1. Mosebok

42 Da Jakob fikk høre at det fantes korn i Egypt,+ sa han til sønnene sine: «Hvorfor sitter dere bare der og ser på hverandre?» 2 Han sa videre: «Jeg har hørt at det finnes korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp noe til oss, så vi kan holde oss i live og ikke dø.»+ 3 Da dro ti av Josefs brødre+ ned til Egypt for å kjøpe korn. 4 Men Jakob sendte ikke Benjamin,+ Josefs bror, sammen med de andre brødrene, for han sa: «Kanskje han blir rammet av en ulykke og dør.»+

5 Så kom Israels sønner til Egypt sammen med de andre som kom for å kjøpe korn, for matmangelen hadde spredt seg til Kạnaan.+ 6 Det var Josef som hersket over landet,+ og det var han som solgte korn til folk fra hele jorden.+ Josefs brødre kom derfor og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.+ 7 Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen med en gang, men han avslørte ikke hvem han var.+ Han snakket strengt til dem og spurte: «Hvor kommer dere fra?» De svarte: «Fra Kạnaan for å kjøpe mat.»+

8 Josef kjente altså igjen brødrene sine, men de kjente ikke igjen ham. 9 Straks husket Josef de drømmene han hadde hatt om dem,+ og han sa: «Dere er spioner! Dere har kommet for å se hvilke områder i landet som er sårbare!»* 10 Da sa de: «Nei, min herre, dine tjenere har kommet for å kjøpe mat. 11 Vi er alle sønner av en og samme mann. Vi er ærlige menn. Dine tjenere er virkelig ikke spioner.» 12 Men han sa til dem: «Det er ikke sant! Dere har kommet for å se hvilke områder i landet som er sårbare!» 13 De svarte: «Dine tjenere er tolv brødre.+ Vi er sønner av en og samme mann+ i Kạnaan. Den yngste er hos faren vår,+ og én er ikke mer.»+

14 Men Josef sa til dem: «Det er som jeg har sagt: Dere er spioner! 15 På denne måten skal dere bli prøvd: Så sant farao lever, dere slipper ikke ut herfra før den yngste broren deres kommer hit.+ 16 Send en av dere for å hente broren deres, mens dere andre blir her som fanger. Slik kan jeg få vite om dere snakker sant. Og hvis ikke, da er dere spioner, så sant farao lever.» 17 Dermed satte han dem alle i fengsel i tre dager.

18 Den tredje dagen sa Josef til dem: «Gjør som jeg sier, så skal dere få leve, for jeg frykter Gud. 19 Hvis dere er ærlige, så la en av brødrene deres bli igjen som fange i fengselet, men dere andre kan dra og ta med korn for å stille sulten i husstandene deres.+ 20 Ta så med dere den yngste broren deres til meg. Da får jeg vite om jeg kan stole på det dere sier, og dere skal slippe å dø.» Og de gjorde dette.

21 De sa til hverandre: «Dette er helt sikkert straffen for det vi gjorde mot broren vår.+ Vi så jo hvor fortvilet han var da han bønnfalt oss om å vise medfølelse, men vi hørte ikke på ham. Det er derfor vi har kommet i denne fortvilte situasjonen.» 22 Da svarte Ruben dem: «Sa jeg ikke til dere at dere ikke måtte skade* gutten?+ Men dere ville ikke høre, og nå blir blodet hans krevd tilbake.»+ 23 Men de visste ikke at Josef forsto det de sa, for han brukte tolk når han snakket med dem. 24 Så gikk han bort fra dem og begynte å gråte.+ Da han kom tilbake og snakket med dem igjen, tok han Sịmeon+ og bandt ham mens de så på.+ 25 Josef befalte at sekkene deres skulle fylles med korn, at pengene deres skulle legges tilbake i sekkene, og at de skulle få proviant til reisen. Og dette ble gjort.

26 Så lesset de kornet på eslene sine og dro derfra. 27 Da de stanset på et overnattingssted og en av dem åpnet sekken sin for å gi fôr til eselet, oppdaget han at pengene hans lå øverst i sekken. 28 Han sa til brødrene sine: «Pengene mine er blitt gitt tilbake, og nå er de her i sekken min!» Da sank motet i deres hjerte, og skjelvende sa de til hverandre: «Hva er det Gud har gjort mot oss?»

29 Da de kom hjem til sin far Jakob i Kạnaan, fortalte de ham om alt det som hadde skjedd. De sa: 30 «Den mannen som er landets herre, snakket strengt til oss+ og anklaget oss for å spionere i landet. 31 Men vi sa til ham: ‘Vi er ærlige menn. Vi er ikke spioner.+ 32 Vi er tolv brødre,+ sønner av samme far. Én er ikke mer,+ og den yngste er hos faren vår i Kạnaan.’+ 33 Men landets herre sa til oss: ‘På denne måten skal jeg få vite om dere er ærlige: La en av brødrene deres bli igjen hos meg.+ Ta med dere det dere trenger for å stille sulten i husstandene deres, og dra av sted.+ 34 Og ta med dere den yngste broren deres hit til meg, så jeg kan vite at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da skal jeg gi broren deres tilbake til dere, og dere kan drive handel i landet.’»

35 Da de tømte sekkene sine, oppdaget de at hver enkelts pengepose lå i sekken. Både de og faren ble redde da de så pengeposene. 36 Deres far Jakob utbrøt: «Dere gjør meg barnløs!+ Josef er ikke mer,+ og Sịmeon er ikke mer,+ og nå har dere tenkt å ta Benjamin! Det er meg alt dette går ut over!» 37 Men Ruben sa til faren: «Du kan ta livet av mine egne to sønner hvis jeg ikke tar ham med tilbake til deg.+ La meg ta ansvaret for ham, så lover jeg å føre ham tilbake til deg.»+ 38 Men han sa: «Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for broren hans er død, og det er bare han igjen.+ Hvis han blir rammet av en ulykke på reisen og dør, sender dere mine grå hår ned i graven*+ i sorg.»+