Wajtaoa LAEBRI LONG INTENET
Wajtaoa
LAEBRI LONG INTENET
Bislama
  • BAEBOL
  • OL BUK
  • OL MITING
  • w94 7/15 pp. 21-24
  • ?Olsem Wanem Yu Yu Stretem Problem Bitwin Yu Mo Narafala?

I no gat video yet long haf ya.

Sori, i gat problem taem i stap lodem video ya.

  • ?Olsem Wanem Yu Yu Stretem Problem Bitwin Yu Mo Narafala?
  • Wajtaoa—1994
  • Ol Sabtaetol
  • Sem Samting
  • Ol Smosmol Problem
  • Stretem Ol Bigfala Trabol Bitwin Ol Brata
  • ?Yu Yu Save Fogif Nomo?
  • Mekem Hem i Kam Brata Blong Yu Bakegen
    Wajtaoa—1999
  • Lav i Givhan Long Yumi Blong Stretem Problem
    Wajtaoa Stadi—2016
  • ‘Yufala i Mas Gohed Blong Fofogivim Yufala’
    Wajtaoa—1997
  • Fogivim Evriwan Wetem Ful Hat Blong Yu
    Wajtaoa—1999
Luk Moa Samting
Wajtaoa—1994
w94 7/15 pp. 21-24

?Olsem Wanem Yu Yu Stretem Problem Bitwin Yu Mo Narafala?

Yu yu kafsaed smol​—⁠mo namba tri long faef elefen we oli wokem long glas, we oli laen antap long sef, oli foldaon. Yu mas joenem ol pis blong elefen ya bakegen. Sipos no, bambae i spolem laen ya blong ol elefen. Be, i wan spesel wok blong joenem ol pis bakegen, mo yu harem se yu no naf blong wokemgud. Bambae yu mas lukaot advaes no askem wan man we i gat gudhan blong mekem wok ya.

PIS BITWIN ol brata mo sista long saed blong speret i sas moa bitim ol samting we oli naes. Man blong raetem Ol Sam i talem stret long singsing ya se: “I gud tumas taem ol man blong God oli stap wanples, we oli gat wan tingting nomo. Fasin ya i gud tumas.” (Ol Sam 133:⁠1) Fasin ya blong stretem problem wetem wan Kristin brata no sista, samtaem i save kam wan spesel kaen wok. Antap moa, sam oli no folem stret rod blong mekem samting ya. Plante taem “fasin ya blong traem frengud bakegen” i samting we i had tumas, we i mekem man i harem nogud no maet i no strong, i save livim ol mak we oli no naes long tingting blong olgeta we oli gotru long trabol ya.

Taem oli no nidim blong mekem olsem, sam Kristin oli askem ol elda blong kam insaed long wan problem we olgeta nomo oli save stretem. Maet oli mekem olsem from we oli no sua se oli mas mekem wanem. Wan brata we i gat ekspiryens long fasin blong givim advaes blong Baebol i talem se, “Plante long ol brata blong yumi oli no save olsem wanem blong folem advaes blong Baebol blong stretem ol problem blong olgeta wetem ol narafala.” Hem i gohed i se, “Plante taem, oli no folem fasin blong Jisas blong mekem ol samting.” ?Ale, Jisas i talem wanem blong soem olsem wanem wan Kristin i mas stretem problem wetem brata blong hem? ?From wanem i impoten blong savegud ol advaes ya mo blong lanem olsem wanem blong mekem i wok?

Ol Smosmol Problem

“From samting ya, sipos yu kam long olta blong God blong givim presen long hem, nao yu tingbaot we yu gat poen long brata blong yu, yu mas livim presen ya i stap long fes blong olta fastaem. Nao yu mas go stretem poen ya wetem brata blong yu blong yutufala i fren gud, nao biaen yu save kambak bakegen blong givim presen blong yu long God.”​—⁠Matyu 5:​23, 24.

Long taem ya we Jisas i talem ol tok ya, ol man Jyu oli folem kastom blong mekem sakrifaes, no givim ol presen, long olta long tempel blong Jerusalem. Sipos wan man Jyu i mekem i rong long wan brata blong hem long laen blong Isrel, man ya we i mekem i rong i save mekem wan ful sakrifaes we oli bonem long faea no mekem sakrifaes blong sin. Eksampel ya we Jisas i tokbaot i kamaot long taem we i impoten tumas. Taem man ya i stap long fored blong olta mo i rere blong givim presen blong hem i go long God, hem i tingbaot we brata blong hem i gat wan poen agens long hem. Yes, ol man Isrel oli nidim blong kasem save se, i moa impoten blong gat pis wetem brata blong olgeta bitim we oli mekem wan wok olsem long saed blong wosip.

Nating se Loa blong Moses i talem se oli mas mekem ol sakrifaes, be ol sakrifaes ya nomo oli no bigfala samting long ae blong God. Profet Samuel i talem long King Sol we i no gat bilif i se: “?Jeova i glad long ol samting we oli bonem blong givim olsem presen mo ol sakrifaes, olsem we i glad long fasin blong obei long voes blong Jeova? !Yu luk! I moa gud blong obei i bitim blong mekem wan sakrifaes, blong lesin i bitim gris blong man sipsip.”​—⁠1 Samuel 15:⁠22.

Long tok blong Jisas antap long Hil, hem i talem bakegen ol samting we oli moa impoten, mo i soem long ol disaepol blong hem se oli mas stretem ol problem bitwin olgeta bifo oli mekem ol sakrifaes blong olgeta. Tede, ol sakrifaes we ol Kristin oli mas mekem, oli long saed blong speret​—⁠“oltaem yumi mas mekem wan sakrifaes long God, we i blong presem hem. Sakrifaes ya i olsem frut blong maot blong yumi we i talemaot nem blong hem long ol man.” (Hibrus 13:​15, NW) Nating se i olsem, rul ya long saed blong samting we i moa impoten i stap yet long taem blong yumi. Aposol Jon tu i soemaot se i blong nating nomo we wan man i talem se hem i laekem God sipos i no laekem brata blong hem.​—⁠1 Jon 4:​20, 21.

Samting we yumi intres long hem se, man ya we i tingbaot se brata blong hem i gat poen agens long hem, hem nao i mas mekem faswan samting. Fasin daon we hem i soemaot long taem ya, bambae i mekem gudfala frut i kamaot. Man we i harem nogud from wan man i mekem wan samting agens long hem, ating bambae i glad blong joen bakegen wetem man ya sipos man ya i kam long hem blong talemaot ol rong blong hem. Loa blong Moses i talem se eni samting we man i tekem be i no gat raet blong tekem, hem i mas givimbak fulwan, mo sipos i tekem faef samting i mas givimbak evriwan wetem wan moa antap bakegen. (Levitikas 6:⁠5) Sem mak nao, bambae i isi moa blong mekem pis mo fasin joengud i kamaot bakegen bitwin tu brata, sipos man we i mekem rong i soemaot se i wantem go moa long wanem we i nidim blong mekem, blong fiksimap ol trabol we hem i bin mekem.

Be, i no oltaem we ol fasin traehad blong mekem pis i kamaot bakegen, oli karem frut. Buk blong Proveb i mekem yumi tingbaot se i hadwok blong stretem wan problem wetem wan man we i faenem se i had blong soem fasin fogif. Proveb 18:19 i talem se: “Man we brata blong hem i mekem i no stret long hem, hem i save kam moa strong i bitim wan bigfala taon. Mo i gat sam rao we oli olsem lok blong wan bigfala haos.” Narafala Baebol i talem se: “I strong moa blong winim wan man we brata blong hem i bin mekem wan samting agens long hem bitim blong winim wan strong taon: Mo ol fasin blong tufala blong agensem tufala oli olsem ol aean we oli blokem wan haos we i hae.” (The Englishman’s Bible) Be, sloslou, fasin traehad we i kamaot long hat mo fasin daon, oli save karem frut wetem ol brata long saed blong bilif we oli wantem se God i glad long olgeta. Be taem problem i kamaot from wan bigfala sin, i nidim we oli folem advaes blong Jisas long Matyu japta 18.

Stretem Ol Bigfala Trabol Bitwin Ol Brata

‘Sipos brata blong yu i mekem i no stret long yu, yu mas go luk hem, nao taem yutufala nomo i stap, yu mas talemaot long hem, samting nogud ya we hem i mekem. Sipos hem i save lesin long yu, tok blong yu bambae i mekem hem i kam brata blong yu bakegen. Be sipos hem i no wantem lesin long yu, yu mas tekem wan tu man wetem yu, blong oli wetnes blong yu. Nao bambae i olsem we Baebol i talem, i se “Evri poen oli mas gat tok blong tu tri wetnes, blong mekem oli stanap.” Be sipos hem i no save lesin long yu yet, yu mas talemaot trabol ya long ol memba blong kongregesen. Mo sipos hem i no save lesin long ol memba blong kongregesen, yu mas mekem long hem olsem we hem i wan hiten man, no wan man blong tekem mane blong takis.’​—⁠Matyu 18:​15-17.

?Olsem wanem sipos wan Jyu (no biaen wan Kristin) i fesem wan bigfala trabol wetem wan narafala man we i wosip long Jeova tu? Wan we i ting se narafala i mekem sin agensem hem i mas mekem faswan samting. Hem i mas tokbaot problem ya wetem hemia we i mekem sin, long wan ples we tufala nomo i stap long hem. Sipos hem i no traem blong sapotem saed blong hem long problem ya, bambae hem i sua moa blong winim brata blong hem, antap moa sipos trabol ya i kamaot from wan smol mastik nomo we oli save stretem kwiktaem. I moa isi blong stretem evri samting sipos olgeta we oli insaed long bisnes ya, olgeta nomo oli save long trabol ya.

Be, maet faswan step i no naf. Sipos i olsem, Jisas i talem se: “Yu mas tekem . . . wan tu man wetem yu.” Maet yu save tekem wan no tu man we oli bin luk samting ya we i hapen. Maet oli harem wan long tufala i mekem gyaman toktok blong spolem nem blong narawan, no maet oli bin stap taem tufala i mekem wan kontrak we oli raetemdaon we naoia tufala i no moa agri long hem. No maet wan no tu man we i kam oli save luk eni samting we i kamaot blong soem risen blong problem ya, olsem ol toktok we tufala i raetemdaon no talemaot. Long taem ya bakegen, smol man nomo​—⁠“wan tu man wetem yu”​—⁠oli mas save long saed blong problem ya. Samting ya bambae i blokem ol samting blong oli no kam nogud moa sipos problem ya i kamaot from wan smol mastik nomo.

?Hemia we brata blong hem i mekem sin agens long hem i mas gat wanem tingting we i pusum hem? ?Hem i mas traem blong daonem Kristin brata blong hem blong mekem hem i sem long fes blong ol narafala? From advaes blong Jisas yumi kasem se, ol Kristin oli no mas kwik blong jajem ol brata blong olgeta. Sipos brata we i mekem sin i luksave rong blong hem, i talem sore, mo i traem blong stretem problem ya, hemia we brata ya i mekem sin agens long hem, bambae ‘i mekem we hemia we i mekem sin i kam brata blong hem bakegen.’​—⁠Matyu 18:⁠15.

Sipos oli no save stretem problem ya, kongregesen i mas lukluk long hem. Fastaem, hemia i minim ol elda blong ol man Jyu, be biaen, i minim ol elda blong Kristin kongregesen. Man we i mekem sin be i no wantem tanem tingting blong hem long rong we i mekem, maet kongregesen i mas sakemaot hem. Hemia nao mining blong tok ya se oli tingbaot hem “olsem we hem i wan hiten man, no wan man blong tekem mane blong takis,” hemia ol man we ol man Jyu oli stap longwe long olgeta. Wan Kristin man hem wan i no save mekem bigfala samting ya. Ol elda we oli mekem wok long nem blong kongregesen, olgeta nomo oli gat raet blong mekem samting ya.​—⁠Skelem wetem 1 Korin 5:⁠13.

Samting ya, se maet kongregesen i mas sakemaot man ya we i no wantem tanem tingting blong hem from rong blong hem, i soemaot se Matyu 18:​15-17 i no stap tokbaot ol problem we oli smol. Jisas i stap tokbaot ol bigfala sin, be oli no kaen sin we maet tufala nomo we oli joen long hem, oli save stretem. Eksampel, man we i mekem sin, maet i mekem gyaman toktok agens long narafala, we i spolem bigwan gudnem blong narafala. No maet i long saed blong mane, from we long ol vas we oli kam biaen Jisas i talem pijatok long saed blong slef ya we i no gat sore we hem i bin kasem fasin fogif from bigfala kaon blong hem. (Matyu 18:​23-35) Sipos wan man i no pembak mane long narafala long stret taem, maet hem i wan problem we i isi blong tufala nomo i stretem. Be i save kam wan bigfala sin, olsem fasin stil, sipos man we i bin askem mane long narafala i no wantem pembak kaon blong hem.

Sam narafala sin, tu Kristin nomo oli no save stretem. Aninit long Loa blong Moses, man we i save se wan man i bin mekem wan bigfala sin, i mas go ripotem. (Levitikas 5:1; Proveb 29:24) Sem mak, ol bigfala sin we oli joen long fasin klin blong kongregesen, yumi mas go talemaot long ol Kristin elda long kongregesen.

Be, bighaf blong ol trabol we oli kamaot bitwin ol Kristin, i no gat nid blong mekem go kasem mak ya blong stretem.

?Yu Yu Save Fogif Nomo?

Jes afta we Jisas i eksplenem olsem wanem blong stretem ol bigfala problem, hem i tijim yumi long wan narafala impoten lesen. Yumi ridim: “Nao Pita i kam long Jisas, i askem long hem, i se ‘?Masta, sipos brata blong mi i stap mekem i no stret long mi, mi mi mas fogivim hem hamas taem? ?I save go kasem seven taem?’ Jisas i ansa, i se ‘Mi mi no save talem se seven taem nomo. Yu save mekem sevente taem, we yu stap fogivim hem go kasem seven taem.’ ” (Matyu 18:​21, 22) Long narafala taem, Jisas i talem long ol disaepol blong hem blong fogif ‘seven taem long wan dei.’ (Luk 17:​3, 4) Taswe i klia se ol man we oli folem Kraes oli mas stretem ol problem bitwin olgeta wetem fasin blong fofogivim olgeta oltaem.

Hemia wan samting we yumi nidim blong lukluk moa long hem. Wan man we yumi ridim ol tok blong hem fastaem i se, “Sam brata oli no save olsem wanem blong fogif.” Hem i ademap se: “Oli sapraes taem wan man i eksplenem long olgeta se oli save jusum blong fogif, blong mekem se faswan samting we i impoten moa i save kamaot hemia, blong mekem pis i stap long Kristin kongregesen.”

Aposol Pol i raetem se: “Yufala i mas stap givgivhan long yufala, mo taem wan long yufala i gat sam poen agens long narawan long yufala, tufala ya i mas fofogivim tufala. Yufala i mas fofogivim yufala, long sem fasin ya we Masta blong yumi i fogivim yufala.” (Kolosi 3:13) Taswe bifo we yumi go toktok long wan brata we i mekem wan samting agensem yumi, i gud blong tingtinggud long ol kwestin ya: ?Samting we man ya i mekem agens long mi, i bigfala samting we i naf blong mi go toktok long hem from? ?I rili tru se mi no save fogetem problem ya folem trufala Kristin fasin? ?Sipos mi stap long ples blong hem, bambae mi mi wantem blong hem i fogivim mi? ?Mo sipos mi mi jusum blong no fogif, mi save ting se God bambae i ansa long ol prea blong mi mo fogivim mi? (Matyu 6:​12, 14, 15) Ol kwestin olsem oli save halpem yumi blong stap fogif.

Yumi olsem ol Kristin, wan long ol impoten responsabiliti blong yumi i blong mekem pis i stap oltaem long kongregesen blong ol man blong Jeova. From samting ya, yumi mas mekem advaes blong Jisas i wok. Samting ya bambae i halpem yumi blong gat fasin we yumi glad blong fogif. Fasin blong fogif ya bambae i mekem fasin lav bitwin ol brata we i makemaot ol disaepol blong Jisas, i kam strong moa.​—⁠Jon 13:​34, 35.

[Tok blong pija long pej 23]

Ol Kristin oli save stretem ol problem blong olgeta taem oli folem advaes blong Jisas

    Ol buk long Bislama (1987-2026)
    Logaot
    Login
    • Bislama
    • Serem
    • Setemap Olsem Yu Wantem
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Ol Rul
    • Privacy Policy
    • Privacy Settings
    • JW.ORG
    • Login
    Serem