Forkynneren

2 Så sa jeg i mitt hjerte: «Jeg vil prøve med fornøyelser* og se om det fører til noe godt.» Men også dette var tomt og meningsløst.

3 Jeg undersøkte med mitt hjerte ved å nyte vin,+ samtidig som jeg bevarte min visdom. Jeg prøvde til og med det som var tåpelig, for å finne ut hvordan man kan gjøre det beste ut av de få levedagene man har under himmelen. 4 Jeg gikk i gang med store prosjekter.+ Jeg bygde meg hus,+ og jeg plantet vingårder.+ 5 Jeg laget meg hager og parker, og der plantet jeg alle slags frukttrær. 6 Jeg laget meg dammer for å vanne en skog med frodige trær. 7 Jeg skaffet meg tjenere og tjenestekvinner,+ og det ble født tjenere i min husstand.* Jeg skaffet meg også mange husdyr – storfe og småfe+ – flere enn noen av mine forgjengere i Jerusalem. 8 Jeg samlet meg sølv og gull,+ skatter som finnes hos* konger og i provinser.+ Jeg skaffet meg sangere og sangerinner og det som gir en mann stor glede – en kvinne, ja mange kvinner. 9 Jeg ble rikere og mektigere enn alle som hadde vært før meg i Jerusalem.+ Og jeg bevarte min visdom.

10 Jeg nektet meg ikke noe av det jeg hadde lyst på.*+ Jeg sa ikke nei til noen fornøyelser,* for mitt hjerte gledet seg på grunn av alt mitt harde arbeid, og det var belønningen for alt mitt strev.+ 11 Men da jeg tenkte over alt det jeg hadde utrettet med mine hender, og over alt det jeg hadde arbeidet så hardt for å fullføre,+ gikk det opp for meg at alt var meningsløst, som å jage etter vind.+ Det var ikke noe som var av virkelig verdi* under solen.+

12 Så rettet jeg oppmerksomheten mot visdom og mot galskap og tåpelighet.+ (For hva kan den som kommer etter kongen, gjøre? Bare det som allerede er blitt gjort.) 13 Og jeg så at visdom er bedre enn tåpelighet,+ akkurat som lys er bedre enn mørke.

14 Den vise har øynene åpne,*+ men den tåpelige går rundt i mørke.+ Og jeg har innsett at det ender på samme måte for dem alle.+ 15 Da sa jeg i mitt hjerte: «Slik det går med den tåpelige, vil det også gå med meg.»+ Hva har jeg da igjen for å ha blitt så vis? Og jeg sa i mitt hjerte: «Også dette er meningsløst.» 16 For verken den vise eller den tåpelige kommer til å bli husket for alltid.+ I framtiden vil alle bli glemt. Og hvordan kommer den vise til å dø? Akkurat som den tåpelige.+

17 Og jeg begynte å hate livet,+ for alt som ble gjort under solen, gjorde meg frustrert. Alt var meningsløst,+ som å jage etter vind.+ 18 Jeg begynte å hate alt det jeg hadde arbeidet så hardt for under solen,+ siden jeg må overlate det til den som kommer etter meg.+ 19 Hvem vet om han vil være vis eller ufornuftig?+ Uansett kommer han til å overta alt det jeg med visdom og store anstrengelser har skaffet meg under solen. Også dette er meningsløst. 20 Jeg begynte å bli fortvilet i mitt hjerte på grunn av alt det harde arbeidet jeg hadde strevd med under solen. 21 For selv om man har arbeidet hardt med visdom, kunnskap og dyktighet, så må man overlate alt til en som ikke har arbeidet for det.+ Også dette er meningsløst og tragisk.*

22 Hva får et menneske igjen for alt sitt slit og for sine ambisjoner, som driver ham til* å arbeide hardt under solen?+ 23 Alle hans dager får han bare smerte og frustrasjon ut av det han holder på med,+ og ikke engang om natten får hans hjerte ro.+ Også dette er meningsløst.

24 Ikke noe er bedre for et menneske enn å spise og drikke og å glede seg over* sitt harde arbeid.+ Og jeg har forstått at dette er en gave fra den sanne Gud.+ 25 For hvem nyter bedre mat og drikke enn meg?+

26 Den sanne Gud gir visdom, kunnskap og glede til den han setter pris på.+ Men han setter synderen til å samle og sanke bare for å gi alt sammen til den som Gud godkjenner.+ Også dette er meningsløst, som å jage etter vind.