?From Wanem Plante Man Oli Gat Tumas Kaon?
BLONG makem wan yia blong mared, Michael mo Reena i gobak long ples we tufala i bin spel long hem afta we tufala i mared. Be long stat blong namba tu yia blong mared blong tufala, tufala i fesem wan hadtaem. Nating se tufala i traehad blong no spenem mane olbaot, be tufala i no save pem ol kaon blong tufala.
Tingbaot wan narafala man, Robert, mo waef blong hem, Rhonda. Taem tufala i mared, Robert i gat wan smol kaon nomo blong pembak long bang, from mane we oli givim long hem olsem wan studen. Rhonda i gat kaon blong trak blong hem nomo blong pem. Robert i talem se: “Mitufala i wok fultaem, mo mitufala tugeta i kasem 295,000 vatu long wan manis. Be mitufala i no save pem ol kaon.” Rhonda i talem se: “Mitufala i no bin pem wan bigfala samting no wan flas samting. Mi no kasem save weples ol mane blong mitufala i stap lus.”
Robert mo Rhonda tufala i no stap les. Michael mo Reena tu i sem mak. ?Wanem problem blong olgeta? Oli yusum ol kad blong karem ol samting, ale oli jes pem biaen. Hemia ol kredit kad. Long faswan yia blong mared blong Michael mo Reena, tufala i gat kaon blong 1,400,000 vatu long ol kredit kad ya. Afta we Robert mo Rhonda i mared blong tu yia, tufala i gat kaon blong 600,000 vatu long ol kredit kad.
Anthony, we hem i wan medel man finis mo i gat pikinini, hem tu i kasem wan bigfala trabol long saed blong mane. Be, problem blong hem i no kamaot from ol kredit kad. Long 1993, kampani we hem i wok blong hem, i sakemaot plante man, mo Anthony i lusum wok blong hem olsem maneja. Hem i stap kasem 4,800,000 vatu long wok ya long wan yia. Biaen, i hadwok long hem blong pem ol samting we famle blong hem we i gat fo memba long hem, i nidim. Sem mak, Janet, wan mama we i no gat hasban blong hem, mo we i stap laef long Nyu Yok, i faenem i hadwok blong pem ol samting we oli nidim wetem 1,100,000 vatu we hem i kasem evri yia long wok blong hem.
Yumi save stretem bighaf blong ol problem long saed blong mane, sipos yumi yusumgud mane blong yumi. Be, trutok se, yumi stap long wan taem we plante man oli kasem trabol from we “tingting blong olgeta i no hevi, i no save karem frut nating.” (Efesas 4:17) Long buk blong Grace W. Weinstein, (The Lifetime Book of Money Management), hem i talem se: “Plante rul we ol man oli bin folem long saed blong mane, oli jenis finis, oli olbaot nomo naoia, from we bisnes long saed blong mane i stap jenis insaed long ol kantri, mo from ol nyufala tingting long fasin blong spenem mo sevem mane, mo from we fasin blong laef blong ol man i stap jenis.” Long wol ya we i olbaot nomo, naoia plante moa man oli stap faenem se i hadwok moa blong yusumgud mane blong olgeta wanwan mo mane blong famle.
I gud we, Michael mo Reena, Robert mo Rhonda, Anthony, mo Janet, oli faenem wan rod blong stretem trabol blong olgeta long saed blong mane. Bifo we yumi tokbaot samting we i givhan long olgeta, yumi lukluk moa long isi rod ya blong pem samting we i karem plante wari long saed blong mane—yes, ol kredit kad.