Ra Wesewesen “Silelap”?
AWOR 26 milion pworaus lon Internet ussun emmwen fän iten sam me in ren tümünün nöür kewe. Ika kopwe älleäni eü me leir iteiten minich, nöüm we epwe fen määritä mwen kopwe wes le älleäniir meinisin.
Mwan a wor sou silelap ussun semirit, tokter fän iten semirit, me Internet, ia ekkewe sam me in ra kütta me ie emmwen lupwen ra osukosuk pokiten nöür kewe? Iwe, ra kan kütta älillis seni aramas lon ar we eterenges. Semer kewe me iner me pwiin iner me semer ra kan älisiir ren fön, moni, are ra tümünü ekkewe semirit ren ekis fansoun. Nge lon chommong fönü iei, aramas ra mwöküt ngeni ekkewe fönü mi towau seni aramaser kewe. Ina popun, fän chommong ikenäi, ekkewe sam me in ra pwisin pwäkini ekkewe osukosuk mi piitä ren nöür kewe.
Ina eü popun kaworen älillis me tümün fän iten semirit a wiliti eü business mi watte. Än aramas lükülük woon science pwal eü popun. Ipükü ier loom, chon Merika ra eäni ewe lükü pwe science epwe tongeni amürinnölo kinikinin manauer meinisin, kapachelong ifa ussun repwe tümünü me emiriti nöür kewe semirit. Iwe, lon 1899, lupwen eü mwicheichen inelap itan American National Congress of Mothers a osukosuk pokiten “lipwäkingaüen sam me in,” a pwä chommong “sou silelap” mi pwon pwe repwe älisi ekkewe sam me in mi lipwäkingaü.
Älillis Seni Ekkewe Sou Silelap
Iwe nge, fön seni ekkewe sou silelap a wesewesen älisi ekkewe sam me in? A kisikisetiu ar lolilen me ra angangöchülo le älisi nöür kewe lap seni ekkewe sam me in loom? Aapw, me ren eü ätittin lon Britain. Lupwen aramas ra eäni kapas eis ngeni sam me in, ra küna pwe eü na ülüngätin ekkewe sam me in ra chüen kükkütta pworaus me fön mi mürinnö. Pwal ekkoch ra erä pwe ra chök mwöküt me ren pwisin ekiekiir pokiten rese lükülük woon ewe fön seni ekkewe sou silelap.
Ann Hulbert a makkei eü puk Raising America: Experts, Parents, and a Century of Advice About Children (Fön fän iten Emiritin Chon Merica: Seni Ekkewe Sou Silelap, Sam me In, me Ekkewe Fön Seni Loom Ussun Ekkewe Nau) ussun ewe fön me emmwen ekkewe sou silelap ra awora seni me loom tori iei. Me ren ei fefin mei wor rüüemön nöün, ekkoch chök ekkewe pworaus a alongolong woon science are sile mi enlet. A apasa pwe pwisin künaen manauen ekkewe sou silelap lape ngeni a longolong woon fön me emmwen a chök tipeeü ngeni eörenien aramas lon ewe fansoun an a mak. A pwal apasa pwe chommong ekkewe fön ra ü fengen, are a fokkun umwes.
Iwe, met sam me in ikenäi repwe föri? Chommong leir ra fokkun fitikoko pokiten chommongun ekkewe pworaus me fön. A pwal wor fitikoko pokiten ekkewe änini ussun met epwe wesewesen älisi semirit. Iwe nge, ekkoch sam me in mi nonnom ekis meinisin woon fönüfan ra kükküna älillis seni eü popun fön me emmwen mi fokkun mürinnö. Kopwe älleäni ussun ena fön lon ewe lesen mwirin ei.