Refrens blong Kristin Wok Mo Laef Buk Blong Miting
3-9 SEPTEMBA
OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JON 1-2
“Jisas i Mekem Faswan Merikel”
(Jon 2:1-3) Tri dei afta, i gat wan lafet blong mared long Kena, wan taon long Galili, mo mama blong Jisas i stap long lafet ya. 2 Mo oli bin invaetem Jisas tu wetem ol disaepol blong hem long lafet ya. 3 Taem waen i finis, mama blong Jisas i talem long hem se: “Waen blong olgeta i finis.”
w15 15/6 pej 4 haf 3
Kraes Hem i Paoa Blong God
3 Jisas i mekem fas merikel, taem hem i stap long wan mared, long Kena. Yumi no save from wanem, be long taem ya i no bin gat naf waen blong ol man. Ating tufala we i mared i mas harem nogud, from we tufala nao i mas meksua se i gat inaf samting blong evriwan. Meri mama blong Jisas, hem tu i stap long taem ya. ?Yu ting se Meri i askem long Jisas blong i givhan from we hem i save se Jisas i gat paoa blong mekem merikel? I tru se Meri i mas tingbaot ol profet tok we oli tokbaot pikinini blong hem, mo hem i save se bambae oli singaot pikinini blong hem se “Pikinini blong God ya we i hae we i hae.” (Luk 1:30-32; 2:52) Meri mo Jisas i wantem tumas blong givhan long tufala we i mared. Ale, Jisas i tanem 380 lita blong wota i kam waen we i “beswan.” (Ridim Jon 2:3, 6-11.) ?Olsem wanem? ?Jisas i mas mekem merikel ya? Nogat. Hem i mekem olsem from we hem i kea long ol man, mo hem i folem fasin blong Papa blong hem we i stap givim samting long gladhat blong hem.
(Jon 2:4-11) Be Jisas i talem long hem se: “Woman, ?yumitu gat wanem bisnes long samting ya? Taem blong mi i no kam yet.” 5 Ale mama blong hem i talem long ol man blong wok se: “Yufala i mas mekem evri samting we hem i talem.” 6 I gat sikis bigfala botel we oli wokem long ston i stap long ples ya. Wota insaed long ol botel ya, i blong wasem han folem kastom blong ol man Jiu blong kam klin. Ol botel ya wanwan oli naf blong holem foti fo no sikisti sikis lita wota olsem. 7 Nao Jisas i talem long olgeta se: “Yufala i fulumap wota long ol botel ya.” Ale oli fulumap gogo oli fulap gud. 8 Nao hem i talem long olgeta se: “Yufala i kasem sam wota ya, mo yufala i go givim long man ya we i bos blong lafet.” Ale oli tekem i go. 9 Nao taem man ya i dring, wota ya i kam waen finis, be hem i no save se waen ya i kam long weples, (ol man blong wok nomo we oli karem wota ya i kam, oli save), nao hem i singaot man ya we i jes mared, 10 mo i talem long hem se: “Ol narafala man oli stap givim bes waen fastaem, mo taem ol man oli drong finis, oli givimaot waen we i no beswan. Be yu yu stap holem bes waen kam kasem naoia.” 11 Jisas i mekem samting ya long Kena, wan taon long Galili, mo hemia fas merikel we hem i mekem. Merikel ya i soemaot paoa blong hem, nao ol disaepol blong hem oli bilif long hem.
jy pej 41 haf 6
Hem i Mekem Faswan Merikel Blong Hem
Hemia faswan merikel we Jisas i mekem. Taem ol disaepol oli luk merikel ya, bilif blong olgeta long Jisas i kam strong moa. Biaen, Jisas wetem ol narafala brata blong hem mo mama blong hem, oli go long taon ya Kapaneam, long notwes blong Galili.
Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya
(Jon 1:1) Bifo olgeta, long stat, i gat wan man i stap finis we nem blong hem Tok, mo Tok ya i stap wetem God, mo Tok ya i wan god.
nwtsty ol not blong stadi long Jon 1:1
Tok ya: O “Logos.” Long lanwis Grik hemia, ho loʹgos. Hem i wan taetel, mo i stap tu long Jon 1:14 mo Re 19:13. Jon i talem nem blong man we i karem taetel ya, hemia Jisas. Jisas i karem taetel ya bifo we hem i kam long wol, taem hem i stap long wol, mo afta we hem i aot long wol i gobak long heven. Jisas nao i olsem man blong karem tok blong God, o man blong talemaot tok blong God long ol narafala pikinini blong God long heven mo long wol. Taswe, i stret blong talem se taem Jisas i kam long wol mo i stap toktok, hemia i olsem we Jehova i stap toktok wetem ol man.—Je 16:7-11; 22:11; 31:11; Eks 3:2-5; Ja 2:1-4; 6:11, 12; 13:3.
wetem: PT., “klosap long.” Long vas ya, Grik tok ya pros i givim tingting se tu man tufala i stap klosap long tufala mo tufala i frengud. Mo i save mining tu defren man, olsem long vas ya, i minim Tok ya mo tru God.
Tok ya i wan god: O “tok ya i olsem wan god.” Jon i talem olsem blong tokbaot fasin blong Jisas Kraes, we hem nao “Tok ya.” (Long lanwis Grik hemia, ho loʹgos, yu luk not blong stadi long, Tok ya). Tok ya, hem i fasbon Pikinini blong God, mo God i yusum hem blong wokem evri narafala samting, hemia nao risen from wanem Jon i tokbaot hem se, “i wan god, o i olsem god, o i gat fasin olsem god.” Plante transleta oli tanem tok ya se, “Tok ya i wan God,” we i givim tingting se hem i sem mak long God Ya We i Gat Olgeta Paoa. Be i gat plante pruf we i soemaot se Jon i no stap talem se “Tok ya,” i sem mak long God Ya We i Gat Olgeta Paoa. I gud blong makem se, ol tok we oli kamaot fastaem mo ol tok we oli kamaot biaen long vas ya, oli soemaot klia se “Tok ya,” i stap “wetem God.” Mo tu, Grik tok ya the·osʹ, we i kamaot tri taem long vas 1 mo 2, i soemaot wan impoten samting. Taem oli yusum tok ya the osʹ, afta long tok ya God, hemia i minim God We i Gat Olgeta Paoa. Long tufala vas ya, Grik tok ya the osʹ i kamaot afta long faswan ples we i talem God, mo long nambatri ples we i talem God, be long seken ples we i talem god, tok ya the osʹ i no kamaot, so i klia se hem i no stap tokbaot God We i Gat Olgeta Paoa. Taswe, i gat sam Baebol long lanwis Jemani, Inglis, mo Franis, we oli transletem vas ya olsem Niu Wol Translesen i mekem, we i givim tingting se “Tok ya” i olsem god, o “i gat fasin olsem god.” Samwe long yia tri handred mo yia fo handred Kristin Taem, oli transletem Gospel blong Jon i go long lanwis Sahidic mo Bohairic long Ijip, faswan translesen blong tok ya the osʹ we i kamaot long Jon 1:1, i defren long seken the osʹ, we i kamaot long sem vas. Seken the osʹ we oli transletem i minim se “Tok ya,” i gat ol fasin olsem God, be i no givim tingting se hem i sem mak long God Ya We i Gat Olgeta Paoa. Wan vas we i sapotem tingting ya hemia Kol 2:9, we i tokbaot Jisas se “fulwan fasin blong God i stap long hem.” Mo 2 Pita 1:4 i tokbaot ol man we oli joen wetem Kraes se, oli “kasem haenem blong God.” Mo tu, long translesen blong Septuagint Baebol, Grik tok ya the·osʹ i sem mak long Hibru tok we oli tanem i kam “God,” ʼel mo ʼelo·himʹ, we i givim tingting ya, “Man We i Gat Paoa, o Strong Man.” Ol tok ya long lanwis Hibru i givim tingting blong God we i gat paoa, ol narafala god, mo ol man. (Yu luk not blong stadi long Jon 10:34.) Taem Baebol i talem se Tok ya “i wan god,” o “i gat paoa,” hemia i joengud wetem profet tok blong Aesea 9:6, we i talem se bambae oli singaot Mesaea se “God we i Gat Paoa” (i no “God We i Gat Olgeta Paoa”) mo se hem i “Papa” blong olgeta we oli stap aninit long hem, mo “bambae i Stap Oltaem.” Yes, “Jehova we i komanda blong ol ami,” hem nao bambae i mekem samting ya i kamtru.—Aes 9:7, NW.
(Jon 1:29) Be long nekis dei, hem i luk Jisas i stap wokbaot i kam, nao hem i talem se: “!Yufala i luk! !Hemia Smol Sipsip Blong God we bambae i tekemaot sin blong ol man long wol!
nwtsty not blong stadi long Jon 1:29
Smol Sipsip Blong God: Taem Jisas i kambak afta we Setan i traem hem, Jon Baptaes i singaot hem se “Smol Sipsip Blong God.” Tok ya i kamaot nomo long Jon 1:36. (Yu Luk Apendiks. A7.) I stret nomo blong talem se Jisas i olsem smol sipsip. Baebol i tokbaot sipsip olsem anamol we ol man oli yusum blong God i fogivim sin blong olgeta mo blong God i glad long olgeta. Hemia i pija blong sakrefaes blong Jisas, we i givim laef blong hem blong pemaot yumi ol man. Long Baebol, tok ya “Smol Sipsip Blong God” i save minim sam narafala samting bakegen. Jon Baptaes i savegud Hibru haf blong Baebol, mo taem hem i talem se Jisas i olsem “Smol Sipsip Blong God,” maet hem i stap tingbaot wan long ol samting ya: man sipsip we Ebraham i yusum blong mekem sakrefaes ya we i tekem ples blong boe blong hem Aesak (Je 22:13), smol sipsip blong Pasova we blad blong hem i sevem ol man Isrel long Ijip mo i mekem oli fri (Eks 12:1-13), o smol man sipsip we oli bonem long olta blong God long Jerusalem evri moning mo sapa (Eks 29:38-42). Mo tu, maet Jon i tingbaot profet tok blong Aesea, we i talem se man we Jehova i singaot hem se “man blong wok blong mi,” bambae ‘i olsem smol sipsip we oli stap tekem i go blong kilim hem.’ (Aes 52:13; 53:5, 7, 11) Taem aposol Pol i raetem faswan leta blong hem i go long ol Kristin long Korin, hem i tokbaot Jisas olsem “smol sipsip blong yumi blong Pasova.” (1Ko 5:7) Aposol Pol i talem se blad blong Kraes, “i gud tumas, we i olsem blad blong wan sipsip we i no gat wan samting i rong long bodi blong hem mo i no gat soa.” (1Pi 1:19) Mo buk blong Revelesen i talem bitim 25 taem se Jisas i olsem “Smol Sipsip.”—Sam Eksampol: Re 5:8; 6:1; 7:9; 12:11; 13:8; 14:1; 15:3; 17:14; 19:7; 21:9; 22:1.
10-16 SEPTEMBA
OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JON 3-4
“Jisas i Prij Long Wan Woman Sameria”
(Jon 4:6, 7) Wel blong Jekob i stap long ples ya. Nao Jisas i taed tumas from we hem i wokbaot i kam long longfala rod, ale hem i kam sidaon long wel ya. Hemia i samwe long medel dei. 7 Nao wan woman Sameria i kam blong kasem wota. Ale Jisas i talem long hem se: “Yu givim smol wota long mi.”
nwtsty not blong stadi long Jon 4:6
taed tumas: Long Baebol, vas ya nomo i talem se Jisas i “taed tumas.” Hemia samwe long twelef klok long medel dei, be long moning long dei ya, Jisas i bin wokbaot stat long Levelples long Jodan Reva long Judia i go kasem Saeka long Sameria, hem i klaem wan hil blong 900 meta (3,000 ft) o moa.—Jon 4:3-5; Yu luk Apendiks. A7.
(Jon 4:21-24) Jisas i talem long hem se: “Woman, yu mas bilif long tok blong mi. I gat taem i stap kam we bambae yufala i no moa save wosipim God long bigfala hil ya no long Jerusalem. 22 Yufala i stap mekem wosip be yufala i no save hu ya yufala i stap wosipim, be mifala i stap mekem wosip long hemia we mifala i save, from we rod we God i yusum, i kamaot fastaem long ol man Jiu. 23 Be i gat taem i stap kam, yes hem i naoia, we ol prapa man blong wosip bambae oli wosipim Papa long spirit mo long trutok. Yes Papa i stap lukaot ol man olsem blong oli wosipim hem. 24 God hem i Spirit, mo olgeta we oli wosipim hem, oli mas wosipim hem long spirit mo long trutok.”
(Jon 4:39-41) Nao plante man Sameria long taon ya, oli bilif long hem from tok ya we woman ya i talem, we i se: “Hem i talemaot evri samting we mi mi mekem.” 40 Nao taem ol man Sameria oli kam luk hem, oli askem long hem blong i stap wetem olgeta. Mo hem i stap tu dei long ples ya. 41 Nao plante moa man oli bilif from ol tok we hem i talem,
Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya
(Jon 3:29) Woman we i jes mared, hem i blong man we i jes mared long hem. Be taem fren blong man ya i stap stanap mo i harem hem i toktok, hem i harem gud tumas long voes blong hem. Long sem fasin, mi tu mi glad we mi glad.
nwtsty not blong stadi long Jon 3:29
fren blong man we i mared: Long taem bifo, wan gudfala fren blong man we i mared, bambae i witnes blong man we i mared mo bambae i mekem sam impoten wok long taem we oli stap mekem plan blong mared. Hem i olsem man we i mekem rod blong man mo woman i stap tugeta. Long taem blong mared, woman mo ol famle blong hem bambae oli kam long haos blong man o long haos blong papa blong man, blong oli kakae tugeta. Long taem blong kakae, fren blong man we i mared i harem gud tumas long voes blong man we i mared, from we hem i glad se hem i bin mekemgud wok blong hem. Jon Baptaes i talem se hem i “fren blong man we i mared.” Long ples ya, man we i mared i minim Jisas mo woman we i mared i minim ol disaepol. Jon Baptaes nao i mekemrere rod blong Mesaea, taem hem i soemaot long Jisas, ol faswan disaepol we oli olsem “woman” blong Kraes. (Jon 1:29, 35; 2Ko 11:2; Ef 5:22-27; Re 21:2, 9) Wok blong “fren blong man we i mared” i finis, taem hem wan i talemaot se naoia wok blong hem i finis. Long sem fasin, Jon Baptaes i skelem wok blong hem mo Jisas, mo i talem se: “Man ya, wok blong hem bambae i stap gohed blong kam antap, be mi, wok blong mi bambae i gohed blong godaon.”—Jon 3:30.
(Jon 4:10) Jisas i ansa long hem se: “Yu yu no save presen ya we God i givim we i fri nomo, mo yu no save man we i talem long yu se: ‘Yu givim smol wota long mi.’ Sipos yu save, bambae yu askem long hem blong i givim wota ya we i gat laef long hem.”
nwtsty not blong stadi long Jon 4:10
wota we i gat laef long hem: Long lanwis Grik, tok ya i minim wota we i ron, springwota, wota blong wel we i kamaot long ol spring. Hemia i defren long doti wota we i stap long wan wel. Long Le 14:5, Hibru tok we oli tanem i kam “springwota,” prapa mining blong hem se “wota we i laef.” Jer 2:13 mo 17:13, i tokbaot Jehova se hem i olsem “wan springwota we i save givim laef.” Taem Jisas i toktok wetem woman Sameria ya, hem i yusum tok ya “wota we i gat laef” olsem wan pijatok, be i luk olsem se woman ya i no kasemsave, hem i stap tingbaot prapa wota.—Jon 4:11; yu luk not blong stadi long Jon 4:14.
17-23 SEPTEMBA
OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JON 5-6
“Gat Stret Tingting Taem Yu Folem Jisas”
(Jon 6:9-11) “I gat wan boe long ples ya we i gat faef bale bred mo tu smol fis. Be hemia i no naf nating long olgeta ya” 10 Nao Jisas i talem se: “Yufala i mekem olgeta oli sidaon.” Nao ol man ya oli sidaon from we i gat plante gras long ples ya. Namba blong ol man nomo hem i samwe long faef taosen. 11 Jisas i tekem bred, mo i talem tangkiu long God from, mo i givimaot long olgeta we oli stap sidaon. Afta, hem i mekem sem mak long fis, mo olgeta oli kakae olsem we oli wantem.
nwtsty not blong stadi long Jon 6:10
ol man ya we oli sidaon, oli samwe long faef taosen: Buk blong Matiu nomo i ademap smol save long saed blong “ol woman mo ol pikinini,” taem hem i tokbaot stori ya. (Mt 14:21) I luk olsem se evriwan we oli kakae long taem ya, namba blong olgeta i bitim fiftin taosen.
(Jon 6:14) Taem ol man oli luk merikel ya, oli talem se: “Tru, hemia Profet ya nao we bifo oli bin talem se bambae hem i kam long wol.”
(Jon 6:24) Taem ol hip man ya oli luk se Jisas mo ol disaepol blong hem oli no stap long ples ya, oli klaem long bot blong olgeta mo oli go long Kapaneam blong lukaot Jisas.
nwtsty not blong stadi long Jon 6:14
hemia Profet: Folem Du 18:15, 18, plante man Jiu long taem blong Jisas, oli save se bambae i gat wan profet olsem Moses we bambae i kam Mesaea. Long vas blong Jon 6:14, tok ya kam long wol i soemaot se ol man oli stap wet blong luk se Mesaea bambae i kam. Jon nomo i tokbaot samting ya.
(Jon 6:25-27) Taem oli faenem hem long narasaed lugun, oli talem long hem se: “?Rabae, yu kam long ples ya wetaem?” 26 Jisas i ansa se: “Tru mi talem long yufala, yufala i stap lukaotem mi, i no from we yufala i luk ol merikel, be from we yufala i kakae ol bred ya mo yufala i fulap gud. 27 Yufala i mas wok, be i no from kakae we i blong smoltaem nomo. Yufala i mas wok from kakae we i blong stap longtaem, we i save givim laef we i no save finis. Kakae ya, Pikinini blong man bambae i givim long yufala, from we God ya we i Papa blong yumi, hem i putum mak blong hem long hem finis blong soemaot se hem i glad long hem.”
(Jon 6:54) Man we i stap kakae mit blong bodi blong mi, mo i dring blad blong mi, bambae hem i gat laef we i no save finis, mo bambae mi mekem hem i laef bakegen long las dei;
(Jon 6:60) Plante disaepol blong hem oli harem tok ya, nao oli talem se: “Tok ya i strong tumas. ?Hu i save harem tok olsem?”
(Jon 6:66-69) From samting ya, plante disaepol blong hem oli gobak long ol samting we oli lego finis mo oli no moa folem hem. 67 Nao Jisas i askem long ol twelef aposol se: “?Olsem wanem? ?Yufala tu i wantem gowe long mi?” 68 Saemon Pita i ansa se: “?Masta, bambae mifala i go long hu? Yu nomo yu gat ol tok blong laef ya we i no save finis. 69 Mifala i bilif mo mifala i save se yu yu Tabu Man blong God.”
nwtsty ol not blong stadi long Jon 6:27, 54
kakae blong smoltaem nomo . . . kakae we i blong stap longtaem: Jisas i kasemsave se i gat sam we oli stap folem hem mo ol disaepol, jes from we oli wantem kasem ol samting long saed blong bodi. Kakae long saed blong bodi i mekem man i gohed blong laef evridei, long sem fasin, “kakae” we i kamaot long Tok blong God bambae i mekem man i laef olwe. Jisas i talem long bigfala grup blong ol man we oli folem hem se oli mas wok from ‘kakae we i save givim laef we i no save finis,’ hemia blong traehad from ol samting long saed blong spirit mo bilif long ol samting we oli lanem.—Mt 4:4; 5:3; Jon 6:28-39.
kakae mit blong bodi blong mi, mo i dring blad blong mi: Hemia wan pijatok blong soemaot se olgeta we oli bilif long Jisas Kraes, i olsem se oli kakae mit mo dring blad blong hem. (Jon 6:35, 40) Jisas i talem tok ya long yia 32 Kristin Taem, taswe hem i no stap tokbaot Kakae Blong Masta, we bambae hem i stanemap long nekis yia blong hem. Be hem i talem tok ya bifo long “lafet blong ol man Jiu, hemia Pasova” (Jon 6:4), from samting ya, ol man oli tingbaot lafet we bambae i hapen i no longtaem mo oli tingbaot blad blong sipsip we i sevem ol man Isrel long Ijip. (Eks 12:24-27). Long ples ya, Jisas i stap makemgud se blad blong hem bambae i ron long sem fasin, hemia blong mekem se ol disaepol blong hem oli save kasem laef we i no save finis.
Bambae Yumi Wokbaot Long Nem Blong Jehova, God Blong Yumi
13 Nating se i olsem, ol man oli strong yet blong biaenem Jisas, mo Jon i talem se oli faenem hem “narasaed bigfala lugun ya.” ?From wanem oli gohed blong lukaotem hem afta we hem i talem finis se hem i no wantem kam king? Plante long olgeta oli tingbaot tumas ol samting long saed blong bodi. Oli tokbaot ol kakae mo ol narafala samting we Jeova i bin givim long ol man Isrel long taem blong Moses, taem oli stap wokbaot long draeples. Olgeta ya oli wantem minim se bambae Jisas i mas gohed blong givim kakae long olgeta. Jisas i luksave rong tingting blong olgeta, nao hem i stat tijim olgeta long saed blong spirit blong halpem olgeta blong oli stretem tingting blong olgeta. (Jon 6:17, 24, 25, 30, 31, 35-40) Ale, samfala oli toktok smol agensem hem, antap moa taem hem i talem pijatok ya: “Tru mi talem long yufala, mi mi Pikinini blong Man. Sipos yufala i no kakae mit blong bodi blong mi, mo yufala i no dring blad blong mi, bambae yufala i no gat laef long yufala. Man we i kakae mit blong mi mo i dring blad blong mi, hem i gat laef we i no save finis, mo long Lasdei, mi bambae mi mekem hem i laef bakegen.”—Jon 6:53, 54.
14 Plante taem, ol pijatok blong Jisas oli pulum ol man blong soem sipos oli rili wantem wokbaot wetem God. Taswe, pijatok ya tu i pulum olgeta blong soemaot filing blong olgeta. Yumi ridim se: “Plante man blong Jisas oli harem tok ya, nao oli talem se, ‘!Man! !Tok ya i strong tumas! ?Hu i save harem tok olsem?’” Nao Jisas i gohed i stap eksplenem se oli mas traem kasem save mining blong tok blong hem long saed blong spirit. Hem i se: “Tabu Spirit nomo i save mekem man i laef. Bodi blong man i no save mekem samting ya. Ol tok ya we mi mi talem long yufala, oli blong Tabu Spirit, mo oli save givim laef long man.” Be plante man yet oli no wantem lesin, mo stori blong Baebol i talem se: “Biaen long tok ya plante man blong hem oli gowe long hem, oli no moa biaen long hem bakegen.”—Jon 6:60, 63, 66.
Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya
(Jon 6:44) I no gat man i save kam long mi sipos Papa we i sanem mi mi kam, hem i no pulum hem i kam, mo mi bambae mi mekem hem i laef bakegen long las dei.
nwtsty not blong stadi long Jon 6:44
pulum hem i kam: Grik tok we oli tanem i kam “pulum,” i semak long fasin ya blong pulum fis long net (Jon 21:6, 11), be hemia i no givim tingting se God i stap fosem ol man blong oli kam man blong hem. Mo Grik tok ya i save minim “fasin we i pulum man,” mo maet tok blong Jisas long vas ya i stap givim sem tingting olsem ol tok blong Jer 31:3 (NW), we Jehova i talem long ol man Isrel se: “Mi mi lavem yufala nao mi pulum yufala i kam long mi.” (Septuagint Baebol i yusum semfala Grik tok long vas ya.) Jon 12:32 i soemaot se Jisas i pulum ol defdefren kaen man oli kam long hem. Baebol i soemaot se Jehova i letem ol man blong oli fri blong jusum samting. Evriwan oli mas jus sipos oli wantem wosipim hem o nogat. (Du 30:19, 20) God i pulum ol man we hat blong olgeta i stret, blong oli kam ol man blong hem. (Sam 11:5; Pro 21:2; Wok 13:48) Jehova i yusum Baebol mo tabu spirit blong pulum ol man oli kam man blong hem. Profet tok blong Aes 54:13, we i stap tu long Jon 6:45, i tokbaot ol man we Jehova nao i pulum olgeta.—Skelem wetem Jon 6:65.
(Jon 6:64) Be i gat sam long yufala we oli no bilif.” Jisas i tok olsem from we long stat finis, hem i save hu olgeta we oli no bilif, mo hem i save man ya we bambae i letem hem i go long han blong ol enemi.
nwtsty ol not blong stadi long Jon 6:64
Jisas i save. . . man we bambae i letem hem i go long han blong ol enemi: Jisas i stap tokbaot Judas Iskariot. Jisas i spenem fulnaet blong prea long Papa blong hem bifo we hem i jusum ol 12 aposol blong hem. (Lu 6:12-16) Fastaem, Judas i mekem wok blong God. Be, Jisas i save ol profet tok we oli talem se wan gudfala fren blong hem nomo bambae i spolem hem. (Sam 41:9; 109:8; Jon 13:18, 19) Jisas i naf blong luksave tingting mo hat blong man. Taswe, taem Judas i stat blong mekem ol samting i go krangke, Jisas i save se Judas nao bambae i spolem hem. (Mt 9:4) God i save se wan gudfala fren blong Jisas nomo bambae i spolem Jisas. Be God i no makemaot Judas se hem nao bambae i spolem Jisas, hemia i fasin blong Judas nomo.
long stat finis: Hemia i no minim taem ya we Judas i bon o taem ya we hem i kam wan aposol, afta we Jisas i prea blong wan fulnaet. (Lu 6:12-16) Tok ya “long stat finis,” i minim taem ya we Judas i stat blong soemaot se bambae hem i salem Jisas, mo Jisas i luksave samting ya. (Jon 2:24, 25; Re 1:1; 2:23; yu luk ol not blong stadi long Jon 6:70; 13:11.) Mo tu, ol aksen blong Judas oli soemaot se hem nao i bin plan blong salem Jisas, be i no wan merikel we i jenisim hat blong hem. Long Grik haf blong Baebol, tok ya “stat” (long lanwis Grik, ar·kheʹ) i save minim plante samting, i dipen long stori o konteks. Eksampol, long 2Pi 3:4, tok ya “stat” i minim stat long taem ya we God i mekem wol. Be plante taem tok ya i save minim defren samting. Eksampol, Pita i talem se tabu spirit i kamdaon long ol man we oli no man Jiu, “olsem we i bin kamdaon long olgeta fastaem,” o long stat. (Wok 11:15) Long ples ya, Pita i no stap tokbaot taem ya we hem i bon o taem ya we hem i kam aposol. Be hem i stap tokbaot dei blong Pentekos long yia 33 Kristin Taem, hemia “stat” blong taem ya we tabu spirit i kamdaon. (Wok 2:1-4) I gat sam narafala eksampol long saed ya, i stap long Lu 1:2, Jon 15:27, mo 1Jo 2:7.
24-30 SEPTEMBA
OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JON 7-8
“Jisas i Leftemap Nem Blong Papa Blong Hem”
(Jon 7:15-18) Nao ol man Jiu oli sapraes, oli se: “Man ya i no skul, ?be olsem wanem hem i save Baebol?” 16 Jisas i ansa se: “Ol tok we mi stap tijim ol man long hem, oli no blong mi, be oli kamaot long God we i sanem mi mi kam. 17 Sipos wan man i wantem mekem samting we God i wantem, bambae hem i faenemaot sipos ol tok we mi stap tijim ol man long hem, oli kamaot long God no oli kamaot long tingting blong mi nomo. 18 Man we i stap talemaot ol tok we oli kamaot long tingting blong hem nomo, man ya i wantem se ol man oli leftemap hem. Be man we i wantem leftemap God ya we i sanem hem i kam, man ya i tok tru mo hem i no man blong giaman.
cf pej 100-101 haf 5-6
“Baebol i Talem Se”
5 Jisas i wantem ol man oli save weples hem i kasem ol tijing blong hem. Hem i talem se: “Ol tok we mi stap tijim ol man long hem, oli no blong mi, be oli kamaot long God we i sanem mi mi kam.” (Jon 7:16) Wan narafala taem, Jisas i talem se: “Mi mi no mekem wan samting nating mi wan. Mi mi stap talemaot ol samting ya nomo we Papa blong mi i tijim mi finis long hem.” (Jon 8:28) Mo tu, hem i talem se: “Ol samting we mi talem long yufala, oli no kamaot long tingting blong mi nomo, be Papa we i stap joen long mi, hem nao i stap mekem ol wok blong hem.” (Jon 14:10) Jisas i soemaot se tok we hem i talem i tru, hemia taem hem i talem ol tok blong Baebol bakegen mo bakegen.
6 Wan stadi we oli mekem long ol toktok blong Jisas, i soemaot se Jisas i talem bakegen ol stret toktok we oli kamaot long plante buk long Hibru Haf blong Baebol. Fastaem, ating yu no sapraes tumas. Maet yu stap tingting se, ?from wanem long tri yia haf we Jisas i stap prij mo tij, hem i no talem bakegen evri toktok long evri buk blong Baebol we i stap finis? Blong talem stret, maet hem i talem evri toktok. Yu mas tingbaot se, plante samting we Jisas i mekem, ol man oli no bin raetemdaon. (Jon 21:25) Tede, i save tekem plante aoa blong ridim ol toktok blong Jisas long Baebol. !Nao traem tingbaot long taem blong Jisas, hem i stap tokbaot God mo Kingdom blong Hem blong plante aoa, mo hem i stap talem bakegen ol stret toktok we oli kamaot long plante buk long Hibru Haf blong Baebol! Mo tu, plante taem Jisas i no stap holem ol skrol taem hem i toktok. Taem hem i toktok long ol man antap long hil, hem i talem bakegen ol toktok blong plante vas long Hibru Haf blong Baebol. !Evri samting ya, hem i save baehat!
(Jon 7:28, 29) Nao taem Jisas i stap tijim ol man long haos tempol, hem i singaot se: “Yufala i ting se yufala i save mi mo ples we mi kamaot long hem. Be mi mi no kam long tingting blong mi nomo, mo Man we i sanem mi mi kam, hem i laef i stap, mo yufala i no save hem. 29 Mi mi save hem from we hem i sanem mi mi kam, mo mi kam long nem blong hem.”
(Jon 8:29) Man we i sanem mi mi kam, hem i stap wetem mi. Hem i no lego mi mi stap mi wan, from we oltaem mi mekem ol samting we hem i glad long hem.”
w11 1/3 pej 15 haf 19
Yu Mas Letem Spirit Blong God i Gat Paoa Long Yu, Be i No Spirit Blong Wol
19 Yumi mas obei fulwan long Jehova. Oltaem Jisas i mekem ol samting we Papa blong hem i glad long olgeta. Wan taem, Jisas i fesem wan trabol we bambae i traem hem bigwan, mo Jisas i tingting long wan rod blong winim trabol ya. Long taem ya nomo, tingting blong hem i defren long samting we Papa blong hem i wantem. Nating se i olsem, Jisas i trastem Papa blong hem, mo i talem long hem se: “Yu no mekem olsem we mi mi wantem, yu mekem olsem we yu nomo yu wantem.” (Luk 22:42) I gud yu askem kwestin ya: ‘?Mi mi obei long God nating se i no isi long mi?’ Sipos yumi wantem kasem laef, yumi mas obei long God. Hem i God ya we i Mekem yumi, hem i Stamba blong laef blong yumi, mo hem i Givhan long yumi evri dei. Taswe yumi mas obei fulwan long hem. (Sam 95:6, 7) I no gat wan narafala samting we i save tekem ples blong fasin obei ya. Sipos yumi wantem se God i glad long yumi, yumi mas obei long Hem.
Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya
(Jon 7:8-10) Yufala i go long lafet. Mi mi no save go long lafet ya yet, from we taem blong mi i no kamtru fulwan yet.” 9 Afta we hem i talem ol tok ya, hem i stap nomo long Galili. 10 Be taem ol brata blong hem oli go finis long lafet ya, hem tu i go, be hem i wokbaot haed nomo we ol man oli no luk hem.
?From Wanem Yu Mas Tok Tru?
?Wanem eksampol we Jisas Kraes i soemaot long saed ya? Wan taem, Jisas i stap toktok wetem sam man we oli no bilif long hem, mo oli wantem save rod blong Jisas. Ale oli talem long Jisas se: “Yu aot long ples ya, yu go long Judia.” ?Jisas i talem wanem long olgeta? Hem i se: “Yufala i go long lafet. Mi mi no save go long lafet ya yet, from we taem blong mi i no kamtru fulwan yet.” Be biaen, Jisas i go long Jerusalem from lafet ya. ?Be from wanem hem i ansa long ol man ya olsem? From we ol man ya oli no gat raet blong save evri smosmol samting long saed rod blong Jisas. Jisas i no giaman long olgeta, be hem i givim wan save we i no fulwan, from we i nogud ol man ya oli save rod blong hem, nao bambae oli spolem hem mo ol disaepol. Yumi save se Jisas i no giaman from we aposol Pita i talem se: “Hem i no mekem sin, mo neva i gat wan giaman toktok i kamaot long maot blong hem.”—Jon 7:1-13; 1 Pita 2:22.
(Jon 8:58) Jisas i talem se: “Tru mi talem long yufala, taem we Ebraham i no bon yet, mi mi stap finis.”
nwtsty not blong stadi long Jon 8:58
Mi mi stap finis: Ol man Jiu oli kros long Jisas mo oli wantem stonem hem, from we oli se hem i “no gat fifti yia yet,” be hem i se i bin “luk Ebraham.” (Jon 8:57) Ansa we Jisas i talem, i blong soemaot long olgeta se hem i bin laef fastaem long heven olsem wan spirit man, bifo we Ebraham i bon. Samfala oli talem se vas ya i tokbaot Jisas wetem God. Oli talem se Grik tok ya, e·goʹ ei·miʹ (long sam Baebol oli tanem tok ya se “Mi stap”), i sem mak long tok blong Eks 3:14 long Septuagint Baebol, mo oli se translesen blong tufala vas ya i sud sem mak nomo. (Yu luk not blong stadi long Jon 4:26.) Be folem stori long vas ya, Grik tok ya ei·miʹ i min se “bifo we Ebraham i bon” mo i givim tingting blong wan samting we i gohed. Taswe, i stret nomo blong transletem tok ya se “Mi mi stap finis” i bitim we oli transletem se “Mi stap” mo i gat plante translesen blong Baebol we oli transletem tok ya se “mi mi stap finis.” Long Jon 14:9, sem Grik tok ya ei·miʹ i stap tu long tok blong Jisas we i se: “Filip, mi mi stap wetem yufala longtaem finis, ?be yu yu no save mi yet?” Plante translesen blong Baebol oli mekem olsem, hemia i soemaot se i no gat wan rul se oltaem oli mas tanem Grik tok ya ei·miʹ se “Mi stap,” hemia i dipen long stori mo grama blong lanwis. (Sam narafala eksampol i stap long ol vas ya Lu 2:48; 13:7; 15:29; Jon 1:9; 5:6; 15:27; Wok 15:21; 2Ko 12:19; 1Jo 3:8.) Mo tu, tok blong Jisas long Jon 8:54, 55 i no stap givim tingting se Jisas i sem mak long Papa blong hem.