Jeremia
15 Så sa Jehova til meg: «Om så Moses og Samuel sto foran meg,+ ville jeg ikke vise dette folket velvilje. Driv dem bort fra meg. La dem dra. 2 Og hvis de sier til deg: ‘Hvor skal vi dra?’, skal du svare dem: ‘Dette er hva Jehova sier:
«Den som skal rammes av dødelig sykdom, til den dødelige sykdommen!
Den som skal rammes av sverd, til sverdet!+
Den som skal rammes av matmangel, til matmangelen!
Og den som skal komme i fangenskap, til fangenskapet!»’+
3 ‘Og jeg vil velge ut fire ulykker* mot dem’,+ sier Jehova, ‘sverdet til å drepe, hundene til å slepe bort og himmelens fugler og jordens dyr til å sluke og til å ødelegge.+ 4 Og jeg vil gjøre dem til et skremmende syn for alle jordens riker+ på grunn av det Juda-kongen Manạsse, Hiskịas sønn, gjorde i Jerusalem.+
5 Hvem skal ha medlidenhet med deg, Jerusalem,
hvem skal føle med deg,
og hvem skal stoppe for å spørre hvordan det går med deg?’
6 ‘Du har forlatt meg’, sier Jehova.+
Derfor skal jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg.+
Jeg er lei av å synes synd på deg.*
7 Og med høygaffel skal jeg kaste dem lik korn i portene i landet.
Jeg skal ta fra dem barna.+
Jeg skal utslette mitt folk,
siden de ikke vil vende om fra sine veier.+
8 Enkene deres skal bli flere enn havets sandkorn.
Jeg skal sende en ødelegger mot dem midt på dagen, mot mødre og unge menn.
Jeg skal føre en plutselig uro og redsel over dem.
9 Kvinnen som har født sju barn, er blitt svak,
hun hiver etter pusten.
Hennes sol har gått ned mens det ennå er dag,
og det har ført til skam og ydmykelse.’*
‘Og de få som er igjen av dem,
skal jeg overgi til fiendens sverd’, sier Jehova.»+
10 Ve meg, min mor, fordi du fødte meg,+
en mann som har krangel og strid med hele landet.
Jeg har verken lånt ut noe eller lånt noe av andre,
men alle forbanner meg.
11 Jehova sa: «Jeg skal tjene deg, til ditt beste.
Jeg skal tale din sak overfor fienden
når ulykken kommer, når du har det vanskelig.
12 Kan noen bryte i stykker jern,
jern fra nord, og kobber?
13 Rikdommene og skattene dine skal jeg gi til plyndring,+
ikke for betaling, men på grunn av alle de syndene du har gjort i alle dine områder.
14 Jeg skal gi dem til fiendene dine,
så de kan ta dem med til et land du ikke kjenner.+
For min vrede har tent en ild,
og den brenner mot dere.»+
15 Du vet det, Jehova.
Husk meg og vend din oppmerksomhet mot meg.
Ta hevn over mine forfølgere for meg.+
Ikke vær så sen til vrede at du lar meg omkomme.*
Tenk på at jeg blir utsatt for denne hånen for din skyld.+
16 Jeg fant dine ord, og jeg spiste dem.+
Og ditt ord ble til jubel for meg og til glede for mitt hjerte,
for ditt navn er nevnt over meg, Jehova, hærstyrkenes Gud.
17 Jeg sitter ikke i lystig lag og fryder meg.+
18 Hvorfor er min smerte kronisk og mitt sår uhelbredelig?
Det vil ikke leges.
Skal du for meg bli som en bedragersk vannkilde,
som ikke er til å stole på?
19 Derfor sier Jehova:
«Hvis du vender tilbake, skal jeg helbrede deg,
og du skal fortsette å tjene* framfor meg.
Hvis du skiller det som er verdifullt, fra det som er verdiløst,
skal du bli som min egen munn.*
De vil måtte vende seg til deg,
men du skal ikke vende deg til dem.»
20 «Jeg gjør deg til en befestet kobbermur mot dette folket.+
For jeg er med deg, for å redde deg og for å utfri deg», sier Jehova.
21 «Jeg skal redde deg fra de ondes hånd
og kjøpe deg fri fra de hensynsløses grep.»