1. Mosebok

3 Slangen+ var det forsiktigste* av alle de ville dyrene som Jehova Gud hadde laget. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise av alle trærne i hagen?»+ 2 Kvinnen svarte slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen.+ 3 Men om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt:+ ‘Dere må ikke spise av den,* nei, dere må ikke røre den, for gjør dere det, kommer dere til å dø.’» 4 Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø.+ 5 Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og få kunnskap om* godt og ondt.»+

6 Da så kvinnen at frukten på treet var god å spise av, ja, den var fristende* og så god ut. Hun tok derfor av frukten og spiste den.+ Senere ga hun noe til mannen sin da han var sammen med henne, og han spiste også.+ 7 Da ble begges øyne åpnet, og de ble klar over at de var nakne. De sydde derfor sammen fikenblader og bandt dem rundt hoftene.*+

8 Senere, da det blåste en kveldsbris,* hørte de Jehova Guds røst mens han vandret i hagen. Og mannen og hans kone gjemte seg for Jehova Gud blant trærne i hagen. 9 Jehova Gud ropte flere ganger på mannen og sa til ham: «Hvor er du?» 10 Til slutt svarte han: «Jeg hørte din røst i hagen, men jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.» 11 Da sa han: «Hvem har fortalt deg at du var naken?+ Har du spist av det treet som jeg forbød deg å spise av?»+ 12 Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg, hun ga meg frukt fra treet, og derfor spiste jeg.» 13 Jehova Gud sa da til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen bedro meg, og derfor spiste jeg.»+

14 Da sa Jehova Gud til slangen:+ «Fordi du har gjort dette, er du forbannet blant alle husdyrene og alle de ville dyrene. På buken skal du krype, og du skal spise støv så lenge du lever. 15 Og jeg skal sette fiendskap+ mellom deg+ og kvinnen+ og mellom ditt avkom*+ og hennes avkom.*+ Han skal knuse* ditt hode,+ og du skal hogge ham i hælen.»*+

16 Til kvinnen sa han: «Det skal bli svært smertefullt for deg å være gravid,* og med smerte skal du føde barn. Du kommer til å lengte etter nærhet til din mann, og han kommer til å herske over deg.»

17 Og til Adam* sa han: «Fordi du hørte på din kone og spiste av det treet som jeg hadde gitt deg dette påbudet om:+ ‘Du må ikke spise av det’, så er jorden forbannet på grunn av deg.+ Så lenge du lever, skal du slite og streve for å livnære deg av den.*+ 18 Den skal gi deg tornebusker og tistler, og du skal spise plantene på marken. 19 Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød,* helt til du vender tilbake til jorden, for av den ble du tatt.+ Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»+

20 Etter dette ga Adam sin kone navnet Eva,* for hun skulle bli mor til alle som lever.+ 21 Og Jehova Gud laget lange klær av skinn som Adam og hans kone kunne ha på seg.+ 22 Jehova Gud sa så: «Se, mennesket er blitt som en av oss og har kunnskap om godt og ondt.+ For at han nå ikke skal rekke ut hånden og også ta frukt fra livets tre+ og spise og leve evig* .⁠.⁠.» 23 Dermed viste Jehova Gud ham ut av Edens hage+ for at han skulle dyrke jorden, som han var tatt av.+ 24 Han drev altså mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene+ og det flammende sverdbladet som svingte rundt uten stans. Dette gjorde han for å vokte veien til livets tre.