Jeremia
22 Dette er hva Jehova sier: «Gå ned til Juda-kongens slott,* og overbring dette budskapet. 2 Du skal si: ‘Hør Jehovas ord, du Judas konge som sitter på Davids trone, både du og tjenerne dine og folket ditt, de som går inn gjennom disse portene. 3 Dette er hva Jehova sier: «Gjør det som er rett og rettferdig. Redd den som blir plyndret, fra bedragerens hånd. Dere må ikke behandle en fastboende utlending dårlig eller skade et farløst* barn eller en enke.+ Utøs ikke uskyldig blod på dette stedet.+ 4 For hvis dere er nøye med å følge dette ordet, skal de kongene som sitter på Davids trone,+ dra inn gjennom portene til dette huset. De skal komme i vogner og på hester, både de og tjenerne deres og folket deres.»’+
5 ‘Men hvis dere ikke adlyder disse ordene, da sverger jeg ved meg selv’, sier Jehova, ‘at dette huset skal bli lagt i ruiner.’+
6 For dette er hva Jehova sier om Juda-kongens hus:
‘Du er som Gịlead for meg,
som toppen av Libanon.
Men jeg skal gjøre deg til en ødemark,
ingen av byene dine skal være bebodd.+
De skal hogge ned dine fineste sedertrær
og kaste dem på ilden.+
8 Mange nasjoner kommer til å dra forbi denne byen og si til hverandre: «Hvorfor har Jehova handlet slik mot denne store byen?»+ 9 Da vil folk svare: «Fordi de forlot pakten med sin Gud Jehova og bøyde seg for andre guder og tjente dem.»’+
10 Dere skal ikke gråte over den døde
og ikke sørge over ham.
Gråt heller voldsomt over ham som drar bort,
for han skal ikke vende tilbake, han skal ikke få se sitt fødeland igjen.
11 For dette er hva Jehova sier om Juda-kongen Sjallum,*+ Josjịas sønn, som ble konge etter sin far Josjịa,+ og som har dratt bort fra dette stedet: ‘Han skal ikke vende tilbake hit igjen. 12 For han skal dø på det stedet der han er blitt ført i eksil, og han skal ikke få se dette landet igjen.’+
13 Ve ham* som bygger sitt hus med urettferdighet
og sine rom ovenpå med urett,
som får sin neste til å tjene ham for ingenting,
som ikke gir ham den lønnen han skal ha.+
14 Han sier: ‘Jeg skal bygge meg et romslig hus
med store rom ovenpå.
Jeg skal ha vinduer i det
og kle det med sederpanel og male det sinoberrødt.’
15 Sitter du trygt på tronen fordi du overgår andre i å bruke sedertre?
Også din far spiste og drakk,
men han gjorde det som var rett og rettferdig,+
og det gikk bra med ham.
16 Han sørget for at den hjelpeløse og den fattige fikk sin rett,
og da gikk det bra.
‘Er ikke dette* å kjenne meg?’ sier Jehova.
17 ‘Men dine øyne og ditt hjerte er bare opptatt av uærlig fortjeneste,
av å utøse uskyldig blod
og av svindel og utpressing.’
18 Derfor sier Jehova om Juda-kongen Jehọjakim,+ Josjịas sønn:
‘Ingen kommer til å sørge over ham og si:
«Å, min bror! Å, min søster!»
Ingen kommer til å sørge over ham og si:
«Å, herre! Å, hans majestet!»
19 Som et esel gravlegges, slik skal han bli gravlagt.+
Han skal bli slept omkring og kastet bort
utenfor Jerusalems porter.’+
20 Gå opp* på Libanon og rop,
la din stemme bli hørt i Basjan,
og rop fra Ạbarim,+
for alle elskerne dine er blitt knust.+
21 Jeg talte til deg da du følte deg trygg.
Men du sa: ‘Jeg vil ikke adlyde.’+
Slik har du oppført deg fra ungdommen av,
du har ikke vært lydig mot meg.+
Da skal du bli til skamme og bli ydmyket på grunn av all den ulykke som rammer deg.
24 «‘Så sant jeg lever’, sier Jehova, ‘selv om du, Konja,*+ Jehọjakims sønn,+ Judas konge, var en seglring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av! 25 Jeg skal gi deg i hendene på dem som vil ta livet av deg, på dem som du frykter, på babylonerkongen Nebukadnẹsar og på kaldeerne.+ 26 Og jeg skal kaste deg og din mor som fødte deg, bort til et annet land, hvor dere ikke ble født, og der skal dere dø. 27 De skal aldri mer komme tilbake til det landet de lengter etter.*+
28 Er denne mannen, Konja, bare en foraktet, knust krukke,
et kar som ingen vil ha?
Hvorfor blir han og etterkommerne hans kastet ned
og slengt bort til et land de ikke kjenner?’+
29 Jord,* jord, jord, hør Jehovas ord.
30 Dette er hva Jehova sier: