NEHEMJA

1 En beretning av Nehẹmja,*+ Hakạljas sønn: I måneden kislev,* i det 20. året, var jeg i borgen* Susan.*+ 2 Da kom Hanạni,+ en av brødrene mine, og noen andre menn fra Juda, og jeg spurte dem om hvordan det sto til med de jødene som hadde sluppet fri fra fangenskapet,+ og om hvordan det sto til i Jerusalem. 3 De svarte: «De som har overlevd fangenskapet og er der i provinsen,* er i en forferdelig og ydmykende situasjon.+ Jerusalems murer er revet ned,+ og portene er brent opp.»+

4 Så snart jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager, og jeg fastet+ og ba til himmelens Gud. 5 Jeg sa: «Å, Jehova, himmelens Gud, du store Gud som vekker ærefrykt, du som holder din pakt og viser lojal kjærlighet mot dem som elsker deg og holder dine bud:+ 6 La ditt øre lytte, og la dine øyne være åpne, så du hører på din tjeners bønn, som jeg ber til deg i dag. Dag og natt ber+ jeg for dine tjenere israelittene og bekjenner de syndene som Israels folk har begått mot deg. Vi har syndet, både jeg og min fars hus.+ 7 Vi har virkelig handlet skammelig mot deg+ ved å ikke rette oss etter de budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses.+

8 Jeg ber deg, husk det du sa til* din tjener Moses: ‘Hvis dere handler illojalt, skal jeg spre dere blant folkene.+ 9 Men hvis dere vender tilbake til meg og holder mine bud og gjør etter dem – om dere så skulle være spredt så langt som til himmelens ende, skal jeg samle dere+ derfra og føre dere til det stedet som jeg har valgt til bolig for mitt navn.’+ 10 De er dine tjenere og ditt folk, som du løskjøpte ved din store makt og ved din sterke hånd.+ 11 Å, Jehova, la ditt øre lytte til bønnen fra din tjener og til bønnen fra dine tjenere, som finner glede i å frykte ditt navn. Jeg ber deg, la det lykkes for din tjener i dag, og måtte denne mannen* vise meg medfølelse.»+

På den tiden var jeg munnskjenk hos kongen.+

2 I måneden nisan,* i det 20. året+ til kong Artaxẹrxes,+ ble det satt fram vin for kongen, og som vanlig tok jeg vinen og ga den til ham.+ Men jeg hadde aldri før sett trist ut når jeg sto framfor ham. 2 Kongen sa derfor til meg: «Hvorfor ser du så trist ut? Du er jo ikke syk. Dette må bety at du har sorg i hjertet.» Da ble jeg svært redd.

3 Så sa jeg til kongen: «Lenge leve kongen! Hvorfor skulle jeg ikke se trist ut når byen der forfedrene mine er gravlagt, ligger i ruiner og portene er brent opp?»+ 4 Kongen sa da til meg: «Hva er det du ønsker?» Straks ba jeg til himmelens Gud.+ 5 Så sa jeg til kongen: «Hvis kongen synes det er i orden, og hvis du er positivt innstilt til din tjener, så send meg til Juda, til byen der forfedrene mine er gravlagt, så jeg kan bygge den opp igjen.»+ 6 Da sa kongen til meg, mens dronningen satt ved siden av ham: «Hvor lenge vil reisen din vare, og når kommer du tilbake?» Kongen syntes godt om å sende meg av sted,+ og jeg fortalte ham hvor lenge jeg ville være borte.+

7 Jeg sa til kongen: «Hvis kongen synes det er i orden, så la meg få med brev til stattholderne i området vest for Elven,*+ slik at jeg kan reise trygt hele veien fram til Juda. 8 La meg også få med et brev til Asaf, som vokter kongens skog,* så han gir meg tømmer til de bjelkene som skal brukes i portene til templets* festning+ og til byens murer+ og til det huset som jeg skal bo i.» Og kongen ga meg brevene,+ for min Gud holdt sin gode hånd over meg.+

9 Med tiden kom jeg til stattholderne i området vest for Elven og ga dem brevene fra kongen. Kongen hadde også sendt med meg noen hærførere og ryttere. 10 Horonitten Sanbạllat+ og den ammonittiske+ embetsmannen* Tobịa+ hørte om dette, og de mislikte sterkt at det var kommet en som skulle gjøre noe godt for Israels folk.

11 Til slutt kom jeg til Jerusalem. Etter at jeg hadde vært der i tre dager, 12 sto jeg opp om natten, jeg og noen få menn sammen med meg. Og jeg fortalte ingen hva min Gud hadde gitt meg et ønske i hjertet om å gjøre for Jerusalem. Jeg tok ikke noe dyr med meg, bortsett fra det jeg red på. 13 Og om natten dro jeg ut gjennom Dalporten,+ passerte Den store slanges kilde og fortsatte til Askehaugporten.+ Og jeg inspiserte Jerusalems murer, som var revet ned, og portene, som var brent opp.+ 14 Jeg dro videre til Kildeporten+ og til Kongedammen, og der var det ikke nok plass til at det dyret jeg red på, kunne komme fram. 15 Men jeg fortsatte opp gjennom dalen*+ om natten og inspiserte muren. Deretter snudde jeg og gikk inn gjennom Dalporten, og så dro jeg tilbake.

16 Embetsmennene+ visste ikke hvor jeg hadde dratt, og hva jeg holdt på med, for jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, de høytstående mennene, embetsmennene og de andre som skulle delta i arbeidet. 17 Nå sa jeg til dem: «Dere ser hvor forferdelig vi har det, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss gjenoppbygge Jerusalems murer, så denne ydmykende situasjonen ikke skal fortsette.» 18 Så fortalte jeg dem om hvordan min Gud holdt sin gode hånd over meg,+ og også om hva kongen hadde sagt til meg.+ Da sa de: «La oss gå i gang med å bygge.» Så oppmuntret de hverandre* med tanke på det gode arbeidet.+

19 Da horonitten Sanbạllat, den ammonittiske+ embetsmannen* Tobịa+ og araberen Gesjem+ hørte om det, begynte de å håne og spotte oss.+ Og de sa: «Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?»+ 20 Men jeg svarte: «Himmelens Gud kommer til å la det lykkes for oss,+ og vi, hans tjenere, skal gå i gang med å bygge. Men dere har ikke noe med Jerusalem å gjøre,* og dere har ikke noe krav eller noen historisk rett her i byen.»+

3 Øverstepresten Ẹljasjib+ og hans brødre prestene gikk i gang med å bygge Saueporten.+ De helliget* den+ og satte inn dørene. De helliget muren fram til Mea-tårnet+ og videre til Hạnanel-tårnet.+ 2 Ved siden av dem bygde mennene fra Jeriko.+ Og ved siden av dem bygde Sakkur, Imris sønn.

3 Hassenạas sønner bygde Fiskeporten.+ De tømret den opp+ og satte deretter inn dørene, boltene og bommene. 4 Ved siden av dem utførte Mẹremot,+ sønn av Ụrija, sønn av Hakkos, reparasjonsarbeid, og ved siden av dem arbeidet Mesjụllam,+ sønn av Berẹkja, sønn av Mesjẹsabel, og ved siden av dem arbeidet Sadok, Baạnas sønn. 5 Ved siden av dem utførte tekoittene+ reparasjonsarbeid, men de framstående mennene blant dem ville ikke nedverdige seg til å delta i* tjenesten for sine herrer.

6 Jojạda, Pasẹahs sønn, og Mesjụllam, Besọdjas sønn, reparerte Gamlebyporten.+ De tømret den opp og satte deretter inn dørene, boltene og bommene. 7 Ved siden av dem utførte gibeonitten+ Melạtja og meronotitten Jadon reparasjonsarbeid, menn fra Gịbeon og Mispa+ som var underlagt* stattholderen i området vest for Elven.*+ 8 Ved siden av dem utførte Ụssiel, Harhạjas sønn, en av gullsmedene, reparasjonsarbeid, og ved siden av ham arbeidet Hanạnja, en av salveblanderne.* Og de la brostein* i Jerusalem helt til Den brede muren.+ 9 Ved siden av dem utførte Refạja, Hurs sønn, som var fyrste over halvdelen av Jerusalem-distriktet, reparasjonsarbeid. 10 Ved siden av dem utførte Jedạja, Hạrumafs sønn, reparasjonsarbeid foran sitt eget hus, og ved siden av ham arbeidet Hattusj, Hasjabnẹjas sønn.

11 Malkịja, Harims sønn,+ og Hassjub, Pahat-Moabs sønn,+ reparerte en annen del av muren* og dessuten Ovnstårnet.+ 12 Ved siden av dem utførte Sjallum, Hạllohesjs sønn, reparasjonsarbeid sammen med døtrene sine. Han var fyrste over den andre halvdelen av Jerusalem-distriktet.

13 Hanun og innbyggerne i Sanọah+ reparerte Dalporten.+ De bygde den opp igjen og satte deretter inn dørene, boltene og bommene, og de reparerte 1000 alen* av muren helt til Askehaugporten.+ 14 Malkịja, Rekabs sønn, som var fyrste over Bet-Hạkkerem-distriktet,+ reparerte Askehaugporten. Han bygde den og satte inn dørene, boltene og bommene.

15 Sjallun, Kol-Hoses sønn, som var fyrste over Mispa-distriktet,+ reparerte Kildeporten.+ Han bygde porten og taket over den og satte inn dørene, boltene og bommene. Han reparerte også muren ved Kanaldammen+ ved Kongens hage+ og videre helt til Trappen+ som går ned fra Davidsbyen.+

16 Etter ham utførte Nehẹmja, Asbuks sønn, som var fyrste over halvdelen av Bet-Sur-distriktet,+ reparasjonsarbeid fra stedet foran Davidsgravene+ og fram til den dammen+ som var bygd, og videre helt til De mektiges hus.

17 Etter ham utførte levittene reparasjonsarbeid: Der var Rehum, Banis sønn, og ved siden av ham utførte Hasjạbja, som var fyrste over halvdelen av Ke’ịla-distriktet,+ reparasjonsarbeid for sitt distrikt. 18 Etter ham utførte deres brødre reparasjonsarbeid under Bavvai, Hẹnadads sønn, som var fyrste over den andre halvdelen av Ke’ịla-distriktet.

19 Ved siden av ham reparerte Eser, Jesjụas sønn,+ som var fyrste over Mispa, en annen del av muren, foran stigningen opp til Våpenarsenalet ved Støttepilaren.+

20 Etter ham arbeidet Baruk, Sabbais sønn,+ med iver og reparerte en annen del av muren, fra Støttepilaren helt til inngangen til øverstepresten Ẹljasjibs hus.+

21 Etter ham reparerte Mẹremot,+ sønn av Ụrija, sønn av Hakkos, en annen del av muren, fra inngangen til Ẹljasjibs hus til enden av huset.

22 Etter ham utførte prestene, menn fra Jordan-distriktet,*+ reparasjonsarbeid. 23 Etter dem utførte Benjamin og Hassjub reparasjonsarbeid foran sitt eget hus. Etter dem utførte Asạrja, sønn av Maasẹja, sønn av Anạnja, reparasjonsarbeid i nærheten av sitt eget hus. 24 Etter ham reparerte Bịnnui, Hẹnadads sønn, en annen del av muren, fra Asạrjas hus til Støttepilaren+ og helt til hjørnet.

25 Etter ham utførte Palal, Usais sønn, reparasjonsarbeid foran Støttepilaren og det tårnet som går ut fra Kongens hus,*+ det øvre tårnet som hører til Vaktgården.+ Etter ham var det Pedạja, Parosjs sønn.+

26 De tempeltjenerne*+ som bodde på Ofel,+ utførte reparasjonsarbeid helt til stedet foran Vannporten+ mot øst og det tårnet som stakk fram fra muren.

27 Etter dem reparerte tekoittene+ en annen del av muren, fra stedet foran det store tårnet som stakk fram, helt til Ofel-muren.

28 Prestene utførte reparasjonsarbeid ovenfor Hesteporten,+ hver av dem foran sitt eget hus.

29 Etter dem utførte Sadok,+ Immers sønn, reparasjonsarbeid foran sitt eget hus.

Etter ham utførte Sjemạja, Sjekạnjas sønn, vakten ved Østporten,+ reparasjonsarbeid.

30 Etter ham reparerte Hanạnja, Sjelẹmjas sønn, og Hanun, Salafs sjette sønn, en annen del av muren.

Etter ham utførte Mesjụllam,+ Berẹkjas sønn, reparasjonsarbeid foran sin egen sal.

31 Etter ham utførte Malkịja, en av gullsmedene,* reparasjonsarbeid helt til tempeltjenernes*+ og handelsmennenes hus, foran Inspeksjonsporten og helt til takkammeret på hjørnet.

32 Og mellom takkammeret på hjørnet og Saueporten+ utførte gullsmedene og handelsmennene reparasjonsarbeid.

4 Så snart Sanbạllat+ hørte at vi holdt på med å gjenoppbygge muren, ble han sint og svært opprørt,* og han hånte stadig jødene. 2 Og mens hans brødre og Samarias hær var der, sa han: «Hva er det de ynkelige jødene holder på med? Kommer de til å klare dette selv? Kommer de til å bære fram ofre? Kommer de til å bli ferdige på en dag? Kommer de til å få liv i de forbrente steinene som ligger i støvete grushauger?»+

3 Og ammonitten+ Tobịa,+ som sto ved siden av ham, sa: «Om så bare en rev hoppet opp på det de bygger, ville den rive steinmuren deres over ende.»

4 Hør, vår Gud, for vi blir behandlet med forakt,+ og la deres hån slå tilbake på dem selv.*+ La dem bli plyndret og ført som fanger til et annet land. 5 Dekk ikke over deres skyld, og la ikke deres synd bli visket bort,+ for de har oppført seg respektløst mot dem som bygger.

6 Så bygde vi videre på muren, og hele muren ble føyd sammen og gjenreist til halv høyde, og folket fortsatte helhjertet med arbeidet.

7 Så snart Sanbạllat, Tobịa,+ araberne,+ ammonittene og asjdodittene+ hørte at det gikk framover med utbedringen av Jerusalems murer, og at åpningene var i ferd med å bli tettet igjen, ble de rasende. 8 De slo seg sammen for å angripe Jerusalem og skape forvirring. 9 Vi ba derfor til vår Gud og sørget for å ha vakter utplassert dag og natt for å beskytte oss mot dem.

10 Men folk i Juda sa: «Arbeiderne* har ikke mer krefter igjen, og det er så mye grus. Vi kommer aldri til å klare å bygge opp muren.»

11 Og fiendene våre fortsatte å si: «Før de får vite om det, og før de får se oss, skal vi gå rett inn blant dem og drepe dem og stanse arbeidet.»

12 Når de jødene som bodde i nærheten av fiendene, kom til oss, sa de gang på gang:* «De vil angripe oss fra alle kanter.»

13 Derfor sørget jeg for å ha menn oppstilt bak muren på de laveste og mest utsatte stedene, og jeg stilte dem opp slekt for slekt med sverd, lanser og buer. 14 Da jeg så at de var redde, reiste jeg meg straks og sa til de høytstående mennene,+ embetsmennene og resten av folket: «Ikke vær redde for dem.+ Tenk på Jehova, som er stor og vekker ærefrykt,+ og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og deres hjem.»

15 Fiendene våre fikk nå høre at vi var blitt klar over hva de holdt på med, og at den sanne Gud hadde satt en stopper for planen deres. Etter dette gikk vi alle tilbake til arbeidet på muren. 16 Fra den dagen utførte halvparten av mine menn arbeidet,+ mens den andre halvparten sto med lanser, skjold og buer og hadde panserskjorter på. Og fyrstene+ støttet* hele Judas folk,* 17 som bygde muren. Bærerne arbeidet med den ene hånden, mens de holdt et våpen* i den andre. 18 Og alle de som bygde, hadde et sverd bundet til hoften mens de arbeidet, og han som skulle blåse i hornet,+ sto ved siden av meg.

19 Så sa jeg til de høytstående mennene, embetsmennene og resten av folket: «Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt og står langt fra hverandre på muren. 20 Når dere hører lyden av hornet, skal dere samle dere der vi er. Vår Gud vil kjempe for oss.»+

21 Så fortsatte vi å arbeide, mens den andre halvparten sto med lansene, fra det begynte å bli lyst om morgenen, og helt til stjernene kom til syne. 22 Jeg sa også til folket: «Hver mann skal overnatte inne i Jerusalem sammen med sin tjener, slik at de kan holde vakt over oss om natten og arbeide om dagen.» 23 Og ingen av oss tok av oss klærne, verken jeg, mine brødre, mine tjenere+ eller vaktmennene som fulgte meg, og alle hadde våpenet sitt i høyre hånd.

5 Men det kom et høyt klagerop fra mange menn og konene deres mot deres jødiske brødre.+ 2 Noen sa: «Vi og sønnene og døtrene våre er mange. Vi må få korn, så vi kan spise og holde oss i live.» 3 Andre sa: «Vi pantsetter markene, vingårdene og husene våre for å få korn nå som det er matmangel.» 4 Andre igjen sa: «Vi har lånt penger på markene og vingårdene våre for å kunne betale avgiften til kongen.+ 5 Vi er av samme kjøtt og blod som våre brødre,* og barna våre er akkurat som barna deres. Likevel er vi nødt til å la sønnene og døtrene våre bli slaver, og noen av døtrene våre er allerede slaver.+ Og vi er maktesløse og kan ikke stoppe dette, for markene og vingårdene våre tilhører andre.»

6 Jeg ble svært opprørt da jeg hørte deres klagerop og det de fortalte. 7 Jeg tenkte grundig over saken i mitt hjerte og irettesatte så de høytstående mennene og embetsmennene og sa til dem: «Dere krever alle sammen renter* av deres egne brødre.»+

Deretter innkalte jeg til et stort møte på grunn av dette. 8 Og jeg sa til dem: «I den grad det har vært mulig, har vi kjøpt tilbake våre jødiske brødre som var solgt til nasjonene. Skal dere nå selge deres egne brødre,+ og må vi kjøpe dem tilbake?» Da ble de helt stille, og de visste ikke hva de skulle si. 9 Så sa jeg: «Det dere holder på med, er ikke rett. Burde dere ikke vise ved deres liv at dere frykter vår Gud,+ slik at nasjonene, våre fiender, ikke får grunn til å håne oss? 10 Både jeg, mine brødre og mine tjenere låner dem penger og korn. La oss slutte med å kreve renter av lån.+ 11 Jeg ber dere, la dem nå i dag få tilbake markene,+ vingårdene, olivenlundene og husene sine og dessuten den hundredelen* av pengene, kornet, den nye vinen og oljen som dere krever i rente av dem.»

12 Da sa de: «Vi skal gi dette tilbake, og vi skal ikke kreve noe av dem. Vi skal gjøre nøyaktig som du sier.» Så tilkalte jeg prestene og fikk disse mennene til å sverge at de skulle holde dette løftet. 13 Dessuten ristet jeg ut brystfolden* på kjortelen min og sa: «Måtte den sanne Gud på samme måte riste ut fra hus og eiendom hver mann som ikke holder dette løftet. Ja, la ham på samme måte bli ristet ut og miste alt.» Til dette sa hele menigheten: «Amen!»* Og de lovpriste Jehova, og folket gjorde som de hadde lovt.

14 Fra den dagen kong Artaxẹrxes utnevnte meg til å bli stattholder+ i Judas land, fra hans 20. år+ til hans 32. år,+ i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre den maten som stattholderen hadde rett til.+ 15 Men de stattholderne som hadde vært før meg, hadde lagt tunge byrder på folket og krevd 40 sekel* sølv av dem hver dag til brød og vin. Også tjenerne deres hadde undertrykt folket. Men jeg gjorde ikke det,+ for jeg fryktet Gud.+

16 Jeg deltok også selv i arbeidet på denne muren, og vi skaffet oss ikke et eneste jordstykke.+ Alle tjenerne mine var samlet for å arbeide på muren. 17 Det var 150 jøder og embetsmenn som spiste ved mitt bord, i tillegg til dem som kom til oss fra nasjonene. 18 Hver dag ble én okse, seks utvalgte sauer og noen fugler gjort i stand for meg,* og én gang hver tiende dag fikk vi rikelig med all slags vin. Til tross for alt dette krevde jeg ikke den maten som stattholderen hadde rett til, for folket bar allerede en tung arbeidsbyrde. 19 Min Gud, husk meg for alt det jeg har gjort for dette folket, og la det komme meg til gode.+

6 Sanbạllat, Tobịa,+ araberen Gesjem+ og resten av fiendene våre fikk nå høre at jeg hadde gjenoppbygd muren,+ og at det ikke lenger var noen åpninger i den – enda jeg fram til da ikke hadde satt inn dørene i portene.+ 2 Straks sendte Sanbạllat og Gesjem denne beskjeden til meg: «Kom, la oss bli enige om et tidspunkt da vi kan møtes i landsbyene på Ono-dalsletten.»+ Men de planla å skade meg. 3 Da sendte jeg budbringere til dem og svarte: «Jeg holder på med et stort arbeid, så jeg kan ikke dra ned dit. Hvis jeg forlot arbeidet for å komme til dere, ville det stanse.» 4 De sendte meg den samme beskjeden fire ganger, og jeg ga dem det samme svaret hver gang.

5 Så sendte Sanbạllat tjeneren sin til meg med den samme beskjeden for femte gang, nå med et åpent brev i hånden. 6 Der sto det: «Blant nasjonene fortelles det, og Gesjem+ sier det også, at du og jødene planlegger å gjøre opprør.+ Det er derfor dere bygger muren, og ifølge disse meldingene skal du bli kongen deres. 7 Du har også satt profeter til å rope ut om deg i hele Jerusalem: ‘Det er en konge i Juda!’ Nå vil dette bli fortalt til kongen. Kom derfor og la oss drøfte dette sammen.»

8 Men jeg sendte ham dette svaret: «Ikke noe av det du sier, har skjedd. Det er bare noe du har funnet på selv.»* 9 For de prøvde alle å skremme oss. De sa: «Deres hender kommer til å bli svekket,* så arbeidet ikke blir fullført.»+ Nå ber jeg: Styrk mine hender.+

10 Så gikk jeg til huset til Sjemạja, sønn av Delạja, sønn av Mehẹtabel, mens han holdt seg inne. Han sa: «La oss bli enige om et tidspunkt da vi kan møtes i den sanne Guds hus, inne i templet, og la oss stenge dørene, for de kommer for å drepe deg. De kommer for å drepe deg om natten.» 11 Men jeg sa: «Skulle en mann som meg flykte? Kan en mann som meg gå inn i templet og fortsette å leve?+ Jeg går ikke inn dit!» 12 Og jeg skjønte at det ikke var Gud som hadde sendt ham, men at Tobịa og Sanbạllat+ hadde leid ham til å komme med denne profetien mot meg. 13 Han var blitt leid for å skremme meg og få meg til å synde, så de kunne skade ryktet mitt og håne meg.

14 Min Gud, husk Tobịa+ og Sanbạllat og det de har gjort, og også profetinnen Noạdja og de andre profetene som stadig prøvde å skremme meg.

15 Muren ble fullført den 25. dagen i måneden elul,* på 52 dager.

16 Så snart alle fiendene våre hørte om det og alle nasjonene rundt oss så det, ble de veldig skamfulle,*+ og de innså at det var med vår Guds hjelp dette arbeidet var blitt gjort. 17 På den tiden sendte de høytstående+ i Juda mange brev til Tobịa, og Tobịa svarte dem. 18 Mange i Juda lovte ham troskap med en ed, for han var svigersønn til Sjekạnja, Arahs sønn,+ og hans sønn Jehohạnan hadde giftet seg med datteren til Mesjụllam,+ Berẹkjas sønn. 19 Dessuten fortsatte de å si gode ting om ham til meg, og de rapporterte så til ham hva jeg sa. Og Tobịa sendte stadig brev for å skremme meg.+

7 Så snart muren var blitt gjenoppbygd,+ satte jeg inn dørene,+ og deretter ble portvaktene,+ sangerne+ og levittene+ utnevnt. 2 Og jeg ga ansvaret for Jerusalem til min bror Hanạni+ og til Hanạnja, lederen for Festningen,+ for han var en svært pålitelig mann som fryktet den sanne Gud+ mer enn mange andre. 3 Så sa jeg til dem: «Jerusalems porter bør ikke åpnes før den tiden på dagen da det blir varmt, og vaktene skal lukke dørene og stenge dem med bolter mens de fortsatt står på vakt. Og sett Jerusalems innbyggere til å være vakter, hver på sin tildelte vaktpost og hver foran sitt eget hus.» 4 Byen strakte seg ut over et stort område, men det var få folk i den,+ og husene var ikke bygd opp igjen.

5 Min Gud ga meg nå et ønske i hjertet om å samle de høytstående mennene, embetsmennene og folket for at de skulle føres inn i slektsregistret.+ Så fant jeg boken med slektsregistret over de første som hadde dratt opp, og der så jeg at det sto skrevet:

6 Og dette var de fra provinsen som dro opp fra fangenskapet, de som Nebukadnẹsar,+ kongen i Babylon, hadde ført i eksil,+ og som senere vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin egen by,+ 7 de som fulgte med Serubạbel,+ Jesjụa,+ Nehẹmja, Asạrja, Raạmja, Nahamạni, Mọrdekai, Bilsjan, Mịsperet, Bigvai, Nehum og Baạnah.

Tallet på de israelittiske mennene innbefattet:+ 8 Parosjs sønner: 2172; 9 Sjefạtjas sønner: 372; 10 Arahs sønner:+ 652; 11 Pahat-Moabs sønner,+ av Jesjụas og Joabs sønner:+ 2818; 12 Elams sønner:+ 1254; 13 Sattus sønner: 845; 14 Sakkais sønner: 760; 15 Bịnnuis sønner: 648; 16 Bebais sønner: 628; 17 Asgads sønner: 2322; 18 Adonịkams sønner: 667; 19 Bigvais sønner: 2067; 20 Adins sønner: 655; 21 Aters sønner, Hiskịas sønner: 98; 22 Hasjums sønner: 328; 23 Besais sønner: 324; 24 Harifs sønner: 112; 25 Gịbeons sønner:+ 95; 26 mennene fra Betlehem og Netọfa: 188; 27 mennene fra Ạnatot:+ 128; 28 mennene fra Bet-Ạsmavet: 42; 29 mennene fra Kirjat-Jẹarim,+ Kefịra og Beẹrot:+ 743; 30 mennene fra Rama og Geba:+ 621; 31 mennene fra Mikmas:+ 122; 32 mennene fra Betel+ og Ai:+ 123; 33 mennene fra det andre Nebo: 52; 34 den andre Elams sønner: 1254; 35 Harims sønner: 320; 36 Jerikos sønner: 345; 37 Lods, Hadids og Onos sønner:+ 721; 38 Senạas sønner: 3930.

39 Prestene:+ Jedạjas sønner av Jesjụas hus: 973; 40 Immers sønner: 1052; 41 Pasjhurs sønner:+ 1247; 42 Harims sønner:+ 1017.

43 Levittene:+ Jesjụas sønner, Kạdmiels sønner,+ av Hodẹvas sønner: 74. 44 Sangerne:+ Asafs sønner:+ 148. 45 Portvaktene:+ Sjallums sønner, Aters sønner, Talmons sønner, Akkubs sønner,+ Hatịtas sønner, Sjobais sønner: 138.

46 Tempeltjenerne:*+ Sihas sønner, Hasụfas sønner, Tạbbaots sønner, 47 Keros’ sønner, Sias sønner, Padons sønner, 48 Lebạnas sønner, Hagạbas sønner, Salmais sønner, 49 Hanans sønner, Giddels sønner, Gahars sønner, 50 Reạjas sønner, Resins sønner, Nekọdas sønner, 51 Gassams sønner, Ussas sønner, Pasẹahs sønner, 52 Besajs sønner, Mẹ’unims sønner, Nefusjẹsims sønner, 53 Bakbuks sønner, Hakụfas sønner, Harhurs sønner, 54 Baslits sønner, Mehịdas sønner, Harsjas sønner, 55 Barkos’ sønner, Sisẹras sønner, Temahs sønner, 56 Nesịahs sønner, Hatịfas sønner.

57 Sønnene av Salomos tjenere:+ Sotais sønner, Sọferets sønner, Perịdas sønner, 58 Jaạlas sønner, Darkons sønner, Giddels sønner, 59 Sjefạtjas sønner, Hattils sønner, Pọkeret-Hassebạjims sønner, Amons sønner. 60 Tempeltjenerne*+ og sønnene av Salomos tjenere var i alt 392.

61 Og de følgende dro opp fra Tel-Melah, Tel-Harsja, Kerub, Addon og Immer, men de kunne ikke få bekreftet hvilket fedrehus* og hvilken slekt de tilhørte, om de var israelitter:+ 62 Delạjas sønner, Tobịas sønner, Nekọdas sønner: 642. 63 Og av prestene: Habạjas sønner, Hakkos’ sønner,+ sønnene til Barsịllai,+ han som giftet seg med en av gileaditten Barsịllais døtre og ble kalt ved deres navn. 64 Disse lette etter sitt slektsregister for å fastslå sin avstamning, men det var ikke mulig å finne det, så de var ikke kvalifisert for prestetjenesten.*+ 65 Stattholderen*+ sa til dem at de ikke fikk spise av de høyhellige gavene+ før det fantes en prest som kunne få svar ved hjelp av Urim og Tummim.+

66 Hele menigheten utgjorde i alt 42 360.+ 67 I tillegg kom de mannlige og kvinnelige slavene deres,+ som var 7337, og dessuten 245 mannlige og kvinnelige sangere.+ 68 De hadde 736 hester, 245 muldyr, 69 435 kameler og 6720 esler.

70 Noen av overhodene for fedrehusene ga bidrag til arbeidet.+ Stattholderen* ga 1000 gulldrakmer,* 50 skåler og 530 prestekjortler til skattkammeret.+ 71 Og noen av overhodene for fedrehusene ga 20 000 gulldrakmer og 2200 sølvminer* til skattkammeret for prosjektet. 72 Og resten av folket ga 20 000 gulldrakmer, 2000 sølvminer og 67 prestekjortler.

73 Og prestene, levittene, portvaktene, sangerne,+ noen av folket, tempeltjenerne* og hele resten av Israel* bosatte seg i sine byer.+ Da den sjuende måneden kom,+ hadde israelittene bosatt seg i sine byer.+

8 Hele folket samlet seg nå alle som en på torget foran Vannporten,+ og de ba avskriveren* Esra+ om å hente boken med Moseloven,+ som Jehova hadde befalt Israel å følge.+ 2 Presten Esra hentet så Loven og kom med den til menigheten+ – til mennene, kvinnene og alle som var gamle nok til å forstå det de hørte – på den første dagen i den sjuende måneden.+ 3 Og han leste høyt fra den+ ved torget foran Vannporten for mennene, kvinnene og alle som var gamle nok til å forstå. Dette gjorde han fra det begynte å bli lyst om morgenen, til midt på dagen, og folket lyttet oppmerksomt+ til det som sto i Lovboken. 4 Avskriveren* Esra sto på en plattform av tre som var laget for anledningen. På hans høyre side sto Mattịtja, Sjema, Anạja, Ụria, Hilkịa og Maasẹja, og på hans venstre side sto Pedạja, Mịsjael, Malkịja,+ Hasjum, Hasjbaddạna, Sakạrja og Mesjụllam.

5 Nå åpnet Esra boken. Alle kunne se det, for han sto høyere enn hele folket. Da han åpnet den, reiste hele folket seg. 6 Esra lovpriste så Jehova, den sanne Gud, Den Store, og hele folket svarte «Amen!* Amen!»+ og løftet hendene. Deretter la de seg på kne og bøyde seg for Jehova med ansiktet mot jorden. 7 Og levittene Jesjụa, Bani, Sjerẹbja,+ Jamin, Akkub, Sjạbbetai, Hodịa, Maasẹja, Kelịta, Asạrja, Jọsabad,+ Hanan og Pelạja forklarte Loven for folket,+ mens folket ble stående. 8 Og de fortsatte å lese høyt fra boken, fra den sanne Guds lov, samtidig som de på en tydelig måte forklarte Loven og fikk fram hva den betydde. Slik hjalp de folket til å forstå det som ble lest.+

9 Og stattholderen* Nehẹmja, presten og avskriveren* Esra+ og de levittene som underviste folket, sa til folkemengden: «Denne dagen er hellig for Jehova deres Gud.+ Dere skal ikke sørge og gråte.» Hele folket gråt nemlig da de hørte det som sto i Loven. 10 Han sa til dem: «Gå og spis lekre retter* og nyt søte drikker, og send noe av maten+ til dem som ikke har gjort i stand noe, for denne dagen er hellig for vår Herre. Ikke vær triste, for den gleden Jehova gir,* er deres borg.»* 11 Og levittene fikk hele folket til å roe seg ved å si: «Ikke gråt, for denne dagen er hellig. Ikke vær triste.» 12 Da gikk hele folket for å spise og drikke og for å sende noe av maten til andre og for å holde en stor gledesfest.+ For de forsto alt det de hadde lært.+

13 Overhodene for alle folkets slekter* og prestene og levittene samlet seg så på den andre dagen rundt avskriveren* Esra for å få større innsikt i Lovens ord. 14 De så da at det var skrevet i Loven, som Jehova hadde gitt gjennom Moses, at israelittene skulle bo i løvhytter under høytiden i den sjuende måneden,+ 15 og at de skulle kunngjøre+ og rope ut i alle byene sine og i hele Jerusalem: «Dra til fjellområdet og hent frodige grener av oliventrær, furutrær, myrtetrær, palmetrær og andre trær til å lage løvhytter av, slik det står skrevet.»

16 Da gikk folket ut og hentet slike grener, og de laget seg løvhytter, hver og en på taket av huset sitt, og dessuten i gårdsrommene sine, i forgårdene til den sanne Guds hus,+ på torget ved Vannporten+ og på torget ved Ẹfraim-porten.+ 17 Alle i menigheten som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. Israelittene hadde ikke gjort dette på denne måten siden Josvas,+ Nuns sønns, tid. Det var derfor veldig stor glede.+ 18 Og dag etter dag ble det lest opp fra boken med den sanne Guds lov,+ fra den første til den siste dagen. Og de feiret høytiden i sju dager, og på den åttende dagen var det en høytidssamling, slik det var bestemt.+

9 På den 24. dagen i denne måneden samlet israelittene seg. De fastet, kledd i sørgeklær av sekkelerret og med jord på hodet.+ 2 De som var av israelittisk avstamning, skilte seg da ut fra alle utlendingene,+ og de sto og bekjente sine egne synder og sine forfedres urette handlinger.+ 3 De sto på sin plass, og en fjerdedel av dagen* ble det lest høyt fra boken med Jehova deres Guds lov.+ En annen fjerdedel av dagen bekjente de sine synder og bøyde seg for sin Gud Jehova.

4 Jesjụa, Bani, Kạdmiel, Sjebạnja, Bunni, Sjerẹbja,+ Bani og Kenạni sto på levittenes plattform,+ og de ropte høyt til sin Gud Jehova. 5 Og levittene Jesjụa, Kạdmiel, Bani, Hasjabnẹja, Sjerẹbja, Hodịa, Sjebạnja og Petạhja sa: «Reis dere og lovpris Jehova deres Gud i all evighet.*+ Og la dem lovprise ditt herlige navn, som er opphøyd over all velsignelse og lovprisning.

6 Du alene er Jehova.+ Du skapte himmelen, ja himlenes himmel, og hele dens hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem. Og du holder alt dette i live, og himmelens hær bøyer seg for deg. 7 Du er Jehova, den sanne Gud, som utvalgte Abram+ og førte ham ut av kaldeernes Ur+ og ga ham navnet Abraham.+ 8 Du så at hans hjerte var trofast mot deg,+ og derfor inngikk du en pakt med ham om å gi ham kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, jebusittenes og girgasjittenes land, om å gi det til hans etterkommere.*+ Og du holdt dine løfter, for du er rettferdig.

9 Du så våre forfedres nød i Egypt,+ og du hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Da gjorde du tegn og mirakler som rammet farao og alle tjenerne hans og hele folket i hans land,+ for du visste at de behandlet ditt folk på en frekk* måte.+ Du skapte deg et navn som består til denne dag.+ 11 Og du delte havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn,+ og du kastet forfølgerne deres i dypet lik en stein som blir kastet i opprørte vannmasser.+ 12 Du ledet dem med en skysøyle om dagen og med en ildsøyle om natten som lyste opp den veien de skulle gå.+ 13 Og du steg ned på Sinai-fjellet+ og talte med dem fra himmelen+ og ga dem rettferdige dommer, pålitelige lover,* gode forskrifter og bud.+ 14 Du gjorde din hellige sabbat+ kjent for dem, og du ga dem bud, forskrifter og en lov gjennom din tjener Moses. 15 Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne,+ og du lot vann komme ut av en klippe når de var tørste,+ og du sa til dem at de skulle innta det landet som du hadde sverget* at du ville gi dem.

16 Men de, forfedrene våre, oppførte seg frekt*+ og ble egenrådige,*+ og de ville ikke lytte til dine bud. 17 De ville ikke lytte,+ og de husket ikke de enestående gjerningene som du hadde gjort blant dem, men de ble egenrådige* og utpekte en leder for å vende tilbake til slaveriet i Egypt.+ Men du er en Gud som er klar til å tilgi, medfølende* og barmhjertig, sen til vrede og rik på lojal kjærlighet,*+ og du forlot dem ikke.+ 18 Selv da de laget seg en metallstatue* av en kalv og sa: ‘Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt’,+ og de oppførte seg svært respektløst, 19 selv da viste du dem stor barmhjertighet og forlot dem ikke i ødemarken.+ Skysøylen ble værende over dem om dagen og ledet dem på veien, og ildsøylen ble værende om natten og lyste opp den veien de skulle gå.+ 20 Du ga dem din gode ånd så de kunne få innsikt,+ og du holdt ikke din manna tilbake fra dem,+ og du ga dem vann når de var tørste.+ 21 I 40 år ga du dem mat i ødemarken.+ De manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt,+ og føttene deres ble ikke hovne.

22 Du ga dem kongeriker og folkeslag og delte ut landene stykke for stykke,+ så de inntok landet til Sihon,+ kongen i Hesjbon,+ og dessuten landet til Og,+ kongen i Basjan. 23 Og du gjorde deres sønner så mange som himmelens stjerner.+ Så førte du dem inn i det landet som du hadde lovt forfedrene deres at de skulle dra inn i og få som eiendom.+ 24 Deres sønner inntok så landet,+ og du sørget for at kanaaneerne, de som bodde i landet, ble beseiret av dem.+ Du overga både kongene og folkene i landet til dem, så de kunne gjøre som de ville med dem. 25 De inntok befestede byer+ og et fruktbart land,+ og de overtok hus som var fulle av alle slags gode ting, cisterner som allerede var hogd ut, vingårder, olivenlunder+ og en mengde frukttrær. Og de spiste og ble mette og fete, og de nøt livet på grunn av din store godhet.

26 Men de ble ulydige og gjorde opprør mot deg+ og vendte ryggen til din lov.* De drepte profetene dine, som advarte dem og prøvde å føre dem tilbake til deg, og de oppførte seg svært respektløst.+ 27 Derfor overga du dem til deres motstandere,+ som stadig undertrykte dem.+ Men når de var i nød, ropte de til deg, og du hørte det fra himmelen. Og på grunn av din store barmhjertighet ga du dem befriere som reddet dem fra deres motstandere.+

28 Men så snart de var blitt befridd, gjorde de igjen det som var ondt i dine øyne,+ og du overlot dem til deres fiender, som undertrykte* dem.+ Da vendte de om og ropte til deg om hjelp,+ og du hørte det fra himmelen og utfridde dem gang på gang på grunn av din store barmhjertighet.+ 29 Selv om du advarte dem og prøvde å føre dem tilbake til din lov, oppførte de seg frekt og ville ikke lytte til dine bud.+ De syndet mot dine forskrifter, som det betyr liv for et menneske å følge.+ Og de vendte egenrådig ryggen til og ble trassige,* og de ville ikke lytte. 30 Du var tålmodig med dem+ i mange år og fortsatte å advare dem ved din ånd gjennom profetene dine, men de ville ikke lytte. Til slutt overga du dem til folkene i landene.+ 31 Men i din store barmhjertighet utryddet du dem ikke,+ og du forlot dem ikke, for du er en medfølende* og barmhjertig Gud.+

32 Og nå, vår Gud, du store og mektige Gud som vekker ærefrykt, du som har holdt fast ved din pakt og vist lojal kjærlighet:+ Ta ikke lett på alle de vanskelighetene som har rammet oss, våre konger og fyrster,+ våre prester+ og profeter,+ våre forfedre og hele ditt folk, helt fra Assyrias kongers dager og fram til i dag.+ 33 Du har vært rettferdig i alt som har rammet oss, for du har handlet trofast. Det er vi som har handlet ondt.+ 34 Kongene, fyrstene, prestene og forfedrene våre har ikke holdt din lov, og de har ikke rettet seg etter dine bud og dine påminnelser,* som du ga for å advare dem. 35 Selv da de var i sitt eget kongerike og gledet seg over den store godhet som du viste dem, og da de var i det vidstrakte og fruktbare landet som du ga dem, tjente de deg ikke,+ og de vendte seg ikke bort fra de onde gjerningene sine. 36 Derfor er vi i dag slaver+ – ja slaver her i det landet som du ga til forfedrene våre for at de skulle spise frukten og alt det gode der. 37 Den rike avlingen blir gitt til de kongene du har satt over oss på grunn av syndene våre.+ De hersker over oss* og over husdyrene våre som det passer dem, og vi er i stor nød.

38 I betraktning av alt dette inngår vi nå en skriftlig, bindende avtale,+ og den er bekreftet med segl av våre fyrster, levitter og prester.»+

10 De som bekreftet den ved å sette seglet sitt på den,+ var:

9 Dessuten levittene: Jesjụa, Asạnjas sønn, Bịnnui, av Hẹnadads sønner, Kạdmiel+ 10 og deres brødre Sjebạnja, Hodịa, Kelịta, Pelạja, Hanan, 11 Mika, Rehob, Hasjạbja, 12 Sakkur, Sjerẹbja,+ Sjebạnja, 13 Hodịa, Bani og Benịnu.

14 Folkets overhoder: Parosj, Pahat-Moab,+ Elam, Sattu, Bani, 15 Bunni, Asgad, Bebai, 16 Adọnja, Bigvai, Adin, 17 Ater, Hiskịa, Assur, 18 Hodịa, Hasjum, Besai, 19 Harif, Ạnatot, Nebai, 20 Mạgpiasj, Mesjụllam, Hesir, 21 Mesjẹsabel, Sadok, Jaddụa, 22 Pelạtja, Hanan, Anạja, 23 Hosjẹa, Hanạnja, Hassjub, 24 Hạllohesj, Pilha, Sjobek, 25 Rehum, Hasjạbna, Maasẹja, 26 Akịja, Hanan, Anan, 27 Malluk, Harim og Baạnah.

28 Resten av folket – prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne* og alle som skilte seg ut fra folkene i landene for å følge den sanne Guds lov,+ og dessuten konene, sønnene og døtrene deres, alle som hadde kunnskap og forståelse* – 29 sluttet seg til sine brødre, sine stormenn. Og de forpliktet seg med en forbannelse og en ed til å vandre etter den sanne Guds lov, som var blitt gitt ved den sanne Guds tjener Moses, og til å rette seg nøye etter alle Jehovas, vår Herres, bud og hans dommer og forskrifter. 30 Vi skal ikke gifte bort døtrene våre til folkene i landet, og vi skal ikke ta døtrene deres til koner for sønnene våre.+

31 Hvis folkene i landet kommer med varene sine og all slags korn for å selge dette på sabbatsdagen, skal vi ikke kjøpe noe som helst av dem, verken på sabbaten+ eller på noen annen helligdag.+ Vi skal også la være å høste inn avlingen i det sjuende året,+ og vi skal ettergi all utestående gjeld.+

32 Dessuten påla vi oss selv en forpliktelse: Hver av oss skal hvert år gi en tredjedels sekel* til tjenesten ved vår Guds hus,*+ 33 til det stablede brødet,*+ det regelmessige kornofferet+ og det regelmessige brennofferet på sabbatene+ og ved nymånene,+ til de fastsatte festene,+ til de hellige tingene, til syndofrene+ som skal gjøre soning for Israel, og til alt arbeidet ved vår Guds hus.

34 Og vi kastet lodd mellom våre slekter om leveringen av den veden som prestene, levittene og folket skal bringe til vår Guds hus til fastsatte tider, år etter år, for å brenne den på Jehova vår Guds alter, slik det står skrevet i Loven.+ 35 Vi skal også komme til Jehovas hus, år etter år, med den første modne avlingen av jorden og de første modne fruktene av alle slags frukttrær,+ 36 og dessuten med de førstefødte av sønnene våre og av husdyrene våre+ – i samsvar med det som står skrevet i Loven – og med de førstefødte av storfeet og småfeet vårt. Vi skal bringe dette til vår Guds hus, til prestene som gjør tjeneste i vår Guds hus.+ 37 Også det første grovmalte melet vårt,+ bidragene våre, frukten av alle slags trær,+ ny vin og olje+ skal vi bringe til prestene, til lagerrommene* i vår Guds hus.+ Og vi skal gi tiende* av det som vokser på jorden vår, til levittene,+ for det er levittene som tar imot tienden i alle jordbruksbyene våre.

38 Og presten, Arons sønn, skal være sammen med levittene når levittene tar imot tienden, og levittene skal komme med en tiendedel av tienden til vår Guds hus,+ til rommene* i lagerhuset. 39 For det er til lagerrommene* israelittene og levittene skal bringe bidraget+ av kornet, den nye vinen og oljen.+ Og der er helligdommens gjenstander og de prestene som gjør tjeneste, portvaktene og sangerne. Vi skal ikke forsømme vår Guds hus.+

11 Nå bodde folkets fyrster i Jerusalem.+ Resten av folket kastet lodd+ for å få én av ti til å bo i Jerusalem, den hellige by, mens ni av ti ble boende i de andre byene. 2 Dessuten velsignet* folket alle de mennene som meldte seg frivillig til å bo i Jerusalem.

3 Og dette er de av provinsens overhoder som bodde i Jerusalem. (Resten av israelittene, prestene, levittene, tempeltjenerne*+ og sønnene av Salomos tjenere+ bodde i de andre byene i Juda, hver på sin eiendom i sin by.+

4 I Jerusalem bodde også noen av dem som tilhørte Juda og Benjamin.) Av dem som tilhørte Juda, var det Atạja, sønn av Ussịa, sønn av Sakạrja, sønn av Amạrja, sønn av Sjefạtja, sønn av Mahạlalel, en av Peres’ sønner,+ 5 og Maasẹja, sønn av Baruk, sønn av Kol-Hose, sønn av Hasạja, sønn av Adạja, sønn av Jọjarib, sønn av Sakạrja, sønn av sjelanitten. 6 Peres’ sønner som bodde i Jerusalem, var i alt 468 dyktige menn.

7 Og dette var de som tilhørte Benjamin: Sallu,+ sønn av Mesjụllam, sønn av Joed, sønn av Pedạja, sønn av Kolạja, sønn av Maasẹja, sønn av Ịtiel, sønn av Jesjạja, 8 og etter ham Gabbai og Sallai, 928 menn. 9 Og Joel, Sikris sønn, var tilsynsmannen deres, og Juda, Hassenụas sønn, var den nest øverste lederen i byen.

10 Av prestene: Jedạja, Jọjaribs sønn, Jakin,+ 11 Serạja, sønn av Hilkịa, sønn av Mesjụllam, sønn av Sadok, sønn av Mẹrajot, sønn av Ạkitub,+ en leder i den sanne Guds hus,* 12 og deres brødre som utførte arbeidet ved huset, 822; og Adạja, sønn av Jẹroham, sønn av Pelạlja, sønn av Amsi, sønn av Sakạrja, sønn av Pasjhur,+ sønn av Malkịja, 13 og hans brødre, som var overhoder for slekter, 242; og Amạsjsai, sønn av Ạzarel, sønn av Ahsai, sønn av Mesjịllemot, sønn av Immer, 14 og deres brødre, som var sterke og modige menn, 128. Tilsynsmannen deres var Sạbdiel, som tilhørte en framstående familie.

15 Og av levittene: Sjemạja,+ sønn av Hassjub, sønn av Ạsrikam, sønn av Hasjạbja, sønn av Bunni, 16 og Sjạbbetai+ og Jọsabad,+ noen av levittenes overhoder, som hadde ansvaret for det utvendige arbeidet ved den sanne Guds hus; 17 og Mattạnja,+ sønn av Mika, sønn av Sabdi, sønn av Asaf,+ lederen av sangen, han som ledet lovprisningen i forbindelse med bønnen,+ og Bakbụkja, som var den nest øverste blant sine brødre, og Abda, sønn av Sjammụa, sønn av Galal, sønn av Jẹdutun.+ 18 Levittene i den hellige by var i alt 284.

19 Og portvaktene var Akkub, Talmon+ og deres brødre som holdt vakt i portene, 172.

20 Resten av israelittene, prestene og levittene bodde i alle de andre byene i Juda, hver på den eiendommen de hadde arvet.* 21 Tempeltjenerne*+ bodde på Ofel.+ Og Siha og Gisjpa var ledere for tempeltjenerne.

22 Levittenes tilsynsmann i Jerusalem var Ussi, sønn av Bani, sønn av Hasjạbja, sønn av Mattạnja,+ sønn av Mika, av Asafs sønner, sangerne. Han hadde ansvaret for arbeidet ved den sanne Guds hus. 23 Det var en kongelig befaling som gjaldt sangerne,+ og det var en fast ordning for dem, slik at de skulle få det de trengte hver dag. 24 Og Petạhja, sønn av Mesjẹsabel, av sønnene til Serah, sønn av Juda, var kongens rådgiver* i alle saker som gjaldt folket.

25 Når det gjelder bosetningene med deres marker, bodde noen fra Judas stamme i Kirjat-Arba+ med tilhørende* småbyer, i Dibon med tilhørende småbyer, i Jekạbseel+ med tilhørende bosetninger, 26 i Jesjụa, i Molạda,+ i Bet-Pelet,+ 27 i Hasar-Sjual,+ i Beer-Sjeba med tilhørende småbyer, 28 i Siklag,+ i Mekọna med tilhørende småbyer, 29 i En-Rimmon,+ i Sora,+ i Jarmut, 30 i Sanọah,+ i Adụllam med tilhørende bosetninger, i Lakisj+ med tilhørende marker og i Asẹka+ med tilhørende småbyer. De slo seg ned* fra Beer-Sjeba helt til Hinnom-dalen.+

31 Og de som tilhørte Benjamin, bodde i Geba,+ Mikmasj, Aija, Betel+ med tilhørende småbyer, 32 Ạnatot,+ Nob,+ Anạnja, 33 Hasor, Rama,+ Gịttajim, 34 Hadid, Sẹbo’im, Nebạllat, 35 Lod og Ono,+ håndverkernes dal. 36 Og noen av levittenes avdelinger fra Juda ble overført til Benjamin.

12 Dette var de prestene og levittene som dro opp sammen med Serubạbel,+ Sjeạltiels sønn,+ og Jesjụa:+ Serạja, Jeremia, Esra, 2 Amạrja, Malluk, Hattusj, 3 Sjekạnja, Rehum, Mẹremot, 4 Iddo, Gịnnetoi, Ạbija, 5 Mịjamin, Maạdja, Bilga, 6 Sjemạja, Jọjarib, Jedạja, 7 Sallu, Amok, Hilkịa og Jedạja. Dette var overhodene for prestene og deres brødre i Jesjụas dager.

8 Levittene var: Jesjụa, Bịnnui, Kạdmiel,+ Sjerẹbja, Juda og Mattạnja,+ som ledet takkesangen sammen med sine brødre. 9 Og Bakbụkja og Unni, deres brødre, sto rett overfor dem og hadde vakttjeneste.* 10 Jesjụa ble far til Jọjakim, og Jọjakim ble far til Ẹljasjib,+ og Ẹljasjib ble far til Jojạda.+ 11 Og Jojạda ble far til Jonatan, og Jonatan ble far til Jaddụa.

12 Dette var prestene, overhodene for slektene, i Jọjakims dager: for Serạja:+ Merạja; for Jeremia: Hanạnja; 13 for Esra:+ Mesjụllam; for Amạrja: Jehohạnan; 14 for Mạlluki: Jonatan; for Sjebạnja: Josef; 15 for Harim:+ Adna; for Mẹrajot: Helkai; 16 for Iddo: Sakạrja; for Gịnneton: Mesjụllam; 17 for Ạbija:+ Sikri; for Mịnjamin: .⁠.⁠.;* for Moạdja: Piltai; 18 for Bilga:+ Sjammụa; for Sjemạja: Jehọnatan; 19 for Jọjarib: Mạttenai; for Jedạja:+ Ussi; 20 for Sallai: Kallai; for Amok: Eber; 21 for Hilkịa: Hasjạbja; for Jedạja: Nẹtanel.

22 Overhodene for levittenes slekter i Ẹljasjibs, Jojạdas, Johạnans og Jaddụas+ dager ble skrevet opp, og det ble også prestene, fram til perseren Dareios’ regjeringstid.

23 De levittene som var overhoder for slektene, ble skrevet opp i boken med historiske opptegnelser, fram til Johạnans, Ẹljasjibs sønns, dager. 24 Levittenes overhoder var Hasjạbja, Sjerẹbja og Jesjụa,+ Kạdmiels sønn.+ Deres brødre sto rett overfor dem, vaktgruppe for vaktgruppe, for å lovprise og takke i samsvar med retningslinjene fra David,+ den sanne Guds mann. 25 Mattạnja,+ Bakbụkja, Obạdja, Mesjụllam, Talmon og Akkub+ var portvakter+ og holdt vakt over lagerrommene ved portene. 26 Disse tjente i Jọjakims, Jesjụas sønns,+ Jọsadaks sønns, dager og i stattholderen Nehẹmjas og presten og avskriveren* Esras dager.+

27 Ved innvielsen av Jerusalems murer hentet man levittene til Jerusalem fra alle bostedene deres for å feire innvielsen med glede og med takkesanger+ og med cymbaler, strengeinstrumenter og harper. 28 Og sangernes sønner* samlet seg fra distriktet,* fra området rundt Jerusalem, fra netofatittenes bosetninger,+ 29 fra Bet-Gilgal+ og fra Gebas+ og Ạsmavets+ marker. Sangerne hadde nemlig bygd seg bosetninger hele veien rundt Jerusalem. 30 Og prestene og levittene renset seg selv, og de renset folket,+ portene+ og muren.+

31 Så førte jeg Judas fyrster opp på muren. Videre organiserte jeg to store kor som skulle synge takkesanger, og to festopptog. Den ene gruppen gikk til høyre på muren, til Askehaugporten.+ 32 Hosjạja og halvparten av Judas fyrster gikk bak dem, 33 og dessuten Asạrja, Esra, Mesjụllam, 34 Juda, Benjamin, Sjemạja og Jeremia. 35 Sammen med dem var noen av prestenes sønner med trompetene:+ Sakạrja, sønn av Jonatan, sønn av Sjemạja, sønn av Mattạnja, sønn av Mikạja, sønn av Sakkur, sønn av Asaf,+ 36 og hans brødre Sjemạja, Ạzarel, Mịlalai, Gịlalai, Maai, Nẹtanel, Juda og Hanạni. De hadde med seg musikkinstrumentene til den sanne Guds mann David.+ Og avskriveren* Esra+ gikk foran dem. 37 Ved Kildeporten+ gikk de rett fram opp Trappen+ til Davidsbyen,+ langs murens stigning ovenfor Davidshuset og videre til Vannporten+ i øst.

38 Det andre takkekoret gikk i motsatt retning,* og jeg gikk etter det sammen med halvparten av folket. Vi gikk på muren over Ovnstårnet+ og videre til Den brede muren+ 39 og over Ẹfraim-porten+ og forbi Gamlebyporten+ og videre til Fiskeporten,+ Hạnanel-tårnet+ og Mea-tårnet og så til Saueporten.+ Og de stanset ved Vaktporten.

40 Til slutt sto de to takkekorene foran den sanne Guds hus. Det gjorde også jeg og halvparten av embetsmennene sammen med meg 41 og dessuten prestene Ẹljakim, Maasẹja, Mịnjamin, Mikạja, Eljoẹnai, Sakạrja og Hanạnja, med trompetene, 42 og Maasẹja, Sjemạja, Eleạsar, Ussi, Jehohạnan, Malkịja, Elam og Eser. Og sangerne sang høyt under ledelse av Jisrạhja.

43 På den dagen bar de fram store ofre, og de frydet seg,+ for den sanne Gud ga dem grunn til å være jublende glade. Kvinnene og barna frydet seg også,+ og gleden i Jerusalem kunne høres langt borte.+

44 Den dagen ble noen menn utnevnt til å føre tilsyn med lagerhusene+ for bidragene,+ førstegrøden+ og tienden.*+ Der skulle de samle fra markene rundt byene de andelene som Loven krever+ til prestene og levittene.+ For det var glede i Juda fordi prestene og levittene gjorde tjeneste. 45 Og de begynte å ta seg av pliktene overfor sin Gud og oppgavene i forbindelse med renselsen – det gjorde også sangerne og portvaktene – i samsvar med retningslinjene fra David og hans sønn Salomo. 46 For i Davids og Asafs dager, for lenge siden, var det noen menn som ledet* sangerne og lovsangen og takkesangen til Gud.+ 47 Og i Serubạbels+ dager og i Nehẹmjas dager ga hele Israel andeler til sangerne+ og portvaktene,+ etter det som trengtes hver dag. De satte også til side den andelen levittene skulle ha,+ og levittene satte til side den andelen Arons etterkommere skulle ha.

13 På den dagen ble det lest fra Moseboken mens folket hørte på.+ Og man så det sto skrevet at ingen ammonitt eller moabitt+ noen gang skulle komme inn i den sanne Guds menighet.+ 2 For disse folkene hadde ikke kommet israelittene i møte med brød og vann – de hadde i stedet leid Bịleam til å forbanne dem.+ Men vår Gud forandret forbannelsen til en velsignelse.+ 3 Så snart de hørte Loven, begynte de å skille ut fra Israel alle som var av utenlandsk opprinnelse.*+

4 Den presten som hadde ansvaret for lagerrommene* i vår Guds hus*+ før dette, var Ẹljasjib,+ en slektning av Tobịa.+ 5 Han hadde latt Tobịa få disponere et stort lagerrom.* Der hadde de tidligere pleid å legge kornofferet, viraken og gjenstandene i tillegg til tienden* av kornet, den nye vinen og oljen+ – som levittene,+ sangerne og portvaktene har rett til – og dessuten bidraget til prestene.+

6 Hele denne tiden var jeg ikke i Jerusalem, for jeg reiste til Artaxẹrxes,+ Babylons konge, i hans 32. år.+ Etter en tid spurte jeg kongen om å få fri en periode. 7 Så kom jeg tilbake til Jerusalem og la merke til den rystende handlingen som Ẹljasjib+ hadde gjort ved å la Tobịa+ få disponere et lagerrom i forgården til den sanne Guds hus. 8 Dette gjorde meg svært opprørt, så jeg kastet alle møblene til Tobịa ut av lagerrommet.* 9 Deretter ga jeg en befaling, og lagerrommene* ble renset. Og jeg førte tilbake de gjenstandene som tilhørte den sanne Guds hus,+ sammen med kornofferet og viraken.+

10 Jeg fant også ut at levittenes andeler+ ikke var blitt gitt til dem,+ og at levittene og sangerne som utførte tjenesten, derfor hadde flyttet ut, hver til sin egen mark.+ 11 Jeg irettesatte derfor embetsmennene+ og sa: «Hvorfor er den sanne Guds hus blitt forsømt?»+ Så samlet jeg levittene og innsatte dem i stillingene deres igjen. 12 Og hele Juda kom til lagerrommene med tienden+ av kornet, den nye vinen og oljen.+ 13 Så satte jeg presten Sjelẹmja, avskriveren* Sadok og levitten Pedạja til å ha ansvaret for lagerrommene. Og Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattạnja, var medhjelperen deres. For disse mennene ble regnet som pålitelige, og de skulle sørge for utdelingen til sine brødre.

14 Min Gud, husk meg for dette,+ og glem* ikke det som jeg i lojal kjærlighet har gjort for min Guds hus og tjenesten der.*+

15 På den tiden så jeg at noen i Juda tråkket vinpresser på sabbaten,+ og at noen hentet hauger av korn og lesset dem på esler og kom med vin, druer, fikener og mange andre varer til Jerusalem på sabbatsdagen.+ Jeg advarte dem da mot å selge matvarer på den dagen.* 16 Og folk fra Tyrus som bodde i byen, kom med fisk og alle slags handelsvarer og solgte det til folket i Juda og i Jerusalem på sabbaten.+ 17 Da irettesatte jeg de høytstående i Juda og sa til dem: «Hva er det for noe ondt dere gjør? Dere vanhelliger sabbatsdagen! 18 Var det ikke fordi forfedrene deres gjorde dette, at vår Gud førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Nå gjør dere den brennende vreden mot Israel større ved å vanhellige sabbaten.»+

19 Så snart det begynte å mørkne i Jerusalems porter før sabbaten, ga jeg derfor befaling om at dørene skulle stenges. Jeg sa også at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten, og jeg stilte noen av mine egne tjenere i portene for at det ikke skulle bli ført inn noen varer på sabbatsdagen. 20 Handelsmennene og de som solgte alle slags varer, overnattet derfor én eller to ganger utenfor Jerusalem. 21 Da advarte jeg dem og sa til dem: «Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør det igjen, kommer jeg til å bruke makt mot dere.» Fra da av kom de ikke mer på sabbaten.

22 Og jeg sa til levittene at de regelmessig skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene for å holde sabbatsdagen hellig.+ Husk også dette, min Gud, og la det komme meg til gode, og vis meg medfølelse i samsvar med din store lojale kjærlighet.+

23 På den tiden så jeg også noen jøder som hadde giftet seg med* asjdodittiske,+ ammonittiske og moabittiske+ kvinner.+ 24 Halvparten av sønnene deres snakket asjdodittisk, og halvparten snakket de andre folkenes språk, men ingen av dem kunne snakke jødenes språk. 25 Da irettesatte jeg dem og uttalte en forbannelse over dem og slo noen av mennene+ og rev hår av dem. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud, og jeg sa: «Dere skal ikke gifte bort døtrene deres til folkenes sønner. Og dere skal ikke ta noen av folkenes døtre til koner for sønnene deres eller dere selv.+ 26 Var det ikke på grunn av disse at Salomo, Israels konge, syndet? Blant de mange nasjonene var det ingen konge som ham.+ Han var elsket av sin Gud,+ og derfor gjorde Gud ham til konge over hele Israel. Men de utenlandske konene fikk til og med ham til å synde.+ 27 Det er virkelig rystende* at dere gjør noe som er så ondt – at dere handler illojalt mot vår Gud ved å gifte dere med utenlandske kvinner.»+

28 En av sønnene til Jojạda,+ øverstepresten Ẹljasjibs sønn,+ var blitt svigersønn av horonitten Sanbạllat.+ Derfor jaget jeg ham bort fra meg.

29 Husk dem, min Gud, for de har besmittet prestedømmet og den pakten som ble inngått med prestene+ og levittene.+

30 Og jeg renset folket for all utenlandsk urenhet, og jeg tildelte hver og en av prestene og levittene tjenesteoppgaver.+ 31 Jeg ordnet også med leveringen av veden+ til fastsatte tider og med den første modne avlingen.

Husk meg, min Gud, og vis meg godhet.*+