Dommerne

6 Men israelittene gjorde igjen det som var ondt i Jehovas øyne,+ så Jehova lot Midjan få makt over dem i sju år.+ 2 Midjanittene hersket over Israel.+ På grunn av Midjan laget israelittene seg skjulesteder* i fjellene, i hulene og på steder som det var vanskelig å komme til.+ 3 Hver gang Israel hadde sådd, ble de angrepet av midjanitter, amalekitter+ og folk fra øst.+ 4 De slo leir på deres område og ødela avlingen i landet helt til Gaza. De lot det ikke bli igjen noe som Israel kunne spise, og heller ingen sauer, okser eller esler.+ 5 De kom nemlig opp med husdyr og telt, tallrike som gresshopper,+ og verken de eller kamelene deres kunne telles.+ De kom inn i landet for å ødelegge det. 6 På grunn av Midjan mistet israelittene alt de hadde, og de ropte til Jehova om hjelp.+

7 Da israelittene ropte til Jehova om hjelp på grunn av midjanittene,+ 8 sendte Jehova en profet til israelittene, og han sa til dem: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Jeg førte dere opp fra Egypt, ut av slavehuset.+ 9 Slik reddet jeg dere fra Egypt og fra alle dem som undertrykte dere. Jeg drev ut fiendene foran dere og ga dere det landet de bodde i.+ 10 Og jeg sa til dere: «Jeg er Jehova deres Gud.+ Dere skal ikke tilbe* gudene til amorittene, som bodde i dette landet før dere.»+ Men dere var ikke lydige mot meg.’»*+

11 Senere kom Jehovas engel+ og satte seg under det store treet i Ofra, det som tilhørte abiesritten Joasj.+ Hans sønn Gịdeon+ banket ut hvete i vinpressen for at midjanittene ikke skulle se det. 12 Jehovas engel viste seg for ham og sa: «Jehova er med deg,+ du sterke kriger.» 13 Da sa Gịdeon til ham: «Unnskyld meg, min herre, men hvis Jehova er med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss?+ Hvor er alle hans store gjerninger, de som våre fedre fortalte oss+ om da de sa: ‘Jehova førte oss ut av Egypt’?+ Nå har Jehova sviktet oss+ og gitt oss i Midjans hånd.» 14 Jehova vendte seg til ham og sa: «Gå av sted og bruk den styrken du har. Du skal redde Israel fra Midjan,+ for det er jeg som sender deg.» 15 Gịdeon svarte ham: «Unnskyld meg, Jehova. Hvordan kan jeg redde Israel? Min klan* er den minste i Manạsse, og jeg er den minst betydningsfulle i min fars hus.» 16 Men Jehova sa til ham: «Fordi jeg skal være med deg,+ skal du slå midjanittene som om de var én mann.»

17 Da sa Gịdeon til ham: «Hvis du nå ser på meg med velvilje, så gi meg et tegn på at det er du som snakker med meg. 18 Jeg ber deg, ikke gå herfra før jeg kommer tilbake med en gave og setter den fram for deg.»+ Han svarte: «Jeg skal bli her til du kommer tilbake.» 19 Og Gịdeon gikk inn og tilberedte en geitekilling og bakte usyret brød av en efa* mel.+ Han la kjøttet i en kurv og helte kraften i en gryte. Så brakte han det ut til ham og serverte det under det store treet.

20 Den sanne Guds engel sa nå til ham: «Ta kjøttet og det usyrede brødet og legg det på den store klippen der, og hell kraften over.» Og han gjorde det. 21 Så rakte Jehovas engel ut spissen på den staven han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og det usyrede brødet. Da flammet ild opp fra klippen og fortærte kjøttet og det usyrede brødet.+ Jehovas engel forsvant så for hans øyne. 22 Nå forsto Gịdeon at det var Jehovas engel.+

Straks sa Gịdeon: «Å nei, Suverene Herre Jehova, jeg har sett Jehovas engel ansikt til ansikt!»+ 23 Men Jehova sa til ham: «Fred være med deg. Ikke vær redd.+ Du skal ikke dø.» 24 Så bygde Gịdeon et alter der for Jehova, og det kalles Jehova-Sjalọm*+ den dag i dag. Det står fortsatt i abiesrittenes Ofra.

25 Den natten sa Jehova til ham: «Ta den unge oksen som tilhører din far, den* som er sju år gammel, og riv ned det alteret for Baal som tilhører din far, og hogg ned den hellige pælen* ved siden av det.+ 26 Bygg et alter for Jehova din Gud på toppen av denne høyden* med steiner på rad og rekke. Ta så den unge oksen og ofre den som brennoffer på veden fra den hellige pælen* som du har hogd ned.» 27 Gịdeon tok med seg ti av tjenerne sine og gjorde slik Jehova hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars familie og mennene i byen, turte han ikke å gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.

28 Da mennene i byen sto tidlig opp neste morgen, så de at alteret for Baal var blitt revet ned, at den hellige pælen* ved siden av det var blitt hogd ned, og at den unge oksen var blitt ofret på det nybygde alteret. 29 De spurte hverandre: «Hvem har gjort dette?» Etter at de hadde undersøkt saken, sa de: «Gịdeon, sønn av Joasj, har gjort dette.» 30 Da sa mennene i byen til Joasj: «Før sønnen din ut, for han skal dø! Han har revet ned alteret for Baal og hogd ned den hellige pælen* ved siden av det.» 31 Joasj+ sa da til alle som sto rundt ham: «Må dere forsvare Baal? Må dere redde ham? Den som forsvarer ham, skal dø allerede denne morgenen.+ Hvis han er en gud, så la ham forsvare seg selv,+ siden noen har revet ned alteret hans.» 32 Og den dagen ga han Gịdeon navnet Jerubbạal,* for han sa: «La Baal forsvare seg selv, siden noen har revet ned alteret hans.»

33 Alle midjanittene,+ amalekittene+ og folkene fra øst slo seg sammen,+ og de gikk over elven og slo leir i Jịsreel-dalen.* 34 Da kom Jehovas ånd over* Gịdeon.+ Han blåste i hornet,+ og abiesrittene+ samlet seg for å følge ham. 35 Han sendte budbringere omkring i hele Manạsse, og også de samlet seg for å følge ham. Han sendte dessuten budbringere omkring i hele Asjer, Sẹbulon og Nạftali, og de dro opp for å møte ham.

36 Så sa Gịdeon til den sanne Gud: «Hvis du vil redde Israel gjennom meg, slik du har lovt,+ 37 så gi meg dette tegnet: Jeg legger nyklipt ull på treskeplassen. Hvis det kommer dugg bare på ullen, mens marken rundt den er tørr, da vet jeg at du vil redde Israel gjennom meg, slik du har lovt.» 38 Og slik gikk det. Da han neste dag sto tidlig opp og vred ullen, presset han ut så mye dugg fra ullen at en stor festskål ble fylt med vann. 39 Men Gịdeon sa til den sanne Gud: «Ikke bli sint på meg, men la meg spørre bare én gang til. Jeg vil gjerne gjøre bare én prøve til med ullen. La ullen være tørr, mens det er dugg overalt på marken.» 40 Og Gud gjorde det slik den natten. Det var dugg overalt på marken, men ullen var tørr.