Jeova—Papa Blong Yumi We i Kaen Tumas Mo i Gat Sore
“Jeova i kaen tumas, mo hem i gat sore long man.”—JEMES 5:11, futnot.
1. ?From wanem ol man we oli no gat nem oli wantem kam long Jeova God?
SKAE i bigfala tumas mekem se ol astronomaa oli no naf blong kaontem hamas galaksib i stap long hem. Galaksi blong yumi, Milki Wei Galaksi, i bigfala tumas, man i no save kaontem olgeta sta blong hem. Sam sta, olsem Antares, oli bigfala mo laet blong olgeta i saen plante taosen taem moa strong bitim san we yumi luk. !Samting ya i soem se Bigfala Man we i wokem olgeta sta long skae, hem i mas gat bigfala paoa! Tru ya, hem i “Man ya we i mekem se olgeta oli kamaot olsem wan ami, hem i makem namba blong olgeta, mo hem i singaot olgeta evriwan long nem blong olgeta.” (Aesea 40:26) Be tingbaot, sem God ya we paoa blong hem i mekem yumi fraet, hem ‘i kaen tumas, mo hem i gat sore long man tu.’ !Ol man blong wok blong Jeova we oli gat tingting daon, antap moa, olgeta we oli stap safa from ol man oli ronem mo kilim olgeta, oli sik, tingting i foldaon, no oli kasem ol narafala hadtaem, oli haremgud tumas blong save se Jeova i gat fasin olsem!
2. ?Plante taem, ol man blong wol ya oli tingbaot fasin kaen olsem wanem?
2 Ol filing blong mekem i gud long man, olsem ‘fasin kaen mo fasin blong sore long man,’ we Kraes i soemaot, plante man oli tingbaot olsem fasin we man i no strong nating. (Filipae 2:1) From we waes blong wol long saed blong evolusenc i gat paoa long ol man ya, oli leftemap tingting blong ol man blong tingbaot olgeta fastaem, nating se oli save spolem filing blong narafala from. Sam man we oli plei long ol sinema mo sam jampion blong spot, we plante man oli stap folem fasin blong olgeta, oli mekem olsem oli rili strong man, we oli neva krae no soem kaen fasin. Sam rula long saed blong politik oli gat sem fasin olsem. Seneka, wan man Stoikd we hem i gat hae save long waes blong wol, hem nao i tijim hedgavman ya Nero, we fasin blong hem i raf tumas, mo Seneka i talem klia se, “fasin blong gat sore long man i wan slak fasin.” Cyclopædia blong M’Clintock mo Strong i talem se: “Tingting blong Stoik . . . i stap gohed blong wok long maen blong ol man long taem blong yumi tu.”
3. ?Olsem wanem Jeova i eksplenem fasin blong hem wan long Moses?
3 Be Hemia we i Wokem olgeta man, fasin blong hem i mekem yumi haremgud tumas. Hem i soemaot hem wan long Moses long ol tok ya se: ‘Jeova, Jeova, wan God we i gat sore mo gladhat, hem i slou blong kam kros, mo hem i fulap long kaen fasin mo trutok, Hem i stap . . . fogivim ol man from ol mastik, ol rong, mo ol sin blong olgeta. Be taem man i mas kasem panis, bambae hem i no blokem panis ya nating.’ (Eksodas 34:6, 7) Tru ya, las tok we Jeova i talem blong eksplenem ol fasin blong hem wan, i leftemap stret fasin blong hem blong jajem man. Ol man we oli wantem gohed blong mekem sin, bambae Jeova i no blokem olgeta blong no kasem panis we i stret blong oli kasem. Nating se i olsem, faswan samting hem i talem long saed blong hem wan se hem i wan God we i gat fasin sore, prapa mining blong hem se hem i “fulap long fasin sore.”
4. ?Wanem mining blong Hibru wod ya we i mekem yumi haremgud tumas, we plante taem oli tanem i kam “fasin sore”?
4 Wod ya “sore,” samtaem ol man oli tingbaot olsem wan fasin nomo we i no gat paoa long filing blong man, olsem wan jaj we i no moa givim panis long wan man. Be taem yumi skelem wetem ol defren Baebol, i givim wan mining we i moa klia long Hibru ajektife we i kamaot long veb* ya ra·chamʹ. Sam man blong hae save oli talem se, tok ya, stampa mining blong hem se, “blong kam sofsof.” Buk ya Synonyms of the Old Testament, i eksplenem “Racham” se “hem i wan tok blong soem dip mo kaen filing blong fasin sore, olsem filing we yumi save gat taem yumi luk olgeta we yumi laekem olgeta tumas oli no moa strong, oli stap safa, mo oli nidim help blong yumi.” Fasin ya we i gud tumas, yumi save faenem ol narafala mining blong hem we oli mekem yumi haremgud, long Volyum 2 blong Insight on the Scriptures, pej 375 kasem 379.
5. ?Olsem wanem Loa blong Moses i soem fasin sore?
5 Kaengud fasin sore blong God i klia nomo long Loa we hem i givim long nesen blong Isrel. Olgeta we oli trabol tumas, olsem ol wido, ol pikinini we oli no gat papa mo mama, mo ol puaman, ol man oli mas soem fasin sore long olgeta. (Eksodas 22:22-27; Levitikas 19:9, 10; Dutronome 15:7-11) Olgeta evriwan, ol slef mo ol anamol tu, oli mas spel long Sabat dei evri wik. (Eksodas 20:10) Antap long samting ya, God i tingbaot ol wanwan man we oli mekem kaen fasin long olgeta we oli no gat nem. Proveb 19:17 i talem se: “Hemia we i mekem i gud long man we i no gat nem, hem i givim wan samting long Jeova. Mo bambae God i givimbak fasin ya long hem bakegen.”
Mak Blong Fasin Sore Blong God
6. ?From wanem Jeova i sanem ol profet mo ol man blong karem tok blong hem i go long ol man blong hem?
6 Ol man Isrel oli karem nem blong God mo wosip long tempel long Jerusalem, “wan haos blong leftemap nem blong Jeova.” (2 Kronikel 2:4; 6:33) Be, biaen oli letem fasin nogud long saed blong seks, fasin blong wosip long aedol, mo fasin blong kilim man i ded, i mekem bigfala doti long nem blong Jeova. From we prapa fasin blong God i blong soem fasin sore, hem i traem wetem longfala tingting blong stretem nogud samting ya. Hem i wantem mekem long fasin we i no spolem fulwan nesen. Hem i “stap sanem ol man blong karem tok blong hem long olgeta. Hem i sanem bakegen, mo bakegen, from we hem i sore long ol man blong hem, mo long haos blong hem. Be olgeta oli laf long ol man ya blong karem tok blong tru God, mo oli tingbaot ol tok blong hem olsem nating nomo, mo oli jikim ol profet blong hem, gogo bigfala kros blong Jeova i kam antap agens long ol man blong hem, mo i no moa gat rod blong oli kamgud bakegen.”—2 Kronikel 36:15, 16.
7. ?Taem fasin sore blong Jeova i kasem ful mak blong hem, wanem i hapen long kingdom blong Juda?
7 Jeova i gat fasin sore mo i slou blong kam kros, be taem i gat nid blong hem i kam kros, hem i kros long fasin we i stret. Long taem ya bifo, fasin sore blong God i kasem ful mak blong hem. Yumi ridim long saed blong ol samting we oli kamaot from, se: “Ale [Jeova] i mekem king blong ol man Koldia i kam agens long olgeta, ale i kilim ol yangfala man blong olgeta wetem naef blong faet long haos ya we i tabu ples blong olgeta, hem i no sore long ol yangfala man mo ol vegin, ol olfala mo olgeta we bodi blong olgeta i no moa strong. Evri samting, Hem i givim long han blong hem.” (2 Kronikel 36:17) Olsem nao, oli spolem Jerusalem mo tempel blong hem, mo oli karem nesen ya i go kalabus long Babilon.
Hem i Sore Long Nem Blong Hem
8, 9. (a) ?From wanem Jeova i talem se bambae hem i sore long nem blong hem? (b) ?Wanem i mekem se ol enemi blong Jeova oli no moa talem wan samting?
8 Ol nesen we oli stap raonabaot oli glad taem ol man Babilon oli spolem Jerusalem mo tempel blong hem. Long wan jiki fasin, oli talem se: “Hemia ol man blong Jeova ya, mo oli gowe finis long kantri blong hem.” From we ol tok agens ya oli spolem filing blong Jeova, hem i talem se: “Bambae mi mi sore long tabu nem blong mi . . . Mo bambae mi mas leftemap haefala nem blong mi, . . . mo bambae ol nesen oli mas save se mi mi Jeova.”—Esikel 36:20-23.
9 Afta we nesen blong hem i stap kalabus blong 70 yia, Jeova, God ya we i gat fasin sore, i mekem oli gofri mo i letem olgeta oli gobak long Jerusalem mo bildim tempel bakegen. Samting ya i mekem se ol nesen we oli stap raonabaot, we oli sapraes blong luk samting ya, oli no moa talem wan samting long saed blong olgeta. (Esikel 36:35, 36) Be sore tumas, nesen blong Isrel i foldaon bakegen long ol fasin nogud. Nehemaea, wan man Jyu we i fasgud long God, i givhan blong stretem trabol ya. Long wan prea we hem i mekem fored long olgeta man, hem i talem bakegen fasin sore we God i bin soemaot long nesen ya, se:
10. ?Olsem wanem Nehemaea i leftemap fasin sore blong Jeova?
10 “Taem oli kasem trabol, oli krae i go long yu, mo yu we yu stap long heven, yu yu lesin long olgeta; mo from we fasin sore blong yu i bigfala tumas, yu yu givim ol man blong sevem olgeta we oli tekemaot olgeta long han blong ol enemi blong olgeta. Be taem oli no moa kasem trabol, bakegen, oli mekem samting we i no stret fored long yu, mo bakegen, yu letem olgeta oli go long han blong ol enemi blong olgeta, we oli mekem i nogud long olgeta. Biaen, oli kambak mo oli singaot i go long yu blong halpem olgeta, mo yu we yu stap long heven, yu harem olgeta mo yu tekemaot olgeta long han blong ol enemi blong olgeta from we fasin sore blong yu i bigfala tumas, mo yu mekem olsem plante taem bakegen. . . . Yu mekem i gud long olgeta blong plante yia.”—Nehemaea 9:26-30; lukluk tu Aesea 63:9, 10.
11. ?Olsem wanem Jeova i defren long ol god blong ol man?
11 Biaen, taem nesen blong ol man Jyu oli mekem nogud mo sakemaot Pikinini blong God we Hem i laekem hem tumas, nesen ya i lusum gudfala jans blong hem foreva. Fasin blong God blong tingbaot mo lukaotgud long olgeta i stap bitim 1,500 yia. Eksampel ya i stap olwe olsem pruf se Jeova i rili wan God we i gat fasin sore. !Samting ya i defren olgeta long raf fasin blong ol god ya we oli no gat filing we ol sin man nomo oli mekem!—Lukluk long pej 8.
Fasin Blong Soem Sore We i Bigwan Olgeta
12. ?Long wanem rod Jeova i soem fasin sore we i bigfala olgeta?
12 Fasin sore we God i soem we i bigwan olgeta, hemia taem hem i sanem Pikinini blong hem we Hem i laekem tumas i kam long wol. Tru ya, fasin blong Jisas blong fasgud long God long ful laef blong hem i mekem se Jeova i glad tumas, mo Hem i save yusum samting ya blong givim wan ansa we i stretgud olgeta long ol gyaman tok blong Devel Setan. (Proveb 27:11) Be tu, taem Hem i mas wajem Pikinini blong hem we Hem i laekem hem tumas, i ded long wan fasin we i nogud tumas mo i daonem hem long fored blong ol narafala, samting ya i rili mekem Jeova i harem nogud tumas, i bitim we eni papa long wol ya i harem nogud from pikinini blong hem. Hem i rili wan sakrifaes we i soemaot lav, i openem rod long ol man blong oli save kasem laef. (Jon 3:16) I olsem Sekaraea, papa blong Jon Baptaes, i talem bifo se samting ya i soemaot moa we God “i kaen tumas mo hem i gat sore.”—Luk 1:77, 78.
13. ?Long wanem impoten rod Jisas i soemaot stampa fasin blong Papa blong hem?
13 Mo tu, fasin ya we Jeova i sanem Pikinini blong hem i kam long wol i mekem se ol stampa fasin blong Jeova oli kam klia moa long olgeta man. ?Olsem wanem? !Hemia taem Jisas i soemaot stampa fasin blong Papa blong hem long wan rod we i stretgud olgeta, antap moa, taem hem i stap soemaot fasin sore wetem kaen fasin long olgeta we oli no gat nem! (Jon 1:14; 14:9) Long saed ya, trifala man ya blong raetem Gospel, Matyu, Mak, mo Luk, trifala i yusum Grik veb ya, splag·khniʹzo·mai, we i kamaot long Grik tok blong talem “ol gat.” William Barclay, wan man blong stadi dip long mining blong Baebol, i eksplenem se: “Long prapa mining blong tok ya, yumi save luk se hem i no minim fasin sore olbaot nomo, be wan filing we i stap dip insaed long man we i stap pusum hem. Tok ya i wan Grik tok we i strong moa bitim ol narafala tok blong soem filing blong sore.” Oli tanem long plante defren fasin olsem “hem i sore tumas” mo ‘fasin sore i pusum hem.’—Mak 6:34; 8:2.
Taem Jisas i Sore Tumas Long Ol Man
14, 15. ?Long wan taon blong Galili, olsem wanem Jisas i soem fasin sore, mo samting ya i soemaot wanem?
14 Samting ya i kamaot long wan taon long Galili. Wan man “we bodi blong hem i fulap long leprosi” i kam kolosap long Jisas we i no talemaot long Jisas fastaem, wan fasin we oltaem ol man we oli gat leprosi oli mas mekem. (Luk 5:12) ?Jisas i tok strong long hem, i stretem hem from we hem i no singaot se, “Doti, doti,” olsem Loa blong God i talem? (Levitikas 13:45) No gat. Jisas i lesin long sikman ya we i stap askem long fasin we i harem nogud tumas, se: “Plis, sipos yu yu wantem, yu save mekem mi mi gud bakegen.” “Jisas i sore tumas” long man ya we i gat leprosi, i stretem han blong hem, i tajem hem, mo i talem se: “Mi mi wantem, bodi blong yu i klin.” Wantaem nomo, bodi blong man ya i kamgud bakegen. Olsem nao, Jisas i soemaot paoa we God i givim long hem blong mekem merikel, be tu hem i soemaot filing mo kaen fasin we i pusum hem blong yusum paoa ya.—Mak 1:40-42.
15 ?Ol man oli mas kam kolosap long Jisas bifo we hem i soem se hem i sore long olgeta? No gat. Samtaem biaen, hem i mitim sam man we oli kamaot long taon blong Naen, oli stap go blong berem wan dedman. I klia nomo, se plante taem bifo oli bin berem dedman mo Jisas i bin luk, be hemia i wan taem we i rili nogud tumas. Dedman ya i pikinini blong wan wido, wan pikinini nomo we hem i gat. Jisas i “sore tumas” long wido ya, i kam kolosap long hem mo i talem se: “Yu no krae.” Ale hem i wokem wan bigfala merikel blong mekem boe blong hem i laef bakegen.—Luk 7:11-15.
16. ?From wanem Jisas i sore long bigfala hif blong man we oli stap folem hem?
16 Bigfala lesen we yumi lanem long tufala store antap, se taem Jisas i “sore tumas” long wan man, hem i mekem wan gudfala samting blong givhan long hem. Wan narafala taem biaen, Jisas i lukluk bigfala hif blong man we oli stap folem hem. Matyu i talem se “hem i sore tumas long olgeta, from we olgeta oli trabol tumas, oli no moa gat paoa, oli olsem ol sipsip we oli no gat man blong lukaot long olgeta.” (Matyu 9:36) Ol Farisi oli mekem smol samting nomo blong fidim ol man olbaot we oli hanggri long saed blong speret. Be oli putumap plante rul we i no nidim, oli mekem baden long ol man we tingting blong olgeta i stap daon. (Matyu 12:1, 2; 15:1-9; 23:4, 23) Oli soemaot tingting blong olgeta long ol man olbaot taem oli talem long ol man we oli stap lesin long Jisas se: “Ol man olbaot ya oli no save Loa blong Moses nating. Taswe God i kros finis long olgeta.”—Jon 7:49.
17. ?Olsem wanem fasin sore we Jisas i gat long ol man i pusum hem, mo wanem nambawan rod blong lidim ol man kasem tede we hem i soem?
17 Jisas i gat defren fasin, hem i sore tumas long bigfala hif blong man ya we oli trabol tumas long saed blong speret. Be ol man ya we oli intres long mesej blong Kingdom, oli plante tumas blong hem i lukaot long olgeta wanwan. From samting ya, hem i talem long ol disaepol blong hem blong oli mas prea blong askem se moa man blong wok i kam. (Matyu 9:35-38) Stret long ol prea olsem, Jisas i sanemaot ol aposol blong hem wetem mesej ya se: “Naoia i taem blong God i kam king blong ol man blong hem.” Ol tijing we Jisas i givim long taem ya, oli olsem wan nambawan rod we i bin lidim ol Kristin kam kasem taem blong yumi. I klia nomo, fasin sore blong Jisas i pusum hem blong fidim olgeta we oli hanggri long saed blong speret.—Matyu 10:5-7.
18. ?Jisas i mekem wanem taem ol man oli blokem hem blong spel, mo yumi lanem wanem lesen long samting ya?
18 Long wan narafala taem bakegen, Jisas i wari long ol samting we wan bigfala hif blong man i nidim long saed blong speret. Long taem ya, hem mo ol aposol blong hem oli taed tumas, afta long wan trep we oli bisi tumas long wok blong prij, ale oli stap lukaot wan ples we i no gat man, blong oli save spel smol. Be i no longtaem, ol man oli faenem olgeta. Jisas i no kros long ol man ya we oli kam spolem spel blong olgeta, be Mak i raetem se, hem i “sore tumas long olgeta.” ?From wanem Jisas i gat ol dip filing olsem? “Oli olsem ol sipsip we i no gat man blong lukaot long olgeta.” Bakegen, Jisas i soemaot ol filing blong hem mo i stat blong tijim olgeta ‘long saed blong kingdom blong God.’ Yes, taem hem i luk we oli hanggri tumas long saed blong speret, samting ya i pusum hem bigwan blong lego smol taem we hem i nidim blong spel smol, blong tijim olgeta.—Mak 6:34; Luk 9:11.
19. ?Olsem wanem Jisas i soem se hem i no tingbaot ol samting nomo we ol man oli nidim long saed blong speret, be hem i tingbaot tu ol samting we oli nidim long saed blong bodi?
19 Nating se Jisas i stap tingbaot fastaem ol samting we ol man oli nidim long saed blong speret, neva hem i fogetem ol stampa samting we oli nidim long saed blong bodi tu. Long sem taem ya we yumi tokbaot finis, hem i “mekem ol sikman blong olgeta oli gud bakegen.” (Luk 9:11) Long wan narafala taem biaen, ol man oli bin stap wetem hem plante dei finis, mo oli stap longwe long ples blong olgeta. Taem Jisas i luksave se oli nidim kakae, hem i talem long ol disaepol blong hem se: “Mi mi sore tumas long ol man ya. Oli stap wetem mi tri dei finis, nao oli no moa gat kakae. Mo mi no save sanem olgeta oli gohom we oli no gat kakae, from we sipos mi mekem olsem, maet sam man bambae oli hafded from hanggri long rod.” (Matyu 15:32) Ale Jisas i mekem wan samting blong blokem fasin blong harem nogud from we oli no kakae. Tru long wan merikel, hem i yusum seven bred mo sam smol fis blong fidim plante taosen man, woman, mo pikinini.
20. ?Yumi lanem wanem long laswan store we Baebol i talem long saed blong fasin sore blong Jisas?
20 Laswan store we Baebol i talem blong soem se Jisas i sore tumas long ol man, hemia long laswan trep blong hem long Jerusalem. Plante man tumas oli stap folem hem blong mekem lafet blong Pasova. Long rod, kolosap long Jeriko, tu blaen man we tufala i stap askem samting long ol man, tufala i stap gohed blong singaot se: ‘Masta, plis yu sore long mitufala.’ Ol man oli traem blong blokem tufala, be Jisas i singaot tufala mo i askem tufala se tufala i wantem blong hem i mekem wanem long tufala. Tufala i askem strong se: “Masta, plis mitufala i wantem ae blong mitufala i open.” “Jisas i gat sore long tufala,” i tajem ae blong tufala, nao ae blong tufala i kamgud bakegen. (Matyu 20:29-34) !Yumi lanem wan impoten lesen long store ya! Hemia i kolosap laswan wik long minista wok blong Jisas long wol. Hem i gat plante wok blong mekem bifo we hem i harem nogud long ol raf fasin, blong hem i ded long han blong ol man blong Setan. Be, hem i no letem ol wari long saed blong hadtaem ya i blokem hem blong no soem ol filing blong fasin sore long ol nid blong ol man, we oli no impoten olsem trabol we bambae hem i kasem.
Ol Parabol We Oli Leftemap Fasin Sore
21. ?Parabol long saed blong masta we i fogivim wan slef from bigfala kaon blong hem i soem wanem?
21 Grik veb ya, splag·khniʹzo·mai, oli yusum long ol store ya long laef blong Jisas, mo tu oli yusum long trifala parabol we Jisas i talem. Long wan store, wan slef i askem strong long masta blong hem blong letem taem long hem blong pembak bigfala kaon blong hem. Masta ya i “sore long man ya,” i fogivim hem long kaon ya blong hem, i letem hem i go. Parabol ya i soemaot se Jeova God i soem bigfala fasin sore, i fogivim sin blong wanwan Kristin we oli soemaot bilif long sakrifaes blong Jisas.—Matyu 18:27; 20:28.
22. ?Parabol blong boe we i lusum rod i soem wanem?
22 Afta, i gat store blong boe we i lusum rod. Tingbaot samting we i hapen taem boe ya we i wantem folem prapa tingting blong hem i kambak long papa blong hem. “Taem hem i stap longwe yet, papa blong hem i luk hem, mo i sore tumas long hem. Nao papa blong hem i resis, i go mitim hem, nao i putum han blong hem i goraon long hem, i kis long hem.” (Luk 15:20) Parabol ya i soem se taem wan Kristin i folem prapa tingting blong hem, be biaen i rili tanem tingting blong hem, bambae Jeova i gat sore long hem, mo i akseptem hem bakegen wetem kaen fasin. Olsem nao, long tufala parabol ya, Jisas i soem se Papa blong yumi, Jeova, “i kaen tumas, mo hem i gat sore long man.”—Jemes 5:11, futnot.
23. ?Yumi lanem wanem lesen long parabol we Jisas i talem long saed blong wan man Sameria we i gat kaen fasin?
23 Namba tri parabol we i yusum veb ya, splag·khniʹzo·mai, hemia parabol blong wan man Sameria we i kaen tumas, “i gat sore” long wan man Jyu we ol man blong stil oli kilim hem, nao oli ronwe long hem we i hafded. (Luk 10:33) Filing blong man Sameria ya i pusum hem blong mekem olgeta samting we hem i save mekem blong halpem strenja ya. Parabol ya i soem se Jeova mo Jisas, tufala i wantem se ol trufala Kristin oli folem eksampel blong tufala blong soemaot kaengud fasin mo fasin sore. Long nekis stadi, bambae yumi tokbaot sam rod we yumi save folem blong soem fasin sore.
[Ol futnot]
a Ol man blong stadi long ol sta.
b Wan bigfala hif blong sta.
c Bilif ya se laef i stat long wan smol samting mo i stap jenis gogo i mekem olgeta laef samting.
d Wan grup blong man bifo we oli bilif se waes man i no soem filing blong hem nating, olsem glad no fasin blong harem nogud.
e “Ajektif” i wan wod we i eksplenem samting se i olsem wanem mo “veb” i blong soem wan aksin.
Ol Kwestin Blong Tingtingbak
◻ ?I minim wanem blong gat fasin sore?
◻ ?Olsem wanem Jeova i sore long nem blong hem?
◻ ?Wanem rod blong soem fasin sore we i bigfala olgeta?
◻ ?Long wanem nambawan rod Jisas i soemaot stampa fasin blong Papa blong hem?
◻ ?Yumi lanem wanem long fasin sore we i pusum Jisas blong mekem wan samting mo long ol parabol we hem i talem?
[Bokis blong pija long pej 12, 13]
WAN KLIA TOK BLONG TALEM “KAENGUD FASIN WETEM LAV”
PROFET Jeremaea i krae wetem bigfala voes se: “!O, gat blong mi, gat blong mi!” ?Hem i krae from we bel blong hem i soa from hem i kakae wan samting we i nogud? No gat. Jeremaea i stap yusum wan pijatok long Hibru lanwis blong soem dip filing blong wari we hem i gat long trabol we bambae i kasem kingdom blong Juda.—Jeremaea 4:19.
From we Jeova God i gat ol dip filing, Hibru tok we i minim “gat,” no “bel” (me·ʽimʹ), oli yusum tu blong soem ol kaengud filing blong hem. Eksampel, plante yia bifo long taem blong Jeremaea, king blong Asiria i tekem ten laen blong kingdom blong Isrel oli go kalabus. Jeova i letem samting ya olsem wan panis from fasin blong olgeta blong no stap tru long hem. ?Be God i fogetem olgeta taem oli stap long kalabus? No gat. Hem i gat dip filing long olgeta olsem haf blong nesen ya we hem i mekem kontrak wetem olgeta. Jeova i yusum nem blong stampa laen ya Efrem blong tokbaot olgeta, hem i askem se: “?Efrem i wan gudfala boe blong mi, mo wan pikinini we mi stap mekem i gud long hem? Kasem mak we mi toktok agens long hem, bambae mi mi tingbaot hem bakegen. Hemia nao risen from wanem gat blong mi i soa tumas from hem. Tru ya, bambae mi gat sore long hem.”—Jeremaea 31:20.
Taem Jeova i talem se “gat blong mi i soa tumas,” hem i yusum wan pijatok blong makem ol dip filing blong kaen fasin we hem i gat long ol man blong hem we oli stap long kalabus. Long ol yia bitwin 1800 mo 1900, E. Henderson, wan man blong stadi long mining blong Baebol, i eksplenem vas ya, hem i raetem se: “I no gat wan samting i save bitim fasin ya we wan gudfala papa i soemaot kaengud filing long boe blong hem we i lusum rod mo i kambak, we long ples ya, Jeova i soem. . . . Nating se hem i bin tok agensem [laen blong Efrem we i mekem wosip long aedol] mo i panisim olgeta . . . , hem i neva fogetem olgeta, be, defren nao, hem i glad blong tingbaot we long fyuja bambae oli kamgud bakegen.”
Grik tok blong talem “bel,” no “gat,” oli yusum long sem fasin long Kristin Grik haf blong Baebol. Taem oli yusum olsem pijatok, olsem long Ol Wok 1:18, hem i minim ol filing blong kaen fasin mo fasin sore. (Faelimon 12) Samtaem tok ya i joen long Grik tok we i minim “gud” no “haremgud.” Aposol Pol mo Pita, oli yusum tufala tok ya wantaem taem oli stap leftemap tingting blong ol Kristin blong gat ‘gudfala fasin sore,’ stret mining se, “haremgud blong soem fasin sore.” (Efesas 4:32; 1 Pita 3:8) Grik wod ya “bel,” oli save joenem tu long Grik tok ya pol·yʹ. Tufala tok ya, stret mining blong tufala se “gat plante bel.” Tok ya we ol man Gris oli no yusum plante taem, Baebol i yusum wan taem nomo, mo hem i tokbaot Jeova God. New World Translation i talem tok ya se: “Jeova i kaen tumas long filing blong hem.”—Jemes 5:11.
!Yumi mas gat bigfala fasin tangkyu se Jeova God, Hemia we i gat moa paoa bitim ol narafala man long heven mo wol, hem i no olsem ol god we oli gat raf fasin, we ol man we oli no gat fasin sore oli wokem! Long ol fasin we ol trufala Kristin oli mekem long ol Kristin brata sista blong olgeta, oli wantem folem God blong olgeta we ‘i kaen tumas mo i gat sore.’—Efesas 5:1.
[Tok blong pija long pej 10]
Taem fasin sore blong Jeova i kasem ful mak blong hem, hem i letem ol man Babilon oli winim ol man blong hem we oli wantem folem prapa tingting blong olgeta
[Tok blong pija long pej 11]
Taem Jeova God i stap wajem ded blong Pikinini blong Hem we i laekem hem tumas, samting ya i mas mekem Jeova i harem nogud tumas bitim we ol man oli bin harem nogud samtaem
[Tok blong pija long pej 15]
Long fasin we i stretgud olgeta, Jisas i soemaot fasin sore blong Papa blong hem