LETID 14
Konportman natirel
EKSPRIM ou lekor dan en fason natirel i ed ou ganny konfyans lezot. Eski ou ti a met ou konfyans dan en keksoz ki ganny dir par en dimoun ki koz avek ou par deryer en mask? Eski i ti a fer en diferans si sa figir lo sa mask ti pli zoli ki figir sa orater li menm? Probableman non. Alor olye maske sa ki ou vreman ete, montre sa ki ou vreman ete.
Natirel pa devret ganny konfize avek neglizans. Move granmer, mal prononse, e koz dan fason ki pa kler, i pa apropriye. Bezwen osi evite servi bann lekspresyon ki dimoun i servi lo semen. Nou toultan anvi manifeste dinite apropriye, swa dan nou parol e dan nou mannyer. En dimoun ki montre en tel konportman natirel i pa ni tro formel ni tro konsernen avek enpresyonn lezot.
Dan Predikasyon. Ler ou apros en lakaz oubyen apros en dimoun dan en landrwa piblik pour donn en temwannyaz, eski ou santi ou nerve? Laplipar nou i santi koumsa, me pour serten sa santiman i pli persiste ki pour lezot. Presyon i kapab fer lavwa tranble oubyen paret pa natirel, oubyen i kapab evidan ki en dimoun i nerve par bann mouvman lanmen oubyen latet ki enpe drol.
En proklanmater i kapab rankontre sa problenm pour plizyer rezon. Petet i pe mazin lo lenpresyon ki i pou fer oubyen pe reflesir si son prezantasyon pou en sikse. Tousala i normal, me problenm i leve ler tro bokou latansyon i ganny mete lo sa bann keksoz. Si i arive ki ou nerve avan al dan predikasyon, kwa ki kapab ed ou? Prepar avek swen e osi priy Zeova. (Akt 4:29) Mazin konsernan sa gran mizerikord delapar Zeova pour envit dimoun rezwir lasante parfe ek lavi eternel dan Paradi. Mazin konsernan sa bann ki ou pe esey ede e lo nesesite pour zot antann sa bon nouvel.
Rapel, osi, ki dimoun i annan liberte swazir, alor zot kapab swa aksepte oubyen rezet sa mesaz. I ti menm zafer ler Zezi ti pres dan ansyen Izrael. Ou devwar i senpleman pour prese. (Mat. 24:14) Menm ler dimoun pa les ou koze, zis ou prezans pou donn en temwannyaz. Ou pou’n reisi akoz ou les Zeova servi ou pour akonpli son lavolonte. Ler ou ganny en loportinite pour koze, kwa ki pou resorti dan ou prezantasyon? Si ou aprann fikse ou latansyon lo bezwen lezot, ou parol pou atiran e natirel.
Ler ou pe donn en temwannyaz, si ou azir e koz parey ou fer toulezour, sa pou met sa bann ki pe ekoute alez. Zot menm kapab pli pare pour resevwar sa bann panse Biblik ki ou anvi partaz avek zot. Olye fer en diskour serye avek zot, fer en konversasyon avek zot. Montre ou amikal. Montre en lentere dan zot, e apresye zot komanter. Byensir, dan bann langaz oubyen koutim kot i annan en serten fason spesifik pour montre respe ler pe koz avek bann etranze, ou pou oule obzerv zot. Me ou kapab toultan pare avek en sourir akeyan.
Lo Lestrad. Ler ou koz avek en group, en stil prezantasyon ki natirel e dan en fason koze toulezour i ordinerman pli bon. Byensir, ler lodyans i tre gran ou bezwen fer zefor pour koz pli for e byen kler. Si ou esey aprann parker ou diskour oubyen si ou not i tro detaye, i tre probab ki ou tro pe konsantre pour servi bann mo ki pou eksprim keksoz dan en fason presi. Byen swazir bann mo ki nou servi i enportan, me ler i resevwar tro bokou latansyon, prezantasyon i vin tre serye e formel. Sa prezantasyon i nepli natirel. Ou devret byen reflesir davans lo ou bann lide, me konsantre plis ou latansyon lo bann lide ki ou pou devlope, pa bann mo spesifik ki ou pou servi.
I leka osi ler ou pe ganny entervyou dan en renyon. Byen prepare, me pa lir oubyen aprann parker ou bann larepons. Prezant zot avek varyasyon dan lavwa ki natirel afen ki ou bann komanter i paret natirel e senser, ki pou fer li pli atiran.
Menm bann pwen pozitif ki ganny fer dan en fason egzazere i kapab pa rezonn natirel pour en lodyans. Par egzanp, ou devret koz byen kler e servi prononsyasyon apropriye me pa ziska en pwen ki ou parol i paret formel oubyen artifisyel. Bann zes ki aksantye oubyen ki dekrir, ler zot ganny byen fer, i kapab anim ou ekspoze, me bann zes ki enpe brit oubyen egzazere pou retir latansyon lo sa ki ou pe dir. Servi sifizaman volim lavwa, me pa esey koz tro for. I bon pour tanzantan met lantouzyasm dan ou prezantasyon, me ou devret evite demonstre. Varyasyon dan lavwa, lantouzyasm, ek santiman zot tou zot devret ganny servi dan en fason ki pa atir latansyon lo ou menm oubyen anbaras ou lodyans.
Serten dimoun zot natirelman annan en fason presi pour eksprim zot lekor, menm ler zot pa pe donn en ekspoze. Lezot i donn zot ekspoze dan en stil konversasyon toulezour. Sa ki enportan se pour koz dan en fason apropriye toulezour e pour konport ou lekor avek dinite Kretyen. Alor, ler ou lo lestrad, ou pou pli fasilman koz e azir dan en fason ki natirel e atiran.
Ler pe lir an Piblik. Pour lir dan en fason natirel an piblik i demann bokou zefor. Pour arive akonpli sa, idantifye bann lide prensipal dan sa lenformasyon ki ou pe al lir e konpran konman sa bann lide i ganny devlope. Annan sa bann lide klerman antet; sankwa, ou pou senpleman pe lir bann mo. Get prononsyasyon bann mo ki ou pa familye avek. Egzers lir aotvwa pour kapab ganny bann sanzman ton oubyen volim lavwa apropriye e pour group bann mo ansanm dan en fason ki transmet bann panse klerman. Fer li plizyer fwa ziska ki ou kapab lir li san difikilte. Arive konn ase byen sa lenformasyon ki ler ou lir li aotvwa, ou lektir i parey en konversasyon vivan. Se sa ki apel natirel.
Byensir, laplipar nou lektir an piblik i sorti dan bann piblikasyon ki baze lo Labib. Apard ki en ekspoze zelev dan Lekol Minister Teokratik, nou lir bann verse dan predikasyon e ler nou pe donn bann diskour lo lestrad. Bann frer i ganny demande pour lir lartik ki ganny egzaminen dan Letid Latour Veyer e dan Letid Liv Kongregasyon. Serten frer kalifye i resevwar bann partisipasyon pour lir maniskri devan lodyans lasanble. Ki swa ou lir Labib oubyen lezot lenformasyon, lir bann porsyon kot en dimoun pe koze dan en fason ki fer sa lenformasyon vivan. Si plizyer personnaz i ganny site, sanz enn pti pe ou lavwa pour sak dimoun. Fer atansyon pour pa vin tro teatral, me fer sa lektir vivan dan en fason natirel.
Lektir ki natirel i parey konversasyon toulezour. I pa paret artifisyel me i annan konviksyon.