Epafrodaetas—Ol Man Filipae Oli Sanem Hem
POL i raet i go long ol man Filipae se: “Yufala i mas tekem hem i kam joen long yufala, we yufala i glad tumas long hem, from we hem i joen long Masta blong yumi finis, i wan brata blong yumi. Yufala i mas onagud long ol man olsem hemia.” Ating bambae yumi glad sipos wan Kristin elda i tokbaot yumi wetem ol gudfala tok olsemia. (Filipae 2:29) ?Be, Pol i stap tokbaot hu long ples ya? ?Mo man ya i bin mekem wanem blong kasem ol gudfala tok olsem?
Ansa long faswan kwestin hemia se, Epafrodaetas. Blong ansarem namba tu kwestin, i gud yumi tingbaot wanem samting i hapen we i pusum Pol blong raetem ol tok ya.
Raonabaot long yia 58 K.T.,a ol man Filipae oli harem se wan grup blong ol stronghed man long Jerusalem oli bin karem Pol i go afsaed long haos prea, mo oli kilim hem nogud. Afta long samting ya, ol haeman oli holem hem, mo putum hem long kalabus. Oli no mekem wan disisen long saed blong hem, taswe oli fasem hem long jen mo sanem hem i go long Rom. (Ol Wok 21:27-33; 24:27; 27:1) Ating ol man Filipae oli wari long Pol, nao oli stap tingbaot wanem samting oli save mekem blong givhan long hem. Oli no gat plante samting mo oli stap longwe tumas long Pol, taswe oli no save givhan bigwan. Be, semfala filing blong lav we i pusum ol man Filipae blong sapotem Pol long wok blong prij bifo, i stap pusum olgeta yet. Mo filing ya i strong moa naoia we Pol i kasem hadtaem.—2 Korin 8:1-4; Filipae 4:16.
Ating ol man Filipae oli tingbaot sipos wan long olgeta i save karem wan presen i go long Pol mo givhan long hem sipos hem i nidim sam samting. !Be, trep ya i longfala mo i mekem man i taed, antap moa, maet man ya i stap long denja sipos i traem givhan long Pol! Joachim Gnilka i talem se: “I nidim fasin no fraet blong go luk wan presina, antap moa, sipos presina ya i kasem ‘panis’ blong nating nomo.” Wan man blong raetem buk, nem blong hem Brian Rapske, i talem se: “Denja i stap tu se wan man i save frengud tumas no i sore tumas long wan presina no i agri tumas long ol tingting blong hem. . . . Wan smol tok no aksin we i narakaen, i save mekem se oli kilim i ded presina ya mo man we i kam luk hem.” ?Ol man Filipae oli save sanem hu i go?
Yumi sua se wan trep olsemia i save mekem man i wari mo i harem se i no sef, be Epafrodaetas (yumi no mas meksemap hem wetem Epafras blong Kolosi) hem i rere blong mekem trep ya we i no isi. Nem blong hem, Epafrodaetas, we nem ya Afrodaet i stap insaed long hem, i soem se maet hem i wan hiten man bifo we hem i joen long Kristin skul. Ating papa mama blong hem oli wosip long woman god ya blong ol man Gris, we hem i stampa blong lav mo fasin blong karem plante pikinini. Taem Pol i raet i go long ol man Filipae blong talem tangkyu from kaen fasin blong olgeta blong givim presen, i stret nomo we hem i tokbaot Epafrodaetas se “yufala i sanem hem long nem blong yufala blong hem i kam givhan long mi.”—Filipae 2:25.
From samting we Baebol i talem long saed blong Epafrodaetas, yumi kasem save se nating we Epafrodaetas i gat gudfala fasin we hem i rere blong yusum paoa blong hem blong givhan long Pol mo kongregesenb blong hem, be hem i kasem ol semkaen problem olsem yumi. I gud yumi tingbaot eksampel blong hem.
‘Wan Man Blong Givhan Long Mi’
Yumi no save evri samting we i hapen, be yumi save se taem Epafrodaetas i kasem Rom, hem i taed tumas from trep blong hem. Ating hem i mekem trep ya folem Via Egnatia, wan rod we ol man Rom oli wokem we hem i gokros long Masedonia. Maet hem i krosem solwora blong Adriatik i go kasem en blong kantri blong Itali, nao maet i bin folem rod we oli kolem Apian Rod i go kasem Rom. Hemia wan longfala trep (1,200 kilomita blong go nomo) we ating i tekem bitim wan manis blong mekem.—Lukluk bokis long pej 29.
?Wanem tingting blong Epafrodaetas taem hem i statem trep ya? Oli sanem hem i go blong “givhan,” no lei·tour·giʹa, long Pol. (Filipae 2:30) Trufala mining blong Grik tok ya fastaem se wok we wan man nomo i jusum blong mekem blong gavman. Biaen, tok ya i minim wan wok we gavman i talem se man i mas mekem, antap moa sipos man ya i gat gudhan long wok ya. Long saed blong fasin blong yusum tok ya long Grik haf blong Baebol, wan man blong stadi i talem se: “Wan Kristin i wan man we i mekem wok blong God mo ol narafala man. Fastaem, hem i mekem olsem from we hem nomo i wantem mekem, wetem fulhat blong hem. Namba tu samting, hem i harem se hem i mas mekem samting ya, from lav blong Kraes i pusum hem blong mekem olsem.” !Yes, Epafrodaetas i soemaot wan nambawan tingting!
‘Hem i No Fraet Blong Lusum Laef Blong Hem’
Taem aposol Pol i talem se Epafrodaetas i ‘no fraet [pa·ra·bo·leu·saʹme·nos] blong lusum laef blong hem,’ hem i yusum wan tok we ol man blong plelaki oli stap yusum. Trufala mining blong tok ya se hem i “plelaki” wetem laef blong hem blong mekem wok blong Kraes. (Filipae 2:30) Yumi no mas ting se Epafrodaetas i mekem wan samting we i krangke. Be, blong mekem tabu wok blong hem, hem i stap long denja. ?Hem i bin mekem trep ya blong givhan long Pol long wan taem blong yia we weta i nogud tumas? ?Hem i traehad blong finisim trep ya nating se hem i sik samples long medel rod? Yumi no save stret ansa long ol kwestin ya, be yumi save se Epafrodaetas “i sik, we kolosap hem i ded.” Ating hem i no save stap longtaem moa wetem Pol blong givhan long hem, from samting ya maet aposol Pol i eksplenem from wanem Epafrodaetas i mas kambak kwiktaem.—Filipae 2:27.
Nating se i olsem wanem, Epafrodaetas i wan man we i gat strong tingting, i no tingbaot hem wan fastaem, mo hem i rere blong mekem eni samting we hem i naf blong mekem blong halpem olgeta we oli gat nid.
Maet yumi askem long yumi wan se, ‘?Mi mi stap traehad go kasem wanem mak, blong givhan long ol brata blong mi long saed blong speret we oli kasem hadtaem?’ Fasin ya blong rere blong givhan oltaem i wan fasin we ol Kristin oli mas gat. Jisas i talem se: “Mi mi givim wan nyufala loa long yufala, se ‘Yufala i mas laeklaekem yufala.’ Olsem we mi mi laekem yufala, ale long sem fasin, yufala i mas laeklaekem yufala.” (Jon 13:34) Epafrodaetas i mekem wok blong hem we “kolosap hem i ded” from. Yes, Epafrodaetas i wan man we i soem eksampel blong “tingting” ya we Pol i pulum ol man Filipae blong gat. (Filipae 2:5, 8, 30, Kingdom Interlinear) ?Yumi rere blong mekem olsem?
Be nating se i olsem, tingting blong Epafrodaetas i foldaon. ?From wanem?
Tingting Blong Hem i Foldaon
Tingbaot sipos yu nao yu Epafrodaetas. Pol i talem se: “Hem i wantem tumas blong luk yufala evriwan, mo i stap harem nogud tumas, from we yufala i harem nyus ya we hem i sik.” (Filipae 2:26) Epafrodaetas i save se ol brata long kongregesen blong hem oli save se hem i sik, mo hem i no save givhan long Pol olsem we oli bin gat tingting blong mekem. Ating i luk olsem we Epafrodaetas i mekem Pol i wari moa. Maet fren blong Pol, hemia Luk we hem i wan dokta, i mas lego sam narafala wok blong hem, blong givhan long Epafrodaetas.—Filipae 2:27, 28; Kolosi 4:14.
Ating from ol samting ya nao, Epafrodaetas i harem nogud mo tingting blong hem i foldaon. Ating hem i gat tingting ya se ol brata long kongregesen blong hem oli ting se hem i no naf. Maet hem i harem se hem i gat fol nao hem i “wantem tumas” blong luk olgeta blong soem long olgeta se bilif blong hem i stap strong yet. Blong tokbaot filing blong Epafrodaetas, Pol i yusum wan strongfala Grik tok, a·de·mo·neʹo, we i minim “blong harem nogud tumas.” Folem tok blong wan man blong stadi, we nem blong hem J. B. Lightfoot, tok ya i minim “wan tingting we i fasfas, i olbaot, no i wok tumas, we i kamaot from wan trabol long bodi, no from tingting we i trabol, olsem taem man i krae from sore, i sem, no i harem nogud tumas.” Grik haf blong Baebol i yusum tok ya wan narafala taem nomo, hemia taem hem i tokbaot bigfala soa we Jisas i harem taem hem i stap long garen blong Getsemane.—Matyu 26:37.
Pol i ting se beswan samting blong mekem, hemia blong sanem Epafrodaetas i gobak long ol man Filipae wetem wan leta we i eksplenem from wanem hem i kambak kwik. Taem Pol i talem se, “Mi mi tingbaot finis se bambae mi mas sanem man ya Epafrodaetas i gobak long yufala bakegen,” hem i soemaot se hem nao i talem long Epafrodaetas blong gobak. Samting ya i blong ol man oli no gat tingting ya se Epafrodaetas i no bin mekem gudfala wok. (Filipae 2:25) !Yes, i defren olgeta! !Kolosap nomo Epafrodaetas i lusum laef blong hem blong mekem wok ya! Wetem lav, Pol i tokgud long olgeta se “yufala i mas tekem hem i kam joen long yufala, we yufala i glad tumas long hem, from we hem i joen long Masta blong yumi finis, i wan brata blong yumi. Yufala i mas onagud long ol man olsem hemia. Kolosap hem i ded long wok blong Kraes, be hem i no fraet blong lusum laef blong hem, nao i gohed blong finisim ol wok blong givhan long mi we yufala i no gat rod blong mekem.”—Filipae 2:29, 30.
“Yufala i Mas Onagud Long Ol Man Olsem Hemia”
Yumi rili mas tinghae long ol man mo woman we oli gat semkaen fasin olsem Epafrodaetas. Oli lego plante samting long laef blong olgeta, blong givhan long ol narafala. Tingbaot olgeta we oli givim laef blong olgeta blong go wok long ol ples farawe long ples blong olgeta, olsem ol misinari, ol elda we oli goraon long ol kongregesen, mo olgeta we oli wok long ol branj ofis blong Watch Tower Sosaeti. Maet naoia sam long olgeta oli kasem sam problem blong helt no oli kam olfala we oli no moa save mekem plante samting olsem bifo. Be i stret nomo we yumi tinghae long olgeta mo soem respek long olgeta from ol yia we oli wok strong.
Nating se i olsem, i tru se wan sik we i karemaot olgeta paoa long bodi i save mekem tingting i foldaon mo mekem man i harem se hem i gat fol. Ating hem i wantem mekem moa wok be i no save mekem. !Samting ya i rili save mekem hem i harem nogud! Eni man we i faenem se hem i stap long wan trabol olsem, i save lanem plante samting from eksampel blong Epafrodaetas. Tingbaot, i no fol blong hem se hem i kam sik. !No gat! (Jenesis 3:17-19; Rom 5:12) Epafrodaetas i wantem mekem wok blong God mo givhan long ol brata blong hem, be sik nao i blokem hem blong mekem olsem.
Pol i no stretem Epafrodaetas from we hem i stap harem nogud wetem sik ya, be hem i talem long ol man Filipae blong oli lukaotgud long hem. Long sem fasin, yumi mas leftemap tingting blong ol brata blong yumi taem oli harem nogud. Yumi save talem gudfala toktok long olgeta from gudfala eksampel we oli bin soem long fasin blong wok strong. From we Pol i tinghae long Epafrodaetas, mo i toktokgud long saed blong hem, ating samting ya i rili givhan long hem, mo i mekem hem i haremgud tumas. Yumi tu, yumi save sua se ‘God i stap mekem i stret nomo. Mo hem i no save fogetem ol wok ya we yumi mekem. Hem bambae i stap tingbaot we yumi laekem hem tumas, mo we yumi givhan finis long ol narafala Kristin man, mo we yumi stap givhan long olgeta yet.’—Hibrus 6:10.
[Ol futnot]
a K.T. i minim Kristin Taem.
b Wan grup blong man we oli joen wanples blong wosip.
[Bokis blong pija long pej 29]
Ol Hadtaem Long Trep Ya
Ating tede, i no hadwok tumas blong aot long wan bigfala taon blong Yurop i go long narawan, olsem trep ya we Epafrodaetas i bin mekem. Long plen, maet yumi mekem wan trep olsem long wan no tu haoa. Be, i defren olgeta long faswan handred yia. Long taem ya, i hadwok blong wokbaot i go long narafala ples. Wan man we i stap wokbaot long leg nomo i save wokbaot samwe long 30 kasem 35 kilomita nomo long wan dei. Mo maet hem i mas wokbaot long taem we weta i nogud, mo long ol ples we i gat denja, olsem “ol man blong stil.”—2 Korin 11:26.
?Olsem wanem long naet, taem hem i wantem spel mo kakae?
Wan man blong stadi long histri, Michelangelo Cagiano de Azevedo, i talem se long rod we ol man Rom oli wokem, “i gat ol mansiones, hemia ol hotel, wetem ol stoa, ol haos blong hos i spel, mo haos blong slip blong ol man we oli wok long ol ples ya. Long rod, long medel blong ol mansiones, i gat ol mutationes, hemia ol ples we man i save stop smoltaem blong jenisim hos no kat blong hem, mo blong karem ol samting we hem i nidim.” Plante man oli luk ol hotel ya olsem ol rabis ples, from we bighaf blong ol man we oli kam long ol hotel ya oli gat wan laef we i rabis. Ol masta blong ol hotel ya, plante taem oli rabem ol man nomo, mo blong kasem moa mane oli karem ol woman blong rod oli kam wok long ol ples ya. Wan man blong raetem ol vas long lanwis Latin, Juvenal, i talem se eniman we i stap long wan hotel olsem, i save faenem se hem i stap “slip kolosap long wan man blong kilim man, wan raf man we i wok long sip, wan stilman, wan slef we i ronwe long masta blong hem, wan man blong hangem man, no wan man blong wokem bokis blong ol dedman . . . Evri man i dring long semfala kap nomo. I no gat wan man we i gat wan bed blong hem wan, no wan tebel blong hem wan nomo.” Sam narafala man blong raetem buk oli tokbaot se wora blong dring i nogud, mo ol rum oli fulap tumas long ol man, oli doti, oli smel nogud, mo oli fulap long ol laos.
[Tok/Map blong pija long pej 27]
Rom
[Foto]
Wan man blong wokbaot long taem blong ol man Rom
[Credit Line]
Map: Mountain High Maps® Copyright © 1995 Digital Wisdom, Inc.; Traveler: Da originale del Museo della Civiltà Romana, Roma