ESRA

1 I det første året til perserkongen Kyros+ påvirket Jehova hans tanker* for at Jehovas ord gjennom Jeremia+ skulle bli oppfylt. Perserkongen Kyros kom derfor med en kunngjøring i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig:+

2 «Dette er hva kong Kyros av Persia sier: ‘Jehova, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker,+ og han har gitt meg i oppdrag å bygge et hus for ham i Jerusalem+ i Juda. 3 Hvem av dere tilhører hans folk? Måtte deres Gud være med dere. Dere kan dra opp til Jerusalem i Juda og gjenoppbygge Jehovas, Israels Guds, hus. Han er den sanne Gud, som hadde sitt hus i Jerusalem.* 4 Hver og en som lever i eksil,+ uansett hvor han bor, skal få hjelp av naboene sine* ved at de gir ham sølv og gull og eiendeler og husdyr, i tillegg til den frivillige offergaven til den sanne Guds hus,+ som var i Jerusalem.’»

5 Overhodene for Judas og Benjamins slekter* og prestene og levittene – alle som den sanne Gud hadde motivert* – gjorde seg da klare til å dra opp og gjenoppbygge Jehovas hus, som var i Jerusalem. 6 Alle rundt dem støttet dem ved å gi dem* gjenstander av sølv og gull, eiendeler, husdyr og andre verdifulle ting, i tillegg til alle de frivillige offergavene.

7 Kong Kyros hentet også ut de gjenstandene som Nebukadnẹsar hadde tatt fra Jehovas hus i Jerusalem og satt i sin guds hus.+ 8 Perserkongen Kyros lot dem bli hentet ut under tilsyn av skattmesteren Mịtredat, som laget en liste over dem til Sjesbạssar,*+ Judas høvding.

9 Og dette var listen: 30 kurvformede kar av gull, 1000 kurvformede kar av sølv, 29 reservekar, 10 30 små gullskåler, 410 små sølvskåler og 1000 andre gjenstander. 11 Til sammen var det 5400 gjenstander av gull og sølv. Alt dette tok Sjesbạssar med seg da de som hadde vært i eksil,+ ble ført fra Babylon opp til Jerusalem.

2 Dette var de fra provinsen* som dro opp fra fangenskapet,+ de som Nebukadnẹsar, kongen i Babylon, hadde bortført til Babylon,+ og som senere vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin egen by.+ 2 De fulgte med Serubạbel,+ Jesjụa,+ Nehẹmja, Serạja, Reelạja, Mọrdekai, Bilsjan, Mispar, Bigvai, Rehum og Baạnah.

Tallet på de israelittiske mennene innbefattet:+ 3 Parosjs sønner: 2172; 4 Sjefạtjas sønner: 372; 5 Arahs sønner:+ 775; 6 Pahat-Moabs sønner,+ av Jesjụas og Joabs sønner: 2812; 7 Elams sønner:+ 1254; 8 Sattus sønner:+ 945; 9 Sakkais sønner: 760; 10 Banis sønner: 642; 11 Bebais sønner: 623; 12 Asgads sønner: 1222; 13 Adonịkams sønner: 666; 14 Bigvais sønner: 2056; 15 Adins sønner: 454; 16 Aters sønner, Hiskịas sønner: 98; 17 Besais sønner: 323; 18 Joras sønner: 112; 19 Hasjums sønner:+ 223; 20 Gibbars sønner: 95; 21 Betlehems sønner: 123; 22 mennene fra Netọfa: 56; 23 mennene fra Ạnatot:+ 128; 24 Ạsmavets sønner: 42; 25 Kirjat-Jẹarims, Kefịras og Beẹrots sønner: 743; 26 Ramas+ og Gebas+ sønner: 621; 27 mennene fra Mikmas: 122; 28 mennene fra Betel og Ai:+ 223; 29 Nebos sønner:+ 52; 30 Magbisjs sønner: 156; 31 den andre Elams sønner: 1254; 32 Harims sønner: 320; 33 Lods, Hadids og Onos sønner: 725; 34 Jerikos sønner: 345; 35 Senạas sønner: 3630.

36 Prestene:+ Jedạjas+ sønner av Jesjụas+ hus: 973; 37 Immers sønner:+ 1052; 38 Pasjhurs sønner:+ 1247; 39 Harims sønner:+ 1017.

40 Levittene:+ Jesjụas og Kạdmiels sønner,+ av Hodạvjas sønner: 74. 41 Sangerne:+ Asafs sønner:+ 128. 42 Portvaktenes sønner:+ Sjallums sønner, Aters sønner, Talmons sønner,+ Akkubs sønner,+ Hatịtas sønner, Sjobais sønner: i alt 139.

43 Tempeltjenerne:*+ Sihas sønner, Hasụfas sønner, Tạbbaots sønner, 44 Keros’ sønner, Siạhas sønner, Padons sønner, 45 Lebạnas sønner, Hagạbas sønner, Akkubs sønner, 46 Hagabs sønner, Salmais sønner, Hanans sønner, 47 Giddels sønner, Gahars sønner, Reạjas sønner, 48 Resins sønner, Nekọdas sønner, Gassams sønner, 49 Ussas sønner, Pasẹahs sønner, Besajs sønner, 50 Asnas sønner, Mẹ’unims sønner, Nẹfusims sønner, 51 Bakbuks sønner, Hakụfas sønner, Harhurs sønner, 52 Basluts sønner, Mehịdas sønner, Harsjas sønner, 53 Barkos’ sønner, Sisẹras sønner, Temahs sønner, 54 Nesịahs sønner, Hatịfas sønner.

55 Sønnene av Salomos tjenere: Sotais sønner, Sọferets sønner, Perụdas sønner,+ 56 Jaạlahs sønner, Darkons sønner, Giddels sønner, 57 Sjefạtjas sønner, Hattils sønner, Pọkeret-Hassebạjims sønner, Amis sønner.

58 Tempeltjenerne* og sønnene av Salomos tjenere var i alt 392.

59 Og de følgende dro opp fra Tel-Melah, Tel-Harsja, Kerub, Addon og Immer, men de kunne ikke få bekreftet hvilket fedrehus og hvilken slekt de tilhørte, om de var israelitter:+ 60 Delạjas sønner, Tobịas sønner, Nekọdas sønner: 652. 61 Og av prestenes sønner: Habạjas sønner, Hakkos’ sønner,+ sønnene til Barsịllai,+ han som giftet seg med en av gileaditten Barsịllais døtre og ble kalt ved deres navn. 62 Disse lette etter sitt slektsregister for å fastslå sin avstamning, men de fant det ikke, så de var ikke kvalifisert for prestetjenesten.*+ 63 Stattholderen* sa til dem at de ikke fikk spise av de høyhellige gavene+ før det fantes en prest som kunne få svar ved hjelp av Urim og Tummim.+

64 Hele menigheten utgjorde i alt 42 360.+ 65 I tillegg kom de mannlige og kvinnelige slavene deres, som var 7337, og dessuten 200 mannlige og kvinnelige sangere. 66 De hadde 736 hester, 245 muldyr, 67 435 kameler og 6720 esler.

68 Da de kom til Jehovas hus i Jerusalem, ga noen av overhodene for fedrehusene frivillige gaver+ til den sanne Guds hus for at det skulle gjenoppbygges der det hadde stått før.+ 69 De ga 61 000 gulldrakmer,* 5000 sølvminer*+ og 100 prestekjortler til skattkammeret for prosjektet, alt etter hva de hadde råd til. 70 Og prestene, levittene, sangerne, portvaktene, tempeltjenerne* og resten av folket bosatte seg i sine byer. Alle israelittene* bosatte seg altså i sine byer.+

3 Da den sjuende måneden+ kom og israelittene* var i sine byer, samlet de seg alle som en i Jerusalem. 2 Jesjụa,+ Jehọsadaks sønn, og hans medprester og Serubạbel,+ Sjeạltiels sønn,+ og hans brødre gikk da i gang med å bygge Israels Guds alter, så de kunne ofre brennofre på det, slik det står skrevet i den sanne Guds mann Moses’ lov.+

3 Så bygde de alteret der det hadde stått før, enda de var redde for folkene i landene rundt dem.+ Og de begynte å ofre brennofre til Jehova på det, både morgen- og kveldsbrennofrene.+ 4 Så holdt de løvhyttehøytiden i samsvar med det som står skrevet,+ og dag etter dag ofret de det fastsatte antall brennofre som de var pålagt å ofre hver dag.+ 5 Deretter ofret de det regelmessige brennofferet+ og ofrene for nymånene+ og ofrene for alle Jehovas hellige festtider.+ Alle som ville gi en frivillig offergave+ til Jehova, bar også fram ofrene sine. 6 Den første dagen i den sjuende måneden+ begynte de å ofre brennofre til Jehova, selv om grunnvollen til Jehovas tempel ennå ikke var blitt lagt.

7 De ga penger til steinhoggerne+ og håndverkerne,+ og de ga mat, drikke og olje til folkene fra Sidon og Tyrus for at de skulle frakte sedertømmer sjøveien fra Libanon til Joppe,+ slik perserkongen Kyros hadde gitt dem lov til.+

8 I det andre året etter at de var kommet til den sanne Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, satte de i gang med arbeidet – både Serubạbel, Sjeạltiels sønn, og Jesjụa, Jehọsadaks sønn, og resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle som var kommet til Jerusalem fra fangenskapet.+ De utnevnte de levittene som var 20 år og eldre, til å tjene som tilsynsmenn for arbeidet på Jehovas hus. 9 Jesjụa, hans sønner og hans brødre og Kạdmiel og hans sønner, som var sønner av Juda, gikk da sammen for å føre tilsyn med dem som utførte arbeidet på den sanne Guds hus. Det samme gjorde Hẹnadads sønner,+ deres sønner og deres brødre. Alle disse var levitter.

10 Da bygningsarbeiderne la grunnvollen til Jehovas tempel,+ stilte prestene seg opp i embetsklær og med trompetene,+ sammen med levittene, Asafs sønner, som hadde cymbalene, for å lovprise Jehova etter de retningslinjene David, Israels konge, hadde gitt.+ 11 Og de begynte å lovprise og takke Jehova i vekselsang med refrenget:+ «For han er god – hans lojale kjærlighet mot Israel varer evig.»+ Da satte hele folket i et høyt rop og lovpriste Jehova fordi grunnvollen til Jehovas hus var blitt lagt. 12 Mange av prestene, levittene og overhodene for fedrehusene – de gamle mennene som hadde sett det første huset+ – gråt høyt da de så at grunnvollen til dette huset ble lagt, mens mange andre ropte høyt av glede.+ 13 Og det var ikke mulig å skille lyden av gledesrop fra lyden av gråt, for folket ropte så høyt at lyden hørtes langt borte.

4 Judas og Benjamins fiender+ fikk nå høre at de som hadde vært i eksil,+ holdt på med å bygge et tempel for Jehova, Israels Gud. 2 Da gikk de straks til Serubạbel og overhodene for fedrehusene og sa til dem: «La oss bygge sammen med dere, for vi tilber* deres Gud,+ akkurat som dere, og vi har ofret til ham siden assyrerkongen Asarhạddons+ dager, han som førte oss hit.»+ 3 Men Serubạbel og Jesjụa og resten av overhodene for Israels fedrehus sa til dem: «Dere kan ikke bygge et hus for vår Gud sammen med oss.+ Det er bare vi som skal bygge det for Jehova, Israels Gud, slik som perserkongen Kyros har befalt oss.»+

4 Da prøvde folket i landet stadig å ta motet fra Judas folk,* og de skremte dem fra å bygge.+ 5 De leide rådgivere mot dem for å stanse planene deres+ alle perserkongen Kyros’ dager, helt til perserkongen Dareios’+ regjeringstid. 6 I begynnelsen av Ahasvẹrus’ regjeringstid skrev de en anklage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem. 7 Og i perserkongen Artaxẹrxes’ dager skrev Bisjlam, Mịtredat og Tạbeel og resten av medarbeiderne hans et brev til kong Artaxẹrxes. De oversatte brevet til arameisk+ og skrev det med arameiske bokstaver.*

8 * Rehum, den høyeste regjeringsembetsmannen, og skriveren Sjimsjai skrev det følgende brevet mot Jerusalem til kong Artaxẹrxes. 9 (Brevet var fra Rehum, den høyeste regjeringsembetsmannen, og skriveren Sjimsjai og resten av deres medarbeidere, dommerne og understattholderne, sekretærene, folket fra Erek,+ babylonerne, de fra Susa,+ det vil si elamittene,+ 10 og resten av de nasjonene som den store og ærede Asenạppar førte i eksil og lot bosette seg i Samarias byer,+ og de andre i området vest for Elven.)* 11 Og dette er en avskrift av det brevet som de sendte ham:

«Til kong Artaxẹrxes fra dine tjenere, mennene fra området vest for Elven: 12 Kongen skal vite at de jødene som dro opp fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De holder på med å gjenoppbygge den opprørske og onde byen, og de fullfører murene+ og utbedrer grunnvollene. 13 Nå skal kongen vite at hvis denne byen skulle bli gjenoppbygd og murene fullført, kommer de ikke til å betale skatt, avgift+ eller toll, og det vil føre til tap for kongenes skattkamre. 14 Fordi vi får vår lønn fra slottet* og det ikke er riktig av oss å se at kongens interesser blir skadet, har vi sendt bud for å gjøre dette kjent for kongen, 15 slik at man kan undersøke dine forfedres opptegnelser.+ Du kommer til å finne i opptegnelsene at denne byen er en opprørsk by som har vært til skade for konger og provinser. Og i den har det fra gammelt av vært folk som har gjort opprør. Det var derfor denne byen ble ødelagt.+ 16 Vi gjør kjent for kongen at hvis denne byen blir gjenoppbygd og murene fullført, kommer du ikke til å ha noen kontroll over* området vest for Elven.»+

17 Kongen sendte beskjed til Rehum, den høyeste regjeringsembetsmannen, og skriveren Sjimsjai og resten av deres medarbeidere som bodde i Samaria, og de andre i området vest for Elven:

«Vær hilset! 18 Det offisielle dokumentet som dere har sendt oss, er blitt tydelig opplest* for meg. 19 På min befaling har man undersøkt saken, og man fant at denne byen fra gammelt av har satt seg opp mot konger, og det har vært opprør og opptøyer der.+ 20 Mektige konger i Jerusalem hersket over hele området vest for Elven, og det ble betalt skatt, avgift og toll til dem. 21 Gi nå befaling om at disse mennene skal stanse arbeidet, så byen ikke blir gjenoppbygd før jeg befaler det. 22 Nøl ikke med å gå til handling i denne saken, ellers kan kongens interesser bli enda mer skadelidende.»+

23 Etter at avskriften av kong Artaxẹrxes’ offisielle dokument var blitt opplest for Rehum og skriveren Sjimsjai og deres medarbeidere, dro de straks til jødene i Jerusalem og stanset dem med makt. 24 Da stanset arbeidet på Guds hus i Jerusalem, og det lå nede fram til det andre året perserkongen Dareios regjerte.+

5 Profeten Haggai+ og profeten Sakạrja,+ sønnesønn av Iddo,+ profeterte da for de jødene som var i Juda og Jerusalem, i Israels Guds navn, han som var med dem.* 2 Serubạbel,+ Sjeạltiels sønn, og Jesjụa,+ Jehọsadaks sønn, begynte da å gjenoppbygge Guds hus+ i Jerusalem. Og Guds profeter var med dem og støttet dem.+ 3 Tạttenai, stattholderen i området vest for Elven,* og Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere kom da til dem og spurte: «Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?»* 4 Så spurte de: «Hva heter de mennene som arbeider på denne bygningen?» 5 Men Gud våket over* jødenes eldste,+ og Tạttenai og de andre stanset dem ikke, men ventet til rapporten kunne bli sendt til Dareios og et offisielt dokument om dette kunne bli sendt tilbake.

6 Her er en avskrift av det brevet som Tạttenai, stattholderen i området vest for Elven, og Sjetar-Bosnai og hans medarbeidere, understattholderne i området vest for Elven, sendte til kong Dareios. 7 De sendte rapporten til ham, og dette var det de skrev:

«Til kong Dareios:

All fred! 8 Kongen skal vite at vi dro til provinsen Juda, til den store Guds hus, og det blir nå bygd med store steiner som rulles på plass, og bjelker blir lagt i murene. Folket arbeider ivrig, og derfor har arbeidet framgang. 9 Vi spurte deres eldste: ‘Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?’*+ 10 For å kunne informere deg spurte vi dem også om hva de het, så vi kunne skrive opp navnene på de mennene som tar ledelsen.

11 Dette er det svaret de ga oss: ‘Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger opp igjen det huset som ble bygd for mange år siden, det som en stor konge i Israel bygde og fullførte.+ 12 Men fordi våre fedre gjorde himmelens Gud harm,+ overga han dem til kaldeeren Nebukadnẹsar, Babylons konge,+ som rev ned dette huset+ og førte folket i eksil til Babylon.+ 13 Men i det første året til Kyros, Babylons konge, ga kong Kyros befaling om å gjenoppbygge dette Guds hus.+ 14 De gull- og sølvkarene fra Guds hus som Nebukadnẹsar hadde tatt fra templet i Jerusalem og ført til templet i Babylon, disse hentet kong Kyros ut fra templet i Babylon.+ De ble gitt til en mann som het Sjesbạssar,*+ som Kyros gjorde til stattholder.+ 15 Kyros sa til ham: «Ta disse karene. Dra av sted og sett dem i templet i Jerusalem, og la Guds hus bli gjenoppbygd der det sto før.»+ 16 Så kom denne Sjesbạssar, og han la grunnvollene til Guds hus+ i Jerusalem. Det har vært under gjenoppbygging fra da av og fram til nå, men det er ikke blitt ferdig.’+

17 Hvis nå kongen synes godt om det, så la det bli foretatt en undersøkelse i det kongelige skattkammer i Babylon for å finne ut om kong Kyros virkelig ga befaling om å gjenoppbygge dette Guds hus i Jerusalem.+ La så kongens avgjørelse i denne saken bli sendt til oss.»

6 Da ga kong Dareios befaling om at man skulle undersøke arkivene* der skattene var plassert i Babylon. 2 Og det ble funnet en bokrull i borgen i Ekbạtana, i provinsen Media, og i den var følgende notat skrevet:

3 «I det første året til kong Kyros ga kong Kyros en befaling angående Guds hus i Jerusalem:+ ‘La huset bli gjenoppbygd som det stedet der man bærer fram ofre, og la grunnvollene bli lagt. Det skal være 60 alen* høyt og 60 alen bredt,+ 4 og det skal ha tre lag store steiner som rulles på plass, og ett lag bjelker.+ Omkostningene skal betales av kongens hus.+ 5 Og gull- og sølvkarene fra Guds hus, de som Nebukadnẹsar tok ut av templet i Jerusalem og førte til Babylon,+ skal gis tilbake, så de kan bli satt på plass i templet i Jerusalem og bli oppbevart i Guds hus.’»+

6 «Derfor, Tạttenai, stattholder i området vest for Elven,* Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere, understattholderne i området vest for Elven:+ Hold dere borte derfra. 7 Dere skal ikke hindre arbeidet på dette Guds hus. Jødenes stattholder og jødenes eldste skal gjenoppbygge dette huset der det sto før. 8 Jeg gir nå befaling om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste, slik at dette Guds hus kan bli gjenoppbygd: Fra det kongelige skattkammer,+ av skatten som kreves inn i området vest for Elven, skal omkostningene straks betales til disse mennene, så de kan fortsette uten avbrudd.+ 9 Og alt som trengs – både unge okser+ og værer+ og lam+ til brennofrene for himmelens Gud og hvete,+ salt,+ vin+ og olje,+ nøyaktig som prestene i Jerusalem sier – skal bli gitt dem, dag etter dag, uten opphold, 10 slik at de stadig kan bære fram ofre som gleder himmelens Gud, og be for kongens og hans sønners liv.+ 11 Jeg har også gitt befaling om at hvis noen bryter dette påbudet, skal en bjelke rives ut av huset hans, og han skal henges opp* på den, og huset hans skal gjøres til et offentlig avtrede* på grunn av dette. 12 Og måtte den Gud som har latt sitt navn bo der,+ styrte hver konge og hvert folk som gjør forsøk på å overtre denne befalingen og ødelegge dette Guds hus i Jerusalem. Jeg, Dareios, gir denne befalingen. La den straks bli fulgt.»

13 Tạttenai, stattholderen i området vest for Elven, Sjetar-Bosnai+ og deres medarbeidere gjorde da straks alt det kong Dareios hadde befalt. 14 Og jødenes eldste fortsatte å bygge og å ha framgang,+ oppmuntret av at profeten Haggai+ og Sakạrja,+ Iddos sønnesønn, profeterte. De fullførte byggingen etter Israels Guds befaling+ og etter ordre fra Kyros+ og Dareios+ og perserkongen Artaxẹrxes.+ 15 De gjorde huset ferdig på den tredje dagen i måneden adar,* i det sjette året kong Dareios regjerte.

16 Israelittene – prestene, levittene+ og resten av dem som hadde vært i eksil – innviet så Guds hus med glede. 17 Og ved innvielsen av Guds hus ofret de 100 okser, 200 værer og 400 lam, og som syndoffer for hele Israel ofret de 12 geitebukker, én for hver av Israels stammer.+ 18 Og de innsatte prestene i deres grupper og levittene i deres avdelinger for at de skulle utføre tjenesten for Gud i Jerusalem,+ i samsvar med det som står skrevet i Moseboken.+

19 Og de som hadde vært i eksil, feiret påsken den 14. dagen i den første måneden.+ 20 Prestene og levittene hadde alle sammen renset seg,+ så de var alle rene. De slaktet påskeofferet for alle som hadde vært i eksil, for sine medprester og for seg selv. 21 Så spiste de av det, både de israelittene som hadde vendt tilbake fra eksilet, og alle som hadde sluttet seg til dem og hadde tatt avstand fra urenheten til nasjonene i landet, så de kunne tilbe* Jehova, Israels Gud.+ 22 De feiret også de usyrede brøds høytid+ i sju dager med glede, for Jehova hadde gitt dem grunn til å være glade. Og han hadde gjort assyrerkongens hjerte positivt innstilt til dem,+ slik at kongen støttet dem* i arbeidet på den sanne Guds, Israels Guds, hus.

7 Etter at alt dette hadde hendt, mens perserkongen Artaxẹrxes regjerte,+ dro Esra*+ tilbake. Han var sønn av Serạja,+ sønn av Asạrja, sønn av Hilkịa,+ 2 sønn av Sjallum, sønn av Sadok, sønn av Ạkitub, 3 sønn av Amạrja, sønn av Asạrja,+ sønn av Mẹrajot, 4 sønn av Serạhja, sønn av Ussi, sønn av Bukki, 5 sønn av Abisjụa, sønn av Pịnehas,+ sønn av Eleạsar,+ sønn av overpresten Aron.+ 6 Denne Esra dro opp fra Babylon. Han var en avskriver* som var godt kjent i* Moseloven,+ som Jehova, Israels Gud, hadde gitt. Kongen ga ham alt han ba om, for Jehova hans Gud holdt sin hånd over ham.

7 Noen av israelittene, prestene, levittene,+ sangerne,+ portvaktene+ og tempeltjenerne*+ dro opp til Jerusalem i det sjuende året til kong Artaxẹrxes. 8 Og Esra kom til Jerusalem i den femte måneden, i kongens sjuende år. 9 På den første dagen i den første måneden begynte han reisen fra Babylon, og han kom til Jerusalem på den første dagen i den femte måneden, for hans Gud holdt sin gode hånd over ham.+ 10 Esra hadde forberedt sitt hjerte på* å rådføre seg med Jehovas lov og følge den+ og undervise Israel i dens forskrifter og dommer.+

11 Dette er en avskrift av det brevet som kong Artaxẹrxes ga til presten og avskriveren* Esra, som hadde stor innsikt i* de budene og forskriftene Jehova hadde gitt Israel:

12 * «Artaxẹrxes,+ kongenes konge, til presten Esra, avskriveren av* himmelens Guds lov: Måtte du ha fullkommen fred. 13 Jeg har gitt befaling om at alle av Israels folk og deres prester og levitter i mitt rike som er villige til å dra til Jerusalem sammen med deg, kan dra.+ 14 For du er blitt sendt av kongen og hans sju rådgivere for å undersøke om din Guds lov, som du har med deg,* blir fulgt i Juda og Jerusalem. 15 Og du skal ta med det sølvet og gullet som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, som har sin bolig i Jerusalem, 16 sammen med alt det sølvet og gullet som du får* i hele provinsen Babylon, i tillegg til den gaven som folket og prestene frivillig gir til sin Guds hus i Jerusalem.+ 17 For disse pengene skal du straks kjøpe okser,+ værer+ og lam+ og også de kornofrene+ og drikkofrene+ som hører til. Dette skal du ofre på alteret i deres Guds hus i Jerusalem.

18 Og det som du og dine brødre mener er godt å gjøre med resten av sølvet og gullet, det kan dere gjøre, i samsvar med deres Guds vilje. 19 Og alle de karene som du får til tjenesten i din Guds hus, skal du overlevere framfor Gud i Jerusalem.+ 20 Resten av det som trengs til din Guds hus, og som du må sørge for, skal du betale med midler fra det kongelige skattkammer.+

21 Jeg, kong Artaxẹrxes, har gitt denne befalingen til alle skattmestrene i området vest for Elven:* Alt det som presten Esra,+ avskriveren av* himmelens Guds lov, ber dere om, skal dere straks gi ham, 22 opptil 100 talenter* sølv, 100 kor* hvete, 100 bat* vin+ og 100 bat olje+ og en ubegrenset mengde salt.+ 23 La alt som himmelens Gud har befalt, bli gjort med iver for himmelens Guds hus,+ så ikke kongens rike og hans sønner skal bli rammet av vrede.+ 24 Dere skal også vite at det ikke er tillatt å pålegge prestene og levittene, musikerne,+ dørvokterne, tempeltjenerne*+ og arbeiderne ved dette Guds hus å betale skatt, avgift+ eller toll.

25 Og du, Esra: I samsvar med den visdom du har fått fra din Gud,* skal du innsette embetsmenn og dommere som skal dømme hele folket i området vest for Elven, alle som kjenner din Guds lover. Og dere skal undervise alle som ikke kjenner dem.+ 26 Hvis noen ikke følger din Guds lov og kongens lov, skal han straks dømmes og straffes, enten med døden, forvisning, en bot eller fengsel.»

27 Måtte Jehova, våre forfedres Gud, bli lovprist, han som ga kongen et ønske i hjertet om å utsmykke Jehovas hus i Jerusalem!+ 28 Han har vist meg lojal kjærlighet i forbindelse med kongen+ og hans rådgivere+ og alle hans mektige fyrster. Jeg fikk mot* fordi Jehova min Guds hånd var over meg, og jeg samlet noen av Israels ledende menn* for at de skulle dra opp sammen med meg.

8 Dette er slektsregistret over de fedrehusene og deres overhoder som dro opp fra Babylon sammen med meg i kong Artaxẹrxes’ regjeringstid:+ 2 av Pịnehas’ sønner:+ Gersjom; av Ịtamars sønner:+ Daniel; av Davids sønner: Hattusj; 3 av Sjekạnjas sønner, av Parosjs sønner: Sakạrja, og med ham var det registrert 150 mann; 4 av Pahat-Moabs sønner:+ Eljehoẹnai, Serạhjas sønn, og med ham 200 mann; 5 av Sattus sønner:+ Sjekạnja, Jahạsiels sønn, og med ham 300 mann; 6 av Adins sønner:+ Ebed, Jonatans sønn, og med ham 50 mann; 7 av Elams sønner:+ Jesjạja, Atạljas sønn, og med ham 70 mann; 8 av Sjefạtjas sønner:+ Sebạdja, Mikaels sønn, og med ham 80 mann; 9 av Joabs sønner: Obạdja, Jẹhiels sønn, og med ham 218 mann; 10 av Banis sønner: Sjẹlomit, Josịfjas sønn, og med ham 160 mann; 11 av Bebais sønner:+ Sakạrja, Bebais sønn, og med ham 28 mann; 12 av Asgads sønner:+ Johạnan, Hạkkatans sønn, og med ham 110 mann; 13 av Adonịkams sønner,+ de siste, og dette var deres navn: Elifẹlet, Jẹ’iel og Sjemạja, og med dem 60 mann; 14 av Bigvais sønner:+ Utai og Sabbud, og med dem 70 mann.

15 Jeg samlet dem ved den elven som renner til Ahạva,+ og der lå vi i leir i tre dager. Men da jeg inspiserte folket og prestene, fant jeg ingen levitter der. 16 Da sendte jeg bud etter Eliẹser, Ạriel, Sjemạja, Ẹlnatan, Jarib, Ẹlnatan, Natan, Sakạrja og Mesjụllam, som var ledende menn, og etter lærerne Jọjarib og Ẹlnatan. 17 Så ga jeg dem en befaling angående Iddo, lederen på det stedet som heter Kasịfja. Jeg sa at de skulle si til Iddo og hans brødre, de tempeltjenerne* som var i Kasịfja, at de skulle sende oss tjenere til vår Guds hus. 18 Fordi vår Gud holdt sin gode hånd over oss, sendte de oss en klok mann av sønnene til Mahli,+ sønnesønn av Levi, Israels sønn, nemlig Sjerẹbja,+ og hans sønner og hans brødre, 18 mann. 19 De sendte oss også Hasjạbja og med ham Jesjạja av merarittene,+ hans brødre og deres sønner, 20 mann. 20 Og av de tempeltjenerne* som David og fyrstene hadde gitt til tjeneste for levittene, var det 220 mann. Alle disse var blitt utpekt ved navn.

21 Så utropte jeg en faste der ved elven Ahạva for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud, for å søke veiledning fra ham angående reisen – for oss, for barna våre og for alle eiendelene våre. 22 Jeg syntes det ville være flaut å be kongen om soldater og ryttere til å beskytte oss mot fiendene på veien, siden vi hadde sagt til kongen: «Vår Gud holder sin gode hånd over alle som søker ham,+ men hans styrke og hans vrede er vendt mot alle som forlater ham.»+ 23 Derfor fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.+

24 Jeg skilte nå ut tolv av de øverste prestene, nemlig Sjerẹbja og Hasjạbja+ og ti av deres brødre. 25 Så veide jeg opp sølvet og gullet og gjenstandene til dem – det bidraget som kongen og hans rådgivere og hans fyrster og alle de israelittene som var der, hadde gitt til vår Guds hus.+ 26 Jeg veide opp og ga dem 650 talenter* sølv, 100 sølvgjenstander som var verdt 2 talenter, 100 talenter gull, 27 20 små gullskåler til en verdi av 1000 dareiker* og 2 gjenstander av rødglinsende, fint kobber, like ettertraktet som gull.

28 Så sa jeg til dem: «Dere er hellige for Jehova,+ og gjenstandene er hellige, og sølvet og gullet er en frivillig gave til Jehova, deres forfedres Gud. 29 Pass godt på dette helt til dere veier det opp i rommene* i Jehovas hus framfor de øverste prestene og levittene og fyrstene for Israels fedrehus* i Jerusalem.»+ 30 Prestene og levittene tok da det sølvet og gullet og de gjenstandene som var blitt veid opp til dem, for å bringe det til Jerusalem, til vår Guds hus.

31 Til slutt, på den tolvte dagen i den første måneden,+ brøt vi opp fra elven Ahạva+ for å dra til Jerusalem. Og vår Gud holdt sin hånd over oss, og han reddet oss fra fiender og fra bakholdsangrep langs veien. 32 Så kom vi til Jerusalem+ og ble der i tre dager. 33 Og på den fjerde dagen veide vi opp sølvet og gullet og gjenstandene i vår Guds hus+ og overleverte det til presten Mẹremot,+ Ụrijas sønn. Sammen med ham var Eleạsar, Pịnehas’ sønn, og med dem var levittene Jọsabad,+ Jesjụas sønn, og Noạdja, Bịnnuis sønn.+ 34 Alt ble telt og veid, og vekten av alt sammen ble skrevet opp. 35 De som var kommet fra fangenskapet, de som hadde vært i eksil, bar fram brennofre til Israels Gud. De ofret 12 okser+ for hele Israel, 96 værer+ og 77 værlam og dessuten 12 geitebukker+ som et syndoffer. Alt dette var et brennoffer for Jehova.+

36 Deretter ga vi de påbudene kongen hadde gitt,+ til hans satraper* og til stattholderne i området vest for Elven.*+ Og disse støttet folket og den sanne Guds hus.+

9 Så snart alt dette var blitt gjort, kom fyrstene til meg og sa: «Israels folk og prestene og levittene har ikke skilt seg ut fra landenes folk og de avskyelige skikkene deres+ – skikkene til kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne+ og amorittene.+ 2 De har tatt noen av døtrene deres til koner for seg selv og for sønnene sine.+ Nå er de, det hellige avkom,*+ blitt blandet med landenes folk.+ Fyrstene og embetsmennene har ledet an når det gjelder denne mangelen på trofasthet.»

3 Så snart jeg hørte dette, flerret jeg kjortelen og kappen min og rev hår av hodet og av skjegget, og jeg satte meg ned, helt sjokkert. 4 Alle som hadde dyp respekt for* Israels Guds ord, samlet seg da rundt meg fordi de som hadde vært i eksil, ikke hadde vært trofaste. Jeg ble sittende helt sjokkert fram til kveldskornofferet skulle bæres fram.+

5 Og ved tiden for kveldskornofferet+ reiste jeg meg etter å ha ydmyket meg på denne måten, med kjortelen og kappen flerret, og jeg la meg på kne og bredte hendene ut mot Jehova min Gud. 6 Så sa jeg: «Min Gud, jeg føler meg skamfull og flau over å løfte ansiktet opp mot deg, min Gud, for våre urette handlinger er blitt så mange at de har vokst oss over hodet, og vår skyld er blitt så stor at den når opp til himmelen.+ 7 Fra våre forfedres dager helt til denne dag har vi hatt stor skyld.+ Og på grunn av det gale vi har gjort, er vi, våre konger og våre prester blitt overgitt til andre lands konger – til sverd,+ til fangenskap,+ til plyndring+ og til skam, slik det er i dag.+ 8 Men nå har Jehova vår Gud vist oss godhet en kort stund ved at han har latt en rest av oss slippe unna og gitt oss en sikker plass* på sitt hellige sted+ for å få øynene våre til å stråle. Ja du, vår Gud, har gitt oss litt ny livskraft i vårt slaveri. 9 For selv om vi er slaver,+ har vår Gud ikke forlatt oss i vårt slaveri. Han har vist oss sin lojale kjærlighet i forbindelse med Persias konger+ for å gi oss ny livskraft så vi kan gjenreise vår Guds hus+ av ruinene, og for å gi oss en beskyttende mur* i Juda og i Jerusalem.

10 Men hva skal vi nå si etter dette, vår Gud? For vi har forlatt dine bud, 11 som du ga oss gjennom dine tjenere profetene, da du sa: ‘Det landet som dere drar inn i for å ta i eie, er et urent land på grunn av urenhetene til landenes folk. De har gjort landet urent ved å fylle det fra ende til annen med sine avskyelige skikker.+ 12 Gift derfor ikke bort døtrene deres til disse folkenes sønner, og ta heller ikke disse folkenes døtre til koner for sønnene deres.+ Og gjør aldri noe for å fremme disse folkenes fred og velstand.+ Ved å adlyde dette skal dere bli sterke og få spise av det gode i landet og ta det i eie til deres sønner for alltid.’ 13 På grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld er vi blitt hardt rammet. Men du, vår Gud, har ikke behandlet oss så strengt som våre urette handlinger fortjener,+ og du har latt oss som er her, slippe unna.+ 14 Skal vi da igjen bryte dine bud og gifte oss med noen blant* de folkene som gjør disse avskyelige tingene?+ Kommer du ikke til å bli så harm på oss at du tilintetgjør oss fullstendig, slik at ingen rest eller overlevende blir igjen? 15 Jehova, Israels Gud, du er rettferdig,+ og derfor har en rest av oss overlevd fram til denne dag. Her er vi framfor deg i vår skyld, for etter alt dette er det umulig å stå framfor deg i en godkjent tilstand.»+

10 Mens Esra lå gråtende foran den sanne Guds hus og ba+ og bekjente folkets synder, samlet det seg en stor flokk av israelittiske menn, kvinner og barn rundt ham, og folket gråt voldsomt. 2 Så sa Sjekạnja, Jẹhiels sønn,+ av Elams sønner,+ til Esra: «Vi har handlet illojalt mot vår Gud ved å gifte oss med* utenlandske kvinner fra folkene i landet.+ Likevel er det fortsatt håp for Israel. 3 La oss nå inngå en pakt med vår Gud+ om å sende bort alle konene og dem de har født, i samsvar med retningslinjene fra Jehova og fra dem som har dyp respekt for* vår Guds bud.+ La oss handle i samsvar med Loven. 4 Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi er med deg. Vær sterk og gå til handling.»

5 Da reiste Esra seg og fikk de øverste prestene, levittene og hele Israel til å sverge at de ville gjøre det som var blitt sagt.+ Så avla de en ed. 6 Esra forlot nå stedet foran den sanne Guds hus og gikk til det rommet* som tilhørte Jehohạnan, Ẹljasjibs sønn. Selv om han gikk dit, spiste han ikke mat og drakk ikke vann, for han var i sorg fordi folket som hadde vært i eksil, ikke hadde vært trofaste.+

7 Deretter kunngjorde de i hele Juda og Jerusalem at alle som hadde vært i eksil, skulle samle seg i Jerusalem. 8 Og i samsvar med det fyrstene og de eldste hadde bestemt, skulle alle som ikke kom innen tre dager, få eiendelene sine beslaglagt* og bli forvist fra det tidligere bortførte folkets menighet.+ 9 Så samlet alle Judas og Benjamins menn seg i Jerusalem i løpet av tre dager, det vil si på den 20. dagen i den niende måneden. Hele folket satt i en forgård til den sanne Guds hus, og de skalv på grunn av denne saken og fordi det regnet kraftig.

10 Da reiste presten Esra seg og sa til dem: «Dere har handlet illojalt ved å gifte dere med utenlandske kvinner,+ og dermed har dere gjort Israels skyld større. 11 Bekjenn nå deres synd for Jehova, deres forfedres Gud, og gjør hans vilje. Skill dere fra folkene i landet og fra disse utenlandske konene.»+ 12 Da svarte hele menigheten høyt: «Det er vår plikt å gjøre nøyaktig som du sier. 13 Men det er mange mennesker, og det er regntid. Vi kan ikke bli stående her ute, og saken kommer ikke bare til å ta en dag eller to, for vi har gjort opprør i stort omfang i denne saken. 14 La derfor fyrstene våre representere hele menigheten.+ Og la alle i byene våre som har giftet seg med utenlandske kvinner, komme til en fastsatt tid, sammen med de eldste og dommerne fra hver by, inntil vi har vendt vår Guds brennende vrede bort fra oss i forbindelse med denne saken.»

15 Jonatan, Ạsaels sønn, og Jahsẹja, Tikvas sønn, satte seg imidlertid imot dette, og levittene Mesjụllam og Sjạbbetai+ støttet dem. 16 Men de som hadde vært i eksil, gjorde det som var avtalt. Og presten Esra og overhodene for fedrehusene, alle sammen utpekt ved navn, kom sammen på den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken. 17 Den første dagen i den første måneden var de ferdige med å behandle saken til alle de mennene som hadde giftet seg med utenlandske kvinner. 18 Og de fant ut at noen av prestenes sønner hadde giftet seg med utenlandske kvinner:+ av Jehọsadaks sønn Jesjụas+ sønner og hans brødre: Maasẹja, Eliẹser, Jarib og Gedạlja. 19 Men disse lovte* å sende konene sine bort, og ettersom de var skyldige, skulle de ofre en vær fra flokken på grunn av sin skyld.+

20 Av Immers sønner+ var det Hanạni og Sebạdja; 21 av Harims sønner:+ Maasẹja, Elịa, Sjemạja, Jẹhiel og Ussịa; 22 av Pasjhurs sønner:+ Eljoẹnai, Maasẹja, Ịsmael, Nẹtanel, Jọsabad og Eleạsa. 23 Og av levittene var det Jọsabad, Sjịme’i, Kelạja (det vil si Kelịta), Petạhja, Juda og Eliẹser; 24 av sangerne: Ẹljasjib; av portvaktene: Sjallum, Telem og Uri.

25 Og av Israel: Av Parosjs sønner+ var det Ramja, Jissịa, Malkịja, Mịjamin, Eleạsar, Malkịja og Benạja; 26 av Elams sønner:+ Mattạnja, Sakạrja, Jẹhiel,+ Abdi, Jẹremot og Elịa; 27 av Sattus sønner:+ Eljoẹnai, Ẹljasjib, Mattạnja, Jẹremot, Sabad og Asịsa; 28 av Bebais sønner:+ Jehohạnan, Hanạnja, Sabbai og Atlai; 29 av Banis sønner: Mesjụllam, Malluk, Adạja, Jasjub, Sjeal og Jẹremot; 30 av Pahat-Moabs sønner:+ Adna, Kelal, Benạja, Maasẹja, Mattạnja, Bẹsalel, Bịnnui og Manạsse; 31 av Harims sønner:+ Eliẹser, Jissjịja, Malkịja,+ Sjemạja, Sjịmeon, 32 Benjamin, Malluk og Sjemạrja; 33 av Hasjums sønner:+ Mạttenai, Mattạtta, Sabad, Elifẹlet, Jẹremai, Manạsse og Sjịme’i; 34 av Banis sønner: Maạdai, Amram, U’el, 35 Benạja, Bedẹja, Kẹluhi, 36 Vanja, Mẹremot, Ẹljasjib, 37 Mattạnja, Mạttenai og Jaạsu; 38 av Bịnnuis sønner: Sjịme’i, 39 Sjelẹmja, Natan, Adạja, 40 Mạknadbai, Sjasjai, Sjarai, 41 Ạzarel, Sjelẹmja, Sjemạrja, 42 Sjallum, Amạrja og Josef; 43 av Nebos sønner: Jẹ’iel, Mattịtja, Sabad, Sebịna, Jaddai, Joel og Benạja. 44 Alle disse hadde tatt seg utenlandske koner,+ og de sendte bort konene sine og de barna de hadde fått.+