Jeova i Fogivim Man Olgeta
“Man nogud i mas lego rod we hem i stap folem, mo rabis man i mas lego ol nogud tingting blong hem. I gud hem i kambak long Jeova, . . . from we bambae hem i save fogivim hem olgeta.”—AESEA 55:7.
1. ?Ol man we Jeova i fogivim olgeta oli kasem wanem blesing?
JEOVA i fogivim ol rabis man mo naoia hem i mekem se oli save haremgud from pis long tingting long wan paradaes long saed blong speret. Samting ya i kamaot from we oli kasem ol mak ya: “Yufala i mas lukaot Jeova taem yufala i gat jans yet blong faenem hem. Yufala i mas singaot long hem taem hem i stap kolosap yet long yufala. Man nogud i mas lego rod we hem i stap folem, mo rabis man i mas lego ol nogud tingting blong hem. I gud hem i kambak long Jeova we bambae i gat sore long hem, mo long God blong yumi, from we bambae hem i save fogivim hem olgeta.”—Aesea 55:6, 7.
2. (a) ?Wanem mining blong tok ya “lukaot Jeova” mo ‘kambak long hem,’ we Aesea 55:6, 7 i tokbaot? (b) ?From wanem ol man Jyu we oli kalabus long Babilon oli mas kambak long Jeova, mo wanem samting i hapen long sam long olgeta?
2 Blong wan rabis man i “lukaot Jeova” mo singaot long hem long fasin we Jeova i akseptem, rabis man ya i mas lego rod blong hem we i no stret mo ol tingting we i blong spolem man. Nid ya blong “kambak long Jeova” i soemaot se man ya we bifo hem i stap frengud wetem God i lego hem finis. Hemia samting we i kamaot long ol man we oli stap laef long Juda, we fasin blong olgeta blong no stap tru long God i mekem se biaen oli go kalabus long Babilon. Ol man Jyu ya we oli aot long kantri blong olgeta long 70 yia mo stap kalabus long Babilon olsem profet tok i talem, oli mas tanem tingting blong olgeta long ol rabis fasin ya sipos oli wantem kambak long Jeova. Long yia 537 B.K.T., kantri ya i fulap bakegen long wan smol kampani blong ol man Jyu we oli fraetgud long God, King blong Pesia i letem olgeta oli aot long Babilon. (Esra 1:1-8; Daniel 9:1-4) Fasin blong stanemap bakegen kantri ya i gud tumas, mekem se kantri ya Juda i olsem Paradaes blong Iden.—Esikel 36:33-36.
3. ?Olsem wanem smolhaf blong Isrel long saed blong speret i mekem olsem olgeta we oli stap fraetgud long God we oli oli kambak long Juda?
3 Ol man Isrel long saed blong speret oli harem olsem ol man Jyu ya we oli stap fraetgud long God we oli gobak long Juda afta we oli stap kalabus long Babilon. (Galesia 6:16) Smolhaf blong ol man Isrel long saed blong speret oli jenisim fasin mo tingting blong olgeta i no longtaem biaen long Faswan Bigfala Faet Blong Wol. Yia 1919 i makem en blong taem ya we God i no glad long olgeta from we oli bin stap kalabus long Bigfala Babilon, hemia olgeta gyaman skul blong wol. From we oli tanem tingting blong olgeta long ol sin olsem, fraet long ol man mo no mekem wok blong Jeova, hem i mekem olgeta oli fri long Bigfala Babilon, hem i tekem olgeta i kambak long stret ples blong olgeta long saed blong speret, mo hem i yusum olgeta bakegen blong talemaot mesej blong Kingdom. Stat long taem ya wan paradaes long saed blong speret i kamaot long medel blong ol man blong God, blong i givim ona long tabu nem blong hem. (Aesea 55:8-13) Ol eksampel bifo mo tede, oli soemaot klia se ol blesing blong God oli kamaot afta we God i fogivim ol man blong hem mo oli soemaot se God i rili fogivim olgeta sin blong ol man we oli tanem tingting olgeta.
4. ?Sam man blong Jeova oli fraet long wanem?
4 Taswe ol man blong Jeova tede oli trastem fasin fogif blong hem. Be, tingting blong sam long olgeta oli foldaon from ol mastik we oli mekem bifo, mo filing ya se oli mekem i rong kolosap i winim olgeta. Oli ting se i no stret we oli save stap insaed long paradaes long saed blong speret. Mo, sam oli fraet se oli bin mekem wan sin we God i no save fogivim olgeta from mo bambae oli no save kasem fasin fogif blong Jeova. ?Be samting ya i tru?
Sam Sin We God i No Save Fogivim
5. ?From wanem yumi save talem se i gat sam sin we God i no fogivim?
5 I gat sam sin we God i no fogivim. Jisas i talem se: “Evri sin we man i mekem mo evri tok nogud long God we man i talem, bambae God i save tekemaot. Be tok nogud long Tabu Speret, bambae God i no save tekemaot sin ya.” (Matyu 12:31) Taswe, fasin blong tok nogud long tabu speret blong God, no paoa blong hem, bambae God i no save fogivim. Aposol Pol i stap tingbaot sin olsem taem hem i raetem se: “I no gat rod blong olgeta ya we oli gobak finis, from we olgeta ya oli kam finis long laef blong God. . . . Biaen, oli livim fasin blong bilif, oli gobak. Naoia i no moa gat rod nating blong tekem olgeta oli kambak bakegen, blong mekem olgeta oli tanem tingting blong olgeta bakegen from sin blong olgeta. From we i olsem we oli stap nilim Pikinini blong God long [pos, NW] bakegen, oli stap mekem sem long hem long fes blong olgeta man.”—Hibrus 6:4-6.
6. ?Wanem samting i soemaot sipos God i save fogivim wan sin no no gat?
6 God nomo i save sipos wan man i mekem wan sin we i no save kasem fasin fogif from. Be, Pol i mekem i klia long saed blong bisnes ya taem hem i raetem se: “Be nao yumi ya we yumi kasem save long ol trutok finis, sipos yumi girap, yumi stap gohed blong mekem ol sin, hemia bambae i no gat rod. Bambae i no moa gat wan samting i stap we yumi save kilim blong tekemaot ol sin ya blong yumi. Wan rod nomo bambae i stap blong yumi, we bambae yumi stap fraet tumas long God ya we bambae i jajem yumi se yumi mas panis.” (Hibrus 10:26, 27) Wan stronghed man i stap wantem nomo blong mekem sin, hem i “no wantem obei mo plante taem hem i mekem samting we hem nomo i wantem, nating se hem i luksave se i rong.” (Webster’s New Collegiate Dictionary) Wan man we i gohed olsem mo i wantem nomo blong mekem sin afta we hem i save trutok finis, hem i no save kasem fasin fogif. Taswe hat blong man i impoten tumas i no sin ya nomo we hem i mekem, blong God i fogivim sin ya hem i mas stanap long samting we i stap long hat blong man sipos man ya nomo i wantem mekem sin ya no no gat. Mo tu, ?olsem wanem long wan Kristin man we i wari tumas from rabis fasin we hem i mekem? Wari blong hem long saed ya maet i soemaot se hem i no mekem wan sin we God i no save fogivim hem from.
Ol Sin Blong Olgeta We God i No Save Fogivim
7. ?From wanem yumi save talem se sam long ol lida blong skul we oli agens long Jisas oli mekem wan sin we God i no save fogivim olgeta from?
7 Sam lida blong skul blong ol man Jyu we oli agensem Jisas oli save se oli mekem i no stret be oli gohed blong mekem sin, taswe God i no save fogivim olgeta from. Nating se oli luk tabu speret blong God i stap wok tru long Jisas taem hem i stap mekem ol gudfala samting mo ol merikel, ol lida blong skul ya oli talem se paoa blong Jisas i kam long Bielsebal, no Devel Setan. Oli luksave bigfala paoa blong tabu speret blong God we i stap wok be oli gohed oli mekem sin. From samting ya, oli mekem sin we oli no save kasem fasin fogif from. Jisas i talem se: “Man we i tok nogud long Tabu Speret, bambae God i no save fogivim hem samtaem, long wol ya mo long nyufala wol we bambae i kam.”—Matyu 12:22-32.
8. ?From wanem God i no save fogivim sin blong Judas Iskariot?
8 Mo tu sin blong Judas Iskariot i no save kasem fasin fogif from. Hem i letem Jisas long han blong ol enemi blong hem from we hem i wantem, hem i gohed blong folem fasin ya blong gat tu tingting mo fasin gyaman. Eksampel, taem Judas i luk Meri i kafsaedem oel we i sas long hed blong Jisas, hem i askem se: “?From wanem hem i no salem senta ya blong kasem mane blong givim long ol puaman? !Hemia i naf blong kasem feftin handred dola ya!” Aposol Jon i gohed i se: “[Judas] i tok olsem, be i no from we hem i kea long ol puaman, i from we hem i man blong stil. Hem i stap holem basket blong mane blong olgeta, mo samtaem hem i save stil long hem.” I no longtaem biaen, Judas i salem Jisas long sikis handred dola. (Jon 12:1-6; Matyu 26:6-16) Tru ya, Judas i harem nogud from mo hem i kilim hem wan i ded. (Matyu 27:1-5) Be God i no fogivim hem, from hem nomo i wantem mekem samting ya, hem i stap gohed nomo long fasin ya blong tingbaot hem wan nomo mo fasin ya we hem i salem Jisas i soemaot se hem i mekem sin agens long tabu speret. !From samting ya i stret nomo we Jisas i singaot Judas se “man blong lus”!—Jon 17:12; Mak 3:29; 14:21.
God i Fogivim Sin Blong Olgeta
9. ?From wanem God i fogivim sin blong Deved we i mekem wetem Batsiba?
9 Ol sin we ol man nomo oli wantem mekem hem i defren olgeta long ol mastik blong ol man we God i stap fogivim olgeta. Yumi save tingbaot eksampel blong King Deved long Isrel. Hem i mekem nogud wetem Batsiba, waef blong Urae, mo biaen hem i askem Joab blong mekem plan blong Urae i save ded long faet. (2 Samuel 11:1-27) ?From wanem God i soemaot fasin sore long Deved? Faswan risen se hem i from promes blong Kingdom mo tu from fasin sore blong Deved long ol narafala man, mo hem i rili tanem tingting blong hem long sin blong hem.—1 Samuel 24:4-7; 2 Samuel 7:12; 12:13.
10. ?Nating se Pita i mekem bigfala sin, from wanem God i fogivim hem?
10 Mo tu tingbaot aposol Pita. Hem i mekem bigfala sin taem hem i gohed blong stap talem se hem i no save Jisas. ?From wanem God i fogivim hem? Pita i no mekem olsem Judas Iskariot, Pita i stap tru long wok blong God mo blong Kraes. Sin blong aposol ya i kamaot from we hem i slak long saed blong bodi, mo hem i rili tanem tingting blong hem mo “hem i krae tumas.”—Matyu 26:69-75.
11. ?Wanem mining blong tok ya “tanem tingting,” mo man i mas mekem wanem sipos hem i rili tanem tingting blong hem?
11 Ol eksampel ya oli soemaot se nating wan man hem i mekem wan bigfala sin, hem i save kasem fasin fogif blong Jeova God. ?Be wanem fasin man i mas gat blong God i fogivim hem? Trufala fasin blong tanem tingting long sin i impoten tumas sipos wan Kristin i wantem se God i fogivim hem. Fasin blong tanem tingting i min se “man i no moa mekem sin ya mo hem i sore tumas from rabis fasin we hem i bin mekem” no “man i harem sore tumas from samting we hem i mekem, no from we hem i no mekem wan samting we hem i mas mekem.” (Webster’s Third New International Dictionary) Wan man we i rili tanem tingting blong hem bambae hem i harem nogud from eni samting we i daonem, spolem no eni trabol we sin blong hem i mekem long nem mo ogenaesesen blong Jeova. Man we i tanem tingting blong hem i mas soemaot frut tu we i laenap wetem fasin ya, hem i mas gat ol fasin we oli stret long man we i tanem tingting blong hem. (Matyu 3:8; Ol Wok 26:20) Eksampel, sipos hem i gyaman blong stilim olting blong wan man, hem i mas traehad blong pembak samting ya. (Luk 19:8) Wan Kristin olsem we i tanem tingting blong hem, hem i gat ol risen long Baebol blong trastem se Jeova bambae i fogivim hem olgeta. ?Wanem ol risen ya?
Ol Risen Blong Trastem Fasin Fogif Blong God
12. ?Ol Sam 25:11 i soemaot wanem samting we mekem se man we i tanem tingting blong hem i save prea long God blong fogivim hem?
12 Wan man we i tanem tingting blong hem from rabis fasin blong hem i save trastem God long prea blong i fogivim hem from nem blong Jeova. Deved i talem se: “From nem blong yu, Jeova, yu mas fogivim sin blong mi tu, from we hem i bigwan tumas.” (Ol Sam 25:11, NW) Prea olsem wetem fasin blong tanem tingting from rabis fasin we i sakem doti long nem blong God, hem i mas olsem wan samting we i blokem man blong i no mekem bigfala sin long fyuja.
13. ?Prea i givhan olsem wanem blong God i fogivim sin?
13 Jeova God i ansa long ol prea we i kamaot long hat blong ol man blong hem we oli tanem tingting blong olgeta long sin. Eksampel, Jeova i no sarem sora blong hem long Deved, we hem i mekem prea we i kamaot long hat blong hem afta we hem i luksave bigfala sin we hem i mekem wetem Batsiba. Mo, ol tok blong Deved long Ol Sam 51 oli soemaot plante defren filing blong hem taem hem i prea long God. Hem i askem se: “God oltaem yu yu laekem man tumas, plis yu sore long mi. Yu yu gat bigfala sore long man, plis yu ravemaot ol sin blong mi. Yu wasemaot ol samting nogud long laef blong mi, yu tekemaot olgeta samting nogud yu mekem mi mi klin. God, sakrifaes blong mi, hem i tingting we i stap daon. Yu yu no save tanem baksaed blong yu long man we i tanem tingting blong hem mo i putum hem i stap daon.”—Ol Sam 51:1, 2, 17.
14. ?Olsem wanem Baebol i leftemap tingting se God i stap fogivim olgeta we oli bilif long ransom sakrifaes blong Jisas?
14 God i fogivim olgeta we oli soemaot bilif long ransom sakrifaes blong Jisas. Pol i raetem se: “From we blad blong Kraes i ron, God i mekem yumi ya we yumi joen long Kraes, yumi friman finis. Hem i fogivim yumi finis from ol sin blong yumi.” (Efesas 1:7) Aposol Jon i raetem sem tok nomo se: “Ol pikinini blong mi. Mi mi stap raetem ol tok ya i go long yufala blong blokem yufala, blong yufala i no mekem sin. Be sipos wan long yumi i mekem sin, i gat Jisas Kraes i stap, we fasin blong hem i stret gud, mo hem i man blong stanap long saed blong yumi blong tok from yumi long Papa blong yumi. Kraes ya, hem i man we i ded blong mekem rod blong God i tekemaot ol sin blong yumi. Mo i no blong yumi nomo, i blong olgeta man blong wol.”—1 Jon 2:1, 2.
15. ?Blong gohed blong stap haremgud long fasin sore blong God, man we i tanem tingting blong hem i mas mekem wanem?
15 Fasin sore blong Jeova i mekem se man we i tanem tingting long ol nogud fasin blong hem i save bilif se God bambae i fogivim hem. Nehemaea i talem se: “Yu yu wan God blong fogivim man, yu gat gudfala fasin mo yu gat fasin sore, yu slou blong kam kros mo yu fulap long kaengud fasin.” (Nehemaea 9:17; lukluk Eksodas 34:6, 7.) Yes, blong gohed blong stap haremgud long fasin sore blong God, man we i mekem sin i mas traehad blong folem loa blong God. Olsem man blong raetem Ol Sam i talem, hem i se: “Oltaem mi mi stap harem gud long Loa blong yu. Plis yu sore long mi, yu givhan long mi, nao bambae mi save laef. Hae God, sore blong yu i bigfala tumas. Plis yu soemaot tingting blong yu, yu sevem mi.”—Ol Sam 119:77, 156.
16. ?Yumi harem olsem wanem taem yumi luksave se Jeova i stap tingbaot we yumi sinman?
16 From we Jeova i stap tingbaot yumi olsem ol sinman samting ya i mekem se man we i tanem tingting long ol rabis fasin blong hem i haremgud mo hem i save prea wetem bilif se God bambae i fogivim hem. (Ol Sam 51:5; Rom 5:12) Deved, man blong raetem Ol Sam, i leftemap tingting taem hem i talem se: “Hem [Jeova God, NW] i no save panisim yumi stret long ol samting nogud ya we yumi stap mekem. Hem i no save givimgbak ol rabis fasin ya long yumi we yumi stap mekem long hem. Fasin ya blong hem we oltaem hem i stap laekem tumas ol man we oli ona long hem, hem i gud tumas. Lav ya blong hem i bigfala tumas, i winim skae antap. Ol sin ya blong yumi, hem i stap tekemaot olgeta oli go longwe tumas long yumi, olsem we saed long is i stap longwe tumas long saed long wes. Fasin blong Hae God, oltaem hem i stap mekem i gud tumas long olgeta we oli stap ona long hem, olsem we ol papa oli stap mekem long ol pikinini blong olgeta. Hem i savegud we hem i mekem yumi long graon. Oltaem hem i stap tingbaot we yumi kamaot long ases nomo.” (Ol Sam 103:10-14) Yes, Papa blong yumi long heven hem i gat fasin sore mo hem i kaengud moa long yumi bitim we wan papa i save mekem.
17. ?Olsem wanem wok blong God we yumi mekem bifo i save mekem se God i fogivim yumi?
17 Wan man we i mekem sin i save tanem tingting blong hem mo i save prea blong God i fogivim hem wetem bilif se Jeova bambae i no fogetem ol gudfala wok we hem i stap mekem bifo. Nehemaea i no stap askem se God i fogivim sin blong hem, be hem i talem se: “O God blong mi, plis tingbaot mi long ol gudfala samting we mi mekem.” (Nehemaea 13:31) Wan Kristin we i tanem tingting blong hem i save haremgud long ol tok ya se: “Oltaem God i stap mekem i stret nomo. Mo hem i no save fogetem ol wok ya we yufala i mekem. Hem bambae i stap tingbaot we yufala i laekem hem tumas.”—Hibrus 6:10.
Ol Elda Oli Givhan
18. ?Sipos sin blong wan Kristin i mekem hem i sik long saed blong speret, hem i mas mekem wanem?
18 ?Olsem wanem sipos wan Kristin i harem se hem i no naf blong stap insaed long paradaes long saed blong speret no hem i no save prea, from sin i mekem hem i sik long saed blong speret? Disaepol Jemes i raetem se: “I gud hem i singaot ol elda blong jyos blong oli kam luk hem. Nao ol elda ya oli save prea long hem, mo oli save kafsaedem oel i go long hem long nem blong [Jeova, NW] Mo prea blong man we i bilif bambae i sevem sikman ya. [Jeova, NW] bambae i mekem bodi blong hem i strong bakegen, mo sipos hem i bin mekem sam sin, [Jeova, NW] bambae i fogivim hem from.” Yes, ol elda long kongregesen oli save prea wetem hem mo prea from wan man blong bilif we i tanem tingting blong hem, oli givhan long hem blong hem i kam strong bakegen long saed blong speret.—Jemes 5:14-16.
19. Sipos oli putumaot wan man, wanem samting hem i mas mekem blong God i fogivim hem mo i save kambak bakegen long kongregesen?
19 Nating sipos wan kot komiti i putumaot wan man blong mekem sin we i no wantem tanem tingting blong hem, samting ya i no min se hem i mekem wan sin we God i no save fogivim hem. Blong God i fogivim hem mo hem i kambak bakegen long kongregesen, hem i mas gat fasin daon mo obei long ol loa blong God, mo fasin blong hem i soemaot se hem i tanem tingting blong hem, mo hem i save askem ol elda blong hem i kambak bakegen. Pol i raet blong tokbaot wan man we i mekem nogud long saed blong seks mo oli putumaot hem long kongregesen blong Korin bifo, i se: “Be panis ya we bighaf blong yufala i givim long man ya finis, hemia i naf ya. Naoia i gud yufala i fogivim hem, yufala i leftemap tingting blong hem. Sipos no, bambae hem i harem nogud tumas, nao bambae hem i finis olgeta. Mi mi talem long yufala, se plis yufala i go mekem hem i save we yufala i laekem hem tumas.”—2 Korin 2:6-8; 1 Korin 5:1-13.
God i Givim Paoa
20, 21. ?Wanem samting bambae i givhan long wan man we i tingting tumas se maet hem i mekem wan sin we God i no save fogivim hem from?
20 Sipos ol samting olsem sik no wari oli mekem man i tingting tumas se hem i mekem wan sin we God i no save fogivim hem from, sipos hem i gat inaf spel mo slipgud samting ya i save givhan long hem. Antap moa, yu mas tingbaot tok blong Pita se: “Yufala i mas putum ol trabol blong yufala long han blong [God], from we oltaem hem i stap tingbaot yufala.” (NW) Mo yu no mas letem Setan i daonem tingting blong yu from we Pita i gohed i talem se: “Yufala i mas lukaot gud. Yufala i mas rere. Enemi ya blong yufala Setan, hem i stap raon long yufala oltaem. Hem i olsem wan laeon we i stap singaot bigfala, i stap lukaot man blong i kakae. Yufala i mas stanap strong long bilif blong yufala, blong blokem hem. Yufala i save, long evri ples long wol, ol brata blong yumi oli stap kasem trabol from nem blong Jisas, stret olsem we yufala i stap kasem. Be God i stap givhan long yumi oltaem long gladhat blong hem. . . . Biaen, God bambae i mekem yufala i stret gud. Hem bambae i mekem yufala i strong, i givim paoa long yufala, i stanemap yufala olsem pos we i no save muf.”—1 Pita 5:6-10.
21 Taswe sipos yu harem nogud be yu fraet se yu mekem wan sin we God i no save fogivim yu from, tingbaot se ol rod blong God oli waes, oli stret, mo i gat lav. Taswe, prea long hem wetem bilif. Gohed blong tekem kakae long saed blong speret we hem i stap givim tru long “slef ya we i stret mo waes.” (Matyu 24:45-47) Joen wetem ol narafala man blong bilif mo joen long Kristin minista wok oltaem. Samting ya bambae i mekem bilif blong yu i strong mo mekem yu yu fri long fasin fraet ya se maet God i no save fogivim sin blong yu.
22. ?Bambae yumi tokbaot wanem long nekis stadi?
22 Ol man we oli stap long paradaes long saed blong speret oli save haremgud taem oli save se God i stap fogivim olgeta. Tede oli save kasem trabol yet long laef blong olgeta. Maet tingting blong olgeta i foldaon from wan fren blong olgeta we oli laekem tumas hem i ded no hem i sik tumas. Long nekis stadi bambae yumi luk samting ya, mo ol narafala samting tu, we Jeova i stap yusum tabu speret blong hem blong givhan mo i lidim ol man blong hem long hem.
?Wanem Ol Ansa Blong Yu?
◻ ?Wanem pruf i soemaot se Jeova ‘i stap fogif man olgeta’?
◻ ?Wanem sin God i no save fogivim?
◻ ?Wanem samting i mekem se God i save fogivim sin blong wan man?
◻ ?From wanem man we i tanem tingting blong hem long sin blong hem i save bilif se God bambae i fogivim hem?
◻ ?Wanem samting i stap blong givhan long ol man we oli tanem tingting blong olgeta long sin blong olgeta?
[Tok Blong Pija Long Pej 10]
?Yu yu save from wanem God i fogivim sin blong Deved mo Pita be hem i no mekem olsem long Judas Iskariot?
[Tok Blong Pija Long Pej 12]
Ol elda long kongregesen oli save givhan bigwan long wan Kristin long saed blong speret