2. Kongebok

8 Elịsja sa til den kvinnen som var mor til den gutten han hadde vekket til live:+ «Bryt opp og dra av sted, du og din husstand, og bo som utlending der du kan. For Jehova har erklært at landet skal være rammet av matmangel+ i sju år.» 2 Da brøt kvinnen opp og gjorde som den sanne Guds mann hadde sagt. Hun dro av sted sammen med sin husstand og bodde i filisternes land+ i sju år.

3 Da det hadde gått sju år, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk til kongen for å be om hjelp til å få tilbake huset sitt og marken sin. 4 Akkurat da snakket kongen med Gehạsi, tjeneren til den sanne Guds mann. Kongen sa: «Fortell meg om alt det store som Elịsja har gjort.»+ 5 Og mens han fortalte kongen om hvordan Elịsja hadde vekket den døde gutten til live,+ kom guttens mor til kongen og ba om hjelp til å få tilbake huset sitt og marken sin.+ Straks sa Gehạsi: «Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, han som Elịsja vekket til live.» 6 Da spurte kongen kvinnen hva som hadde skjedd, og hun fortalte ham sin historie. Så sendte kongen med henne en hoffmann og sa til ham: «Sørg for at hun får tilbake alt som tilhører henne, og all avkastningen som marken hennes har gitt fra den dagen hun forlot landet, og til nå.»

7 Elịsja kom til Damaskus+ mens syrerkongen Ben-Hadad+ var syk. Det ble meldt ham: «Den sanne Guds mann+ har kommet hit.» 8 Da sa kongen til Hạsael:+ «Ta med deg en gave og gå og møt den sanne Guds mann.+ Spør Jehova gjennom ham om jeg kommer til å bli frisk av denne sykdommen.» 9 Hạsael gikk for å møte ham og hadde med seg en gave av det beste som fantes i Damaskus, så mye som 40 kameler kunne bære. Han kom og stilte seg framfor ham og sa: «Din sønn, Ben-Hadad, kongen i Syria, har sendt meg til deg. Han spør: ‘Kommer jeg til å bli frisk av denne sykdommen?’» 10 Elịsja svarte: «Gå og si til ham: ‘Du vil bli frisk.’ Men Jehova har vist meg at han kommer til å dø.»+ 11 Og den sanne Guds mann stirret på ham helt til det ble pinlig, og begynte så å gråte. 12 Hạsael spurte: «Hvorfor gråter min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet hvor mye ondt du kommer til å gjøre mot Israels folk.+ Du kommer til å sette fyr på de befestede byene deres, drepe deres beste menn med sverdet, knuse barna og sprette opp de gravide kvinnene.»+ 13 Hạsael sa: «Hvordan kan din tjener, som bare er en hund, gjøre så store ting?» Men Elịsja sa: «Jehova har vist meg at du skal bli konge over Syria.»+

14 Da forlot han Elịsja og gikk tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elịsja til deg?» Han svarte: «Han sa at du kommer til å bli frisk.»+ 15 Men dagen etter tok Hạsael et teppe, dyppet det i vann og holdt* det over ansiktet hans til han døde.+ Og Hạsael ble konge etter ham.+

16 I det femte året Jehọram,+ Akabs sønn, var konge i Israel, ble Jehọram,+ Jehọsjafats sønn, konge i Juda mens Jehọsjafat ennå var konge der. 17 Han var 32 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i åtte år. 18 Han fulgte i fotsporene til Israels konger,+ slik Akabs hus hadde gjort,+ for han var gift med Akabs datter.+ Og han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne.+ 19 Men for sin tjener Davids skyld ville ikke Jehova ødelegge Juda,+ for han hadde lovt å gi ham og hans sønner en lampe*+ for alltid.

20 I hans dager gjorde Edom opprør mot Juda+ og utnevnte sin egen konge.+ 21 Da dro Jehọram over til Sa’ir med alle stridsvognene sine. Han brøt opp om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham og befalingsmennene for stridsvognene. Og hæren flyktet til teltene sine. 22 Men Edom har fortsatt sitt opprør mot Juda helt til i dag. Også Libna+ gjorde opprør på den tiden.

23 Resten av historien om Jehọram, om alt det han gjorde, står skrevet i boken med Judas kongers historie. 24 Så la Jehọram seg til hvile hos sine forfedre og ble gravlagt hos sine forfedre i Davidsbyen.+ Hans sønn Akạsja+ ble konge etter ham.

25 I det tolvte året Jehọram, Akabs sønn, var konge i Israel, ble Akạsja konge. Han var sønn av Juda-kongen Jehọram.+ 26 Akạsja var 22 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i ett år. Hans mor het Atạlja+ og var sønnedatter* av Israel-kongen Omri.+ 27 Han fulgte i fotsporene til Akabs+ hus og gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, slik Akabs hus hadde gjort. Hans far var nemlig gift med en kvinne av Akabs hus.+ 28 Sammen med Jehọram, Akabs sønn, dro han av sted for å føre krig mot syrerkongen Hạsael ved Ramot-Gịlead.+ Men syrerne såret Jehọram.+ 29 Da vendte kong Jehọram tilbake til Jịsreel+ for å få leget de sårene som syrerne hadde gitt ham ved Rama* da han kjempet mot syrerkongen Hạsael.+ Akạsja, Jehọrams sønn, Judas konge, dro ned til Jịsreel for å besøke Jehọram, Akabs sønn, siden han var såret.*