Jeremia

40 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Jehova etter at Nebusarạdan,+ sjefen for vaktstyrken, hadde sluppet ham fri i Rama.+ Han hadde ført ham dit bundet med håndjern sammen med alle fangene fra Jerusalem og Juda som skulle føres i eksil til Babylon. 2 Sjefen for vaktstyrken hentet Jeremia og sa til ham: «Jehova din Gud har forutsagt denne ulykken mot dette stedet, 3 og Jehova har latt den komme slik han sa, fordi dere har syndet mot Jehova og ikke adlydt ham. Derfor har dette hendt dere.+ 4 I dag løser jeg deg fra håndjernene dine. Hvis du vil bli med meg til Babylon, så bli med. Jeg skal passe på deg. Men hvis du ikke har lyst til å bli med meg til Babylon, så la det være. Se! Hele landet ligger foran deg. Dra hvor du vil.»+

5 Da Jeremia nølte med å dra tilbake, sa Nebusarạdan: «Dra tilbake til Gedạlja,+ sønn av Ạhikam,+ Sjafans sønn,+ som Babylons konge har satt over byene i Juda. Du kan bo hos ham blant folket, eller du kan dra dit du vil.»

Sjefen for vaktstyrken ga ham så noe mat og en gave og lot ham gå. 6 Jeremia dro til Gedạlja, Ạhikams sønn, i Mispa+ og ble boende hos ham blant folket som var igjen i landet.

7 Med tiden fikk alle hærførerne som befant seg rundt omkring i landet med sine menn, høre at Babylons konge hadde satt Gedạlja, Ạhikams sønn, over landet, og at han hadde satt ham over de fattige mennene, kvinnene og barna i landet, de som ikke var blitt bortført til Babylon.+ 8 Da kom de til Gedạlja i Mispa.+ De som kom, var Ịsmael,+ Netạnjas sønn, Johạnan+ og Jonatan, Karẹahs sønner, Serạja, Tạnhumets sønn, sønnene til Efai fra Netọfa og Jesạnja,+ sønn av en mann fra Maạka, de og deres menn. 9 Gedạlja, sønn av Ạhikam, Sjafans sønn, sverget overfor dem og deres menn og sa: «Ikke vær redde for å tjene kaldeerne. Bli boende i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere godt.+ 10 Jeg blir boende i Mispa for å representere dere overfor* de kaldeerne som kommer til oss. Men dere skal samle vin, sommerfrukt og olje og oppbevare det i krukker, og dere skal bo i de byene dere har overtatt.»+

11 Alle de jødene som var i Moab, Ammon og Edom, og de som var i alle de andre landene, fikk også høre at Babylons konge hadde latt noen bli igjen i Juda, og at han hadde satt Gedạlja, sønn av Ạhikam, Sjafans sønn, over dem. 12 Alle jødene vendte da tilbake fra alle de stedene de var blitt drevet bort til, og kom til Juda, til Gedạlja i Mispa. Og de samlet vin og sommerfrukt i store mengder.

13 Johạnan, Karẹahs sønn, og alle hærførerne som befant seg rundt omkring i landet, kom til Gedạlja i Mispa. 14 De sa til ham: «Vet du ikke at Baạlis, ammonittenes konge,+ har sendt Ịsmael, Netạnjas sønn, for å drepe deg?»+ Men Gedạlja, Ạhikams sønn, trodde ikke på dem.

15 I hemmelighet sa Johạnan, Karẹahs sønn, til Gedạlja i Mispa: «La meg gå og drepe Ịsmael, Netạnjas sønn. Ingen kommer til å få vite om det. Hvorfor skulle han drepe deg, og hvorfor skulle alle i Juda som har samlet seg om deg, bli spredt og de som er igjen av Juda, gå til grunne?» 16 Men Gedạlja,+ Ạhikams sønn, sa til Johạnan, Karẹahs sønn: «Ikke gjør dette, for det du sier om Ịsmael, er løgn.»