2. Krønikebok

15 Guds ånd kom over Asạrja, Odeds sønn. 2 Han dro derfor ut for å møte Asa og sa til ham: «Hør på meg, Asa og hele Juda og Benjamin! Jehova er med dere så lenge dere holder dere til ham.+ Hvis dere søker ham, skal han la seg finne av dere,+ men hvis dere forlater ham, skal han forlate dere.+ 3 I lang tid* var Israel uten den sanne Gud, uten en prest som underviste, og uten lov.+ 4 Men når de var i nød og vendte om til Jehova, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.+ 5 På den tiden kunne ingen reise trygt,* for det var mange uroligheter blant alle innbyggerne i landsdelene. 6 Ett folk ble knust av et annet folk* og én by av en annen by, for Gud skapte uro blant dem med alle slags vanskeligheter.+ 7 Men dere, vær sterke og mist ikke motet,*+ for dere vil bli belønnet for det dere gjør.»

8 Så snart Asa hørte disse ordene og profeten Odeds profeti, fikk han nytt mot og fjernet de avskyelige avgudene fra hele Juda+ og Benjamin og fra de byene han hadde inntatt i Ẹfraims fjellområde, og han satte i stand Jehovas alter, som sto foran Jehovas forhall.+ 9 Han samlet også hele Juda og Benjamin og de fastboende utlendingene fra Ẹfraim, Manạsse og Sịmeon,+ for mange av dem hadde gått over til ham fra Israel da de så at Jehova hans Gud var med ham. 10 De samlet seg i Jerusalem i den tredje måneden i Asas 15. regjeringsår. 11 Den dagen ofret de til Jehova 700 okser og 7000 sauer av det byttet de hadde tatt. 12 Videre inngikk de en pakt om at de skulle søke Jehova, sine forfedres Gud, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel.*+ 13 Den som ikke søkte Jehova, Israels Gud, skulle dø, gammel som ung,* mann som kvinne.+ 14 Dermed avla de ed overfor Jehova med høy stemme og med gledesrop og til lyden av trompeter og horn. 15 Hele Juda gledet seg over eden, for de hadde avlagt den av hele sitt hjerte. De søkte ham besluttsomt, og han lot seg finne av dem.+ Og Jehova fortsatte å gi dem fred på alle kanter.+

16 Kong Asa avsatte til og med sin farmor Maạka+ fra stillingen som enkedronning,* for hun hadde laget et perverst avgudsbilde til bruk i tilbedelsen av den hellige pælen.*+ Asa hogg det ned og knuste det og brente det opp i Kedron-dalen.+ 17 Men offerhaugene ble ikke fjernet+ fra Israel.+ Asa var likevel trofast av hele sitt hjerte så lenge han levde.*+ 18 De gjenstandene som han og hans far hadde helliget, førte han inn i den sanne Guds hus – sølv, gull og forskjellige redskaper.+ 19 Det var ikke krig før i Asas 35. regjeringsår.+