2. Mosebok
18 Jetro, presten i Midjan, svigerfaren til Moses,+ fikk høre om alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, om hvordan Jehova hadde ført Israel ut av Egypt.+ 2 Jetro hadde tatt imot Sippọra, Moses’ kone, da hun ble sendt tilbake til ham, 3 og også de to sønnene hennes.+ Den ene sønnen hadde fått navnet Gersjom,*+ for Moses sa: «Jeg er blitt en fastboende utlending i et fremmed land.» 4 Den andre hadde fått navnet Eliẹser,* for han sa: «Min fars Gud er min hjelper, og han reddet meg fra faraos sverd.»+
5 Jetro, Moses’ svigerfar, kom da sammen med Moses’ sønner og hans kone ut til Moses i ødemarken der han lå i leir ved den sanne Guds fjell.+ 6 Han sendte bud til Moses: «Jeg, din svigerfar Jetro,+ kommer til deg med din kone og de to sønnene dine.» 7 Moses gikk med en gang ut for å møte svigerfaren, og han bøyde seg ned for ham og hilste ham med et kyss. De spurte hverandre hvordan det sto til, og så gikk de inn i teltet.
8 Moses fortalte svigerfaren om alt det Jehova hadde gjort med farao og Egypt for Israels skyld,+ om alle de vanskelighetene de hadde møtt på veien,+ og om hvordan Jehova hadde reddet dem. 9 Jetro gledet seg over alt det gode som Jehova hadde gjort for Israel ved å redde dem fra Egypt.* 10 Jetro sa: «Lovet være Jehova, som har reddet dere fra Egypt og fra farao, og som har reddet folket fra å være underlagt Egypts styre. 11 Nå vet jeg at Jehova er større enn alle de andre gudene.+ Se hva han gjorde mot egypterne, som handlet arrogant mot hans folk.» 12 Så kom Moses’ svigerfar Jetro med et brennoffer og med slaktofre til Gud. Og Aron og alle Israels eldste kom for å spise et måltid sammen med svigerfaren til Moses framfor den sanne Gud.
13 Dagen etter satte Moses seg som vanlig for å tjene som dommer for folket, og folket kom og stilte seg foran Moses fra morgen til kveld. 14 Da svigerfaren til Moses så alt det han gjorde for folket, sa han: «Hva er det du gjør for folket? Hvorfor sitter du her alene med hele folket foran deg fra morgen til kveld?» 15 Moses svarte svigerfaren: «Fordi folket kommer til meg for å rådspørre Gud. 16 Når det oppstår en sak, legges den fram for meg, og så må jeg dømme mellom partene. Jeg gjør kjent den sanne Guds avgjørelser og hans lover.»+
17 Svigerfaren sa til Moses: «Dette er ikke den beste måten å gjøre det på. 18 Du kommer til å bli helt utslitt, både du og det folket som er hos deg. Dette er en altfor stor byrde for deg, og du kan ikke bære den alene. 19 Hør nå på meg. Jeg skal gi deg et råd, og Gud skal være med deg.+ Du skal representere folket overfor den sanne Gud+ og legge sakene fram for den sanne Gud.+ 20 Du må lære dem hva forskriftene og lovene går ut på,+ og gjøre dem kjent med den veien de skal vandre på, og hva de skal gjøre. 21 Men du bør velge ut noen dyktige menn blant folket,+ menn som frykter Gud, er pålitelige og hater uærlig fortjeneste.+ Du skal utnevne disse til å være ledere for tusen, ledere for hundre, ledere for femti og ledere for ti.+ 22 De skal dømme folket når det oppstår en sak.* De skal komme til deg med alle vanskelige saker,+ men alle enkle saker kan de avgjøre selv. Gjør det lettere for deg selv ved å la dem bære byrden sammen med deg.+ 23 Hvis du gjør dette – og hvis det er i samsvar med Guds befaling – vil du klare å holde ut, og alle vil gå fornøyde hjem.»
24 Moses hørte på svigerfaren og gjorde straks alt det han hadde sagt. 25 Moses valgte ut dyktige menn fra hele Israel og utnevnte dem til å være overhoder for folket, til å være ledere for tusen, ledere for hundre, ledere for femti og ledere for ti. 26 Og de dømte folket når det oppsto saker. Hver vanskelig sak kom de til Moses med,+ men i alle enkle saker dømte de selv. 27 Deretter tok Moses avskjed med svigerfaren,+ som dro tilbake til sitt eget land.