalo ochotii el kmo, ngmle beot a rolel a klengar er tir. Me alta te mle share a blai me a kall, me nguaisei engdi a rederta el chad a ngilai a kakerous el ngerachel.​—1Ki 20:35-42; 2Ki 4:1, 2, 39; 6:1-7; 9:1, 2.

    Palauan Publications (1996-2024)
    Log Out
    Log In
    • Palauan
    • Share
    • Preferences
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Terms of Use
    • Privacy Policy
    • Privacy Settings
    • JW.ORG
    • Log In
    Share