Esop Christian eke Akpa Isua Ikie
Ke Pentecost eke 33 C.E., ẹma ẹn̄wan̄a edisana spirit ẹduọk mbet Jesus 120 ke idem, ndien mmọ ẹma ẹtọn̄ọ nditịn̄ mban̄a mme utịbe utom Abasi ke ediwak usem. Emi ekedi ntọn̄ọ esop Christian. Ẹma ẹnịm n̄kpọ nte mbufa mbet 3,000 baptism ke usen oro.—Utom, ibuot 2.
Mme esop ẹkedude ke nsio nsio ebiet ẹma ẹkọri ke ibat nte mme apostle ye mbon en̄wen ẹkekade iso nditịn̄ Ikọ Abasi ye uko. Nte ẹwetde ke n̄wed Utom Mme Apostle, ibịghike ukwọrọikọ oro ama atara osịm ofụri n̄kan̄ Mediterranean, ọtọn̄ọde ke Babylon ye North Africa tutu osịm Rome ndien iso-ọfọn osịmde Spain.—Rome 15:18-29; Colossae 1:23; 1 Peter 5:13.
Ebiet ekededi emi mme owo ẹkekabarede ẹdi mme mbet, mmọ ẹma ẹtọn̄ọ mme esop. Ẹma ẹmek irenowo ẹmi ẹdotde, ẹmi ẹsịmde ọyọhọ idaha nte mbiowo, m̀mê mme esenyịn, man emụm edumbet eti ukpepn̄kpọ ye edu uwem ẹkama ke mme esop. Edi mmọ ikedịghe otu mme ọkwọrọ ederi; mmọ ẹkedi mme asan̄autom ye ekemmọ mbonutom ẹnọ Obio Ubọn̄ Abasi.—Utom 14:23; 20:28; 1 Corinth 3:5; 5:13; Colossae 4:11; 1 Timothy 3:1-15; Mme Hebrew 13:17; 1 Peter 5:1-4.
Mme apostle ye n̄kpet n̄kpet mbonutom eken ẹma ẹnam utom nte otu ukara. Mmọ ẹma ẹda iso ke utom ukwọrọikọ. Mmọ ẹma ẹkọk mme mfịna ke esop Jerusalem. Mmọ ẹma ẹdọn̄ nditọete iren ẹmi ẹdotde ẹka Samaria ye Antioch man ẹkesọn̄ọ mbufa mme andinịm ke akpanikọ idem do. Mmọ ẹma ẹbiere eneni akaban̄ade edina mbobi, ẹnọde ubiere mmọ ẹsọk kpukpru esop man ẹnịm. Kpa ye oro, irenowo ẹmi ikedịghe mme andikara mbon en̄wen edi ẹkedi mme asan̄autom ye ekemmọ mbonutom ke ofụri esop.—Utom 4:33; 6:1-7; 8:14-25; 11:22-24; 15:1-32; 16:4, 5; 1 Corinth 3:5-9; 4:1, 2; 2 Corinth 1:24.
Ẹma ẹdiọn̄ọ mme akpa mbet nte mme Christian, ẹkotde mmọ ntre oto un̄wam Abasi. Mmọ n̄ko ẹma ẹnyene ukpepn̄kpọ ẹmi ẹkenamde mmọ ẹdi isio; ẹkekot mmọemi ukpepn̄kpọ mme apostle, m̀mê nti ikọ. Ẹkediọn̄ọ ukpepn̄kpọ N̄wed Abasi emi n̄ko nte akpanikọ.—John 17:17; Utom 2:42; 11:26; Rome 6:17; 1 Timothy 4:6; 6:1, 3; 2 Timothy 1:13; 2 Peter 2:2; 2 John 1, 4, 9.
Mmọ ẹkedi otu nditọete ofụri ererimbot ẹmi ẹdianade kiet ke ima. Mmọ ẹma ẹnyene udọn̄ ke idem ekemmọ mme andinịm ke akpanikọ ẹmi ẹkedude ke mme idụt en̄wen. Ke ini ẹkenamde isan̄ ẹka esenidụt, ekemmọ mme andinịm ke akpanikọ ẹma ẹsida mmọ ẹdụk ufọk. Mmọ ẹma ẹmụm n̄kokon̄ edumbet ido uwem ẹkama, ẹdide ndisana owo ẹmi ẹbaharede ẹkpọn̄ ererimbot. Mmọ ẹma ẹnyene ini emi usen Jehovah edidide ke ekikere ẹnyụn̄ ẹtan̄a idotenyịn mmọ an̄wan̄wa ye ke nsịnifịk.—John 13:34, 35; 15:17-19; Utom 5:42; 11:28, 29; Rome 10:9, 10, 13-15; Titus 2:11-14; Mme Hebrew 10:23; 13:15; 1 Peter 1:14-16; 2:9-12; 5:9; 2 Peter 3:11-14; 3 John 5-8.
Nte ededi, nte ẹkebemde iso ẹtịn̄, akwa nsọn̄ibuot ama ọtọn̄ọ ndikọri, ke ọyọhọ isua ikie iba ye ikie ita. Emi ama ada okosụn̄ọ ke ikpọ ndutịm ufọkederi ẹmi mîkomụmke edisana idaha eke akpa esop Christian ikama ke se iban̄ade ukpepn̄kpọ, edu uwem, ndutịm, ye idaha ẹdade ye ererimbot.—Matthew 13:24-30, 37-43; 2 Thessalonica, ibuot 2.
Nte ededi, Jesus ama ebemiso etịn̄ ete ke ẹyefiak ẹwụk utuakibuot akpanikọ ke utịt editịm n̄kpọ emi. Mme Ntiense Jehovah ẹnịm ke akpanikọ ẹte ke ẹkeme ndikụt edifiak n̄wụk emi ke mme utom oro mmọ ẹnamde ke ofụri ererimbot ke eyo nnyịn, ke n̄kpọ nte isua 1,900 ẹma ẹkebe tọn̄ọ nte Jesus eketịn̄ prọfesi emi. Mme page ẹtienede mi ẹyenam ntak emi an̄wan̄a.
• Didie ke ẹketọn̄ọ esop Christian, ndien didie ke enye ọkọkọri?
• Didie ke ẹkese esop oro enyịn?
• Nso mme n̄kpọ ikenen̄ede inam mme Christian akpa isua ikie ẹdi isio?
[Ndise obio ke page 7]
(Ama oyom ndikụt nte enye enen̄erede etie, se n̄wed)
Black Sea
Caspian Sea
Great Sea
Red Sea
Persian Gulf
Mme n̄kann̄kụk oro ẹkedade eti mbụk ẹsịm ke akpa isua ikie
ITALY
Rome
GREECE
MALTA
CRETE
CYPRUS
BITHYNIA
GALATIA
ASIA
CAPPADOCIA
CILICIA
SYRIA
ISRAEL
Jerusalem
MESOPOTAMIA
Babylon
Ndusụk owo ke n̄kann̄kụk ẹmi ẹma ẹkabade ẹdi mme andinịm ke akpanikọ
ILLYRICUM
MEDIA
PARTHIA
ELAM
ARABIA
LIBYA
EGYPT
ETHIOPIA
[Mme ndise ke page 7]
Mme akpa Christian ẹma ẹkwọrọ Ikọ Abasi ye uko
Ẹma ẹsidara mme Christian ke ufọk ekemmọ mme andinịm ke akpanikọ ke ebiet ekededi emi mmọ ẹkenamde isan̄ ẹka