Jeremia
26 I begynnelsen av regjeringstiden til Juda-kongen Jehọjakim,+ Josjịas sønn, kom dette ordet fra Jehova: 2 «Dette er hva Jehova sier: ‘Still deg i forgården til Jehovas hus, og tal til* alle som kommer fra byene i Juda for å tilbe* i Jehovas hus. Fortell dem alt det jeg befaler deg. Trekk ikke fra et ord. 3 Kanskje de vil høre og vende om fra sin onde vei. Da vil jeg ombestemme meg* når det gjelder den ulykken jeg har tenkt å føre over dem på grunn av det onde de har gjort.+ 4 Si til dem: «Dette er hva Jehova sier: ‘Hvis dere ikke hører på meg og følger den loven* som jeg har lagt fram for dere, 5 og ikke hører på ordene til mine tjenere profetene, som jeg sender til dere igjen og igjen,* dem som dere ikke har hørt på,+ 6 da skal jeg gjøre dette huset likt Sjilo,+ og jeg skal gjøre denne byen til noe som blir nevnt i forbannelser blant alle jordens nasjoner.’»’»+
7 Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i Jehovas hus.+ 8 Da Jeremia hadde sagt alt det Jehova hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og folket ham og sa: «Du skal dø! 9 Hvorfor har du profetert i Jehovas navn og sagt: ‘Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal bli ødelagt, og ingen skal bli igjen der’?» Og hele folket samlet seg rundt Jeremia i Jehovas hus.
10 Da fyrstene i Juda hørte disse ordene, kom de opp fra kongens slott til Jehovas hus og satte seg ved inngangen til den nye porten til Jehovas hus.+ 11 Prestene og profetene sa til fyrstene og til hele folket: «Denne mannen fortjener dødsstraff,+ for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med deres egne ører.»+
12 Jeremia sa så til alle fyrstene og til hele folket: «Det var Jehova som sendte meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen og si alt det dere har hørt.+ 13 Dere må derfor forandre oppførselen deres og gjerningene deres og adlyde Jehova deres Gud. Da vil Jehova ombestemme seg* når det gjelder den ulykken han har talt mot dere.+ 14 Men jeg er i deres hender. Gjør med meg det dere synes er godt og rett. 15 Men dere skal vite at hvis dere dreper meg, fører dere uskyldig blod over dere selv og over denne byen og dem som bor her. For det er virkelig Jehova som har sendt meg til dere for å tale alle disse ordene til dere.»
16 Da sa fyrstene og hele folket til prestene og profetene: «Denne mannen fortjener ikke dødsstraff, for han har talt til oss i Jehova vår Guds navn.»
17 Dessuten sto noen av landets eldste fram og sa til hele folkets menighet: 18 «Mika+ fra Mọresjet profeterte på Juda-kongen Hiskịas tid,+ og han sa til hele folket i Juda: ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:
«Sion skal pløyes som en åker,
Jerusalem skal bli til en ruinhaug,+
og fjellet der Guds hus står,* skal bli overgrodd av skog.»’+
19 Men drepte Hiskịa, Judas konge, og hele Juda ham for dette? Fryktet ikke kongen Jehova og bønnfalt Jehova om velvilje,* slik at Jehova ombestemte seg* når det gjaldt den ulykken han hadde uttalt mot dem?+ Vi holder altså på å føre en stor ulykke over oss selv.
20 Det var også en annen mann som profeterte i Jehovas navn, Ụrija, sønn av Sjemạja fra Kirjat-Jẹarim.+ Han profeterte mot denne byen og mot dette landet og sa det samme som Jeremia. 21 Kong Jehọjakim+ og alle de sterke krigerne hans og alle fyrstene fikk høre hva han sa, og kongen prøvde å få ham drept.+ Da Ụrija hørte om det, ble han redd og flyktet til Egypt. 22 Kong Jehọjakim sendte så Ẹlnatan,+ Akbors sønn, og noen andre menn til Egypt. 23 De tok Ụrija med seg fra Egypt og førte ham til kong Jehọjakim, som drepte ham med sverdet+ og kastet liket av ham inn på gravplassen til alminnelige folk.»
24 Men Ạhikam,+ Sjafans sønn,+ støttet Jeremia, så han ikke ble overgitt til folket for å bli drept.+