34 Dermed flerret Jakob klærne sine og bandt sekkelerret rundt livet, og han sørget over sønnen sin i lang tid. 35 Og alle sønnene og døtrene hans prøvde å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. Han sa: «I sorg over sønnen min kommer jeg til å fare ned i graven!»*+ Og han fortsatte å gråte over ham.

36 Deres far Jakob utbrøt: «Dere gjør meg barnløs!+ Josef er ikke mer,+ og Sịmeon er ikke mer,+ og nå har dere tenkt å ta Benjamin! Det er meg alt dette går ut over!»

30 Så sa Israel til Josef: «Nå kan jeg dø. Jeg har sett ditt ansikt og vet at du er i live.»