Høysangen
2 «Måtte han kysse meg med kyss av sin munn.
For dine uttrykk for kjærlighet er bedre enn vin.+
3 Dine oljer dufter godt.+
Ditt navn er som velluktende olje når den helles ut.+
Derfor elsker de unge kvinnene deg.
4 Ta meg med deg,* la oss løpe.
Kongen har ført meg inn i sine indre rom!
La oss glede og fryde oss over deg!
La oss snakke begeistret om dine uttrykk for kjærlighet – de er bedre enn vin!
Med rette elsker de unge kvinnene deg.
5 Jeg er mørk,* men vakker, dere Jerusalems døtre.
Jeg er som Kedars telt,+ som Salomos teltduker.+
6 Stirr ikke på meg fordi huden min er mørk,
fordi solen har sett lenge på meg.
Brødrene mine ble sinte på meg
og satte meg til å vokte vingårdene,
men min egen vingård har jeg ikke voktet.
7 Fortell meg, du som jeg elsker så høyt:
Hvor lar du sauene dine beite?+
Hvor lar du dem hvile midt på dagen?
Hvorfor skulle jeg bli som en kvinne med slør*
blant de andre gjeternes flokker?»
8 «Hvis du ikke vet det, du vakreste av alle kvinner,
så følg sporene etter flokken,
og la dine geitekillinger beite i nærheten av gjeternes telt.»
9 «Min elskede, jeg vil sammenligne deg med en av hoppene* foran faraos vogner.+
10 Dine pyntede kinn er vakre,*
din hals er vakker med et perlekjede.
11 Vi skal lage gullsmykker* til deg
med sølvperler på.»
13 Min kjære er for meg som en pose med velluktende myrra+
som ligger mellom mine bryster om natten.
15 «Så vakker du er, min elskede!
Så vakker du er! Dine øyne er som duers øyne.»+
16 «Så vakker og tiltalende du er, min kjære.+
Vår seng er ute i det grønne.
17 Bjelkene i vårt hus* er sedre,
taket er einertrær.