Dommerne

17 I Ẹfraims fjellområde+ bodde det en mann som het Mika. 2 Han sa til moren sin: «Husker du at du ble frastjålet 1100 sølvstykker, og at du uttalte en forbannelse over tyven mens jeg hørte det? Det sølvet er hos meg. Det var jeg som tok det.» Da sa moren: «Måtte Jehova velsigne deg, min sønn.» 3 Så ga han de 1100 sølvstykkene tilbake til moren, men hun sa til ham: «Jeg skal hellige sølvet mitt til Jehova. Jeg vil at du skal bruke det til å få laget et utskåret bilde og en metallstatue.*+ Så nå gir jeg det tilbake til deg.»

4 Han ga altså sølvet tilbake til moren, og hun tok 200 sølvstykker og ga dem til sølvsmeden. Han laget et utskåret bilde og en metallstatue,* og de ble satt i Mikas hus. 5 Denne Mika hadde et gudshus, og han laget en efod*+ og husguder*+ og innsatte* en av sønnene sine til prest for seg.+ 6 På den tiden var det ingen konge i Israel.+ Alle gjorde det som var rett i deres egne øyne.*+

7 I Betlehem+ i Juda bodde det en ung mann som var av Judas slekt.* Han var levitt+ og hadde bodd der en stund. 8 Mannen dro fra Betlehem i Juda for å finne et annet sted å bo. På sin reise kom han til Ẹfraims fjellområde, til Mikas hus.+ 9 Mika spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg er på vei for å finne et sted å bo.» 10 Mika sa til ham: «Bo hos meg og tjen som rådgiver* og prest for meg. Jeg skal gi deg ti sølvstykker i året og et sett klær og mat.» Da ble levitten med inn. 11 Levitten gikk altså med på å bo hos Mika, og den unge mannen ble som en av sønnene hans. 12 Mika innsatte* levitten til prest for seg,+ og han bodde i Mikas hus. 13 Da sa Mika: «Nå vet jeg at Jehova vil være god mot meg, siden levitten er blitt prest for meg.»