Høysangen
4 «Så vakker du er, min elskede!
Så vakker du er!
Dine øyne er som duers øyne bak ditt slør.
Ditt hår er som en flokk av geiter
som bølger nedover Gịlead-fjellene.+
2 Dine tenner er som en flokk av nyklipte sauer
som har kommet opp etter å ha blitt vasket.
Alle har tvillinger,
og ingen har mistet sine lam.
3 Dine lepper er som et skarlagenrødt bånd,
og din tale er behagelig.
Som en del av et granateple
er dine kinn* bak ditt slør.
4 Din hals+ er som Davidstårnet,+
bygd med lag av stein,
som tusen skjold er hengt på,
alle rundskjoldene til de sterke krigerne.+
7 «Alt ved deg er vakkert, min elskede.+
Du er uten feil.
8 Kom med meg fra Libanon, min brud,
kom med meg fra Libanon.+
Stig ned fra toppen av Amạna,*
fra toppen av Senir, toppen av Hermon,+
fra løvenes huler, fra leopardenes fjell.
9 Du har fanget mitt hjerte,+ min søster, min brud,
du har fanget mitt hjerte med et eneste blikk,
med en eneste perle på ditt halskjede.
10 Du uttrykker din kjærlighet så vakkert,+ min søster, min brud!
Dine uttrykk for kjærlighet er langt bedre enn vin,+
og din parfyme dufter bedre enn noe som helst krydder!+
11 Dine lepper drypper av flytende honning,+ min brud.
Det er honning og melk under din tunge,+
og duften av klærne dine er som duften fra Libanon.
12 Min søster og brud er som en lukket hage,
en lukket hage, en forseglet kilde.
13 Din hage* er et paradis* med granatepler,
med de mest utsøkte frukter, med hennabusker og nardusplanter,
14 med nardus+ og safran, kalmus*+ og kanel,+
med alle slags viraktrær, myrra og aloe,*+
sammen med alle de fineste velluktende planter.+
15 Du er en kilde i en hage, en brønn med friskt vann,
rennende bekker fra Libanon.+
16 Våkn opp, nordavind.
Kom inn, sønnavind.
Pust* på min hage.
La dens dufter spre seg.»
«La min kjære komme inn i sin hage
og spise dens utsøkte frukter.»