JEREMIA
1 Dette er ordene av Jeremia,* sønn av Hilkịa, en av prestene i Ạnatot+ i Benjamin-landet. 2 Jehovas ord kom til ham på den tiden da Josjịa,+ Amons sønn,+ var konge i Juda, i hans 13. regjeringsår. 3 Det kom også på den tiden da Jehọjakim,+ Josjịas sønn, var konge i Juda, og helt til slutten av det ellevte året Sidkịa,+ Josjịas sønn, var konge i Juda, da Jerusalem ble ført i eksil i den femte måneden.+
4 Jehovas ord kom til meg:
Jeg gjorde deg til profet for nasjonene.»
6 Men jeg sa: «Å, Suverene Herre Jehova!
Jeg vet ikke hvordan jeg skal tale,+ for jeg er bare en gutt.»*+
7 Jehova sa da til meg:
«Si ikke: ‘Jeg er bare en gutt.’
For du skal gå til alle jeg sender deg til,
og du skal si alt jeg befaler deg.+
9 Så rakte Jehova ut hånden og rørte ved munnen min.+ Jehova sa til meg: «Jeg har lagt mine ord i din munn.+ 10 Jeg har i dag satt deg over nasjonene og over rikene, til å rykke opp og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og plante.»+
11 Jehovas ord kom til meg igjen: «Hva ser du, Jeremia?» Jeg svarte: «Jeg ser en gren av et mandeltre.»*
12 Jehova sa til meg: «Du har sett riktig, for jeg er lys våken når det gjelder å gjennomføre mitt ord.»
13 Jehovas ord kom til meg for andre gang: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser en kokende gryte,* og åpningen vender bort fra nord.» 14 Da sa Jehova til meg:
«Fra nord skal ulykken bryte løs
mot alle som bor i landet.+
15 For ‘jeg kaller på alle slektene i rikene i nord’, sier Jehova.+
‘De skal komme og sette opp hver sin trone
ved inngangen til Jerusalems porter,+
mot alle murene rundt byen
og mot alle byene i Juda.+
16 Og jeg vil avsi mine dommer over mitt folk for all deres ondskap,
for de har forlatt meg,+
og de frambringer offerrøyk for andre guder+
og bøyer seg for det de har laget med sine egne hender.’+
17 Men du skal gjøre deg klar til handling,*
og du skal stille deg opp og si til dem alt det jeg befaler deg.
Vær ikke redd for dem,+
ellers vil jeg gjøre deg redd framfor dem.
18 For i dag har jeg gjort deg til en befestet by,
til en jernsøyle og til kobbermurer mot hele landet,+
mot Judas konger og fyrster,
mot prestene og folket i landet.+
19 De kommer til å kjempe mot deg,
men de vil ikke få overtaket* over deg,
for ‘jeg er med deg’,+ sier Jehova, ‘og jeg skal redde deg’.»
2 Jehovas ord kom til meg: 2 «Gå og kunngjør for Jerusalems ører: ‘Dette er hva Jehova sier:
«Jeg husker godt din hengivenhet* da du var ung,+
den kjærligheten du viste meg i forlovelsestiden,+
hvordan du fulgte meg i ødemarken,
i et land der det ikke var sådd noe.+
3 Israel var hellig for Jehova,+ førstegrøden av hans avling.»’
‘Alle som prøvde å sluke ham, pådro seg skyld.
Ulykke kom over dem’, sier Jehova.»+
4 Hør Jehovas ord, du Jakobs hus,
og alle dere slekter av Israels hus.
5 Dette er hva Jehova sier:
«Hva galt fant forfedrene deres hos meg,+
siden de gikk så langt bort fra meg
6 De spurte ikke: ‘Hvor er Jehova,
han som førte oss ut av Egypt+
og ledet oss gjennom ødemarken,
gjennom et land med ørkener+ og kløfter,
gjennom et land med tørke+ og dyp skygge,
gjennom et land der ingen ferdes,
og der ikke noe menneske bor?’
7 Jeg førte dere til et land med frukthager,
så dere kunne spise frukten og alt det gode der.+
8 Prestene spurte ikke: ‘Hvor er Jehova?’+
De som var kyndige i Loven, kjente meg ikke,
hyrdene satte seg opp mot meg,+
profetene profeterte ved Baal,+
og de fulgte guder som ikke kunne hjelpe dem.
9 ‘Derfor skal jeg fortsette å rette anklager mot dere’,+ sier Jehova,
‘og jeg skal rette anklager mot sønnesønnene deres.’
10 ‘Men dra over til Kittims+ kystområder* og se.
Ja, send bud til Kedar+ og undersøk nøye,
se om noe slikt har skjedd.
11 Har en nasjon noen gang byttet bort sine guder mot dem som ikke er guder?
Men mitt eget folk har byttet bort min herlighet mot det som er verdiløst.+
12 Stirr overrasket på dette, du himmel.
Skjelv av skrekk’, sier Jehova.
13 ‘For mitt folk har gjort to onde ting:
De har forlatt meg, kilden med levende vann,+
og gravd seg* cisterner,
sprukne cisterner, som ikke kan holde på vann.’
14 ‘Er Israel en tjener eller en slave som er født i husstanden?
Hvorfor er han da overgitt til å bli plyndret?
De gjorde landet hans til et skremmende syn.
Byene hans er brent ned, så ingen kan bo der.
16 Folk fra Nof*+ og Tahpạnes+ gjør ditt hode skallet.
19 Din egen ondskap burde tilrettevise deg,
og din illojalitet burde irettesette deg.
Forstå og innse hvor ondt og bittert det er+
at du forlater Jehova din Gud.
Du har ikke fryktet meg’,+ sier Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova.
20 ‘For lenge siden brøt jeg åket ditt+
og rev i stykker lenkene dine.
Men du sa: «Jeg vil ikke tjene deg.»
21 Jeg plantet deg som en utsøkt rød vinranke,+ helt igjennom av ekte slag.
Hvordan kunne du da degenerere framfor meg til villskudd på en fremmed vinranke?’+
22 ‘Om du så vasket deg med soda* og brukte mye lut,*
ville din skyld fortsatt være en synlig flekk framfor meg’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.
23 Hvordan kan du si: ‘Jeg har ikke gjort meg uren,
jeg har ikke fulgt Baal-gudene’?
Se på din ferd i dalen.
Tenk over det du har gjort.
Du er lik en rask, ung hunnkamel
som løper formålsløst fram og tilbake,
24 lik et villesel som er vant til ødemarken,
som snuser ut i luften i sitt begjær.
Hvem kan holde henne tilbake når hun er i brunst?
Ingen som leter etter henne, trenger å slite seg ut.
I hennes paringstid* vil de finne henne.
25 Pass på at du ikke blir barføtt,
og la ikke din strupe bli tørst.
Men du sa: ‘Det er håpløst!+
26 Slik en tyv skammer seg når han blir tatt,
slik står Israels hus der med skam
– de selv og deres konger og fyrster,
deres prester og profeter.+
27 De sier til et tre: ‘Du er min far’,+
og til en stein: ‘Du fødte meg.’
De vender ryggen til meg, ikke ansiktet.+
Men når ulykken kommer, sier de:
‘Reis deg og redd oss!’+
28 Hvor er de gudene som du har laget deg?+
La dem reise seg og redde deg når ulykken kommer, hvis de kan.
For du har like mange guder som du har byer, Juda.+
29 ‘Hvorfor fortsetter dere å rette anklager mot meg?
Hvorfor har dere alle sammen gjort opprør mot meg?’+ sier Jehova.
30 Til ingen nytte har jeg slått deres sønner.+
De lot seg ikke tilrettevise.+
Deres eget sverd drepte profetene deres,+
som en herjende løve.
31 Dere som tilhører denne generasjonen, tenk selv over Jehovas ord.
Er jeg blitt som en ødemark for Israel
eller som et bekmørkt land?
Hvorfor har disse, mitt folk, sagt: ‘Vi går hvor vi vil.
Vi vil ikke lenger komme til deg’?+
32 Kan en jomfru glemme smykkene sine,
en brud sine brystbånd?*
Og likevel har mitt eget folk glemt meg i utallige dager.+
33 Så flink du er, kvinne, til å finne veien når du er ute etter kjærlighet!
Du har lært deg selv opp til å gå på ondskapens veier.+
34 Kappeflikene dine er tilsølt med blod fra uskyldige fattigfolk.*+
De ble ikke drept fordi de brøt seg inn,
likevel har jeg funnet blod fra dem på alle kappeflikene dine.+
35 Men du sier: ‘Jeg er uskyldig.
Hans vrede har uten tvil vendt seg fra meg.’
Nå fører jeg sak mot deg
fordi du sier: ‘Jeg har ikke syndet.’
36 Hvorfor tar du så lett på din vinglete kurs?
37 Også av denne grunnen skal du gå ut med hendene på hodet,+
for Jehova har forkastet dem som du stoler på.
De kommer ikke til å gi deg framgang.»
3 Folk spør: «Hvis en mann sender bort sin kone og hun forlater ham og blir en annen manns kone, kan han da ta henne tilbake igjen?»
Er ikke dette landet blitt helt urent?+
«Du har drevet prostitusjon med mange venner,+
og så skulle du vende tilbake til meg?» sier Jehova.
2 «Løft blikket mot de nakne høydene og se.
Finnes det et sted der du ikke er blitt voldtatt?
Du satt langs veiene og ventet på dem,
som en nomade* i ødemarken.
Du fortsetter å gjøre landet urent
med din prostitusjon og din ondskap.+
3 Derfor blir regnskurene holdt tilbake,+
og det kommer ikke noe regn om våren.
Du har det frekke blikket* til en gift kvinne som driver prostitusjon.
Du nekter å skamme deg.+
4 Men nå roper du til meg:
‘Min Far, du er min ungdoms venn!+
5 Skal du være harm til evig tid
eller alltid bære nag?’
Dette er hva du sier,
men du fortsetter å gjøre så mye ondt du bare kan.»+
6 På kong Josjịas tid+ sa Jehova til meg: «‘Har du sett hva det illojale Israel har gjort? Hun har gått opp på hvert høyt fjell og inn under hvert frodig tre for å drive prostitusjon.+ 7 Selv etter at hun hadde gjort alt dette, sa jeg gang på gang at hun skulle vende tilbake til meg,+ men hun vendte ikke tilbake, og Juda så hva hennes forræderske søster gjorde.+ 8 Da jeg så det, sendte jeg det illojale Israel bort med en skilsmisseattest+ fordi hun hadde vært utro.+ Likevel ble ikke hennes forræderske søster Juda redd. Også hun gikk ut og drev prostitusjon.+ 9 Hun tok lett på sin prostitusjon, og hun fortsatte å gjøre landet urent og å være utro med steiner og med trær.+ 10 Trass i alt dette vendte ikke hennes forræderske søster Juda tilbake til meg av hele sitt hjerte. Hun bare lot som om hun gjorde det’, sier Jehova.»
11 Jehova sa så til meg: «Det illojale Israel har vist at hun er mer rettferdig enn det forræderske Juda.+ 12 Gå og rop ut disse ordene mot nord:+
‘«Vend tilbake, du frafalne Israel», sier Jehova.’+ ‘«Jeg skal ikke se* på dere i vrede,+ for jeg er lojal», sier Jehova.’ ‘«Jeg skal ikke være harm til evig tid. 13 Bare innrøm din skyld, for du har gjort opprør mot Jehova din Gud. Under hvert frodig tre fortsatte du å spre dine tjenester* blant fremmede,* og du ville ikke høre på meg», sier Jehova.’»
14 «Vend tilbake, dere frafalne sønner», sier Jehova. «For jeg er blitt deres sanne herre.* Jeg vil ta dere, én fra hver by og to fra hver slekt, og føre dere til Sion.+ 15 Og jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte,+ og de skal fø dere med kunnskap og innsikt. 16 Dere skal bli mange og fruktbare i landet på den tiden», sier Jehova.+ «De skal ikke lenger si: ‘Jehovas paktsark!’ De skal ikke tenke på den, minnes den eller savne den, og det skal ikke lages en slik igjen. 17 På den tiden skal de kalle Jerusalem Jehovas trone.+ Alle nasjonene skal føres til Jerusalem for å ære Jehovas navn der,+ og de skal ikke lenger trassig følge sitt onde hjerte.»
18 «På den tiden skal de vandre sammen, Judas hus ved siden av Israels hus,+ og sammen skal de komme fra landet i nord til det landet som jeg ga forfedrene deres som arv.+ 19 Jeg tenkte: ‘Så glad jeg var for å sette deg blant sønnene og gi deg det herlige landet, den vakreste arv blant nasjonene!’*+ Jeg tenkte også at dere ville kalle meg: ‘Min Far!’, og at dere ikke ville slutte å følge meg. 20 ‘Men slik en forrædersk kone går fra sin mann,* slik har dere, Israels hus, handlet forrædersk mot meg’,+ sier Jehova.»
21 På de nakne høydene høres en lyd
– gråt og inderlige bønner fra Israels folk.
For de har gått på onde veier,
de har glemt sin Gud Jehova.+
22 «Vend tilbake, dere frafalne sønner.
Jeg skal helbrede deres frafalne tilstand.»+
«Her er vi! Vi har kommet til deg,
for du, Jehova, er vår Gud.+
23 Både høydene og larmen på fjellene er et falskt håp.+
Israels frelse kommer fra Jehova vår Gud.+
24 Helt fra vi var unge, har den skammelige avguden* slukt det forfedrene våre har slitt for,+
småfeet og storfeet deres,
sønnene og døtrene deres.
25 La oss legge oss ned i vår skam,
la vår vanære dekke oss.
Vi har ikke vært lydige mot Jehova vår Gud.»
4 «Hvis du vender tilbake, Israel», sier Jehova,
«hvis du vender tilbake til meg,
og hvis du fjerner de avskyelige avgudene dine fra meg,
da skal du ikke være flyktning.+
2 Og hvis du i sannhet, rett og rettferdighet sverger:
‘Så sant Jehova lever’,
da skal nasjonene oppnå en velsignelse ved ham,*
og med stolthet skal de fortelle om ham.»+
3 For dette er hva Jehova sier til mennene i Juda og til Jerusalem:
«Pløy dere dyrkbar jord,
og ikke så blant tornebusker.+
4 Omskjær dere for Jehova,
fjern forhuden fra deres hjerte,+
dere menn i Juda og innbyggere i Jerusalem.
Ellers vil min harme flamme opp som ild
og brenne uten at noen slokker,
på grunn av det onde dere har gjort.»+
5 Fortell det i Juda, og kunngjør det i Jerusalem.
Si det og blås i horn over hele landet.+
Rop høyt og si: «Samle dere!
La oss flykte til de befestede byene.+
6 Reis en signalstang* som viser mot Sion.
Søk ly, og stå ikke stille.»
For jeg lar en ulykke komme fra nord,+ et stort sammenbrudd.
Han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til et skremmende syn.
Byene dine skal legges i ruiner, så ingen kan bo der.+
For Jehovas brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
Prestene skal bli skrekkslagne, og profetene skal bli skremt.»+
10 Da sa jeg: «Å, Suverene Herre Jehova! Du har fullstendig bedratt dette folket+ og Jerusalem ved å si: ‘Dere skal få fred’,+ når vi har sverdet mot strupen.»*
11 På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem:
«En glohet vind fra de øde høydene i ørkenen
skal feie ned over mitt folk, min datter.*
Det er ikke en vind til å kaste eller rense korn i.
12 Det er en vind av full styrke som kommer fra disse stedene på min befaling.
Nå skal jeg avsi dommer over dem.
13 Se! Fienden skal komme som regnskyer,
og vognene hans er som en stormvind.+
Hestene hans er raskere enn ørner.+
Stakkars oss, for vi blir ødelagt!
14 Vask ditt hjerte rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli reddet.+
Hvor lenge skal du gå med onde tanker?
15 For en stemme forteller nyheter fra Dan+
og kunngjør ulykke fra Ẹfraim-fjellene.
16 Fortell det, ja til nasjonene.
Kunngjør det mot Jerusalem.»
«Spioner* kommer fra et fjernt land,
og de skal sette i et krigsrop mot byene i Juda.
18 «Du må ta konsekvensene av din oppførsel og dine gjerninger.+
Så bitter din ulykke er,
for det når helt inn i ditt hjerte!»
19 Min dype smerte,* min dype smerte!
Det verker så voldsomt i mitt hjerte.*
Hjertet dunker i meg.
20 Det er blitt meldt om den ene ulykken etter den andre,
for hele landet er blitt ødelagt.
Plutselig blir teltene mine ødelagt,
teltdukene på et øyeblikk.+
22 «For mitt folk er uforstandig.+
De bryr seg ikke om meg.
De er ukloke sønner, uten fornuft.
De er flinke til* å gjøre det onde,
men de vet ikke hvordan man gjør det gode.»
23 Jeg så landet, og det var tomt og øde.+
Jeg så mot himmelen, og lyset var borte.+
24 Jeg så fjellene, og de ristet,
og høydene skalv.+
25 Jeg så meg omkring, og det fantes ikke et menneske,
og alle himmelens fugler hadde flyktet.+
26 Jeg så at det landet som var som en frukthage, var blitt en ødemark,+
og at alle byene var blitt revet ned.
Det var på grunn av Jehova,
på grunn av hans brennende vrede.
27 For dette er hva Jehova sier: «Hele landet skal bli lagt øde,+
men jeg skal ikke gjøre fullstendig ende på det.
For jeg har talt, jeg har tatt en avgjørelse,
og jeg skal ikke ombestemme meg* og heller ikke la være å gå til handling.+
29 Ved lyden av ryttere og bueskyttere
flykter hele byen.+
De går inn i krattene,
og de klatrer opp på klippene.+
Hver by er forlatt,
det er ingen som bor i dem.»
30 Nå som du er ødelagt, hva vil du gjøre?
Du pleide å kle deg i skarlagen,
å pynte deg med gullsmykker,
og å gjøre dine øyne store med svart sminke.*
Men du gjorde deg vakker til ingen nytte,+
for de som begjærte deg, har forkastet deg.
Nå vil de ta livet av deg.+
31 For jeg har hørt rop som av en kvinne med smerter,
smerter som hos en førstegangsfødende,
ropet fra Sions datter,* som gisper etter luft.
Hun brer ut hendene og sier:+
«Stakkars meg, for jeg er utslitt på grunn av dem som dreper!»
5 Gå rundt i gatene i Jerusalem.
Se dere nøye omkring.
Let på torgene der
og se om dere kan finne en som gjør det som er rett,+
en som ønsker å være trofast,
for da skal jeg tilgi byen.
2 Om de sier: «Så sant Jehova lever!»,
sverger de likevel falskt.+
3 Jehova, ser ikke dine øyne etter trofasthet?+
Du slo dem, men det hadde ingen virkning på dem.*
Du utryddet dem, men de lot seg ikke tilrettevise.+
4 Men jeg sa til meg selv: «Dette må være de ubetydelige.
De handler uklokt, for de kjenner ikke Jehovas vei,
sin Guds krav.
5 Jeg vil gå til de framstående mennene og snakke med dem,
for de må jo kjenne Jehovas vei,
sin Guds krav.+
Men de hadde alle sammen brutt åket
og revet båndene i stykker.»
6 Derfor angriper en løve fra skogen dem,
en ulv fra ørkenslettene herjer dem,
en leopard ligger våken ved byene deres.
Alle som går ut derfra, blir revet i stykker.
For syndene deres er mange,
deres illojale handlinger er tallrike.+
7 Hvordan kan jeg tilgi deg dette?
Sønnene dine har forlatt meg,
og de sverger ved noe som ikke er Gud.+
Jeg ga dem det de trengte,
men de fortsatte å være utro mot ektefellen sin,
og de strømmet til huset til en prostituert kvinne.
8 De er som begjærlige, brunstige hester.
Alle sammen vrinsker etter en annen manns kone.+
9 «Skulle jeg ikke kreve dem til regnskap for dette?» sier Jehova.
«Skulle jeg ikke hevne meg på en slik nasjon?»+
10 «Dra opp mot vingårdsterrassene og ødelegg dem,
men ikke ødelegg dem helt.+
Skjær bort de nye skuddene,
for de tilhører ikke Jehova.
11 For Israels hus og Judas hus
har virkelig handlet forrædersk mot meg», sier Jehova.+
12 «De har fornektet Jehova, og de sier:
‘Han kommer ikke til å gjøre noen ting.*+
Ingen ulykke skal ramme oss.
Vi kommer verken til å se sverd eller matmangel.’+
13 Profetene er fulle av tomme ord,
og Guds ord er ikke i dem.
La dette skje med dem!»
14 Derfor sier Jehova, hærstyrkenes Gud:
«Fordi de sier dette,
gjør jeg mine ord til en ild i din munn.+
Dette folket er veden,
og ilden skal fortære dem.»+
15 «Jeg sender en nasjon langt bortefra mot dere, Israels hus»,+ sier Jehova.
«Det er en nasjon som har eksistert lenge,
en nasjon fra gammel tid.
Det er en nasjon med et språk du ikke kjenner,
og du forstår ikke hva de sier.+
16 Deres pilkogger er som en åpen grav,
de er alle krigere.
17 De skal sluke avlingen din og brødet ditt.+
De skal sluke sønnene og døtrene dine.
De skal sluke småfeet og storfeet ditt.
De skal sluke vinrankene og fikentrærne dine.
Med sverdet skal de ødelegge de befestede byene dine, som du setter din lit til.»
18 «Men ikke engang i de dager», sier Jehova, «skal jeg utrydde dere fullstendig.+ 19 Og når de spør: ‘Hvorfor har Jehova vår Gud gjort alt dette mot oss?’, skal du svare: ‘Akkurat som dere forlot meg og begynte å tjene en fremmed gud i deres eget land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.’»+
20 Fortell dette i Jakobs hus,
og kunngjør det i Juda:
21 «Hør dette, du ufornuftige og ukloke folk*+
som har øyne, men ikke kan se,+
som har ører, men ikke kan høre.+
22 ‘Frykter dere ikke meg?’ sier Jehova.
‘Burde dere ikke skjelve framfor meg?
Det er jeg som har satt sanden som grense for havet,
en varig forskrift som det ikke kan bryte.
Selv om bølgene slår, kan de ikke få overtaket,
selv om de bruser, kan de ikke overskride den.+
23 Men dette folket har et trassig og opprørsk hjerte.
De har veket av og gått sin egen vei.+
24 De sier ikke i sitt hjerte:
«La oss nå frykte Jehova vår Gud,
han som gir regn til rett tid,
både høstregn og vårregn,
han som sørger for at vi får de ukene som er satt av til innhøstningen.»+
25 Deres urette handlinger har gjort at dette ikke skjer.
Deres egne synder har holdt det gode borte fra dere.+
26 For blant mitt folk er det onde mennesker.
De ligger på lur, som når fuglefangere huker seg ned.
De setter ut en dødelig felle.
Det er mennesker de fanger.
27 Som et bur er fullt av fugler,
er husene deres fulle av bedrag.+
Det er derfor de er blitt mektige og rike.
28 De er blitt fete og glatte,
de strømmer over av ondskap.
De lar være å føre den farløses rettssak,+
så de kan ha framgang,
og de nekter den fattige rettferdig behandling.’»+
29 «Skulle jeg ikke kreve dem til regnskap for dette?» sier Jehova.
«Skulle jeg ikke hevne meg på en slik nasjon?
30 Noe sjokkerende og forferdelig har skjedd i landet:
31 Profetene profeterer løgn,+
og prestene bruker sin makt til å herske over andre.
Og mitt folk elsker å ha det slik.+
Men hva skal dere gjøre når enden kommer?»
6 Søk dekning, dere Benjamins sønner, borte fra Jerusalem.
For en ulykke truer fra nord, en stor ødeleggelse.+
2 Sions datter ligner en vakker og sart* kvinne.+
3 Gjeterne skal komme med sine flokker.
4 «Gjør dere klare til* krig mot henne!
Reis dere, la oss angripe henne midt på dagen!»
«Stakkars oss, for dagen er på hell,
og kveldsskyggene blir lengre!»
5 «Reis dere, la oss angripe om natten
og ødelegge festningstårnene hennes.»+
6 For dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:
«Fell trær og bygg en angrepsrampe mot Jerusalem.+
Hun er byen som skal kreves til regnskap.
Det er ikke annet enn undertrykkelse i henne.+
Vold og ødeleggelse høres der,+
hele tiden ser jeg sykdom og plage.
8 La deg advare, Jerusalem, ellers vender jeg meg bort fra deg i avsky+
og gjør deg til et øde sted, et land uten innbyggere.»+
9 Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:
«De skal foreta en grundig ettersanking av dem som er igjen av Israel, som av de siste druene på en vinranke.
Gå over vinrankene igjen med hånden lik en drueplukker.»
10 «Hvem skal jeg tale til og advare?
Hvem vil høre?
Ørene deres er lukket,* så de ikke kan høre etter.+
Jehovas ord er blitt noe de forakter,+
de finner ingen glede i det.
11 Derfor er jeg fylt av Jehovas harme,
og jeg orker ikke å holde den igjen.»+
«Øs den ut over barna på gaten,+
over gruppene av unge menn som er sammen.
De skal alle bli fanget, både en mann og hans kone,
både de gamle mennene og de som er enda eldre.+
12 Husene deres skal bli overgitt til andre,
og det skal også markene deres og konene deres.+
For jeg skal rekke ut hånden mot innbyggerne i landet», sier Jehova.
13 «For alle sammen, fra den minste til den største, skaffer seg uærlig fortjeneste.+
Hver og en, fra profet til prest, bedrar andre.+
14 De prøver å helbrede sammenbruddet* til mitt folk på en lettvint* måte ved å si:
‘Det er fred! Det er fred!’,
når det ikke er noen fred.+
15 Skammer de seg over det avskyelige de har gjort?
De føler overhodet ingen skam!
De vet ikke engang hva det vil si å føle seg ydmyket!+
Derfor skal de falle blant dem som har falt.
Når jeg straffer dem, skal de snuble», sier Jehova.
16 Dette er hva Jehova sier:
«Still dere ved veikryssene og se.
Spør etter fortidens stier,
spør hvor den gode veien er.
Gå på den,+ og finn hvile.»
Men de sier: «Vi vil ikke gå på den.»+
17 «Jeg utnevnte vaktmenn+ som sa:
‘Lytt når hornet lyder!’»+
Men de sa: «Vi vil ikke lytte.»+
18 «Derfor hør, dere nasjoner!
Og merk deg, du forsamling,
hva som vil skje med dem.
19 Lytt, du jord!
Jeg fører ulykke over dette folket+
som en følge av deres onde planer.
For de brydde seg ikke om mine ord,
og de forkastet min lov.»*
20 «Betyr det noe for meg at du henter virak fra Saba
og kalmus* fra et land langt borte?
Brennofrene fra dere godtar jeg ikke,
og slaktofrene har jeg ingen glede av.»+
21 Derfor sier Jehova:
«Jeg legger snublesteiner for dette folket,
og de skal snuble i dem,
både fedre og sønner,
en nabo og hans venn,
og de skal alle gå til grunne.»+
22 Dette er hva Jehova sier:
«Det kommer et folk fra landet i nord,
en stor nasjon skal vekkes opp fra de fjerneste deler av jorden.+
23 De kommer til å gripe buen og kastespydet.
De er grusomme og viser ingen nåde.
Lyden av dem er som havets brøling,
og de rir på hester.+
Som en kriger stiller de seg opp i kampformasjon mot deg, Sions datter.»
24 Vi har hørt ryktet om dem.
25 Gå ikke ut på marken,
og gå ikke på veien.
For fienden har sverd,
det er redsel på alle kanter.
26 Du datter, mitt folk,
kle deg i sekkelerret+ og velt deg i aske.
27 «Jeg har satt deg* til å prøve mitt folk lik en som prøver metall,
lik en som foretar en grundig undersøkelse.
Du skal kjenne og granske deres vei.
De er lik kobber og jern,
de er alle moralsk ødelagt.
29 Blåsebelgene er blitt svidd,
men ut av ilden kommer det bare bly.
30 Forkastet sølv skal man kalle dem,
for Jehova har forkastet dem.»+
7 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Jehova: 2 «Still deg i porten til Jehovas hus og rop ut dette budskapet: ‘Hør Jehovas ord, alle dere i Juda som går inn gjennom disse portene for å bøye dere for Jehova. 3 Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: «Dere må forandre oppførselen deres og gjerningene deres, så vil jeg la dere få fortsette å bo på dette stedet.+ 4 Stol ikke på villedende ord, og si ikke: ‘Dette* er Jehovas tempel, Jehovas tempel, Jehovas tempel!’+ 5 For hvis dere virkelig forandrer oppførselen deres og gjerningene deres, hvis dere dømmer rettferdig mellom to parter i en sak,+ 6 hvis dere ikke undertrykker fastboende utlendinger, foreldreløse* og enker,+ hvis dere ikke utøser uskyldig blod på dette stedet, og hvis dere ikke følger andre guder til skade for dere selv,+ 7 så skal jeg la dere få fortsette å bo på dette stedet, i det landet som jeg ga forfedrene deres, for all framtid.»’»*
8 «Men dere stoler på villedende ord+ – til ingen nytte. 9 Kan dere stjele,+ myrde, være utro, sverge falskt,+ ofre* til Baal+ og følge guder dere ikke kjente, 10 og så komme og stå framfor meg i dette huset som bærer mitt navn, og si: ‘Vi skal bli reddet’, til tross for at dere gjør alt dette avskyelige? 11 Er dette huset som bærer mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne?+ Jeg har selv sett det», sier Jehova.
12 «‘Men gå nå til mitt hellige sted i Sjilo,+ der jeg først lot mitt navn bo,+ og se hva jeg gjorde med det på grunn av ondskapen til mitt folk Israel.+ 13 Men dere fortsatte å gjøre alt dette’, sier Jehova. ‘Og selv om jeg talte til dere igjen og igjen,* hørte dere ikke etter.+ Jeg ropte på dere, men dere svarte ikke.+ 14 Derfor skal jeg gjøre det samme med det huset som bærer mitt navn,+ og som dere setter deres lit til,+ og med det stedet som jeg ga dere og forfedrene deres, som jeg gjorde med Sjilo.+ 15 Jeg skal kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort alle deres brødre, alle Ẹfraims etterkommere.’+
16 Du skal ikke be for dette folket. Du skal ikke rope, be en bønn eller prøve å overtale meg for deres skyld,+ for jeg kommer ikke til å høre på deg.+ 17 Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem? 18 Sønnene samler ved, fedrene tenner opp ild, og konene elter deig for å bake offerkaker til Himmeldronningen.*+ Og de heller ut drikkofre til andre guder for å krenke meg.+ 19 ‘Men er det meg de skader?’* sier Jehova. ‘Er det ikke seg selv, til skam for dem selv?’+ 20 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Min vrede og min harme skal bli øst ut over dette stedet,+ over mennesker og dyr, over trærne på marken og det som vokser på bakken. Min vrede skal brenne, og den skal ikke slokkes.’+
21 Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Sett i gang. Legg brennofrene deres til de andre ofrene deres og spis kjøttet selv.+ 22 For den dagen jeg førte forfedrene deres ut av Egypt, sa jeg ikke noe til dem om brennofre og slaktofre og ga dem ingen befaling om det.+ 23 Men denne befalingen ga jeg dem: «Vær lydige mot meg, så skal jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk.+ Dere må vandre helt og fullt på den veien jeg befaler dere, så det kan gå bra med dere.»’+ 24 Men de hørte ikke etter og vendte ikke øret til.+ I stedet vandret de etter sine egne planer* og fulgte trassig sitt eget onde hjerte.+ De gikk bakover, ikke framover. 25 Slik har det vært fra den dagen forfedrene deres dro ut av Egypt, og helt til nå.+ Jeg fortsatte derfor å sende alle mine tjenere profetene til dere. Jeg sendte dem hver dag, igjen og igjen.*+ 26 Men folket nektet å høre på meg, og de vendte ikke øret til.+ I stedet var de trassige* og oppførte seg verre enn forfedrene sine!
27 Du skal si alt dette til dem,+ men de kommer ikke til å høre på deg. Du skal rope til dem, men de kommer ikke til å svare deg. 28 Og du skal si til dem: ‘Dette er den nasjonen som ikke var lydig mot sin Gud Jehova og ikke lot seg tilrettevise. Trofastheten har forsvunnet og blir ikke engang nevnt blant dem.’*+
29 Klipp av deg* håret* og kast det bort, og syng en sørgesang* på de nakne høydene, for Jehova har forkastet den generasjonen som har gjort ham vred, og han skal forlate den. 30 ‘For folket i Juda har gjort det som er ondt i mine øyne’, sier Jehova. ‘De har satt opp de avskyelige avgudene sine i det huset som bærer mitt navn, for å gjøre det urent.+ 31 De har bygd offerhauger i Tofet, som ligger i Hinnoms sønns dal,*+ for å brenne sønnene og døtrene sine i ilden,+ noe som jeg ikke har befalt, og som aldri har vært i mine tanker.’*+
32 ‘Derfor kommer det dager’, sier Jehova, ‘da man ikke lenger skal kalle dette stedet Tofet eller Hinnoms sønns dal,* men Drapsdalen. Man skal gravlegge folk i Tofet til det ikke er mer plass.+ 33 Og likene av dette folket skal bli til mat for himmelens fugler og jordens dyr, uten at noen skremmer dem bort.+ 34 Jeg skal gjøre slutt på lyden av jubel og glede og stemmen av brudgom og brud+ i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, for landet skal legges i ruiner.’»+
8 «På den tiden», sier Jehova, «skal knoklene av Judas konger, knoklene av fyrstene, knoklene av prestene, knoklene av profetene og knoklene av innbyggerne i Jerusalem hentes ut av gravene. 2 De skal bli spredt ut for solen og månen og hele himmelens hær,* som de elsket og tjente, og som de fulgte, søkte og bøyde seg for.+ De skal ikke bli samlet og heller ikke gravlagt. De skal bli som gjødsel på jordens overflate.»+
3 «Og de som er igjen av denne onde slekten, de som overlever, skal velge døden i stedet for livet på alle de stedene jeg driver dem bort til», sier hærstyrkenes Jehova.
4 «Du skal si til dem: ‘Dette er hva Jehova sier:
«Skal de falle og ikke reise seg igjen?
Hvis den ene vender om, vil ikke da den andre også vende om?
5 Hvorfor fortsetter dette folket, innbyggerne i Jerusalem, å være illojale mot meg?
De holder fast ved svik,
de nekter å vende om.+
6 Jeg fulgte med og lyttet, men det de sa, var ikke rett.
Ingen angret sin ondskap og sa: ‘Hva har jeg gjort?’+
De begynner igjen å gjøre som alle andre, lik en hest som stormer fram i kampen.
7 Selv storken under himmelen kjenner sine tider.*
Turtelduen, tårnseileren og trosten* passer tiden når de skal komme tilbake.*
Men mitt eget folk kjenner ikke tiden for Jehovas dom.»’+
8 ‘Hvordan kan dere si: «Vi er vise, og vi har Jehovas lov»?*
I virkeligheten er skrivernes* løgnaktige* penn*+ bare blitt brukt til løgn.
9 De vise er blitt til skamme.+
De er blitt skrekkslagne og skal bli fanget.
De har forkastet Jehovas ord,
så hvilken visdom har de da?
10 Derfor skal jeg gi konene deres til andre menn,
markene deres til andre eiere.+
For alle sammen, fra den minste til den største, skaffer seg uærlig fortjeneste.+
Hver og en, fra profet til prest, bedrar andre.+
11 De prøver å helbrede sammenbruddet* til mitt folk, min datter, på en lettvint* måte ved å si:
«Det er fred! Det er fred!»,
når det ikke er noen fred.+
12 Skammer de seg over det avskyelige de har gjort?
De føler overhodet ingen skam!
De vet ikke engang hva det vil si å føle seg ydmyket!+
Derfor skal de falle blant dem som har falt.
Når jeg straffer dem, skal de snuble’,+ sier Jehova.
13 ‘Når jeg samler dem, skal jeg gjøre ende på dem’, sier Jehova.
‘Det vil ikke være noen druer igjen på vinranken og ingen fikener på fikentreet, og løvet skal visne.
Og det jeg ga dem, vil være tapt for dem.’»
14 «Hvorfor sitter vi her?
La oss samles og gå inn i de befestede byene+ og omkomme der.
For Jehova vår Gud skal utslette oss,
og han gir oss forgiftet vann å drikke,+
for vi har syndet mot Jehova.
15 Man håpet på fred, men det kom ikke noe godt,
på en tid med helbredelse, men det er redsel!+
16 Fra Dan høres prustingen fra fiendens hester.
Når hingstene vrinsker,
skjelver hele landet.
De kommer inn og sluker landet og alt som er i det,
byen og dem som bor der.»
17 «Jeg sender slanger inn blant dere,
giftslanger, som det ikke finnes noen magiske ord* mot,
og de skal bite dere», sier Jehova.
18 Min sorg er uhelbredelig,
mitt hjerte er sykt.
19 Fra et land langt borte kommer det et rop om hjelp
fra datteren, mitt folk:
«Er ikke Jehova i Sion?
Er ikke hennes konge der?»
«Hvorfor har de krenket meg med sine gudebilder,*
med sine verdiløse, fremmede guder?»
20 «Innhøstningen er over, sommeren er slutt,
men vi er ikke blitt reddet!»
21 Jeg er knust på grunn av sammenbruddet til datteren, mitt folk.+
Jeg er nedbrutt.
Forferdelse har grepet meg.
22 Finnes det ingen balsam* i Gịlead?+
Eller finnes det ingen lege der?+
Hvorfor er ikke datteren, mitt folk, blitt helbredet?+
9 Å, om mitt hode var en brønn med vann,
mine øyne en tårekilde!+
Da ville jeg gråte dag og natt
over de drepte blant mitt folk.
2 Å, om jeg hadde et overnattingssted for reisende i ødemarken!
Da ville jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem,
en flokk av forrædere.
3 De spenner tungen som en bue.
Falskhet, ikke trofasthet, rår i landet.+
«De går fra ondskap til ondskap,
og de hører ikke på meg»,+ sier Jehova.
4 «Vokt dere for hverandre,
og stol ikke engang på deres bror.
5 De bedrar hverandre,
og ingen snakker sant.
De har lært sin tunge å tale løgn.+
De sliter seg ut med å gjøre det som er galt.
6 Du bor midt iblant svikere.
I sitt svik har de nektet å kjenne meg», sier Jehova.
7 Derfor sier hærstyrkenes Jehova:
«Jeg skal smelte dem og prøve dem,+
for hva kan jeg ellers gjøre med mitt folk, min datter?
8 Deres tunge er en dødelig pil som taler svik.
Med munnen snakker en person om fred til en annen,
men inni seg planlegger han et bakhold.»
9 «Skulle jeg ikke kreve dem til regnskap for dette?» sier Jehova.
«Skulle jeg ikke hevne meg på en slik nasjon?+
10 Jeg skal gråte og klage over fjellene
og stemme i en sørgesang over beitene i ødemarken.
For de er blitt brent, slik at ingen ferdes der,
og det høres ingen lyd av husdyr.
Både himmelens fugler og dyrene har flyktet og er borte.+
11 Jeg vil gjøre Jerusalem til en steinrøys,+ til en bolig for sjakaler,+
og jeg vil gjøre byene i Juda øde, uten en innbygger.+
12 Hvem er vis nok til å forstå dette?
Hvem har Jehova* talt til, så han kan kunngjøre det?
Hvorfor har landet gått til grunne?
Hvorfor er det avsvidd som ødemarken,
slik at ingen ferdes der?»
13 Jehova svarte: «Fordi de forkastet min lov,* som jeg ga dem, og fordi de ikke fulgte den og adlød meg. 14 I stedet fulgte de trassig sitt eget hjerte,+ og de fulgte Baal-gudene, slik fedrene deres hadde lært dem å gjøre.+ 15 Derfor sier hærstyrkenes Jehova, Israels Gud: ‘Jeg gir dette folket malurt* å spise og forgiftet vann å drikke.+ 16 Jeg skal spre dem blant nasjoner som verken de eller fedrene deres har kjent,+ og jeg skal sende et sverd etter dem til jeg har utryddet dem.’+
17 Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:
‘Oppfør dere forstandig.
Tilkall de kvinnene som synger sørgesanger,+
og be de kyndige kvinnene om å komme,
18 så de kan skynde seg og holde klage for oss,
så tårer kan strømme fra øynene våre
og vann dryppe fra øyelokkene våre.+
19 For lyden av klage er blitt hørt fra Sion:+
«Å, som vi er blitt herjet!
Så stor vår skam er!
For vi har måttet forlate landet, og de har revet ned hjemmene våre.»+
20 Dere kvinner, hør Jehovas ord.
Måtte deres ører ta imot det hans munn sier.
Lær døtrene deres denne klagesangen,
og lær hverandre denne sørgesangen.+
21 For døden har kommet inn gjennom vinduene våre.
Den har gått inn i festningstårnene våre
for å rive barna bort fra gatene
og de unge mennene fra torgene.’+
22 Si: ‘Dette er hva Jehova sier:
«Lik av mennesker skal falle som gjødsel på markens overflate,
som nyskåret korn etter høstarbeideren,
og det er ingen som samler dem opp.»’»+
23 Dette er hva Jehova sier:
«Den vise skal ikke være stolt av sin visdom,+
den sterke skal ikke være stolt av sin styrke,
og den rike skal ikke være stolt av sin rikdom.»+
24 «Men den som vil være stolt av noe, skal være stolt av dette:
at han har innsikt og kunnskap om meg,+
om at jeg er Jehova, den som viser lojal kjærlighet, rett og rettferdighet på jorden.+
For dette er ting jeg gleder meg over»,+ sier Jehova.
25 «Det kommer dager», sier Jehova, «da jeg vil kreve til regnskap alle som er omskåret, men likevel uomskåret:+ 26 Egypt,+ Juda,+ Edom,+ ammonittene,+ Moab+ og alle som har håret klipt ved tinningene, og som bor i ødemarken.+ For alle nasjonene er uomskåret, og hele Israels hus har uomskårne hjerter.»+
10 Hør det ordet som Jehova har talt mot dere, Israels hus. 2 Dette er hva Jehova sier:
«Ta ikke etter nasjonene,+
og bli ikke skremt av tegnene på himmelen,
selv om nasjonene blir skremt av dem.+
3 For folkenes skikker er meningsløse.*
5 Slike avguder er som et fugleskremsel på en agurkåker, de kan ikke snakke.+
De må bæres, for de kan ikke gå.+
Vær ikke redde for dem, for de kan ikke gjøre noen skade,
og de kan heller ikke gjøre noe godt.»+
6 Det er ingen som deg, Jehova.+
Du er stor, og ditt navn er stort og mektig.
7 Hvem skulle ikke frykte deg, du nasjonenes Konge?+ For det er rett og riktig.
Blant alle de vise hos nasjonene og i alle deres riker
er det slett ingen som deg.+
8 De er alle ufornuftige og tankeløse.+
Opplæring fra et trestykke er ikke annet enn et bedrag.*+
9 Sølvplater blir importert fra Tarsis+ og gull fra Ufas
og blir formet av en håndverker, av hendene til en smed.
Avgudene har klær av blå tråd og fiolett* ull.
De er alle sammen laget av dyktige arbeidere.
10 Men det er Jehova som er Gud.
Han er den levende Gud+ og den evige Konge.+
På grunn av hans harme skal jorden skjelve,+
og ingen nasjoner kan utholde hans fordømmelse.
11* Dette er hva dere skal si til dem:
«De gudene som ikke skapte himmelen og jorden,
skal forsvinne fra jorden og ikke finnes under himmelen.»+
12 Han er den som skapte jorden ved sin kraft,
som grunnfestet det fruktbare land ved sin visdom,+
og som spente ut himmelen ved sin forstand.+
13 Når han lar sin røst bli hørt,
bruser vannmassene i himmelen,+
14 Hvert menneske handler ufornuftig og uten kunnskap.
Hver smed skal skamme seg over gudebildet sitt.+
15 De er et bedrag,* noe som fortjener å latterliggjøres.+
Når regnskapets dag kommer, skal de bli ødelagt.
16 Han som er Jakobs Andel, er ikke som disse,
for han har formet alt,
Hærstyrkenes Jehova er hans navn.+
17 Ta bylten din opp fra bakken,
du kvinne som bor under beleiring.
18 For dette er hva Jehova sier:
19 Stakkars meg som er rammet av dette sammenbruddet!*+
Jeg har et uhelbredelig sår.
Og jeg sa: «Dette er min sykdom, og jeg må bære den.
20 Teltet mitt er ødelagt, og alle teltsnorene er revet over.+
Sønnene mine har forlatt meg og er ikke mer.+
Det er ingen igjen til å spenne ut teltet mitt eller sette opp teltdukene.
Derfor har de ikke handlet med innsikt,
og alle sauene deres er blitt spredt.»+
22 Hør! Det har kommet en melding!
En kraftig tramping fra landet i nord,+
de kommer for å gjøre byene i Juda til en ødemark, til en bolig for sjakaler.+
23 Jeg vet godt, Jehova, at det ikke er opp til mennesket å velge sin vei.*
Det er ikke opp til den som vandrer, å styre sine skritt.+
25 Øs ut din vrede over de nasjonene som ignorerer deg,+
og over de slektene som ikke påkaller ditt navn.
For de har oppslukt Jakob,+
ja, de har oppslukt ham og prøvd å utrydde ham,+
og de har lagt hans hjemland øde.+
11 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Jehova: 2 «Hør ordene i denne pakten, alle sammen!
Fortell* dem til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem, 3 og si til dem: ‘Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: «Forbannet er den som ikke adlyder ordene i denne pakten,+ 4 som jeg påla forfedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt,+ ut av smelteovnen.+ Jeg sa: ‘Vær lydige mot meg, og gjør alt det jeg befaler dere. Da skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud,+ 5 så jeg kan oppfylle den eden som jeg sverget overfor forfedrene deres: å gi dem det landet som flyter med melk og honning,+ slik det er i dag.’»’»
Og jeg svarte: «Amen,* Jehova.»
6 Så sa Jehova til meg: «Rop ut alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem: ‘Hør ordene i denne pakten, og lev etter dem. 7 For jeg formante deres forfedre høytidelig den dagen jeg førte dem ut av Egypt, og det har jeg fortsatt med fram til i dag. Jeg formante dem igjen og igjen:* «Vær lydige mot meg.»+ 8 Men de hørte ikke etter og vendte ikke øret til. Alle fulgte i stedet trassig sitt eget onde hjerte.+ Derfor lot jeg alle ordene i denne pakten komme over dem, den pakten som jeg befalte dem å holde, men som de ikke holdt.’»
9 Videre sa Jehova til meg: «Det er en sammensvergelse blant mennene i Juda og dem som bor i Jerusalem. 10 De har vendt tilbake til syndene til sine forfedre i gammel tid, de som ikke ville adlyde mine ord.+ De har fulgt andre guder og tjent dem.+ Israels hus og Judas hus har brutt den pakten som jeg inngikk med forfedrene deres.+ 11 Derfor sier Jehova: ‘Jeg fører over dem en ulykke+ som de ikke vil kunne slippe unna. Når de roper til meg om hjelp, vil jeg ikke høre på dem.+ 12 Da skal byene i Juda og de som bor i Jerusalem, gå til de gudene som de ofrer* til, og rope om hjelp,+ men disse kommer slett ikke til å redde dem når ulykken rammer dem. 13 For du har like mange guder som du har byer, Juda, og du har reist like mange altere for den skammelige avguden* som det er gater i Jerusalem, altere som du ofrer til Baal på.’+
14 Du* skal ikke be for dette folket. Du skal ikke rope eller be en bønn for deres skyld,+ for jeg kommer ikke til å høre når de roper til meg på grunn av sin ulykke.
15 Hvilken rett har mitt elskede folk til å være i mitt hus
når så mange har gjennomført onde planer?
Kan de ved hjelp av hellig kjøtt* avverge ulykken når den kommer over deg?*
Kommer du til å juble på den tiden?
16 Jehova kalte deg en gang et frodig oliventre,
vakkert og med god frukt.
Med kraftig buldring har han satt fyr på det,
og de har knekket grenene på det.
17 Hærstyrkenes Jehova, han som plantet deg,+ har sagt at det skal komme en ulykke over deg på grunn av det onde som Israels hus og Judas hus har gjort, de som har krenket meg ved å ofre til Baal.»+
18 Jehova gjorde det kjent for meg så jeg skulle vite det.
Den gangen lot du meg se hva de gjorde.
19 Jeg var som et føyelig lam som blir ført til slakting.
Jeg visste ikke at de la onde planer mot meg:+
«La oss ødelegge treet og frukten på det,
og la oss utrydde ham fra de levendes land,
så navnet hans ikke lenger blir husket.»
20 Men hærstyrkenes Jehova dømmer med rettferdighet.
Han gransker de innerste tankene* og hjertet.+
La meg få se at du tar hevn over dem,
for jeg har lagt min sak fram for deg.
21 Derfor sier Jehova dette mot mennene i Ạnatot,+ de som vil ta livet av deg og sier: «Du skal ikke profetere i Jehovas navn,+ ellers dreper vi deg» – 22 derfor sier hærstyrkenes Jehova dette: «Jeg skal kreve dem til regnskap. De unge mennene skal dø ved sverdet,+ og sønnene og døtrene deres skal dø av sult.+ 23 Ikke engang en rest skal bli igjen av dem, for jeg skal føre ulykke over mennene i Ạnatot+ det året de blir krevd til regnskap.»
12 Du er rettferdig, Jehova,+ når jeg kommer med min klage til deg,
når jeg snakker med deg om lov og rett.
Hvorfor lykkes de onde med det de gjør,+
og hvorfor har forræderne ingen bekymringer?
2 Du plantet dem, og de har slått rot.
De har vokst og båret frukt.
Du er på deres lepper, men langt borte fra deres innerste tanker.*+
3 Men du kjenner meg godt, Jehova,+ du ser meg.
Du har gransket mitt hjerte og sett at det er forent med deg.+
Skill dem ut som sauer til slakting,
og sett dem til side til drapsdagen.
4 Hvor mye lenger skal landet visne bort
og alt som vokser på marken, tørke bort?+
På grunn av ondskapen hos dem som bor i det,
er dyrene og fuglene blitt revet bort.
For de har sagt: «Han ser ikke hva som vil skje med oss.»
5 Hvis du blir sliten av å løpe sammen med menn til fots,
hvordan kan du da løpe om kapp med hester?+
Du føler deg trygg i fredens land,
men hvordan skal det gå med deg i det tette krattet langs Jordan?
6 For selv dine egne brødre, din egen fars husstand,
har handlet forrædersk mot deg.+
De har ropt høyt mot deg.
Tro ikke på dem,
ikke engang om de sier gode ting til deg.
7 «Jeg har forlatt mitt hus,+ jeg har overgitt mitt folk.*+
Jeg har gitt mitt elskede folk i fiendens hånd.+
8 Mitt folk er for meg blitt som en løve i skogen.
De har brølt mot meg.
Derfor hater jeg dem.
9 Mitt folk er som en mangefarget* rovfugl for meg.
De andre rovfuglene omringer den og angriper den.+
Kom, samle dere, alle dere dyr på marken,
kom og spis.+
De har gjort mitt herlige jordstykke til en forlatt ødemark.
11 Det er blitt til en ødemark.
Det har visnet.*
Det ligger øde foran meg.+
Hele landet er blitt lagt øde,
men det er ingen som bryr seg om det.+
12 På alle de velbrukte stiene gjennom ødemarken har ødeleggerne kommet,
for Jehovas sverd fortærer fra den ene enden av landet til den andre.+
Det er ingen fred for noen.
13 De har sådd hvete, men høstet torner.+
De har slitt seg ut, men til ingen nytte.
De skal skamme seg over avlingene sine
på grunn av Jehovas brennende vrede.»
14 Dette er hva Jehova sier: «Når det gjelder alle mine onde naboer, som rører ved det landet som jeg lot mitt folk Israel få som arv,+ så rykker jeg dem opp fra landet deres,+ og jeg skal rykke Judas hus opp midt iblant dem. 15 Men etter at jeg har rykket dem opp, skal jeg igjen vise dem barmhjertighet og føre hver av dem tilbake til sin arv og til sitt land.»
16 «Og hvis de virkelig lærer seg å gjøre som mitt folk og å sverge ved mitt navn: ‘Så sant Jehova lever!’, akkurat som de lærte mitt folk å sverge ved Baal, da skal de bli bygd opp blant mitt folk. 17 Men hvis de ikke vil adlyde, skal jeg rykke opp den nasjonen, ja rykke den opp og utslette den», sier Jehova.+
13 Dette er hva Jehova sa til meg: «Gå og kjøp deg et linbelte og bind det rundt livet, men ikke dypp det i vann.» 2 Da kjøpte jeg et belte, slik Jehova hadde sagt, og bandt det rundt livet. 3 Så kom Jehovas ord til meg for andre gang: 4 «Ta det beltet som du kjøpte og har på deg, bryt opp, og gå til Eufrat og gjem det der i en klippesprekk.» 5 Da gikk jeg og gjemte det ved Eufrat, slik Jehova hadde befalt meg.
6 Men mange dager senere sa Jehova til meg: «Bryt opp, gå til Eufrat og hent det beltet som jeg befalte deg å gjemme der.» 7 Da gikk jeg til Eufrat og gravde fram beltet på det stedet der jeg hadde gjemt det. Og jeg så at beltet var ødelagt, det var helt ubrukelig.
8 Så kom Jehovas ord til meg: 9 «Dette er hva Jehova sier: ‘På samme måte skal jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.+ 10 Dette onde folket, som ikke vil adlyde mine ord,+ som trassig følger sitt eget hjerte,+ og som følger andre guder og tjener og bøyer seg for dem, de skal bli som dette beltet, som er helt ubrukelig.’ 11 ‘For akkurat som et belte er tett knyttet rundt en manns liv, slik sørget jeg for at hele Israels hus og hele Judas hus var tett knyttet til meg’, sier Jehova, ‘for at de for meg skulle bli et folk,+ et navn,+ en lovprisning og noe vakkert. Men de adlød ikke.’+
12 Du skal også si dette til dem: ‘Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: «Hver stor krukke skal fylles med vin.»’ Og de kommer til å svare: ‘Vi vet jo godt at hver stor krukke skal fylles med vin.’ 13 Så skal du si til dem: ‘Dette er hva Jehova sier: «Jeg skal fylle alle innbyggerne i dette landet så de blir fulle,+ kongene som sitter på Davids trone, prestene og profetene og alle som bor i Jerusalem. 14 Og jeg skal knuse dem mot hverandre, både fedre og sønner», sier Jehova.+ «Jeg skal ikke vise medfølelse med dem, sørge over dem eller ha barmhjertighet med dem. Ingenting kan hindre meg i å ødelegge dem.»’+
15 Hør og lytt!
Vær ikke hovmodige, for Jehova har talt.
16 Gi ære til Jehova deres Gud
før han lar det bli mørkt,
før deres føtter snubler på fjellene i skumringen.
17 Men hvis dere ikke vil høre,
skal jeg gråte i det skjulte på grunn av deres stolthet.
Jeg skal felle mange tårer, det skal strømme tårer fra øynene mine,+
fordi Jehovas flokk+ er blitt tatt til fange og ført bort.
18 Si til kongen og enkedronningen:*+ ‘Sett dere på en lavere plass,
for den vakre kronen skal falle av hodet deres.’
19 Byene i sør er stengt,* det er ingen som kan åpne dem.
Hele Juda er ført i eksil, alle er bortført.+
20 Løft blikket og se dem som kommer fra nord.+
Hvor er den flokken du fikk, de vakre sauene dine?+
21 Hva vil du si når du blir straffet
av dem som du alltid har behandlet som nære venner?+
Kommer ikke fødselsveer til å gripe deg, som hos en kvinne som føder?+
22 Du vil si i ditt hjerte: ‘Hvorfor har dette rammet meg?’+
Da skal du vite at det er på grunn av din store synd at skjørtet ditt er blitt tatt av deg,+
og at hælene dine har fått voldsom behandling.
23 Kan en kusjitt* forandre huden sin eller en leopard flekkene sine?+
I så fall kan også dere gjøre godt,
dere som er opplært til å gjøre ondt.
24 Derfor skal jeg spre dem som strå som blåses bort med ørkenvinden.+
25 Dette er din lodd, den delen jeg har målt ut til deg», sier Jehova,
26 Derfor skal jeg løfte skjørtet ditt opp over ansiktet på deg
så din skam blir synlig,+
27 din utroskap+ og din lidenskapelige vrinsking,
din grove* prostitusjon.
På høydene, ute på marken,
har jeg sett din avskyelige oppførsel.+
Ve deg, Jerusalem!
Hvor mye lenger skal du være uren?»+
14 Dette er Jehovas ord som kom til Jeremia om tørken:+
2 Juda sørger,+ og portene har forfalt.
De bøyer seg nedslått til jorden,
og et skrik stiger opp fra Jerusalem.
3 Stormennene sender tjenerne sine* etter vann.
De går til vannhullene,* men finner ikke vann.
De kommer tilbake med tomme kar.
De er skamfulle og skuffet
og dekker til hodet.
4 Jorden har slått sprekker
fordi det ikke kommer regn i landet.+
Derfor dekker jordbrukerne til hodet i fortvilelse.
5 Selv hjorten ute på marken har forlatt sin nyfødte kalv
fordi det ikke finnes gress.
6 Villeslene står på de nakne høydene.
De gisper etter luft som sjakaler.
Øynene deres svikter fordi det ikke finnes noen planter.+
7 Selv om våre synder vitner mot oss, Jehova,
så grip inn for ditt navns skyld.+
For våre illojale handlinger er mange,+
og det er mot deg vi har syndet.
8 Du som er Israels håp, hans Befrier+ i en vanskelig tid,
hvorfor er du som en fremmed i landet,
som en reisende som bare stopper for å overnatte?
9 Hvorfor er du som en lamslått mann,
som en mektig mann som ikke kan redde noen?
Ikke forlat oss.
10 Dette er hva Jehova sier om dette folket: «De elsker å flakke omkring,+ de har ikke holdt føttene tilbake.+ Derfor gleder ikke Jehova seg over dem.+ Nå skal han huske det gale de har gjort, og kreve dem til regnskap for deres synder.»+
11 Så sa Jehova til meg: «Be ikke om at det skal gå godt med dette folket.+ 12 Når de faster, hører jeg ikke på bønnene deres,+ og når de ofrer brennofre og kornofre, gir det meg ingen glede.+ For med sverd, matmangel og pest* skal jeg gjøre ende på dem.»+
13 Da sa jeg: «Å, Suverene Herre Jehova! Profetene sier til dem: ‘Dere kommer ikke til å se sverd, og dere vil ikke bli rammet av matmangel, men jeg skal gi dere sann fred på dette stedet.’»+
14 Så sa Jehova til meg: «Profetene profeterer løgner i mitt navn.+ Jeg har ikke sendt dem eller gitt dem noen befaling eller talt til dem.+ Løgnaktige syner og verdiløse spådommer og svik fra sitt eget hjerte er det de profeterer for dere.+ 15 Derfor sier jeg, Jehova, om de profetene som profeterer i mitt navn, enda jeg ikke har sendt dem, og som sier at det ikke skal komme sverd eller matmangel i dette landet: ‘Ved sverd og ved matmangel skal disse profetene omkomme.+ 16 Og det folket som de profeterer for, skal ligge slengt på gatene i Jerusalem på grunn av matmangelen og sverdet, og ingen skal gravlegge dem+ – dem eller deres koner, sønner og døtre – for jeg skal øse ut over dem den ulykken som de fortjener.’+
17 Du skal si dette til dem:
‘La det strømme tårer fra øynene mine natt og dag, la dem ikke slutte å renne,+
for jomfrudatteren, mitt folk, er blitt slått med et kraftig slag,+
og hun er alvorlig såret.
18 Hvis jeg går ut på marken og ser,
får jeg øye på dem som er drept med sverdet.+
Og hvis jeg kommer inn i byen,
ser jeg sykdommene som skyldes matmangelen.+
Både profeten og presten har dratt omkring i et land de ikke kjenner.’»+
19 Har du forkastet Juda fullstendig, eller avskyr du Sion?+
Hvorfor har du slått oss, så vi ikke kan bli helbredet?+
Man håpet på fred, men det kom ikke noe godt,
på en tid med helbredelse, men det er redsel!+
21 For ditt navns skyld, forkast oss ikke.+
Forakt ikke din herlige trone.
Husk din pakt med oss, og bryt den ikke.+
22 Kan noen av nasjonenes verdiløse avguder gi regn,
eller kan himmelen sende regnskurer av seg selv?
Er ikke du den eneste, Jehova vår Gud?+
Vi håper på deg,
for du alene har gjort alt dette.
15 Så sa Jehova til meg: «Om så Moses og Samuel sto foran meg,+ ville jeg ikke vise dette folket velvilje. Driv dem bort fra meg. La dem dra. 2 Og hvis de sier til deg: ‘Hvor skal vi dra?’, skal du svare dem: ‘Dette er hva Jehova sier:
«Den som skal rammes av dødelig sykdom, til den dødelige sykdommen!
Den som skal rammes av sverd, til sverdet!+
Den som skal rammes av matmangel, til matmangelen!
Og den som skal komme i fangenskap, til fangenskapet!»’+
3 ‘Og jeg vil velge ut fire ulykker* mot dem’,+ sier Jehova, ‘sverdet til å drepe, hundene til å slepe bort og himmelens fugler og jordens dyr til å sluke og til å ødelegge.+ 4 Og jeg vil gjøre dem til et skremmende syn for alle jordens riker+ på grunn av det Juda-kongen Manạsse, Hiskịas sønn, gjorde i Jerusalem.+
5 Hvem skal ha medlidenhet med deg, Jerusalem,
hvem skal føle med deg,
og hvem skal stoppe for å spørre hvordan det går med deg?’
6 ‘Du har forlatt meg’, sier Jehova.+
Derfor skal jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg.+
Jeg er lei av å synes synd på deg.*
7 Og med høygaffel skal jeg kaste dem lik korn i portene i landet.
Jeg skal ta fra dem barna.+
Jeg skal utslette mitt folk,
siden de ikke vil vende om fra sine veier.+
8 Enkene deres skal bli flere enn havets sandkorn.
Jeg skal sende en ødelegger mot dem midt på dagen, mot mødre og unge menn.
Jeg skal føre en plutselig uro og redsel over dem.
9 Kvinnen som har født sju barn, er blitt svak,
hun hiver etter pusten.
Hennes sol har gått ned mens det ennå er dag,
og det har ført til skam og ydmykelse.’*
‘Og de få som er igjen av dem,
skal jeg overgi til fiendens sverd’, sier Jehova.»+
10 Ve meg, min mor, fordi du fødte meg,+
en mann som har krangel og strid med hele landet.
Jeg har verken lånt ut noe eller lånt noe av andre,
men alle forbanner meg.
11 Jehova sa: «Jeg skal tjene deg, til ditt beste.
Jeg skal tale din sak overfor fienden
når ulykken kommer, når du har det vanskelig.
12 Kan noen bryte i stykker jern,
jern fra nord, og kobber?
13 Rikdommene og skattene dine skal jeg gi til plyndring,+
ikke for betaling, men på grunn av alle de syndene du har gjort i alle dine områder.
14 Jeg skal gi dem til fiendene dine,
så de kan ta dem med til et land du ikke kjenner.+
For min vrede har tent en ild,
og den brenner mot dere.»+
15 Du vet det, Jehova.
Husk meg og vend din oppmerksomhet mot meg.
Ta hevn over mine forfølgere for meg.+
Ikke vær så sen til vrede at du lar meg omkomme.*
Tenk på at jeg blir utsatt for denne hånen for din skyld.+
16 Jeg fant dine ord, og jeg spiste dem.+
Og ditt ord ble til jubel for meg og til glede for mitt hjerte,
for ditt navn er nevnt over meg, Jehova, hærstyrkenes Gud.
17 Jeg sitter ikke i lystig lag og fryder meg.+
18 Hvorfor er min smerte kronisk og mitt sår uhelbredelig?
Det vil ikke leges.
Skal du for meg bli som en bedragersk vannkilde,
som ikke er til å stole på?
19 Derfor sier Jehova:
«Hvis du vender tilbake, skal jeg helbrede deg,
og du skal fortsette å tjene* framfor meg.
Hvis du skiller det som er verdifullt, fra det som er verdiløst,
skal du bli som min egen munn.*
De vil måtte vende seg til deg,
men du skal ikke vende deg til dem.»
20 «Jeg gjør deg til en befestet kobbermur mot dette folket.+
For jeg er med deg, for å redde deg og for å utfri deg», sier Jehova.
21 «Jeg skal redde deg fra de ondes hånd
og kjøpe deg fri fra de hensynsløses grep.»
16 Jehovas ord kom til meg igjen: 2 «Du skal ikke gifte deg, og du skal ikke få sønner og døtre på dette stedet. 3 For dette er hva Jehova sier om de sønnene og døtrene som blir født her, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som er årsak til at de blir født i dette landet: 4 ‘De skal dø av dødelige sykdommer,+ men ingen skal sørge over dem eller gravlegge dem. De skal bli som gjødsel på jordens overflate.+ De skal bli drept med sverd og omkomme av sult,+ og likene av dem skal bli til mat for himmelens fugler og jordens dyr.’
5 For dette er hva Jehova sier:
‘Du skal ikke gå inn i et hus der det holdes sørgehøytid,
og du skal ikke gå for å holde klage eller vise medfølelse.’+
‘For jeg har tatt min fred bort fra dette folket’, sier Jehova,
‘og også min lojale kjærlighet og barmhjertighet.+
6 Både store og små skal dø i dette landet.
De kommer ikke til å bli gravlagt,
og ingen skal sørge over dem.
Ingen skal rispe seg opp eller gjøre seg skallet for deres skyld.*
7 Og ingen vil skaffe mat til dem som sørger,
for å trøste dem i sorgen over den døde.
Heller ikke vil noen gi dem trøstens beger å drikke
etter at de har mistet sin far eller sin mor.
8 Du skal ikke gå inn i et hus der det er fest,
for å sitte sammen med dem og spise og drikke.’
9 For dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Her på dette stedet, i deres levetid og rett foran øynene på dere, skal jeg gjøre slutt på lyden av jubel og glede og stemmen av brudgom og brud.’+
10 Når du forteller dette folket alle disse ordene, vil de spørre deg: ‘Hvorfor har Jehova sagt at vi skal rammes av denne store ulykken? Hva galt har vi gjort og hvilken synd har vi begått mot Jehova vår Gud?’+ 11 Du skal svare dem: ‘«Forfedrene deres forlot meg»,+ sier Jehova, «og de fulgte andre guder og tjente dem og bøyde seg for dem.+ Meg forlot de, og min lov holdt de ikke.+ 12 Og dere har oppført dere mye verre enn forfedrene deres.+ Hver av dere følger sitt onde og trassige hjerte i stedet for å adlyde meg.+ 13 Derfor skal jeg kaste dere ut av dette landet, til et land som verken dere eller forfedrene deres har kjent.+ Der vil dere måtte tjene andre guder dag og natt,+ for jeg vil ikke vise dere velvilje.»’
14 ‘Men det kommer dager’, sier Jehova, ‘da man ikke lenger skal si: «Så sant Jehova lever, han som førte Israels folk ut av Egypt!»+ 15 I stedet skal man si: «Så sant Jehova lever, han som førte Israels folk fra landet i nord og fra alle de landene som han hadde drevet dem bort til!» Og jeg skal føre dem tilbake til deres land, som jeg ga forfedrene deres.’+
16 ‘Jeg sender bud etter mange fiskere’, sier Jehova,
‘og de skal fiske dem.
Deretter skal jeg sende bud etter mange jegere,
og de skal fange dem på hvert fjell og på hver høyde
og i klippesprekkene.
17 For jeg holder øye med alt de gjør.*
De har ikke vært skjult for meg,
og deres synd har ikke vært gjemt for mine øyne.
18 Først skal jeg gjengjelde dem fullt ut for deres urette handlinger og deres synder.+
For de har vanhelliget mitt land med sine livløse figurer,* sine avskyelige avguder,
19 Jehova, min styrke og min borg,
mitt tilfluktssted på trengselens dag,+
til deg skal nasjonene komme fra jordens ender,
og de skal si: «Forfedrene våre arvet bare falske guder,
tomhet og ubrukelige ting som ikke kunne hjelpe dem.»+
20 Kan et menneske lage seg guder?
Det han lager, er ikke virkelige guder.+
21 «Derfor skal jeg gjøre dem kjent med meg,
denne gangen skal jeg gjøre dem kjent med min styrke og min makt,
og de skal innse at mitt navn er Jehova.»
17 «Judas synd er skrevet opp med jerngriffel.
Med diamantspiss er den risset inn på deres hjertes tavle
og på alterhornene.
2 Også sønnene deres husker altrene og de hellige pælene*+ de hadde
ved siden av et frodig tre, på de høye åsene,+
3 på fjellene ute på landet.
Rikdommene dine, alle skattene dine, skal jeg gi til plyndring+
– ja offerhaugene dine på grunn av synden i alle dine områder.+
4 Av egen vilje skal du gi fra deg den arven som jeg ga deg.+
Jeg skal la deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner,+
Den skal brenne for alltid.»
5 Dette er hva Jehova sier:
«Forbannet er den mannen* som setter sin lit til mennesker,+
som stoler på menneskelig styrke,*+
og som i sitt hjerte vender seg bort fra Jehova.
6 Han skal bli som et enslig tre i ørkenen.
Han skal ikke se det gode når det kommer,
men han skal bo på uttørkede steder i ødemarken,
i et saltland der ingen kan bo.
8 Han skal bli som et tre plantet ved vann,
som strekker røttene mot bekken.
Han vil ikke merke heten når den kommer,
men vil alltid ha grønne blader.+
I et år med tørke bekymrer han seg ikke,
og han slutter ikke å bære frukt.
9 Hjertet er mer forrædersk* enn noe annet, og det er desperat.*+
Hvem kan kjenne det?
10 Jeg, Jehova, gransker hjertet,+
jeg ransaker de innerste tankene,*
for å gi hver enkelt etter hans handlemåte,
etter resultatet av hans gjerninger.+
11 Som en rapphøne som samler det den ikke har lagt,
Rikdommen kommer til å forlate ham midt i livet,
og til slutt står han der som den tåpelige mannen han er.»
12 En herlig trone, opphøyd fra begynnelsen av,
er stedet for vår helligdom.+
13 Jehova, Israels håp,
alle som forlater deg, skal bli til skamme.
De som vender seg bort fra deg,* skal skrives i støvet,+
for de har forlatt Jehova, kilden med levende vann.+
14 Helbred meg, Jehova, og jeg skal bli helbredet.
Redd meg, og jeg skal bli reddet,+
for du er den jeg lovpriser.
15 Det er noen som sier til meg:
«Hvor blir det av Jehovas ord?+
La det komme!»
16 Men jeg sluttet aldri å være en hyrde som følger deg,
og jeg lengtet ikke etter ulykkens dag.
Du vet alt om hva mine lepper har sagt,
alt skjedde foran ditt ansikt.
17 Bli ikke en årsak til redsel for meg.
Du er min tilflukt den dagen ulykken rammer.
18 La mine forfølgere bli til skamme,+
men la ikke meg bli til skamme.
La dem bli slått av redsel,
men la ikke meg bli slått av redsel.
19 Dette er hva Jehova sa til meg: «Gå og still deg i folkets sønners port, der Judas konger går inn og ut, og deretter i alle de andre portene i Jerusalem.+ 20 Du skal si til dem: ‘Hør Jehovas ord, dere Judas konger, hele Juda og alle som bor i Jerusalem, dere som går inn gjennom disse portene. 21 Dette er hva Jehova sier: «Vokt dere. Dere må ikke bære en bør på sabbatsdagen og føre den inn gjennom Jerusalems porter.+ 22 Dere må ikke bære noen bør ut av hjemmene deres på sabbatsdagen og ikke gjøre noe som helst arbeid.+ Hold sabbatsdagen hellig, slik jeg befalte forfedrene deres.+ 23 Men de hørte ikke etter og vendte ikke øret til. Trassig nektet de* å adlyde og å ta imot tilrettevisning.»’+
24 ‘«Men hvis dere nøye adlyder meg», sier Jehova, «og dere ikke bærer noen bør inn gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig ved ikke å gjøre noe arbeid på den dagen,+ 25 da skal konger og fyrster som sitter på Davids trone,+ dra inn gjennom portene i denne byen. De skal komme i vogn og på hester, de og deres fyrster, Judas menn og Jerusalems innbyggere.+ Og denne byen skal være bebodd for alltid. 26 Folk skal komme fra byene i Juda, fra stedene rundt Jerusalem, fra Benjamin-landet,+ fra lavlandet,+ fra fjellområdet og fra Negev* for å bringe brennofre,+ slaktofre,+ kornofre,+ virak og takkofre inn i Jehovas hus.+
27 Men hvis dere ikke adlyder min befaling om å holde sabbatsdagen hellig og om å la være å bære bører og føre dem inn gjennom portene i Jerusalem på sabbatsdagen, da skal jeg sette fyr på byens porter, og ilden skal fortære festningstårnene i Jerusalem,+ og den skal ikke slokkes.»’»+
18 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Jehova: 2 «Reis deg og gå ned til pottemakerens hus.+ Der skal jeg la deg høre mine ord.»
3 Da gikk jeg ned til pottemakerens hus, og han arbeidet ved dreieskiven. 4 Men det karet som pottemakeren holdt på med å lage av leiren, ble mislykket i hendene hans. Da laget pottemakeren det om til et annet kar, slik han ville ha det.*
5 Så kom Jehovas ord til meg: 6 «‘Kan ikke jeg gjøre det samme med dere, Israels hus, som denne pottemakeren gjør med leiren?’ sier Jehova. ‘Som leiren i pottemakerens hender, slik er dere i mine hender, Israels hus.+ 7 Når jeg taler om å rykke opp og rive ned og ødelegge en nasjon eller et rike+ 8 og den nasjonen vender om fra den ondskapen som jeg har tatt til orde mot, da vil jeg ombestemme meg* når det gjelder den ulykken jeg hadde tenkt å føre over den.+ 9 Men når jeg taler om å bygge opp og plante en nasjon eller et rike 10 og den nasjonen gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke adlyder meg, da vil jeg ombestemme meg* når det gjelder det gode jeg hadde tenkt å gjøre for den.’
11 Si nå til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: ‘Dette er hva Jehova sier: «Jeg forbereder* en ulykke og tenker ut en plan mot dere. Jeg ber dere, vend om fra deres onde veier, og sørg for å forandre deres oppførsel og handlemåte.»’»+
12 Men de sa: «Det nytter ikke!+ For vi vil følge våre egne tanker, og hver og en av oss vil gjøre etter sitt onde og trassige hjerte.»+
13 Derfor sier Jehova:
«Spør selv blant nasjonene.
Hvem har hørt noe lignende?
Jomfruen Israel har gjort noe forferdelig.+
14 Forsvinner vel snøen fra Libanons fjellskråninger?
Eller vil det kalde, rennende vannet langt bortefra tørke ut?
15 Men mitt folk har glemt meg.+
og de får folk til å snuble på sine veier, fortidens stier,+
så de slår inn på sideveier som ikke er jevne.*
16 Derfor skal landet deres bli til et skremmende syn+
og til noe man plystrer hånlig av i all framtid.+
Hver eneste som drar forbi det, skal stirre forskrekket og riste på hodet.+
17 Som østavinden skal jeg spre dem foran fienden.
Jeg skal vise dem ryggen, ikke ansiktet, den dagen ulykken rammer dem.»+
18 Og de sa: «Kom, så tenker vi ut en plan mot Jeremia,+ for loven* kommer ikke til å forsvinne fra prestene våre eller rådet fra de vise eller ordet fra profetene. Kom, la oss rette beskyldninger mot ham* og ikke bry oss om hva han sier.»
19 Lytt til meg, Jehova,
og hør hva motstanderne mine sier.
20 Skal man gjengjelde godt med ondt?
De har jo gravd en fallgrav for å ta livet av meg.+
Husk at jeg sto framfor deg og talte godt om dem
for å vende din harme bort fra dem.
21 Overgi derfor sønnene deres til matmangelen
og gi dem til sverdet.+
Måtte konene bli berøvet barna og bli enker.+
Måtte mennene miste livet på grunn av dødelig sykdom
og de unge mennene bli slått i hjel med sverdet i krigen.+
22 La et skrik bli hørt fra husene deres
når du plutselig sender røvere mot dem.
For de har gravd en fallgrav for å fange meg
og lagt feller for mine føtter.+
23 Men du, Jehova,
kjenner godt til alle planene deres om å drepe meg.+
Ikke tilgi det gale de har gjort,
og ikke utslett deres synd framfor deg.
19 Dette er hva Jehova sa: «Gå og kjøp en leirkrukke hos en pottemaker.+ Ta med deg noen av folkets eldste og noen av prestenes eldste 2 og gå ut til Hinnoms sønns dal,+ ved inngangen til Potteskårporten. Der skal du rope ut de ordene jeg sier til deg. 3 Du skal si: ‘Hør Jehovas ord, dere Judas konger og dere som bor i Jerusalem. Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier:
«Nå skal jeg føre en ulykke over dette stedet, og den vil få det til å ringe for ørene på alle som hører om den. 4 Dette skjer fordi de har forlatt meg+ og gjort dette stedet ugjenkjennelig.+ Der ofrer de til andre guder, som verken de, forfedrene deres eller Judas konger har kjent. Og de har fylt dette stedet med blodet av uskyldige.+ 5 De har bygd offerhauger for Baal for å brenne sønnene sine i ilden som brennofre til Baal,+ noe som jeg ikke har befalt eller talt om, og som aldri har vært i mine tanker.»’*+
6 ‘«Derfor kommer det dager», sier Jehova, «da man ikke lenger skal kalle dette stedet Tofet eller Hinnoms sønns dal, men Drapsdalen.+ 7 På dette stedet skal jeg hindre Juda og Jerusalem i å gjøre som de har tenkt, og jeg skal la dem falle for fiendens sverd, for dem som vil ta livet av dem. Jeg skal gi likene av dem som mat til himmelens fugler og jordens dyr.+ 8 Og jeg skal gjøre denne byen til et skremmende syn og til noe man plystrer hånlig av. Hver eneste som drar forbi den, skal stirre forskrekket og plystre over alle plagene som har rammet den.+ 9 Jeg vil la dem spise kjøttet av sine egne sønner og døtre, og den ene kommer til å spise kjøttet av den andre. Så desperate og presset skal de bli når de blir beleiret av fiendene og dem som vil ta livet av dem.»’+
10 Så skal du knuse krukken for øynene på de mennene som går sammen med deg, 11 og si til dem: ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: «Slik skal jeg knuse dette folket og denne byen, lik en som knuser et kar fra pottemakeren så det aldri kan bli helt igjen. Og man skal gravlegge de døde i Tofet til det ikke er mer plass igjen til å gravlegge folk.»’+
12 ‘Slik skal jeg gjøre med dette stedet’, sier Jehova, ‘og med innbyggerne der, ja, jeg vil gjøre denne byen lik Tofet. 13 Og husene i Jerusalem og husene til Judas konger skal bli urene som dette stedet, Tofet+ – ja alle de husene der man ofret på takene til hele himmelens hær,*+ og der man helte ut drikkofre til andre guder.’»+
14 Da Jeremia kom tilbake fra Tofet, dit Jehova hadde sendt ham for å profetere, stilte han seg i forgården til Jehovas hus og sa til hele folket: 15 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Over denne byen og alle de byene som hører til den, fører jeg all den ulykke som jeg har uttalt mot den, for de nektet trassig* å adlyde mine ord.’»+
20 Presten Pasjhur, Immers sønn, som også var den ledende tilsynsmannen i Jehovas hus, hørte på Jeremia mens han profeterte alt dette. 2 Pasjhur slo så profeten Jeremia og satte ham i gapestokken+ ved Den øvre Benjamin-porten, som var i Jehovas hus. 3 Men da Pasjhur dagen etter slapp Jeremia løs fra gapestokken, sa Jeremia til ham:
«Jehova kaller deg ikke Pasjhur, men har gitt deg navnet ‘Redsel på alle kanter’.+ 4 For dette er hva Jehova sier: ‘Jeg skal gjøre deg til en redsel for deg selv og for alle vennene dine. De skal falle for fiendens sverd, og du skal se det med egne øyne.+ Jeg skal gi hele Juda i hendene på Babylons konge, og han skal føre dem i eksil til Babylon og drepe dem med sverdet.+ 5 All rikdommen i denne byen, alle eiendelene, alle de verdifulle tingene og alle Juda-kongenes skatter gir jeg i deres fienders hånd.+ De skal røve dem, ta dem med seg og føre dem til Babylon.+ 6 Og du, Pasjhur, og alle som bor i ditt hus, dere skal bli ført i fangenskap. Til Babylon skal du komme, og der skal du dø. Der skal du bli gravlagt, du og alle vennene dine, for du har profetert løgner for dem.’»+
7 Du har lurt meg, Jehova, og jeg lot meg lure.
Du brukte din styrke mot meg, og du vant.+
Jeg er blitt til latter dagen lang,
alle gjør narr av meg.+
8 For hver gang jeg taler, må jeg rope ut og kunngjøre:
«Vold og ødeleggelse!»
På grunn av Jehovas ord er jeg blitt hånt og fornærmet dagen lang.+
9 Derfor sa jeg: «Jeg skal ikke nevne ham,
og jeg skal aldri mer tale i hans navn.»+
Men i mitt hjerte brant det som en ild, en ild innestengt i mine knokler,
og jeg orket ikke å holde igjen,
jeg klarte det ikke lenger.+
10 For jeg hørte mange ondskapsfulle rykter om meg.
Det var redsel overalt rundt meg.+
«Fordøm ham! La oss fordømme ham!»
Alle som sa at de ønsket meg fred, ventet bare på at jeg skulle falle:+
«Kanskje han gjør en tåpelig feil,
så vi kan få overtaket og ta hevn over ham.»
11 Men Jehova var med meg som en fryktet kriger.+
Derfor skal de som forfølger meg, snuble og ikke få overtaket.+
De skal stå der med stor skam, for de kommer ikke til å lykkes.
Deres evige ydmykelse vil ikke bli glemt.+
12 Men du, hærstyrkenes Jehova, gransker den rettferdige.
Du ser de innerste tankene* og hjertet.+
13 Syng for Jehova! Lovpris Jehova!
For han har utfridd den fattige fra de ondes hånd.
14 Forbannet være den dagen jeg ble født!
Den dagen min mor fødte meg, skal ikke være velsignet!+
15 Forbannet være den mannen som kom med den gode nyheten til min far:
«Det er født deg en sønn, en gutt!»,
noe som gjorde ham inderlig glad.
16 Måtte den mannen bli som de byene Jehova ødela uten å føle sorg.
Måtte han høre et skrik om morgenen og et krigssignal midt på dagen.
18 Hvorfor måtte jeg komme ut av mors liv
for å se vanskeligheter og sorg,
for å ende mine dager i skam?+
21 Dette er det ordet fra Jehova som kom til Jeremia da kong Sidkịa+ sendte Pasjhur,+ sønn av Malkịja, og presten Sefạnja,+ sønn av Maasẹja, til ham for å si: 2 «Spør Jehova for oss. For Nebukadnẹsar,* Babylons konge, fører krig mot oss.+ Kanskje Jehova kommer til å gjøre en av sine store gjerninger for oss og få ham til å dra bort.»+
3 Jeremia sa til dem: «Dette er hva dere skal si til Sidkịa: 4 ‘Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: «De krigsvåpnene dere har i hendene, vender jeg mot dere,* ja de våpnene som dere bruker til å kjempe mot Babylons konge+ og mot kaldeerne, som beleirer dere utenfor muren. Jeg skal samle dem midt i denne byen. 5 Og jeg skal selv kjempe mot dere+ med utstrakt hånd og sterk arm, i vrede, raseri og stor harme.+ 6 Jeg skal slå dem som bor i denne byen, både mennesker og dyr. De skal dø av en stor pest.»’*+
7 ‘«Etter det», sier Jehova, «skal jeg overgi Sidkịa, Judas konge, og tjenerne hans og folket i denne byen – de som overlever pesten, sverdet og matmangelen – til babylonerkongen Nebukadnẹsar, til deres fiender og til dem som vil ta livet av dem.+ Han skal drepe dem med sverdet. Han kommer ikke til å synes synd på dem, vise medfølelse eller ha barmhjertighet med dem.»’+
8 Og til dette folket skal du si: ‘Dette er hva Jehova sier: «Jeg legger fram for dere livets vei og dødens vei. 9 De som blir her i denne byen, skal dø ved sverd, matmangel og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne, som beleirer dere, skal få leve. Han skal få sitt liv som bytte.»’*+
10 ‘«For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode for den»,+ sier Jehova. «Den skal bli gitt i hendene på Babylons konge,+ og han skal brenne den ned.»+
11 Til Juda-kongens husstand: Hør Jehovas ord. 12 Du Davids hus, dette er hva Jehova sier:
«Døm rettferdig hver morgen,
og redd den som blir plyndret, fra bedragerens hånd.+
Ellers vil min harme flamme opp som ild+
og brenne uten at noen slokker,
på grunn av det onde dere har gjort.»’+
13 ‘Jeg er imot deg, du som bor i dalen,*
du klippe på slettelandet’, sier Jehova.
‘Dere som sier: «Hvem kan komme ned mot oss?
Og hvem kan trenge inn i våre boliger?»,
14 dere skal jeg kreve til regnskap,
slik dere fortjener for deres gjerninger’,+ sier Jehova.
‘Jeg skal sette fyr på skogen din,
og ilden skal fortære alt rundt deg.’»+
22 Dette er hva Jehova sier: «Gå ned til Juda-kongens slott,* og overbring dette budskapet. 2 Du skal si: ‘Hør Jehovas ord, du Judas konge som sitter på Davids trone, både du og tjenerne dine og folket ditt, de som går inn gjennom disse portene. 3 Dette er hva Jehova sier: «Gjør det som er rett og rettferdig. Redd den som blir plyndret, fra bedragerens hånd. Dere må ikke behandle en fastboende utlending dårlig eller skade et farløst* barn eller en enke.+ Utøs ikke uskyldig blod på dette stedet.+ 4 For hvis dere er nøye med å følge dette ordet, skal de kongene som sitter på Davids trone,+ dra inn gjennom portene til dette huset. De skal komme i vogner og på hester, både de og tjenerne deres og folket deres.»’+
5 ‘Men hvis dere ikke adlyder disse ordene, da sverger jeg ved meg selv’, sier Jehova, ‘at dette huset skal bli lagt i ruiner.’+
6 For dette er hva Jehova sier om Juda-kongens hus:
‘Du er som Gịlead for meg,
som toppen av Libanon.
Men jeg skal gjøre deg til en ødemark,
ingen av byene dine skal være bebodd.+
De skal hogge ned dine fineste sedertrær
og kaste dem på ilden.+
8 Mange nasjoner kommer til å dra forbi denne byen og si til hverandre: «Hvorfor har Jehova handlet slik mot denne store byen?»+ 9 Da vil folk svare: «Fordi de forlot pakten med sin Gud Jehova og bøyde seg for andre guder og tjente dem.»’+
10 Dere skal ikke gråte over den døde
og ikke sørge over ham.
Gråt heller voldsomt over ham som drar bort,
for han skal ikke vende tilbake, han skal ikke få se sitt fødeland igjen.
11 For dette er hva Jehova sier om Juda-kongen Sjallum,*+ Josjịas sønn, som ble konge etter sin far Josjịa,+ og som har dratt bort fra dette stedet: ‘Han skal ikke vende tilbake hit igjen. 12 For han skal dø på det stedet der han er blitt ført i eksil, og han skal ikke få se dette landet igjen.’+
13 Ve ham* som bygger sitt hus med urettferdighet
og sine rom ovenpå med urett,
som får sin neste til å tjene ham for ingenting,
som ikke gir ham den lønnen han skal ha.+
14 Han sier: ‘Jeg skal bygge meg et romslig hus
med store rom ovenpå.
Jeg skal ha vinduer i det
og kle det med sederpanel og male det sinoberrødt.’
15 Sitter du trygt på tronen fordi du overgår andre i å bruke sedertre?
Også din far spiste og drakk,
men han gjorde det som var rett og rettferdig,+
og det gikk bra med ham.
16 Han sørget for at den hjelpeløse og den fattige fikk sin rett,
og da gikk det bra.
‘Er ikke dette* å kjenne meg?’ sier Jehova.
17 ‘Men dine øyne og ditt hjerte er bare opptatt av uærlig fortjeneste,
av å utøse uskyldig blod
og av svindel og utpressing.’
18 Derfor sier Jehova om Juda-kongen Jehọjakim,+ Josjịas sønn:
‘Ingen kommer til å sørge over ham og si:
«Å, min bror! Å, min søster!»
Ingen kommer til å sørge over ham og si:
«Å, herre! Å, hans majestet!»
19 Som et esel gravlegges, slik skal han bli gravlagt.+
Han skal bli slept omkring og kastet bort
utenfor Jerusalems porter.’+
20 Gå opp* på Libanon og rop,
la din stemme bli hørt i Basjan,
og rop fra Ạbarim,+
for alle elskerne dine er blitt knust.+
21 Jeg talte til deg da du følte deg trygg.
Men du sa: ‘Jeg vil ikke adlyde.’+
Slik har du oppført deg fra ungdommen av,
du har ikke vært lydig mot meg.+
Da skal du bli til skamme og bli ydmyket på grunn av all den ulykke som rammer deg.
24 «‘Så sant jeg lever’, sier Jehova, ‘selv om du, Konja,*+ Jehọjakims sønn,+ Judas konge, var en seglring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av! 25 Jeg skal gi deg i hendene på dem som vil ta livet av deg, på dem som du frykter, på babylonerkongen Nebukadnẹsar og på kaldeerne.+ 26 Og jeg skal kaste deg og din mor som fødte deg, bort til et annet land, hvor dere ikke ble født, og der skal dere dø. 27 De skal aldri mer komme tilbake til det landet de lengter etter.*+
28 Er denne mannen, Konja, bare en foraktet, knust krukke,
et kar som ingen vil ha?
Hvorfor blir han og etterkommerne hans kastet ned
og slengt bort til et land de ikke kjenner?’+
29 Jord,* jord, jord, hør Jehovas ord.
30 Dette er hva Jehova sier:
‘Skriv opp denne mannen som barnløs,
som en mann som ikke vil ha framgang i sin levetid,*
for ingen av hans etterkommere
vil få sitte på Davids trone og igjen herske i Juda.’»+
23 «Ve de hyrdene som ødelegger og sprer sauene på min beitemark!» sier Jehova.+
2 Derfor sier Jehova, Israels Gud, mot de hyrdene som gjeter mitt folk: «Dere har spredt mine sauer. Dere driver dem bort, og dere har ikke tatt dere av dem.»+
«Derfor skal jeg ta meg av dere og straffe dere for det onde dere har gjort», sier Jehova.
3 «Så skal jeg samle resten av sauene mine fra alle de landene jeg har drevet dem bort til,+ og jeg skal føre dem tilbake til deres egen beitemark.+ Der skal de være fruktbare og bli mange.+ 4 Og jeg skal sette hyrder over dem, hyrder som virkelig kommer til å passe på dem.+ De skal ikke lenger være redde eller skrekkslagne, og ingen av dem skal bli borte», sier Jehova.
5 «Se, det kommer dager», sier Jehova, «da jeg skal oppreise en rettferdig spire* i Davids slektslinje.*+ Ja, en konge skal regjere+ og vise innsikt og sørge for rett og rettferdighet i landet.+ 6 I hans dager skal Juda bli reddet,+ og Israel skal bo trygt.+ Og dette er det navnet han skal bli kalt med: ‘Jehova er vår rettferdighet.’»+
7 «Men det kommer dager», sier Jehova, «da man ikke lenger skal si: ‘Så sant Jehova lever, han som førte Israels folk ut av Egypt!’+ 8 I stedet skal man si: ‘Så sant Jehova lever, han som førte etterkommerne av Israels hus ut og hentet dem tilbake fra landet i nord’ – og fra alle de landene som jeg hadde drevet dem bort til, og de skal bo i sitt eget land.»+
9 Når det gjelder profetene:
Mitt hjerte er knust i mitt indre.
Alle mine knokler skjelver.
Jeg er som en beruset mann,
en mann som vinen har fått makt over,
på grunn av Jehova og på grunn av hans hellige ord.
10 For landet er fullt av slike som er utro.*+
De handler ondt og misbruker sin makt.
11 «Både profeten og presten er besmittet.*+
Til og med i mitt eget hus har jeg funnet ondskapen deres»,+ sier Jehova.
12 «Derfor skal den veien de går på, bli glatt og mørk.+
De skal bli dyttet over ende og falle.
For jeg fører ulykke over dem
i regnskapets år», sier Jehova.
13 «Hos profetene i Samaria+ har jeg sett noe frastøtende.
De profeterer i Baals navn
og fører mitt folk Israel på avveier.
14 Og hos profetene i Jerusalem har jeg sett forferdelige ting.
De er utro*+ og vandrer i løgn,+
de oppmuntrer* dem som gjør ondt,
og de vender ikke om fra sin ondskap.
15 Derfor sier hærstyrkenes Jehova mot profetene:
For fra profetene i Jerusalem har frafallet spredt seg til hele landet.»
16 Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:
«Hør ikke på ordene fra de profetene som profeterer for dere.+
De fører dere bak lyset.*
17 Igjen og igjen sier de til dem som ikke har noen respekt for meg:
‘Jehova har sagt: «Dere skal ha fred.»’+
Og til alle som følger sitt eget trassige hjerte, sier de:
‘Ingen ulykke skal ramme dere.’+
18 For hvem har stått i Jehovas nærmeste krets
og sett og hørt hans ord?
Hvem har lyttet til hans ord og vært lydig mot det?
19 Se! Jehovas storm, hans harme, skal bryte løs,
som en virvelstorm skal den virvle ned over de ondes hode.+
20 Jehovas vrede skal ikke vende tilbake
før han har utført og gjennomført det han har tenkt i sitt hjerte.
I de siste dager skal dere forstå dette fullt ut.
21 Jeg sendte ikke profetene, likevel løp de.
Jeg talte ikke til dem, likevel profeterte de.+
22 Men hvis de hadde stått i min nærmeste krets,
ville de ha latt mitt folk få høre mine ord
og fått dem til å vende om fra sin onde vei og sine onde gjerninger.»+
23 «Er jeg Gud bare på nært hold?» sier Jehova. «Er jeg ikke Gud også på lang avstand?»
24 «Kan noe menneske gjemme seg på et hemmelig sted så jeg ikke kan se ham?»+ sier Jehova.
«Fyller ikke jeg både himmelen og jorden?»+ sier Jehova.
25 «Jeg har hørt hva de sier, de profetene som profeterer løgn i mitt navn: ‘Jeg har hatt en drøm! Jeg har hatt en drøm!’+ 26 Hvor lenge skal profetene ønske å profetere løgn? De profeterer svik fra sitt eget hjerte.+ 27 Med de drømmene de forteller hverandre, har de tenkt å få mitt folk til å glemme mitt navn, slik deres fedre glemte mitt navn på grunn av Baal.+ 28 La den profeten som har en drøm, fortelle drømmen, men den som har mitt ord, skal holde seg til sannheten når han taler mitt ord.»
«Hva har halmen til felles med kornet?» sier Jehova.
29 «Er ikke mitt ord som en ild»,+ sier Jehova, «og som en smihammer som knuser klipper?»+
30 «Derfor er jeg imot profetene», sier Jehova, «de som stjeler mine ord fra hverandre.»+
31 «Jeg er imot profetene», sier Jehova, «de som bruker tungen til å si: ‘En kunngjøring fra ham!’»+
32 «Jeg er imot de profetene som har falske drømmer», sier Jehova, «og som forteller dem og fører mitt folk på avveier med sine løgner og sitt skryt.»+
«Men jeg har ikke sendt dem eller gitt dem noen befaling. Derfor er de ikke til noen hjelp for dette folket»,+ sier Jehova.
33 «Når dette folket eller en profet eller en prest spør deg: ‘Hva er Jehovas byrde?’,* skal du svare: ‘«Dere er byrden! Og jeg skal forkaste dere»,+ sier Jehova.’ 34 Når det gjelder den profeten eller den presten eller det folket som sier: ‘Dette er Jehovas byrde!’,* så vil jeg kreve den mannen og hans husstand til regnskap. 35 Dette er hva hver av dere sier til sin neste og til sin bror: ‘Hva har Jehova svart? Og hva har Jehova sagt?’ 36 Men Jehovas byrde* må dere ikke nevne mer, for byrden* er hver enkelts eget ord. Dere har forandret ordene fra den levende Gud, hærstyrkenes Jehova, vår Gud.
37 Dette er hva du skal si til profeten: ‘Hvilket svar har Jehova gitt deg? Og hva har Jehova sagt? 38 Men hvis dere fortsetter å si: «Jehovas byrde!»,* da sier Jehova dette: «Fordi dere sier: ‘Dette ordet er Jehovas byrde’,* enda jeg har sagt til dere: ‘Dere må ikke si: «Jehovas byrde!»’,* 39 skal jeg løfte dere opp og kaste dere bort fra meg, både dere og den byen som jeg ga dere og forfedrene deres. 40 Og jeg skal føre over dere evig vanære og evig ydmykelse som ikke vil bli glemt.»’»+
24 Jehova viste meg to kurver med fikener som var stilt opp foran Jehovas tempel. Dette var etter at Nebukadnẹsar, Babylons konge, hadde ført Juda-kongen Jekọnja,*+ Jehọjakims sønn,+ i eksil sammen med fyrstene i Juda, håndverkerne og smedene.* Han hadde ført dem fra Jerusalem til Babylon.+ 2 I den ene kurven var det svært gode fikener, like gode som tidligfikener, men i den andre kurven var det svært dårlige fikener, så dårlige at de ikke kunne spises.
3 Jehova spurte meg: «Hva ser du, Jeremia?» Jeg svarte: «Fikener. De gode fikenene er svært gode, men de dårlige er svært dårlige, så dårlige at de ikke kan spises.»+
4 Da kom Jehovas ord til meg: 5 «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Som disse gode fikenene, slik skal jeg med godhet betrakte dem som er ført i eksil fra Juda, dem som jeg har sendt bort fra dette stedet til kaldeernes land. 6 Jeg vil ha øynene rettet mot dem til deres beste, og jeg skal la dem vende tilbake til dette landet.+ Jeg skal bygge dem opp og ikke rive ned. Jeg skal plante dem og ikke rykke opp.+ 7 Og jeg vil gi dem et hjerte som kan kjenne meg, at jeg er Jehova.+ De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud,+ for de kommer til å vende om til meg av hele sitt hjerte.+
8 Men om de dårlige fikenene, som er så dårlige at de ikke kan spises,+ sier Jehova: «Slik skal jeg betrakte Juda-kongen Sidkịa,+ hans fyrster og resten av Jerusalems innbyggere, både de som er igjen i landet, og de som er i Egypt.+ 9 Jeg skal føre en slik ulykke over dem at den fyller alle jordens riker med skrekk,+ og la dem bli hånt og latterliggjort og bli gjort til et ordtak og en forbannelse+ på alle de stedene som jeg driver dem bort til.+ 10 Jeg skal sende sverd,+ matmangel og pest* mot dem,+ helt til de er utryddet fra det landet som jeg ga dem og forfedrene deres.»’»
25 Dette er det ordet som kom til Jeremia angående hele Judas folk i det fjerde året Jehọjakim,+ Josjịas sønn, var konge i Juda, det vil si i det første regjeringsåret til babylonerkongen Nebukadnẹsar. 2 Dette er det profeten Jeremia sa om* hele Judas folk og alle innbyggerne i Jerusalem:
3 «Fra det 13. året Josjịa,+ Amons sønn, var konge i Juda, og til i dag, i disse 23 årene, har Jehovas ord kommet til meg. Jeg har talt til dere igjen og igjen,* men dere ville ikke høre.+ 4 Og Jehova sendte alle sine tjenere profetene til dere. Han sendte dem igjen og igjen,* men dere ville ikke høre eller vende øret til for å lytte.+ 5 De sa: ‘Jeg ber dere, vend om, hver og en fra sine onde veier og sine onde gjerninger.+ Så skal dere i lang tid framover få bo i det landet som Jehova ga dere og forfedrene deres for lenge siden. 6 Dere skal ikke følge andre guder, tjene dem eller bøye dere for dem og på den måten krenke meg med deres handlinger. Ellers skal jeg føre ulykke over dere.’
7 ‘Men dere ville ikke høre på meg’, sier Jehova. ‘I stedet krenket dere meg med deres handlinger, til ulykke for dere selv.’+
8 Derfor sier hærstyrkenes Jehova: ‘«Fordi dere ikke adlød mine ord, 9 sender jeg bud etter alle slektene fra nord»,+ sier Jehova, «og etter babylonerkongen Nebukadnẹsar, min tjener.+ Jeg skal føre dem mot dette landet+ og mot innbyggerne i det og mot alle disse nasjonene rundt omkring.+ Jeg skal ødelegge* dem og gjøre dem til noe som fyller folk med skrekk, til noe man plystrer hånlig av, og til en evig ruin. 10 Jeg skal gjøre slutt på lyden av jubel og glede hos dem,+ stemmen av brudgom og brud,+ lyden av håndkvern og lyset fra lampen. 11 Og hele dette landet skal bli lagt i ruiner og bli til et skremmende syn, og disse nasjonene vil måtte tjene Babylons konge i 70 år.»’+
12 ‘Men når 70 år har gått,+ skal jeg kreve Babylons konge og den nasjonen til regnskap for* det gale de har gjort’,+ sier Jehova, ‘og jeg skal gjøre kaldeernes land til en forlatt ødemark for alltid.+ 13 Alt det jeg har talt mot dette landet, skal jeg føre over det, ja alt det som står skrevet i denne boken, det som Jeremia har profetert mot alle nasjonene. 14 For mange nasjoner og store konger+ skal gjøre dem til slaver,+ og jeg skal gjengjelde dem etter deres handlinger og etter det de har gjort med sine egne hender.’»+
15 For dette er hva Jehova, Israels Gud, sa til meg: «Ta dette begeret med vredens vin fra min hånd, og la alle de nasjonene som jeg sender deg til, drikke den. 16 De skal drikke og sjangle og oppføre seg som gale på grunn av det sverdet jeg sender blant dem.»+
17 Da tok jeg begeret fra Jehovas hånd og lot alle de nasjonene som Jehova sendte meg til, drikke av det.+ 18 Jeg begynte med Jerusalem og byene i Juda,+ med kongene og fyrstene der, for å gjøre dem til en ruin, til noe som fyller folk med skrekk, til noe man plystrer hånlig av, og til en forbannelse,+ slik det er i dag. 19 Så fortsatte jeg med farao, kongen i Egypt, og tjenerne og fyrstene og hele folket hans+ 20 og hele den blandede befolkningen der; alle kongene i landet Us; alle kongene i filisternes land,+ Ạsjkalon,+ Gaza, Ekron og dem som er igjen av Asjdod; 21 Edom,+ Moab+ og ammonittene;+ 22 alle kongene i Tyrus, alle kongene i Sidon+ og kongene på øya i havet; 23 Dedan,+ Tema, Bus og alle som har håret klipt ved tinningene;+ 24 alle arabernes konger+ og alle kongene over den blandede befolkningen som bor i ødemarken; 25 alle Simris konger, alle Elams konger+ og alle medernes konger;+ 26 alle kongene i nord, både de som er i nærheten, og de som er langt borte, den ene etter den andre, og alle de andre rikene som er på jordens overflate. Og kongen av Sjesjak*+ skal drikke etter dem.
27 «Og du skal si til dem: ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: «Drikk til dere blir fulle og spyr og faller og ikke kan reise dere+ på grunn av det sverdet jeg sender blant dere.»’ 28 Men hvis de nekter å ta begeret fra din hånd for å drikke, skal du si til dem: ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: «Drikke skal dere! 29 For jeg fører først ulykke over den byen som bærer mitt navn.+ Skulle så dere slippe straff?»’+
‘Dere kommer ikke til å slippe straff, for jeg kaller på et sverd mot alle som bor på jorden’, sier hærstyrkenes Jehova.
30 Og du skal profetere alle disse ordene for dem og si til dem:
‘Fra det høye skal Jehova brøle,
og fra sin hellige bolig skal han la sin røst bli hørt.
Han skal brøle høyt mot sitt tilholdssted.
Han skal rope som dem som tråkker vinpressen,
synge i triumf over alle som bor på jorden.’
31 ‘Lyden skal nå til jordens ender,
for Jehova fører sak mot nasjonene.
Han skal selv dømme alle mennesker.+
Og han skal overgi de onde til sverdet’, sier Jehova.
32 Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:
‘En ulykke sprer seg fra nasjon til nasjon,+
og en stor storm skal bli sluppet løs fra de fjerneste deler av jorden.+
33 De som blir drept av Jehova den dagen, skal ligge fra den ene enden av jorden til den andre. Ingen skal sørge over dem, og de skal ikke bli samlet eller gravlagt. De skal bli som gjødsel på jordens overflate.’
34 Hyl, dere hyrder, og rop!
Velt dere i støvet, dere mektige i hjorden,
for tiden har kommet da dere skal slaktes og spres,
og dere skal falle og bli knust som et dyrebart kar!
35 Hyrdene har ikke noe sted å flykte til,
og de mektige i hjorden har ingen mulighet til å slippe unna.
36 Hør! Hyrdene skriker,
og de mektige i hjorden hyler,
for Jehova ødelegger beitemarken deres.
37 De fredelige tilholdsstedene er blitt gjort livløse
på grunn av Jehovas brennende vrede.
38 Som en ungløve*+ har han forlatt sin hule,
for landet deres er blitt til et skremmende syn
på grunn av det grusomme sverdet
og på grunn av hans brennende vrede.»
26 I begynnelsen av regjeringstiden til Juda-kongen Jehọjakim,+ Josjịas sønn, kom dette ordet fra Jehova: 2 «Dette er hva Jehova sier: ‘Still deg i forgården til Jehovas hus, og tal til* alle som kommer fra byene i Juda for å tilbe* i Jehovas hus. Fortell dem alt det jeg befaler deg. Trekk ikke fra et ord. 3 Kanskje de vil høre og vende om fra sin onde vei. Da vil jeg ombestemme meg* når det gjelder den ulykken jeg har tenkt å føre over dem på grunn av det onde de har gjort.+ 4 Si til dem: «Dette er hva Jehova sier: ‘Hvis dere ikke hører på meg og følger den loven* som jeg har lagt fram for dere, 5 og ikke hører på ordene til mine tjenere profetene, som jeg sender til dere igjen og igjen,* dem som dere ikke har hørt på,+ 6 da skal jeg gjøre dette huset likt Sjilo,+ og jeg skal gjøre denne byen til noe som blir nevnt i forbannelser blant alle jordens nasjoner.’»’»+
7 Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i Jehovas hus.+ 8 Da Jeremia hadde sagt alt det Jehova hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og folket ham og sa: «Du skal dø! 9 Hvorfor har du profetert i Jehovas navn og sagt: ‘Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal bli ødelagt, og ingen skal bli igjen der’?» Og hele folket samlet seg rundt Jeremia i Jehovas hus.
10 Da fyrstene i Juda hørte disse ordene, kom de opp fra kongens slott til Jehovas hus og satte seg ved inngangen til den nye porten til Jehovas hus.+ 11 Prestene og profetene sa til fyrstene og til hele folket: «Denne mannen fortjener dødsstraff,+ for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med deres egne ører.»+
12 Jeremia sa så til alle fyrstene og til hele folket: «Det var Jehova som sendte meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen og si alt det dere har hørt.+ 13 Dere må derfor forandre oppførselen deres og gjerningene deres og adlyde Jehova deres Gud. Da vil Jehova ombestemme seg* når det gjelder den ulykken han har talt mot dere.+ 14 Men jeg er i deres hender. Gjør med meg det dere synes er godt og rett. 15 Men dere skal vite at hvis dere dreper meg, fører dere uskyldig blod over dere selv og over denne byen og dem som bor her. For det er virkelig Jehova som har sendt meg til dere for å tale alle disse ordene til dere.»
16 Da sa fyrstene og hele folket til prestene og profetene: «Denne mannen fortjener ikke dødsstraff, for han har talt til oss i Jehova vår Guds navn.»
17 Dessuten sto noen av landets eldste fram og sa til hele folkets menighet: 18 «Mika+ fra Mọresjet profeterte på Juda-kongen Hiskịas tid,+ og han sa til hele folket i Juda: ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:
«Sion skal pløyes som en åker,
Jerusalem skal bli til en ruinhaug,+
og fjellet der Guds hus står,* skal bli overgrodd av skog.»’+
19 Men drepte Hiskịa, Judas konge, og hele Juda ham for dette? Fryktet ikke kongen Jehova og bønnfalt Jehova om velvilje,* slik at Jehova ombestemte seg* når det gjaldt den ulykken han hadde uttalt mot dem?+ Vi holder altså på å føre en stor ulykke over oss selv.
20 Det var også en annen mann som profeterte i Jehovas navn, Ụrija, sønn av Sjemạja fra Kirjat-Jẹarim.+ Han profeterte mot denne byen og mot dette landet og sa det samme som Jeremia. 21 Kong Jehọjakim+ og alle de sterke krigerne hans og alle fyrstene fikk høre hva han sa, og kongen prøvde å få ham drept.+ Da Ụrija hørte om det, ble han redd og flyktet til Egypt. 22 Kong Jehọjakim sendte så Ẹlnatan,+ Akbors sønn, og noen andre menn til Egypt. 23 De tok Ụrija med seg fra Egypt og førte ham til kong Jehọjakim, som drepte ham med sverdet+ og kastet liket av ham inn på gravplassen til alminnelige folk.»
24 Men Ạhikam,+ Sjafans sønn,+ støttet Jeremia, så han ikke ble overgitt til folket for å bli drept.+
27 I begynnelsen av regjeringstiden til Juda-kongen Jehọjakim,* Josjịas sønn, kom dette ordet til Jeremia fra Jehova: 2 «Dette er hva Jehova har sagt til meg: ‘Lag deg remmer og åk, og legg dem på nakken. 3 Send dem så til kongene i Edom,+ Moab,+ Ammon,+ Tyrus+ og Sidon+ med de sendebudene som har kommet til Juda-kongen Sidkịa i Jerusalem. 4 Be dem gi denne befalingen til sine herrer:
«Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier, og som dere skal si til deres herrer: 5 ‘Det er jeg som har skapt jorden, menneskene og dyrene som er på jorden, med min store kraft og min utstrakte arm. Og jeg gir den til hvem jeg vil.+ 6 Nå har jeg overgitt alle disse landene til min tjener Nebukadnẹsar,+ Babylons konge. Selv markens ville dyr har jeg gitt ham for at de skal tjene ham. 7 Alle nasjonene skal tjene ham og hans sønn og hans sønnesønn fram til tiden kommer for hans eget land.+ Da skal mange nasjoner og store konger gjøre ham til sin slave.’+
8 ‘Hvis en nasjon eller et rike ikke vil tjene babylonerkongen Nebukadnẹsar og nekter å legge sin nakke under babylonerkongens åk, skal jeg straffe den nasjonen med sverd,+ matmangel og pest’,* sier Jehova, ‘helt til jeg har gjort ende på dem ved hans hånd.’
9 ‘Hør derfor ikke på profetene, spåmennene, drømmerne, magikerne og trollmennene deres, som sier til dere: «Dere kommer ikke til å tjene Babylons konge.» 10 De profeterer nemlig løgn for dere, slik at dere kommer til å bli ført langt bort fra landet deres. Jeg skal drive dere bort, og dere skal gå til grunne.
11 Men den nasjonen som bøyer nakken under babylonerkongens åk og tjener ham, skal jeg la bli værende* i landet sitt’, sier Jehova, ‘så de kan dyrke jorden og bo der.’»’»
12 Til Juda-kongen Sidkịa+ sa jeg det samme: «Bøy nakken under babylonerkongens åk og tjen ham og hans folk, så skal dere få leve.+ 13 Hvorfor skulle du og ditt folk dø ved sverd,+ matmangel+ og pest,+ slik Jehova har sagt om den nasjonen som ikke vil tjene babylonerkongen? 14 Hør ikke på de profetene som sier til dere: ‘Dere kommer ikke til å tjene Babylons konge’,+ for det de profeterer for dere, er løgn.+
15 ‘Jeg har ikke sendt dem’, sier Jehova, ‘men de profeterer løgn i mitt navn, noe som vil føre til at jeg driver dere bort og dere går til grunne, dere og de profetene som profeterer for dere.’»+
16 Til prestene og til hele dette folket sa jeg: «Dette er hva Jehova sier: ‘Hør ikke på de profetene som profeterer for dere og sier: «Gjenstandene fra Jehovas hus kommer snart til å bli ført tilbake fra Babylon!»,+ for det de profeterer for dere, er løgn.+ 17 Hør ikke på dem. Tjen Babylons konge, så vil dere få leve.+ Hvorfor skulle denne byen bli til en ruin? 18 Men hvis de er profeter, og hvis det de sier, virkelig er Jehovas ord, så la dem bønnfalle hærstyrkenes Jehova om at de gjenstandene som er igjen i Jehovas hus, i Juda-kongens slott og i Jerusalem, ikke må bli ført til Babylon.’
19 For dette er hva hærstyrkenes Jehova sier om søylene,+ Havet,*+ vognene+ og resten av de gjenstandene som er igjen i denne byen 20 – det som babylonerkongen Nebukadnẹsar ikke tok da han førte Juda-kongen Jekọnja, Jehọjakims sønn, i eksil fra Jerusalem til Babylon, sammen med alle de høytstående mennene i Juda og Jerusalem+ – 21 ja, dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier om de gjenstandene som er igjen i Jehovas hus, i Juda-kongens slott og i Jerusalem: 22 ‘«Til Babylon skal de bli ført,+ og der skal de være helt til den dagen jeg vender min oppmerksomhet mot dem», sier Jehova. «Da skal jeg hente dem og føre dem tilbake til dette stedet.»’»+
28 I det samme året, i begynnelsen av regjeringstiden til Juda-kongen Sidkịa,+ i den femte måneden i det fjerde året, skjedde det at Hanạnja, Assurs sønn, profeten fra Gịbeon,+ sa til meg i Jehovas hus foran prestene og hele folket: 2 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Jeg skal bryte i stykker Babylons konges åk.+ 3 Innen to år* fører jeg tilbake hit alle de gjenstandene fra Jehovas hus som babylonerkongen Nebukadnẹsar tok fra dette stedet og førte til Babylon.’+ 4 ‘Og Juda-kongen Jekọnja,+ Jehọjakims sønn,+ og alle som er ført i eksil fra Juda til Babylon,+ skal jeg føre tilbake til dette stedet’, sier Jehova, ‘for jeg skal bryte i stykker Babylons konges åk.’»
5 Da talte profeten Jeremia til profeten Hanạnja foran prestene og hele folket som sto i Jehovas hus. 6 Profeten Jeremia sa: «Amen!* Måtte Jehova gjøre dette! Måtte Jehova oppfylle de ordene du har profetert, og føre de gjenstandene som tilhører Jehovas hus, og alle som er i eksil, tilbake hit fra Babylon! 7 Men jeg ber deg: Hør det budskapet jeg har til deg og til hele folket. 8 De profetene som levde for lenge siden, før meg og før deg, profeterte om mange land og store riker, om krig, ulykke og pest.* 9 Hvis en profet profeterer fred og det han sier, går i oppfyllelse, da vet man at profeten virkelig er sendt av Jehova.»
10 Da tok profeten Hanạnja åket av nakken til profeten Jeremia og brøt det i stykker.+ 11 Hanạnja sa så foran hele folket: «Dette er hva Jehova sier: ‘Slik skal jeg bryte i stykker babylonerkongen Nebukadnẹsars åk og ta det av nakken til alle nasjonene innen to år.’»+ Da gikk profeten Jeremia sin vei.
12 Etter at profeten Hanạnja hadde tatt åket av nakken til profeten Jeremia og brutt det i stykker, kom dette budskapet fra Jehova til Jeremia: 13 «Gå og si til Hanạnja: ‘Dette er hva Jehova sier: «Du har brutt i stykker et åk av tre,+ men i stedet for det skal du lage et åk av jern.» 14 For dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: «Jeg skal legge et jernåk på nakken til alle disse nasjonene, og de skal tjene babylonerkongen Nebukadnẹsar. De vil måtte tjene ham.+ Selv markens ville dyr skal jeg gi ham.»’»+
15 Profeten Jeremia sa så til profeten Hanạnja:+ «Hør, Hanạnja! Jehova har ikke sendt deg, men du har fått dette folket til å stole på løgn.+ 16 Derfor sier Jehova: ‘Jeg fjerner deg fra jordens overflate. I år skal du dø, for du har oppfordret til opprør mot Jehova.’»+
17 Og profeten Hanạnja døde det året, i den sjuende måneden.
29 Dette er ordene i det brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til resten av de eldste blant folket i eksil og til prestene, profetene og hele folket, som Nebukadnẹsar hadde ført i eksil fra Jerusalem til Babylon. 2 Det var etter at kong Jekọnja,+ enkedronningen,*+ hoffmennene, fyrstene i Juda og Jerusalem og håndverkerne og smedene* hadde dratt ut av Jerusalem.+ 3 Han sendte brevet med Elạsa, Sjafans sønn,+ og Gemạrja, Hilkịas sønn, dem som Juda-kongen Sidkịa+ sendte til babylonerkongen Nebukadnẹsar i Babylon. Det lød:
4 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier til alle dem som er i eksil, dem som jeg har ført i eksil fra Jerusalem til Babylon: 5 ‘Bygg hus og bo i dem. Plant hager og spis frukten. 6 Ta dere koner og få sønner og døtre. Ta koner til sønnene deres, og gift bort døtrene deres, så de også kan få sønner og døtre. Bli mange der og ikke færre. 7 Og søk fred for den byen som jeg har ført dere i eksil til, og be for den til Jehova, for når den har fred, vil dere ha fred.+ 8 For dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: «La dere ikke lure av de profetene og spåmennene som er hos dere,+ og hør ikke på de drømmene de drømmer. 9 For ‘det de profeterer for dere i mitt navn, er løgn. Jeg har ikke sendt dem’,+ sier Jehova.»’»
10 «For dette er hva Jehova sier: ‘Når 70 år i Babylon har gått, skal jeg vende min oppmerksomhet mot dere,+ og jeg skal innfri mitt løfte ved å føre dere tilbake til dette stedet.’+
11 ‘For jeg vet hva jeg har i tankene for dere’, sier Jehova. ‘Jeg ønsker at dere skal oppleve fred, ikke ulykke.+ Jeg vil gi dere en framtid og et håp.+ 12 Dere skal påkalle meg og komme og be til meg, og jeg skal lytte til dere.’+
13 ‘Dere kommer til å søke meg og finne meg,+ for dere kommer til å søke meg av hele deres hjerte.+ 14 Og jeg vil la dere finne meg’,+ sier Jehova. ‘Jeg vil samle deres bortførte og føre dere sammen fra alle de nasjonene og stedene som jeg har drevet dere bort til’,+ sier Jehova. ‘Og jeg vil føre dere tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra.’+
15 Men dere har sagt: ‘Jehova har latt det stå fram profeter for oss i Babylon.’
16 Derfor sier Jehova dette til kongen som sitter på Davids trone,+ og til alle som bor i denne byen, deres brødre som ikke har gått i eksil sammen med dere: 17 ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: «Jeg sender sverd, matmangel og pest*+ mot dem, og jeg vil gjøre dem lik råtne* fikener som er så dårlige at de ikke kan spises.»’+
18 ‘Jeg skal forfølge dem med sverd,+ matmangel og pest, og jeg skal gjøre dem til et skremmende syn for alle jordens riker+ og til en forbannelse, til noe man blir forbauset over, til noe man plystrer hånlig av,+ og til vanære blant alle de nasjonene som jeg driver dem bort til.+ 19 For de har ikke lyttet til de ordene jeg sendte til dem med mine tjenere profetene’, sier Jehova, ‘de profetene jeg sendte igjen og igjen.’*+
‘Men dere har ikke lyttet’,+ sier Jehova.
20 Hør derfor Jehovas ord, alle dere som jeg har sendt i eksil fra Jerusalem til Babylon. 21 Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier om Akab, Kolạjas sønn, og om Sidkịa, Maasẹjas sønn, som profeterer løgn for dere i mitt navn:+ ‘Jeg gir dem i hendene på babylonerkongen Nebukadnẹsar, og han skal drepe dem for øynene på dere. 22 Og det som skjer med dem, skal bli brukt i en forbannelse blant alle fra Juda som er i eksil i Babylon: «Måtte Jehova gjøre deg lik Sidkịa og lik Akab, som Babylons konge stekte i ilden!» 23 For de har gjort noe skammelig i Israel+ ved å være utro med andres koner og tale løgnaktige ord i mitt navn, ord som jeg ikke har gitt dem befaling om.+
«Jeg er den som vet det, og jeg har vært vitne til det»,+ sier Jehova.’»
24 «Og til Sjemạja+ fra Nẹhelam skal du si: 25 ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: «I ditt eget navn har du sendt brev til alle som er i Jerusalem, til presten Sefạnja,+ sønn av Maasẹja, og til alle de andre prestene og sagt: 26 ‘Jehova har gjort deg til prest i stedet for presten Jehojạda for at du skal være tilsynsmann i Jehovas hus og ha ansvaret for enhver galning som oppfører seg som profet, og sette ham i gapestokken.*+ 27 Så hvorfor har du ikke irettesatt Jeremia fra Ạnatot,+ som driver og profeterer for dere?+ 28 Han har til og med sendt bud til oss i Babylon og sagt: «Det kommer til å vare lenge! Bygg hus og bo i dem. Plant hager og spis frukten ...»’»’»+
29 Da presten Sefạnja+ leste dette brevet for profeten Jeremia, 30 kom Jehovas ord til Jeremia: 31 «Send bud til alle dem som er i eksil, og si: ‘Dette er hva Jehova sier om Sjemạja fra Nẹhelam: «Sjemạja har profetert for dere, enda jeg ikke har sendt ham, og han har prøvd å få dere til å stole på løgner.+ 32 Derfor sier Jehova: ‘Jeg vender min oppmerksomhet mot Sjemạja fra Nẹhelam og hans etterkommere. Ingen i hans slekt skal overleve og være igjen blant dette folket, og han skal ikke se det gode som jeg skal gjøre for mitt folk’, sier Jehova, ‘for han har oppfordret til opprør mot Jehova.’»’»
30 Dette ordet kom til Jeremia fra Jehova: 2 «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Skriv opp i en bok alle de ordene som jeg taler til deg. 3 For «det kommer dager», sier Jehova, «da jeg skal samle de bortførte av mitt folk, Israel og Juda»,+ sier Jehova, «og jeg skal føre dem tilbake til det landet som jeg ga forfedrene deres, og det skal bli deres igjen».’»+
4 Dette er de ordene som Jehova talte til Israel og Juda.
5 Dette er hva Jehova sier:
«Vi har hørt lyden av skjelving,
det er redsel og ingen fred.
6 Jeg ber dere, spør om en mann kan føde barn.
Hvorfor er alle ansikter blitt bleke?
7 Å! Den dagen er fryktelig.*+
Det er ingen som den,
en trengselstid for Jakob.
Men han skal bli reddet fra den.»
8 «Den dagen», sier hærstyrkenes Jehova, «skal jeg ta åket av nakken deres og bryte det i stykker, og remmene* deres skal jeg rive over. Aldri mer skal fremmede* gjøre dem* til sine slaver. 9 De kommer til å tjene Jehova, sin Gud, og David, sin konge, som jeg skal innsette for dem.»+
10 «Vær ikke redd, du min tjener Jakob», sier Jehova,
«og vær ikke skrekkslagen, Israel.+
For jeg skal redde deg fra landet langt borte,
redde dine etterkommere fra det landet der de er i fangenskap.+
Jakob skal vende tilbake og ha ro og leve trygt,
og ingen skal gjøre dem redde.»+
11 «For jeg er med deg», sier Jehova, «for å redde deg.
12 For dette er hva Jehova sier:
«Ditt sammenbrudd kan ikke helbredes.+
Du har et uhelbredelig sår.
13 Det er ingen som fører din sak
så ditt åpne sår kan leges.
Det finnes ingen behandling for deg.
14 Alle elskerne dine har glemt deg.+
De har sluttet å oppsøke deg.
For som en fiende har jeg slått deg,+
jeg har straffet deg slik den grusomme straffer,
på grunn av din store skyld og dine mange synder.+
15 Hvorfor skriker du over ditt sammenbrudd?
Din smerte er uhelbredelig!
På grunn av din store skyld og dine mange synder+
har jeg gjort dette mot deg.
16 Derfor skal alle de som fortærer deg, bli fortært,+
og alle dine fiender skal også bli ført i fangenskap.+
De som plyndrer deg, skal bli plyndret,
og alle de som raner fra deg, skal jeg la bli ranet.»+
17 «Men jeg skal gjøre deg frisk igjen og helbrede sårene dine»,+ sier Jehova,
«selv om de kalte deg en utstøtt:
‘Sion, som ingen spør etter.’»+
18 Dette er hva Jehova sier:
«Jeg samler de bortførte av Jakobs telt,+
og jeg skal ha medfølelse med hans boliger.
Byen skal bli gjenoppbygd på sin ruinhaug,+
og festningstårnet skal stå på sitt rette sted.
19 Og fra dem skal det høres takkesang og latter.+
Jeg vil gjøre dem mange, de skal ikke være få.+
20 Hans sønner skal bli som de var i tidligere tider,
og hans menighet skal være grunnfestet framfor meg.+
Jeg skal ta meg av alle som undertrykker ham.+
21 Hans leder skal være en av hans egne,
fra hans egen midte skal hans hersker komme.
Jeg vil la ham komme nær, og han skal nærme seg meg.»
«For hvem ville ellers våge* å nærme seg meg?» sier Jehova.
22 «Dere skal være mitt folk,+ og jeg skal være deres Gud.»+
23 Se! En storm fra Jehova, hans harme, skal bryte løs,+
en feiende storm som virvler ned over de ondes hode.
24 Jehovas brennende vrede skal ikke vende tilbake
før han har utført og gjennomført det han har tenkt i sitt hjerte.+
I de siste dager skal dere forstå dette.+
31 «På den tiden», sier Jehova, «skal jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.»+
2 Dette er hva Jehova sier:
«Det folket som overlevde sverdet, ble vist velvilje i ødemarken,
da Israel var på vandring til sitt hvilested.»
3 Fra det fjerne viste Jehova seg for meg og sa:
«Med evig kjærlighet har jeg elsket deg.
Derfor har jeg dratt deg til meg med lojal kjærlighet.*+
4 Enda en gang skal jeg gjenoppbygge deg, og du skal bli gjenoppbygd.+
6 For det kommer en dag da vaktmennene på Ẹfraim-fjellene skal rope:
‘Kom, la oss gå opp til Sion, til Jehova vår Gud.’»+
7 For dette er hva Jehova sier:
«Rop ut til Jakob i glede.
Bryt ut i jubel fordi du er over nasjonene.+
Kunngjør det. Lovpris og si:
‘Jehova, redd ditt folk, de som er igjen av Israel.’+
8 Jeg fører dem tilbake fra landet i nord.+
Jeg vil samle dem fra de fjerneste deler av jorden.+
Blant dem skal de blinde og de halte være,+
de gravide kvinnene og de som føder, alle sammen.
Som en stor menighet skal de vende tilbake hit.+
9 De skal komme gråtende.+
Jeg skal lede dem mens de bønnfaller om velvilje.
For jeg er en Far for Israel, og Ẹfraim er min førstefødte.»+
10 Hør Jehovas ord, dere nasjoner,
og forkynn det på de fjerne øyene:+
«Han som spredte Israel, skal samle ham.
Han skal våke over ham slik en gjeter våker over saueflokken sin.+
12 De skal komme og rope av glede på Sions høyde+
og stråle over Jehovas godhet,*
over kornet og den nye vinen+ og oljen
og over ungdyrene blant småfeet og storfeet.+
13 «På den tiden skal jomfruen danse av glede,
og også de unge mennene sammen med de gamle mennene.+
Jeg skal forvandle deres sorg til jubel.+
Jeg skal trøste dem og gi dem glede i stedet for bedrøvelse.+
15 «Dette er hva Jehova sier:
‘En røst høres i Rama,+ klage og bitter gråt:
Rakel gråter over sønnene* sine.+
Hun har ikke villet la seg trøste over sønnene,
for de er ikke mer.’»+
16 Dette er hva Jehova sier:
«‘Gråt ikke, og fell ikke flere tårer,
for du skal få lønn for ditt arbeid’, sier Jehova.
‘De skal vende tilbake fra fiendens land.’+
17 ‘Og det er håp for din framtid’,+ sier Jehova.
‘Sønnene dine skal vende tilbake til sitt eget område.’»+
18 «Jeg har hørt Ẹfraim klage:
‘Du har tilrettevist meg, og jeg er blitt tilrettevist,
som en kalv som ikke er temmet.
Hjelp meg til å vende om, så skal jeg villig vende om,
for du er Jehova min Gud.
19 For etter at jeg hadde vendt om, følte jeg anger.+
Etter at jeg hadde fått forståelse, slo jeg meg på låret i sorg.
Jeg skammet meg og følte meg ydmyket,+
for jeg bar på skam for det jeg hadde gjort i min ungdom.’»
20 «Er ikke Ẹfraim en dyrebar sønn for meg, et elsket barn?+
For selv om jeg har talt imot ham mange ganger, husker jeg ham fortsatt.
21 «Reis veimerker,
og sett opp veivisere.+
Merk deg landeveien, den veien du må gå.+
Vend tilbake, jomfru Israel, vend tilbake til byene dine.
22 Hvor lenge skal du vingle, du illojale datter?
For Jehova har skapt noe nytt på jorden:
En kvinne skal ivrig lete etter en mann.»
23 Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: «Når jeg fører tilbake dem som er i fangenskap, skal man igjen si disse ordene i Juda og i byene der: ‘Måtte Jehova velsigne deg, du rettferdige bosted,+ du hellige fjell.’+ 24 Og der skal Juda og alle dets byer bo, alle sammen, jordbrukere og de som fører flokkene.+ 25 For jeg skal styrke den som er sliten, og mette alle som lider nød.»+
26 Da våknet jeg og åpnet øynene, og søvnen hadde vært behagelig for meg.
27 «Det kommer dager», sier Jehova, «da jeg skal så avkom av mennesker og avkom av husdyr i Israels land og Judas land.»+
28 «Og slik jeg våket over dem for å rykke opp, bryte ned, rive ned, ødelegge og gjøre skade,+ slik skal jeg våke over dem for å bygge opp og for å plante»,+ sier Jehova. 29 «På den tiden kommer de ikke lenger til å si: ‘Fedrene spiste sure druer, men det var sønnene som fikk såre* tenner.’+ 30 Nei, da skal hver enkelt dø for sin egen synd. Den som spiser sure druer, skal selv få såre tenner.»
31 «Det kommer dager», sier Jehova, «da jeg vil inngå en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.+ 32 Den vil ikke være som den pakten jeg inngikk med forfedrene deres på den dagen da jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt,+ ‘den pakten med meg som de brøt,+ enda jeg var deres sanne herre’,* sier Jehova.»
33 «For dette er den pakten som jeg skal inngå med Israels hus etter de dagene», sier Jehova. «Jeg vil legge min lov i deres indre+ og skrive den i deres hjerte.+ Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.»+
34 «Ingen av dem skal lenger undervise sin neste og sin bror og si: ‘Lær Jehova å kjenne!’+ For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største blant dem»,+ sier Jehova. «For jeg skal tilgi det gale de har gjort, og jeg skal ikke lenger huske deres synd.»+
35 Dette er hva Jehova sier,
han som har gitt solen til å lyse om dagen
og lovene* for månen og stjernene så de kan lyse om natten,
han som rører opp havet og får bølgene til å bruse,
han som har navnet hærstyrkenes Jehova:+
36 «‘Hvis disse ordningene noen gang svikter’, sier Jehova,
‘bare da vil Israels etterkommere opphøre å være en nasjon som alltid er framfor meg.’»+
37 Dette er hva Jehova sier: «‘Hvis himmelen der oppe kunne måles og jordens grunnvoller der nede kunne utforskes, bare da kunne jeg forkaste alle Israels etterkommere på grunn av alt det de har gjort’, sier Jehova.»+
38 «Det kommer dager», sier Jehova, «da byen skal bli bygd+ for Jehova fra Hạnanel-tårnet+ til Hjørneporten.+ 39 Og målesnoren+ skal gå rett fram til Gareb-høyden og så mot Goa. 40 Hele dalen med likene og asken* og alle terrassene helt til Kedron-dalen,+ til hjørnet ved Hesteporten+ mot øst, skal være noe hellig for Jehova.+ Den skal aldri igjen bli rykket opp eller revet ned.»
32 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Jehova i det tiende året Sidkịa var konge i Juda, det vil si i det 18. regjeringsåret til Nebukadnẹsar.+ 2 På den tiden var Jerusalem beleiret av babylonerkongens hær, og profeten Jeremia satt innesperret i Vaktgården+ i slottet til Juda-kongen. 3 For Juda-kongen Sidkịa hadde sperret ham inne+ og sagt: «Hvorfor profeterer du på denne måten? Du sier: ‘Dette er hva Jehova sier: «Jeg skal gi denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den,+ 4 og Juda-kongen Sidkịa skal ikke slippe unna kaldeerne, for han skal bli gitt i hendene på Babylons konge, og han skal snakke med ham ansikt til ansikt og møte ham øye mot øye.»’+ 5 ‘Han skal føre Sidkịa til Babylon, og der skal han være til jeg vender min oppmerksomhet mot ham’, sier Jehova. ‘Selv om dere fortsetter å kjempe mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.’»+
6 Jeremia sa: «Jehovas ord har kommet til meg, og det lyder: 7 ‘Hạnamel, sønnen til din onkel* Sjallum, vil komme til deg og si: «Kjøp det jordstykket jeg har i Ạnatot,+ for det er du som har førsteretten til å kjøpe det tilbake.»’»+
8 Hạnamel, sønn av min onkel, kom inn til meg i Vaktgården, slik Jehova hadde sagt, og sa til meg: «Kjøp det jordstykket som jeg har i Ạnatot i Benjamin-landet, for du har retten til å ta det i eie og til å kjøpe det tilbake. Kjøp det.» Da skjønte jeg at dette skjedde ved Jehovas ord.
9 Så kjøpte jeg jordstykket i Ạnatot av Hạnamel, sønn av min onkel. Jeg veide opp pengene+ til ham, sju sekel* og ti sølvstykker. 10 Jeg skrev en kontrakt,+ satte seglet på, tilkalte vitner+ og veide pengene på vekten. 11 Så tok jeg kjøpekontrakten, både den som var forseglet i samsvar med budet og de juridiske kravene, og den som ikke var forseglet, 12 og jeg ga kjøpekontrakten til Baruk,+ sønn av Nerịa,+ Mahsẹjas sønn, i nærvær av Hạnamel, sønn av min onkel, og i nærvær av de vitnene som hadde underskrevet kjøpekontrakten, og alle de jødene som satt i Vaktgården.+
13 Mens disse hørte på, ga jeg Baruk denne befalingen: 14 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Ta disse kontraktene, denne kjøpekontrakten, både den som er forseglet, og den som ikke er forseglet, og legg dem i en leirkrukke, så de kan bli oppbevart i lang tid.’ 15 For dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Det skal igjen bli kjøpt hus og jordstykker og vingårder i dette landet.’»+
16 Da jeg hadde gitt kjøpekontrakten til Baruk, Nerịas sønn, ba jeg til Jehova: 17 «Å, Suverene Herre Jehova! Du har skapt himmelen og jorden med din store kraft+ og din utstrakte arm. Ingenting er umulig for deg. 18 Du viser lojal kjærlighet mot tusener, men lar straff for fedrenes synd komme over* deres barn etter dem.+ Du er den sanne Gud, den store og mektige, som har navnet hærstyrkenes Jehova. 19 Du er stor i råd* og mektig i gjerning.+ Du holder øye med alle menneskenes veier+ for å gi hver enkelt etter hans veier og etter det han gjør.+ 20 Du gjorde tegn og mirakler i Egypt som er kjent den dag i dag, og på den måten skapte du deg et navn i Israel og blant menneskene,+ slik det er i dag. 21 Og du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og mirakler, med sterk hånd og utstrakt arm og med skremmende gjerninger.+
22 Med tiden ga du dem dette landet, som du sverget at du skulle gi forfedrene deres,+ et land som flyter med melk og honning.+ 23 De kom og tok det i eie, men de var ikke lydige mot deg og fulgte ikke din lov. De gjorde ikke noe av det du befalte dem å gjøre, og derfor lot du all denne ulykken ramme dem.+ 24 Se! Kaldeerne har kommet med angrepsramper for å innta byen,+ og på grunn av sverd,+ matmangel og pest*+ skal byen falle i hendene på dem som kjemper mot den. Alt det du har sagt, har skjedd, som du nå ser. 25 Men du, Suverene Herre Jehova, har sagt til meg: ‘Kjøp jordstykket for penger og tilkall vitner’, selv om byen skal bli gitt i hendene på kaldeerne.»
26 Da kom Jehovas ord til Jeremia: 27 «Jeg er Jehova, alle menneskers Gud. Er det noe som er umulig for meg? 28 Derfor sier jeg, Jehova: ‘Jeg overgir denne byen til kaldeerne og til babylonerkongen Nebukadnẹsar, og han skal innta den.+ 29 Og kaldeerne, som kjemper mot denne byen, skal komme inn og sette byen i brann. De skal brenne den ned+ sammen med de husene der folket ofret til Baal på takene og helte ut drikkofre til andre guder for å krenke meg.’+
30 ‘For folket i Israel og i Juda har bare gjort det som er ondt i mine øyne, helt fra ungdommen av.+ Israels folk krenker meg med sine handlinger’, sier Jehova. 31 ‘Denne byen har bare vært årsak til vrede og harme hos meg+ fra den dagen de bygde den, og til i dag, slik at jeg må vise den bort fra mitt ansikt,+ 32 på grunn av alt det onde som folket i Israel og i Juda har gjort for å krenke meg – både de og kongene,+ fyrstene,+ prestene og profetene deres+ og Judas menn og Jerusalems innbyggere. 33 De vendte ryggen til meg, ikke ansiktet.+ Selv om jeg prøvde å undervise dem igjen og igjen,* ville ingen av dem høre og ta imot tilrettevisning.+ 34 Og de satte de avskyelige avgudene sine i det huset som bærer mitt navn, og gjorde det urent.+ 35 Dessuten bygde de offerhauger for Baal i Hinnoms sønns dal*+ for å brenne sønnene og døtrene sine som ofre til* Molek,+ noe som jeg ikke hadde befalt dem.+ Det hadde aldri vært i mine tanker* at de skulle gjøre noe så motbydelig og få Juda til å synde.’
36 Derfor sier Jehova, Israels Gud, om denne byen, som dere sier skal bli gitt i hendene på Babylons konge ved sverd, matmangel og pest: 37 ‘Jeg skal samle dem fra alle de landene jeg drev dem bort til i vrede, raseri og stor harme.+ Og jeg skal føre dem tilbake til dette stedet og la dem bo trygt.+ 38 De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.+ 39 Jeg skal gi dem ett hjerte+ og én vei, så de alltid kan frykte meg, til beste for dem selv og for barna deres etter dem.+ 40 Og jeg skal inngå en evig pakt+ med dem om at jeg ikke skal slutte å gjøre godt mot dem,+ og jeg skal legge frykten for meg i hjertet deres, så de ikke vender seg bort fra meg.+ 41 Jeg skal juble over dem og gjøre godt mot dem,+ og jeg skal plante dem i dette landet,+ av hele mitt hjerte og av hele min sjel.’»*
42 «For dette er hva Jehova sier: ‘Slik jeg har ført hele denne store ulykken over dette folket, slik skal jeg føre over dem alt det gode jeg lover dem.+ 43 Og det skal igjen bli kjøpt jordstykker i dette landet,+ selv om dere sier: «Det er en ødemark uten mennesker og dyr, og det er blitt overgitt til kaldeerne.»’
44 ‘Jordstykker skal bli kjøpt for penger, kjøpekontrakter skal bli skrevet og forseglet, og vitner skal bli tilkalt. Dette skal skje i Benjamin-landet,+ i områdene rundt Jerusalem, i byene i Juda,+ i byene i fjellområdet, i byene i lavlandet+ og i byene i sør. For jeg skal føre tilbake dem som er i fangenskap’,+ sier Jehova.»
33 Jehovas ord kom til Jeremia for andre gang, mens han fortsatt var sperret inne i Vaktgården:+ 2 «Dette sier Jehova, han som skapte jorden, Jehova, han som formet den og grunnfestet den – Jehova er hans navn: 3 ‘Rop til meg, og jeg skal svare deg og villig fortelle deg om store og ufattelige ting som du ikke kjenner til.’»+
4 «For dette er hva Jehova, Israels Gud, sier om husene i denne byen og husene til Juda-kongene, de som er blitt revet ned på grunn av angrepsrampene og sverdet,+ 5 om dem som kommer for å kjempe mot kaldeerne, og om disse stedene som blir fylt med likene av dem som jeg har slått i hjel i min vrede og harme, og som ved sin ondskap har fått meg til å skjule ansiktet for denne byen: 6 ‘Jeg bringer byen legedom og helse,+ og jeg skal helbrede dem og gi dem fred og trygghet* i overflod.+ 7 Og jeg skal føre de bortførte fra Juda og fra Israel tilbake,+ og jeg skal bygge dem opp slik jeg gjorde i begynnelsen.+ 8 Jeg skal rense dem for all den skylden de har pådratt seg ved å synde mot meg,+ og jeg skal tilgi alle deres synder og overtredelser mot meg.+ 9 Byen skal bli et gledens navn for meg og bli til pris og ære framfor alle jordens nasjoner, som vil få høre om all den godhet jeg viser mitt folk.+ De skal føle redsel og skjelve+ på grunn av alt det gode jeg gjør for byen, og all den fred jeg gir den.’»+
10 «Dette er hva Jehova sier: ‘På dette stedet, som dere vil si er en ødemark uten mennesker og husdyr, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, som er øde, uten mennesker og innbyggere og husdyr, skal man igjen høre 11 lyden av jubel og glede,+ stemmen av brudgom og brud, stemmen av dem som sier: «Takk hærstyrkenes Jehova, for Jehova er god.+ Hans lojale kjærlighet varer evig!»’+
‘De kommer til å bære takkofre inn i Jehovas hus,+ for jeg skal føre landets bortførte tilbake, og det skal bli slik det var i begynnelsen’, sier Jehova.»
12 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘I denne ødemarken, uten mennesker og husdyr, og i alle dens byer skal det igjen bli beitemarker der gjeterne lar flokkene hvile.’+
13 ‘I byene i fjellområdet, i byene i lavlandet, i byene i sør, i Benjamin-landet, i områdene rundt Jerusalem+ og i byene i Juda+ skal saueflokker igjen gå forbi under hendene til ham som teller dem’, sier Jehova.»
14 «‘Det kommer dager’, sier Jehova, ‘da jeg skal oppfylle det gode løftet jeg har gitt angående Israels hus og Judas hus.+ 15 I de dager og på den tiden skal jeg la det spire fram en rettferdig spire*+ i Davids slektslinje,* og han skal sørge for rett og rettferdighet i landet.+ 16 I de dager skal Juda bli reddet,+ og Jerusalem skal bo trygt.+ Og dette skal byen bli kalt: «Jehova er vår rettferdighet.»’»+
17 «For dette er hva Jehova sier: ‘Det skal aldri mangle en mann av Davids etterkommere til å sitte på Israels trone.+ 18 Og de levittiske prestene skal heller ikke mangle en mann som kan stå framfor meg og ofre brennofre, brenne kornofre og ofre slaktofre.’»
19 Jehovas ord kom til Jeremia enda en gang: 20 «Dette er hva Jehova sier: ‘Hvis dere kunne bryte min pakt med dagen og min pakt med natten og hindre at dag og natt kom til rett tid,+ 21 bare da kunne min pakt med min tjener David brytes,+ slik at han ikke får en sønn som kan herske som konge på hans trone,+ og det gjelder også min pakt med de levittiske prestene, mine tjenere.+ 22 Slik himmelens hær ikke kan telles og havets sand ikke kan måles, slik skal jeg la min tjener Davids etterkommere og levittene, som gjør tjeneste for meg, bli tallrike.’»
23 Jehovas ord kom igjen til Jeremia: 24 «Har du ikke lagt merke til hva dette folket sier? De sier: ‘Jehova kommer til å forkaste de to slektene han utvalgte.’ Ja, de behandler mitt folk respektløst og ser ikke lenger på dem som en nasjon.
25 Dette er hva Jehova sier: ‘Like sikkert som at jeg har opprettet en pakt med dagen og natten+ og fastsatt lover* for himmelen og jorden,+ 26 like sikkert er det at jeg aldri vil forkaste Jakobs og min tjener Davids avkom,* men sette herskere fra hans avkom* over Abrahams, Isaks og Jakobs etterkommere.* For jeg skal føre tilbake dem som er i fangenskap,+ og ha medfølelse med dem.’»+
34 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Jehova den gangen babylonerkongen Nebukadnẹsar og hele hans hær og alle jordens riker under hans herredømme og alle folkeslagene kjempet mot Jerusalem og alle de omkringliggende byene:+
2 «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Gå og si til Juda-kongen Sidkịa:+ «Dette er hva Jehova sier: ‘Jeg gir denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal brenne den ned.+ 3 Selv skal du ikke slippe unna ham, men du skal bli grepet og overgitt i hans hender.+ Du skal møte Babylons konge øye mot øye, og han skal snakke med deg ansikt til ansikt, og du skal bli ført til Babylon.’+ 4 Men hør Jehovas ord, Sidkịa, Judas konge: ‘Dette er hva Jehova sier om deg: «Du skal ikke dø ved sverdet. 5 I fred skal du dø,+ og man skal brenne røkelse i en seremoni for deg, slik man gjorde for fedrene dine, de kongene som var før deg. Folk skal sørge over deg og si: ‘Å, herre!’, for ‘jeg har talt’, sier Jehova.»’»’»
6 Profeten Jeremia sa alt dette til Juda-kongen Sidkịa i Jerusalem 7 mens babylonerkongens hær kjempet mot Jerusalem og mot de andre byene i Juda som var igjen,+ mot Lakisj+ og Asẹka.+ For de var de eneste befestede byene som var igjen av byene i Juda.
8 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Jehova etter at kong Sidkịa hadde inngått en pakt med hele befolkningen i Jerusalem om å utrope frihet.+ 9 Alle skulle frigi sine hebraiske slaver, mannlige og kvinnelige, slik at ingen holdt en jødisk landsmann som slave. 10 Og alle fyrstene og hele folket adlød. De hadde trådt inn i pakten om at alle skulle frigi sine mannlige og kvinnelige slaver og ikke lenger holde dem som slaver. De adlød og lot dem gå. 11 Men senere hentet de tilbake de mannlige og kvinnelige slavene de hadde frigitt, og de tvang dem til å være slaver igjen. 12 Derfor kom Jehovas ord til Jeremia fra Jehova:
13 «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Jeg inngikk en pakt med deres forfedre+ den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av slavehuset,+ og jeg sa: 14 «Ved slutten av hvert sjuende år skal hver av dere frigi sin hebraiske bror som er blitt solgt til deg, og som har tjent deg i seks år. Du skal gi ham friheten tilbake.»+ Men deres forfedre hørte ikke på meg og vendte ikke øret til. 15 Nylig* vendte dere om og gjorde det som var rett i mine øyne, ved å utrope frihet for deres landsmenn, og dere inngikk en pakt framfor meg i det huset som bærer mitt navn. 16 Men så snudde dere om og vanhelliget mitt navn+ ved å hente tilbake de mannlige og kvinnelige slavene som dere hadde frigitt fordi de ønsket det, og dere tvang dem til å bli slaver igjen.’
17 Derfor sier Jehova: ‘Fordi dere ikke har adlydt meg og utropt frihet, hver for sin bror og for sin landsmann,+ skal jeg nå utrope frihet for dere’, sier Jehova, ‘til sverd, pest* og matmangel.+ Jeg skal gjøre dere til et skremmende syn for alle jordens riker.+ 18 Og dette skal skje med de mennene som brøt pakten med meg ved å ikke oppfylle ordene i den pakten de inngikk framfor meg da de skar kalven i to og gikk mellom halvdelene,+ 19 nemlig fyrstene i Juda, fyrstene i Jerusalem, hoffmennene, prestene og alt folket i landet, de som gikk mellom halvdelene av kalven: 20 Jeg skal overgi dem til deres fiender og til dem som vil ta livet av dem. Likene av dem skal bli til mat for himmelens fugler og jordens dyr.+ 21 Og jeg skal overgi Juda-kongen Sidkịa og hans fyrster til deres fiender, til dem som vil ta livet av dem, og til babylonerkongens hær,+ som nå trekker seg tilbake fra dere.’+
22 ‘Jeg skal gi en befaling’, sier Jehova, ‘og jeg skal føre dem tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den og innta den og brenne den ned.+ Og byene i Juda skal jeg gjøre til en ødemark, uten en innbygger.’»+
35 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Jehova på den tiden da Jehọjakim,+ Josjịas sønn, var konge i Juda: 2 «Gå til rekabittene+ og snakk med dem. Ta dem med inn i Jehovas hus, inn i et av spiserommene,* og tilby dem vin å drikke.»
3 Da hentet jeg Jaasạnja, sønn av Jeremia, Habassịnjas sønn, brødrene hans, alle sønnene hans og alle som tilhørte rekabittenes hus. 4 Jeg tok dem med inn i Jehovas hus, til det spiserommet som tilhørte sønnene til den sanne Guds mann Hanan, Jigdạljas sønn. Det lå ved siden av fyrstenes spiserom, som lå ovenfor spiserommet til Maasẹja, dørvokteren Sjallums sønn. 5 Så satte jeg fram begre og drikkekar fulle av vin for rekabittene og sa til dem: «Drikk vin.»
6 Men de sa: «Vi drikker ikke vin, for vår forfader Jehọnadab,*+ Rekabs sønn, ga oss denne befalingen: ‘Dere skal aldri drikke vin, verken dere eller sønnene deres. 7 Og dere skal ikke bygge hus, så korn eller plante eller skaffe dere vingårder. I stedet skal dere alltid bo i telt, så dere kan leve lenge i det landet der dere bor som utlendinger.’ 8 Vi adlyder alt det Jehọnadab, vår forfader Rekabs sønn, befalte oss. Derfor drikker vi aldri vin, verken vi eller konene våre eller sønnene eller døtrene våre. 9 Vi bygger ikke hus til å bo i, og vi har ikke vingårder eller marker eller såkorn, 10 men vi bor i telt. Vi adlyder alt det vår forfader Jehọnadab* befalte oss. 11 Men da babylonerkongen Nebukadnẹsar dro opp mot landet,+ sa vi: ‘Kom, la oss dra inn i Jerusalem for å slippe unna kaldeernes og syrernes hær.’ Så nå bor vi i Jerusalem.»
12 Da kom Jehovas ord til Jeremia: 13 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Gå og si til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: «Har dere ikke fått gjentatte formaninger om å adlyde mine ord?»+ sier Jehova. 14 «Jehọnadab, Rekabs sønn, befalte sine etterkommere at de ikke skulle drikke vin, og de har fulgt hans ord og latt være å drikke vin helt til i dag. Slik har de adlydt sin forfaders befaling.+ Men selv om jeg har talt til dere igjen og igjen,* har dere ikke adlydt meg.+ 15 Jeg sendte alle mine tjenere profetene til dere, ja, jeg sendte dem igjen og igjen,*+ og jeg sa: ‘Jeg ber dere, vend om, hver og en fra sine onde veier,+ og gjør det som er rett! Dere skal ikke følge andre guder og tjene dem. Da skal dere få fortsette å bo i det landet som jeg har gitt dere og forfedrene deres.’+ Men dere vendte ikke øret til og hørte ikke på meg. 16 Etterkommerne av Jehọnadab, Rekabs sønn, har fulgt den befalingen deres forfader ga dem,+ men dette folket har ikke hørt på meg.»’»
17 «Derfor sier Jehova, hærstyrkenes Gud, Israels Gud: ‘Over Juda og over alle innbyggerne i Jerusalem fører jeg all den ulykke som jeg har advart dem om,+ for jeg talte til dem, men de hørte ikke etter, og jeg ropte på dem, men de svarte ikke.’»+
18 Men til rekabittenes husstand sa Jeremia: «Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Fordi dere har adlydt befalingen fra deres forfader Jehọnadab og dere følger alle hans bud og gjør nøyaktig som han påla dere, 19 derfor sier hærstyrkenes Jehova, Israels Gud: «Det skal aldri mangle en etterkommer av Jehọnadab,* Rekabs sønn, til å gjøre tjeneste framfor meg.»’»
36 I det fjerde året Jehọjakim,+ Josjịas sønn, var konge i Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Jehova: 2 «Ta en bokrull og skriv i den alle de ordene som jeg har talt til deg mot Israel og Juda+ og alle nasjonene,+ fra den første gangen jeg talte til deg, på Josjịas tid, og fram til i dag.+ 3 Når de som tilhører Judas hus, får høre om all den ulykke som jeg har tenkt å føre over dem, vil de kanskje vende om fra sine onde veier, så jeg kan tilgi deres synd og det gale de har gjort.»+
4 Jeremia kalte da til seg Baruk,+ Nerịas sønn, og Jeremia dikterte til Baruk alle de ordene Jehova hadde talt til ham, og Baruk skrev dem ned i bokrullen.+ 5 Så ga Jeremia Baruk denne befalingen: «Jeg er forhindret fra* å gå inn i Jehovas hus. 6 Derfor må du gå dit og lese høyt de ordene fra Jehova som du skrev ned i bokrullen etter mitt diktat. Les dem for alle som er i Jehovas hus på en fastedag, for da kommer du til å lese dem for alle i Juda som kommer inn fra byene sine. 7 Kanskje de da vil be til Jehova om å få hans velvilje og vende om, hver og en fra sine onde veier, for stor er den vreden og harmen som Jehova har uttalt mot dette folket.»
8 Baruk, Nerịas sønn, gjorde alt det profeten Jeremia hadde gitt ham befaling om. I Jehovas hus leste han opp Jehovas ord fra bokrullen.+
9 I det femte året Jehọjakim,+ Josjịas sønn, var konge i Juda, i den niende måneden, ble det utropt en faste framfor Jehova. Den gjaldt alle i Jerusalem og alle som kom til Jerusalem fra byene i Juda.+ 10 Baruk leste da opp Jeremias ord fra bokrullen i Jehovas hus mens hele folket hørte på. Det gjorde han i det rommet* som tilhørte Gemạrja,+ avskriveren* Sjafans sønn,+ i den øvre forgården, ved inngangen til den nye porten til Jehovas hus.+
11 Da Mikạja, sønn av Gemạrja, Sjafans sønn, fikk høre alle Jehovas ord fra bokrullen, 12 gikk han ned til kongens slott, til sekretærens rom. Der satt alle fyrstene:* sekretæren Elisjạma;+ Delạja, Sjemạjas sønn; Ẹlnatan,+ Akbors sønn;+ Gemạrja, Sjafans sønn; Sidkịa, Hanạnjas sønn, og alle de andre fyrstene. 13 Mikạja fortalte dem alle de ordene som han hadde hørt da Baruk leste opp fra bokrullen for folket.
14 Alle fyrstene sendte da Jehụdi, sønn av Netạnja, sønn av Sjelẹmja, Kusjis sønn, til Baruk og sa: «Ta med deg den bokrullen som du leste opp fra for folket, og kom hit.» Baruk, Nerịas sønn, tok bokrullen i hånden og gikk inn til dem. 15 De sa til ham: «Sett deg ned og les den for oss.» Og Baruk leste for dem.
16 Så snart de hadde hørt alle ordene, så de forskrekket på hverandre, og de sa til Baruk: «Vi må fortelle kongen alt dette!» 17 Og de spurte Baruk: «Fortell oss, hvordan skrev du alle disse ordene? Var det han som dikterte?» 18 Baruk svarte: «Han dikterte alle disse ordene til meg, og jeg skrev dem ned med blekk i denne bokrullen.» 19 Fyrstene sa til Baruk: «Gå og gjem dere, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.»+
20 Så leverte de bokrullen til forvaring i rommet til sekretæren Elisjạma, og de gikk inn til kongen, til forgården, og fortalte kongen alt de hadde hørt.
21 Kongen sendte da Jehụdi+ ut for å hente bokrullen, og han hentet den fra rommet til sekretæren Elisjạma. Jehụdi begynte å lese høyt fra den for kongen og for alle fyrstene som sto hos kongen. 22 Kongen satt i vinterhuset. Det var den niende måneden,* og en ild brant i bålpannen foran ham. 23 Hver gang Jehụdi hadde lest tre–fire spalter, skar kongen av det stykket med sekretærens kniv og kastet det på ilden i bålpannen, helt til hele bokrullen var brent opp. 24 Og verken kongen eller noen av tjenerne hans, som hørte alle disse ordene, følte redsel eller flerret klærne sine. 25 Selv om Ẹlnatan,+ Delạja+ og Gemạrja+ ba kongen inntrengende om å ikke brenne bokrullen, hørte han ikke på dem. 26 Så ga kongen befaling til Jerạhmeel, kongens sønn, Serạja, Ạzriels sønn, og Sjelẹmja, Ạbdeels sønn, om å gripe sekretæren Baruk og profeten Jeremia, men Jehova holdt dem skjult.+
27 Etter at kongen hadde brent opp bokrullen med de ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat,+ kom Jehovas ord igjen til Jeremia: 28 «Ta en ny bokrull og skriv i den de samme ordene som sto i den første bokrullen, den som Jehọjakim, Judas konge, brente opp.+ 29 Du skal si til Jehọjakim, Judas konge: ‘Dette er hva Jehova sier: «Du har brent opp denne bokrullen og sagt: ‘Hvorfor har du skrevet i den: «Babylons konge skal komme og ødelegge dette landet og tømme det for mennesker og dyr»?’+ 30 Derfor sier Jehova om Jehọjakim, Judas konge: ‘Han kommer ikke til å ha noen etterkommer til å sitte på Davids trone,+ og liket av ham skal bli slengt bort og utsettes for heten om dagen og frosten om natten.+ 31 Jeg vil kreve ham og hans etterkommere og hans tjenere til regnskap for det gale de har gjort. Over dem og over Jerusalems innbyggere og over Judas menn skal jeg føre all den ulykke jeg har uttalt mot dem,+ for de ville ikke høre.’»’»+
32 Jeremia tok da en ny bokrull og ga den til sekretæren Baruk, Nerịas sønn.+ Og etter Jeremias diktat skrev han i den alle de ordene som hadde stått i den bokrullen som Juda-kongen Jehọjakim hadde brent opp.+ Dessuten ble det føyd til mange lignende ord.
37 Kong Sidkịa,+ Josjịas sønn, begynte å regjere i stedet for Konja,*+ Jehọjakims sønn, for babylonerkongen Nebukadnẹsar gjorde ham til konge i Juda.+ 2 Men verken han, tjenerne hans eller folket i landet hørte på de ordene Jehova talte gjennom profeten Jeremia.
3 Kong Sidkịa sendte Jẹhukal,+ Sjelẹmjas sønn, og presten Sefạnja,+ Maasẹjas sønn, til profeten Jeremia for å si: «Be for oss til Jehova vår Gud.» 4 Jeremia gikk fritt omkring blant folket, for han var ikke blitt satt i fengsel ennå.+ 5 Nå hadde faraos hær dratt ut fra Egypt,+ og da kaldeerne, som holdt Jerusalem beleiret, fikk høre om det, trakk de seg tilbake fra Jerusalem.+ 6 Så kom Jehovas ord til profeten Jeremia: 7 «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Dette er hva dere skal si til Judas konge, som har sendt dere for å rådspørre meg: «Faraos hær, som er på vei for å hjelpe dere, vil måtte vende tilbake til sitt eget land, Egypt.+ 8 Og kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen. De skal innta den og brenne den ned.»+ 9 Dette er hva Jehova sier: «Dere må ikke lure dere selv ved å si: ‘Kaldeerne kommer sikkert til å dra bort fra oss.’ For de kommer ikke til å dra bort. 10 Om dere så slo hele kaldeernes hær, som kjemper mot dere, og det bare ble noen hardt sårede menn igjen, ville disse reise seg fra teltene sine og brenne ned denne byen.»’»+
11 Da kaldeerhæren hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem på grunn av faraos hær,+ 12 ville Jeremia dra fra Jerusalem til Benjamin-landet+ for å få sin arvedel der blant sitt folk. 13 Men da han kom til Benjamin-porten, møtte han lederen for vaktstyrken. Han het Jirịja og var sønn av Sjelẹmja, Hanạnjas sønn. Han grep profeten Jeremia og sa: «Du har tenkt å gå over til kaldeerne!» 14 Jeremia sa: «Det er ikke sant! Jeg har ikke tenkt å gå over til kaldeerne.» Men Jirịja hørte ikke på ham. Han arresterte Jeremia og førte ham inn til fyrstene. 15 Fyrstene ble rasende på Jeremia.+ De slo ham og sperret ham inne*+ i huset til sekretæren Jehọnatan, for det var gjort om til fengsel. 16 Jeremia ble plassert i et av fangehullene i kjelleren,* og der ble han sittende i mange dager.
17 Kong Sidkịa sendte så bud etter ham. På slottet stilte kongen ham spørsmål i all hemmelighet.+ Han spurte: «Er det noe ord fra Jehova?» Jeremia svarte: «Ja, det er det!», og han fortsatte: «Du skal bli gitt i hendene på Babylons konge!»+
18 Deretter sa Jeremia til kong Sidkịa: «Hvordan har jeg syndet mot deg og mot tjenerne dine og mot dette folket, siden dere har satt meg i fengsel? 19 Hvor er nå profetene deres, de som profeterte for dere: ‘Babylons konge skal ikke komme mot dere og mot dette landet’?+ 20 Hør nå, min herre konge. Måtte du lytte til min bønn om nåde. Ikke send meg tilbake til sekretæren Jehọnatans hus,+ for da kommer jeg til å dø der.»+ 21 Da befalte kong Sidkịa at Jeremia skulle bli satt i varetekt i Vaktgården.+ Hver dag ble det gitt ham et rundt brød fra bakernes gate,+ helt til det var slutt på brødet i byen.+ Og Jeremia ble værende der i Vaktgården.
38 Sjefạtja, Mattans sønn, Gedạlja, Pasjhurs sønn, Jukal,+ Sjelẹmjas sønn, og Pasjhur,+ Malkịjas sønn, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket: 2 «Dette er hva Jehova sier: ‘Den som blir her i denne byen, skal dø ved sverd, matmangel og pest.*+ Men den som overgir seg* til kaldeerne, skal få leve. Han skal få sitt liv som bytte* og leve videre.’+ 3 Dette er hva Jehova sier: ‘Denne byen skal bli overgitt til babylonerkongens hær, og han skal innta den.’»+
4 Fyrstene sa til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen dø!+ For ved det han sier, svekker han moralen* til de soldatene som er igjen i byen, og til hele folket. Denne mannen søker ikke fred for dette folket, men ulykke.» 5 Kong Sidkịa svarte: «Han er i deres hender. For kongen kan ikke gjøre noe for å hindre dere.»
6 Da tok de Jeremia og kastet ham i kongesønnen Malkịjas cisterne i Vaktgården.+ De firte Jeremia ned med tau. Det var ikke vann i cisternen, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
7 Etiopieren Ebed-Melek,+ en hoffmann* i kongens slott, fikk høre at de hadde kastet Jeremia i cisternen. Kongen satt da i Benjamin-porten,+ 8 så Ebed-Melek gikk ut av kongens slott og sa til kongen: 9 «Min herre konge, det disse mennene har gjort mot profeten Jeremia, er ondt! De har kastet ham i cisternen, og der kommer han til å dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.»+
10 Da befalte kongen etiopieren Ebed-Melek: «Ta med deg 30 mann herfra, og dra profeten Jeremia opp av cisternen før han dør.» 11 Ebed-Melek tok da mennene med seg og gikk inn i kongens slott, til et rom under skattkammeret.+ Der hentet de noen gamle filler og slitte tøystykker, som de firte ned med tau til Jeremia i cisternen. 12 Så sa etiopieren Ebed-Melek til Jeremia: «Legg fillene og tøystykkene mellom armhulene og tauene.» Jeremia gjorde det, 13 og de dro ham opp med tauene og fikk ham ut av cisternen. Og Jeremia ble værende i Vaktgården.+
14 Kong Sidkịa sendte bud etter profeten Jeremia og hentet ham til den tredje inngangen til Jehovas hus. Kongen sa til Jeremia: «Det er noe jeg vil spørre deg om. Du må ikke skjule noe for meg.» 15 Da sa Jeremia til Sidkịa: «Hvis jeg sier det som det er, kommer du sikkert til å drepe meg. Og hvis jeg gir deg råd, kommer du ikke til å høre på meg.» 16 Da sverget kong Sidkịa i hemmelighet overfor Jeremia: «Så sant Jehova lever, han som har gitt oss dette livet: Jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke overgi deg til de mennene som vil ta livet av deg.»
17 Jeremia sa da til Sidkịa: «Dette er hva Jehova, hærstyrkenes Gud, Israels Gud, sier: ‘Hvis du overgir deg* til babylonerkongens fyrster, skal du redde livet, og denne byen skal ikke bli brent ned. Både du og din husstand skal få leve.+ 18 Men hvis du ikke overgir deg* til babylonerkongens fyrster, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne. De skal brenne den ned,+ og du skal ikke slippe ut av hendene på dem.’»+
19 Da sa kong Sidkịa til Jeremia: «Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne, for hvis jeg blir overgitt til dem, kommer de til å mishandle meg.» 20 Men Jeremia sa: «Du kommer ikke til å bli overgitt til dem. Jeg ber deg, adlyd Jehova i det jeg sier til deg, så skal det gå bra med deg, og du skal få leve. 21 Men hvis du nekter å overgi deg,* er dette hva Jehova har vist meg: 22 Alle kvinnene som er igjen i Juda-kongens slott, blir ført ut til babylonerkongens fyrster,+ og de sier:
‘De mennene som du stolte på,* har ført deg bak lyset og fått makt over deg.+
Ned i gjørmen har de fått din fot til å synke.
Nå har de trukket seg tilbake.’
23 Alle konene og sønnene dine skal bli ført ut til kaldeerne. Og selv skal du ikke slippe unna dem, men bli tatt til fange av Babylons konge,+ og på grunn av deg skal denne byen bli brent ned.»+
24 Sidkịa sa så til Jeremia: «Ikke la noen få vite om dette, for da skal du dø. 25 Hvis fyrstene får høre at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss hva du sa til kongen. Du må ikke skjule noe for oss, ellers dreper vi deg.+ Hva sa kongen til deg?’, 26 da skal du svare: ‘Jeg kom med en bønn til kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jehọnatans hus for å dø der.’»+
27 Senere kom alle fyrstene inn til Jeremia og spurte ham ut. Han svarte dem nøyaktig som kongen hadde befalt ham. Da sa de ikke noe mer til ham, for ingen hadde hørt samtalen. 28 Jeremia ble værende i Vaktgården helt til den dagen Jerusalem ble inntatt.+ Han var der fortsatt da Jerusalem ble inntatt.+
39 I det niende året Sidkịa var konge i Juda, i den tiende måneden, kom babylonerkongen Nebukadnẹsar og hele hans hær til Jerusalem, og de beleiret byen.+
2 I Sidkịas ellevte regjeringsår, på den niende dagen i den fjerde måneden, brøt de gjennom bymuren.+ 3 Og alle babylonerkongens fyrster kom inn og satte seg i Midtporten,+ nemlig sạmgaren* Nergal-Sarẹser, rabsạrisen* Nebo-Sạrsekim,* rạbmagen* Nergal-Sarẹser og alle de andre av babylonerkongens fyrster.
4 Da Juda-kongen Sidkịa og alle soldatene så dem, flyktet de.+ De dro ut av byen om natten gjennom kongens hage, ut av porten mellom de to murene, og de fortsatte langs veien mot Ạraba.+ 5 Men kaldeerhæren satte etter dem og nådde igjen Sidkịa på ørkenslettene ved Jeriko.+ De tok ham til fange og førte ham opp til babylonerkongen Nebukadnẹsar i Ribla+ i Hamat-landet,+ der han avsa dom over ham. 6 I Ribla drepte Babylons konge sønnene til Sidkịa rett foran øynene på ham, og Babylons konge drepte også alle de høytstående mennene i Juda.+ 7 Han blindet så øynene til Sidkịa, og han bandt ham med kobberlenker for å føre ham til Babylon.+
8 Kaldeerne brente ned kongens slott og husene til folket,+ og de rev ned Jerusalems murer.+ 9 Nebusarạdan,+ sjefen for vaktstyrken, førte dem som var igjen i byen, i eksil til Babylon sammen med desertørene* som hadde gått over til ham, og alle andre som var igjen.
10 Men Nebusarạdan, sjefen for vaktstyrken, lot noen av de fattigste bli igjen i Juda, de som ikke eide noe. Samme dag ga han dem vingårder og åkre å ta hånd om.*+
11 Babylonerkongen Nebukadnẹsar ga nå Nebusarạdan, sjefen for vaktstyrken, disse instruksene om Jeremia: 12 «Gå og hent ham, og pass på ham. Du skal ikke gjøre ham noe vondt, men gjøre alt det han ber deg om.»+
13 Nebusarạdan, sjefen for vaktstyrken, rabsạrisen* Nebusjạsban, rạbmagen* Nergal-Sarẹser og alle babylonerkongens fremste menn sendte da bud 14 og fikk hentet Jeremia ut av Vaktgården.+ De overga ham til Gedạlja,+ sønn av Ạhikam,+ Sjafans sønn,+ for at han skulle ta ham med seg hjem. Og han ble boende blant folket.
15 Mens Jeremia satt innesperret i Vaktgården,+ kom Jehovas ord til ham: 16 «Gå og si til etiopieren Ebed-Melek:+ ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: «Jeg oppfyller nå mine ord om denne byen, til ulykke og ikke til det gode for den, og den dagen skal du få se at det skjer.»’
17 ‘Men jeg skal redde deg den dagen’, sier Jehova, ‘og du skal ikke bli overgitt til de mennene du frykter.’
18 ‘For jeg skal la deg slippe unna, og du skal ikke falle for sverdet. Du skal få ditt liv som bytte*+ fordi du stolte på meg’,+ sier Jehova.»
40 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Jehova etter at Nebusarạdan,+ sjefen for vaktstyrken, hadde sluppet ham fri i Rama.+ Han hadde ført ham dit bundet med håndjern sammen med alle fangene fra Jerusalem og Juda som skulle føres i eksil til Babylon. 2 Sjefen for vaktstyrken hentet Jeremia og sa til ham: «Jehova din Gud har forutsagt denne ulykken mot dette stedet, 3 og Jehova har latt den komme slik han sa, fordi dere har syndet mot Jehova og ikke adlydt ham. Derfor har dette hendt dere.+ 4 I dag løser jeg deg fra håndjernene dine. Hvis du vil bli med meg til Babylon, så bli med. Jeg skal passe på deg. Men hvis du ikke har lyst til å bli med meg til Babylon, så la det være. Se! Hele landet ligger foran deg. Dra hvor du vil.»+
5 Da Jeremia nølte med å dra tilbake, sa Nebusarạdan: «Dra tilbake til Gedạlja,+ sønn av Ạhikam,+ Sjafans sønn,+ som Babylons konge har satt over byene i Juda. Du kan bo hos ham blant folket, eller du kan dra dit du vil.»
Sjefen for vaktstyrken ga ham så noe mat og en gave og lot ham gå. 6 Jeremia dro til Gedạlja, Ạhikams sønn, i Mispa+ og ble boende hos ham blant folket som var igjen i landet.
7 Med tiden fikk alle hærførerne som befant seg rundt omkring i landet med sine menn, høre at Babylons konge hadde satt Gedạlja, Ạhikams sønn, over landet, og at han hadde satt ham over de fattige mennene, kvinnene og barna i landet, de som ikke var blitt bortført til Babylon.+ 8 Da kom de til Gedạlja i Mispa.+ De som kom, var Ịsmael,+ Netạnjas sønn, Johạnan+ og Jonatan, Karẹahs sønner, Serạja, Tạnhumets sønn, sønnene til Efai fra Netọfa og Jesạnja,+ sønn av en mann fra Maạka, de og deres menn. 9 Gedạlja, sønn av Ạhikam, Sjafans sønn, sverget overfor dem og deres menn og sa: «Ikke vær redde for å tjene kaldeerne. Bli boende i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere godt.+ 10 Jeg blir boende i Mispa for å representere dere overfor* de kaldeerne som kommer til oss. Men dere skal samle vin, sommerfrukt og olje og oppbevare det i krukker, og dere skal bo i de byene dere har overtatt.»+
11 Alle de jødene som var i Moab, Ammon og Edom, og de som var i alle de andre landene, fikk også høre at Babylons konge hadde latt noen bli igjen i Juda, og at han hadde satt Gedạlja, sønn av Ạhikam, Sjafans sønn, over dem. 12 Alle jødene vendte da tilbake fra alle de stedene de var blitt drevet bort til, og kom til Juda, til Gedạlja i Mispa. Og de samlet vin og sommerfrukt i store mengder.
13 Johạnan, Karẹahs sønn, og alle hærførerne som befant seg rundt omkring i landet, kom til Gedạlja i Mispa. 14 De sa til ham: «Vet du ikke at Baạlis, ammonittenes konge,+ har sendt Ịsmael, Netạnjas sønn, for å drepe deg?»+ Men Gedạlja, Ạhikams sønn, trodde ikke på dem.
15 I hemmelighet sa Johạnan, Karẹahs sønn, til Gedạlja i Mispa: «La meg gå og drepe Ịsmael, Netạnjas sønn. Ingen kommer til å få vite om det. Hvorfor skulle han drepe deg, og hvorfor skulle alle i Juda som har samlet seg om deg, bli spredt og de som er igjen av Juda, gå til grunne?» 16 Men Gedạlja,+ Ạhikams sønn, sa til Johạnan, Karẹahs sønn: «Ikke gjør dette, for det du sier om Ịsmael, er løgn.»
41 I den sjuende måneden kom Ịsmael,+ sønn av Netạnja, Elisjạmas sønn, som tilhørte den kongelige slektslinjen og var en av kongens fremste menn, sammen med ti andre menn til Gedạlja, Ạhikams sønn, i Mispa.+ Mens de satt og spiste sammen i Mispa, 2 reiste Ịsmael, Netạnjas sønn, seg sammen med de ti mennene som var med ham, og med sverdet drepte de Gedạlja, sønn av Ạhikam, Sjafans sønn. Han drepte altså den som Babylons konge hadde satt over landet. 3 Ịsmael drepte også alle de jødene som var hos Gedạlja i Mispa, og de kaldeiske soldatene som var der.
4 Dagen etter at Gedạlja var blitt drept, før noen visste om det, 5 kom det 80 menn fra Sikem,+ Sjilo+ og Samaria.+ De hadde barbert av seg skjegget, flerret klærne og rispet seg opp,+ og de hadde med seg kornofre og virak+ som de skulle bringe til Jehovas hus. 6 Ịsmael, Netạnjas sønn, gikk gråtende ut fra Mispa for å møte dem. Da han møtte dem, sa han til dem: «Bli med til Gedạlja, Ạhikams sønn.» 7 Men da de kom inn i byen, drepte Ịsmael, Netạnjas sønn, og hans menn dem og kastet dem i en cisterne.
8 Men det var ti menn blant dem som sa til Ịsmael: «Ikke drep oss, for vi har skjulte lagre av hvete, bygg, olje og honning ute i marken.» Derfor lot han være å drepe dem sammen med de andre. 9 Ịsmael kastet likene av alle de mennene han hadde drept, i en stor cisterne, den som kong Asa hadde laget på grunn av Israel-kongen Basja.+ Det var denne cisternen Ịsmael, Netạnjas sønn, fylte med de drepte mennene.
10 Ịsmael tok resten av folket i Mispa til fange,+ både kongens døtre og alle dem som var igjen i Mispa, dem som Nebusarạdan, sjefen for vaktstyrken, hadde betrodd Gedạlja,+ Ạhikams sønn. Ịsmael, Netạnjas sønn, tok dem til fange og gikk av sted for å dra over til ammonittene.+
11 Da Johạnan,+ Karẹahs sønn, og alle hærførerne som var sammen med ham, fikk høre om alt det onde som Ịsmael, Netạnjas sønn, hadde gjort, 12 tok de med seg alle mennene og dro av sted for å kjempe mot Ịsmael, Netạnjas sønn. De fant ham ved den store dammen* i Gịbeon.
13 Alle som var hos Ịsmael, ble glade da de så Johạnan, Karẹahs sønn, og alle hærførerne som var sammen med ham. 14 Og alle som Ịsmael hadde ført bort som fanger fra Mispa,+ snudde og dro tilbake sammen med Johạnan, Karẹahs sønn. 15 Men Ịsmael, Netạnjas sønn, og åtte av hans menn kom seg unna Johạnan og dro til ammonittene.
16 Johạnan, Karẹahs sønn, og alle hærførerne som var sammen med ham, tok med seg resten av folket fra Mispa, dem som de hadde reddet fra Ịsmael, Netạnjas sønn, etter at han hadde drept Gedạlja,+ Ạhikams sønn. De førte mennene, soldatene, kvinnene, barna og hoffmennene tilbake fra Gịbeon. 17 De dro av sted og stanset på Kimhams overnattingssted ved Betlehem.+ De hadde tenkt å dra til Egypt+ 18 på grunn av kaldeerne. De var redde for dem fordi Ịsmael, Netạnjas sønn, hadde drept Gedạlja, Ạhikams sønn, ham som Babylons konge hadde satt over landet.+
42 Nå kom alle hærførerne og Johạnan,+ Karẹahs sønn, Jesạnja, Hosjạjas sønn, og hele folket, fra den minste til den største, 2 til profeten Jeremia og sa: «Hør på det ønsket vi kommer til deg med. Be for oss til Jehova din Gud, be for alle som er igjen, for som du ser, er vi bare noen få igjen av mange.+ 3 Måtte Jehova din Gud fortelle oss hvilken vei vi skal gå, og hva vi skal gjøre.»
4 Profeten Jeremia svarte dem: «Jeg skal gjøre som dere sier, og be til Jehova deres Gud. Hvert ord som Jehova svarer dere, skal jeg fortelle dere. Jeg skal ikke skjule noe for dere.»
5 De sa til Jeremia: «Måtte Jehova være et sant og trofast vitne mot oss hvis vi ikke gjør nøyaktig som Jehova din Gud befaler oss gjennom deg. 6 Enten det er godt eller ondt, skal vi adlyde Jehova vår Gud, som vi sender deg til, så det kan gå bra med oss fordi vi hører på Jehova vår Gud.»
7 Ti dager senere kom Jehovas ord til Jeremia. 8 Han tilkalte da Johạnan, Karẹahs sønn, og alle hærførerne som var sammen med ham, og hele folket, fra den minste til den største.+ 9 Han sa til dem: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn om velvilje: 10 ‘Hvis dere blir boende i dette landet, skal jeg bygge dere opp og ikke rive dere ned, og jeg skal plante dere og ikke rykke dere opp. For jeg skal føle sorg* over den ulykken jeg har ført over dere.+ 11 Vær ikke redde for Babylons konge, som dere frykter.’+
‘Vær ikke redde for ham’, sier Jehova, ‘for jeg er med dere, for å redde dere og for å utfri dere av hans hånd. 12 Jeg skal vise dere barmhjertighet,+ og han skal forbarme seg over dere og la dere vende tilbake til deres eget land.
13 Men hvis dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet!» og dere er ulydige mot Jehova deres Gud 14 ved å si: «Nei, vi vil heller dra til Egypt,+ for der slipper vi å se krig og høre lyden av horn og sulte etter brød, så der vil vi bo», 15 hør da Jehovas ord, dere som er igjen av Juda. Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: «Hvis dere er så bestemt på å dra til Egypt og dere drar dit for å bo der,* 16 da skal det sverdet som dere frykter, innhente dere der i Egypt, og den matmangelen som dere er redde for, skal følge etter dere til Egypt, og der skal dere dø.+ 17 Alle de som er bestemt på å dra til Egypt for å bo der, skal dø ved sverd, matmangel og pest.* Ingen av dem skal overleve eller slippe unna den ulykken som jeg fører over dem.»’
18 For dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Akkurat som min vrede og harme ble øst ut over innbyggerne i Jerusalem,+ slik skal min harme bli øst ut over dere hvis dere drar til Egypt. Dere skal bli nevnt i forbannelser og bli til skrekk og bli fordømt og hånt,+ og dere skal aldri få se dette stedet igjen.’
19 Jehova har talt imot dere, dere som er igjen av Juda. Ikke dra til Egypt. Husk at jeg har advart dere i dag 20 om at deres synd vil koste dere livet. For dere sendte meg til Jehova deres Gud og sa: ‘Be for oss til Jehova vår Gud, og fortell oss alt det Jehova vår Gud sier, så skal vi gjøre det.’+ 21 Og jeg har fortalt dere dette i dag, men dere vil ikke adlyde Jehova deres Gud eller gjøre noe av det han har sendt meg til dere for å si.+ 22 Derfor skal dere vite at dere kommer til å dø ved sverd, matmangel og pest på det stedet som dere ønsker å dra til for å bosette dere.»+
43 Da Jeremia hadde talt ferdig til folket og sagt alle disse ordene fra Jehova deres Gud, hvert eneste ord som Jehova deres Gud hadde sendt ham for å si til dem, 2 sa Asạrja, Hosjạjas sønn, Johạnan,+ Karẹahs sønn, og alle de frekke* mennene, til Jeremia: «Det du sier, er løgn! Jehova vår Gud har ikke sendt deg for å si: ‘Ikke dra til Egypt for å bo der.’ 3 Det er Baruk,+ Nerịas sønn, som setter deg opp mot oss for at vi skal bli overgitt til kaldeerne, så de kan drepe oss eller føre oss i eksil til Babylon.»+
4 Verken Johạnan, Karẹahs sønn, eller noen av hærførerne eller noen av folket adlød det Jehova hadde sagt om at de skulle bli boende i Juda. 5 Johạnan, Karẹahs sønn, og alle hærførerne tok i stedet med seg alle som var igjen av Juda, altså de som hadde vendt tilbake fra alle de nasjonene de var blitt drevet bort til, for å bo i Juda.+ 6 De tok med seg mennene, kvinnene, barna, kongens døtre og alle som Nebusarạdan,+ sjefen for vaktstyrken, hadde latt bli igjen hos Gedạlja,+ sønn av Ạhikam,+ Sjafans+ sønn, og også profeten Jeremia og Baruk, Nerịas sønn. 7 De dro til Egypt, for de var ikke lydige mot Jehova, og de kom så langt som til Tahpạnhes.+
8 Da kom Jehovas ord til Jeremia i Tahpạnhes: 9 «Ta noen store steiner og gjem dem i mørtelen i den mursteinsterrassen som er ved inngangen til faraos hus i Tahpạnhes, mens de jødiske mennene ser på. 10 Så skal du si til dem: ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: «Jeg sender bud etter Nebukadnẹsar, Babylons konge, min tjener.+ Jeg skal sette hans trone rett over disse steinene som jeg har gjemt, og han skal slå opp sitt kongelige telt over dem.+ 11 Og han skal komme inn og slå Egypt.+ Den som er bestemt til dødelig sykdom, skal rammes av dødelig sykdom, og den som er bestemt til fangenskap, skal komme i fangenskap, og den som er bestemt til sverdet, skal rammes av sverdet.+ 12 Jeg skal sette fyr på templene* til Egypts guder,+ og han skal brenne dem opp og føre dem bort som fanger. Han skal svøpe Egypt om seg, slik en gjeter svøper kappen om seg, og han skal dra derfra i fred.* 13 Han skal slå i stykker støttene* i Bet-Sjemesj* i Egypt, og han skal brenne ned templene til Egypts guder.»’»
44 Dette er det ordet som kom til Jeremia og var rettet til alle de jødene som bodde i Egypt,+ de som bodde i Migdol,+ Tahpạnhes,+ Nof*+ og Patros-landet:+ 2 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Dere har sett all den ulykke som jeg førte over Jerusalem+ og over alle byene i Juda. I dag ligger de i ruiner, og det er ingen som bor der.+ 3 Det er på grunn av det onde de gjorde for å krenke meg da de gikk av sted og ofret til andre guder+ og tjente dem, guder som de ikke kjente, og som heller ikke dere eller forfedrene deres kjente.+ 4 Jeg sendte alle mine tjenere profetene til dere, ja, jeg sendte dem igjen og igjen,* og jeg sa: «Jeg ber dere, gjør ikke dette avskyelige som jeg hater.»+ 5 Men de hørte ikke etter og vendte ikke øret til. Nei, de sluttet ikke med det onde de gjorde ved å ofre til andre guder.+ 6 Derfor ble min harme og vrede øst ut, og den brant i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, så de ble til ruiner og en ødemark, slik de er i dag.’+
7 Og nå sier Jehova, hærstyrkenes Gud, Israels Gud: ‘Hvorfor fører dere en stor ulykke over dere selv, så alle menn og kvinner, barn og spedbarn blir utryddet fra Juda og det ikke blir en rest igjen av dere? 8 Hvorfor krenker dere meg med deres handlinger ved å ofre til andre guder i Egypt, dit dere har dratt for å bo? Dere kommer til å gå til grunne og bli nevnt i forbannelser og bli hånt blant alle jordens nasjoner.+ 9 Har dere glemt alt det onde forfedrene deres gjorde, alt det onde Judas konger+ og deres koner gjorde,+ og alt det onde dere selv og deres egne koner gjorde,+ det som ble gjort i Juda og på gatene i Jerusalem? 10 Fram til i dag har de ikke ydmyket seg,* og de har ikke vist frykt.+ De har ikke fulgt min lov og mine forskrifter, som jeg har gitt dere og forfedrene deres.’+
11 Derfor sier hærstyrkenes Jehova, Israels Gud: ‘Jeg har bestemt meg for å føre ulykke over dere og utrydde hele Juda. 12 Jeg skal ta dem som er igjen av Juda, dem som bestemte seg for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle gå til grunne i Egypt.+ De skal falle for sverdet og dø av sult. Alle sammen, fra den minste til den største, skal omkomme ved sverd og ved matmangel. Og de skal bli nevnt i forbannelser og bli til skrekk og bli fordømt og hånt.+ 13 Jeg skal straffe dem som bor i Egypt, slik jeg straffet Jerusalem – med sverd, matmangel og pest.*+ 14 De som er igjen av Juda, de som har dratt til Egypt for å bosette seg der, skal ikke slippe unna eller overleve så de kan vende tilbake til Juda. De vil lengte etter å dra tilbake og bo der, men de kommer ikke til å vende tilbake, bortsett fra noen få som slipper unna.’»
15 Alle de mennene som visste at konene deres hadde ofret til andre guder, og som utgjorde en stor flokk sammen med alle konene som sto der, og hele folket som bodde i Patros+ i Egypt,+ svarte da Jeremia: 16 «Vi vil ikke høre på det ordet du har talt til oss i Jehovas navn. 17 Nei, vi vil holde hvert ord som har gått ut av vår egen munn. Vi vil ofre til Himmeldronningen* og helle ut drikkofre til henne,+ slik vi og våre forfedre, konger og fyrster gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da spiste vi oss mette på brød og hadde det godt, og vi opplevde ingen ulykke. 18 Men helt siden vi sluttet å ofre til Himmeldronningen* og helle ut drikkofre til henne, har vi manglet alt, og vi har omkommet ved sverd og ved matmangel.»
19 Kvinnene sa: «Og når vi ofret til Himmeldronningen* og helte ut drikkofre til henne, var det vel ikke uten godkjennelse fra mennene våre at vi laget offerkaker som forestilte henne, og helte ut drikkofre til henne?»
20 Jeremia sa da til hele folket, til mennene og konene deres og alle som hadde svart ham: 21 «De ofrene som dere og deres forfedre, konger og fyrster og folket i landet bar fram i byene i Juda og på gatene i Jerusalem+ – Jehova husket dem, de var i hans tanker!* 22 Til slutt kunne ikke Jehova lenger tåle de onde gjerningene deres og det avskyelige dere gjorde. Derfor ble landet deres lagt øde og gjort til et skremmende syn og til noe som blir nevnt i forbannelser, et sted der ingen bor, slik det er i dag.+ 23 Fordi dere bar fram disse ofrene, og fordi dere syndet mot Jehova og ikke var lydige mot Jehova og ikke rettet dere etter hans lov, hans forskrifter og hans påminnelser, derfor har denne ulykken rammet dere, slik det er i dag.»+
24 Jeremia sa videre til hele folket og til alle kvinnene: «Hør Jehovas ord, alle dere av Juda som er i Egypt. 25 Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Det som dere og konene deres har lovt med munnen, har dere gjennomført med hendene. For dere sa: «Vi skal holde de løftene vi har gitt om å ofre til Himmeldronningen* og helle ut drikkofre til henne.»+ Ja, dere kvinner kommer til å holde løftene deres og gjøre alt det dere har lovt.’
26 Derfor, hør Jehovas ord, alle dere av Juda som bor i Egypt: ‘«Jeg sverger ved mitt store navn», sier Jehova, «at mitt navn ikke lenger skal bli nevnt i en ed av noen judeisk mann+ noe sted i Egypt så han sier: ‘Så sant Den Suverene Herre Jehova lever!’+ 27 Jeg våker over dem for å føre ulykke over dem og ikke noe som er godt.+ Alle judeiske menn i Egypt skal omkomme ved sverd og ved matmangel, helt til de er utryddet.+ 28 Bare noen få vil slippe unna sverdet og vende tilbake fra Egypt til Juda.+ Da vil hele den resten av Juda som dro til Egypt for å bo der, innse hvilket ord som har gått i oppfyllelse, mitt eller deres!»’»
29 «‘Og dette er det tegnet dere skal ha’, sier Jehova, ‘på at jeg skal straffe dere på dette stedet, så dere innser at mine ord om å føre ulykke over dere blir oppfylt. 30 Dette er hva Jehova sier: «Jeg gir farao Hofra, Egypts konge, i hendene på hans fiender og på dem som vil ta livet av ham, slik jeg ga Juda-kongen Sidkịa i hendene på babylonerkongen Nebukadnẹsar, som var hans fiende og ville ta livet av ham.»’»+
45 Dette er det budskapet som profeten Jeremia overbrakte til Baruk,+ Nerịas sønn, da han skrev ned i en bok de ordene Jeremia dikterte,+ i det fjerde året Jehọjakim,+ Josjịas sønn, var konge i Juda:
2 «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier om deg, Baruk: 3 ‘Du har sagt: «Stakkars meg! For Jehova har lagt sorg til min smerte. Jeg er utslitt av å stønne, og jeg finner ikke ro.»’
4 Du skal si til ham: ‘Dette er hva Jehova sier: «Det jeg har bygd opp, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – dette gjelder hele landet.+ 5 Men du søker* store ting for deg selv. Slutt med å gjøre det.»’
‘For nå skal jeg føre en ulykke over alle mennesker’,+ sier Jehova, ‘men jeg vil gi deg ditt liv som bytte,* uansett hvor du måtte gå.’»+
46 Dette er Jehovas ord til profeten Jeremia om nasjonene:+ 2 Til Egypt,+ om hæren til farao Neko,+ Egypts konge, som sto langs elven Eufrat, og som ble beseiret ved Kạrkemisj av babylonerkongen Nebukadnẹsar i det fjerde året Jehọjakim,+ Josjịas sønn, var konge i Juda:
3 «Gjør klar de små skjoldene* og de store skjoldene,
og rykk ut til kamp.
4 Spenn for hestene og stig opp, dere ryttere.
Still dere opp og sett på dere hjelmen.
Gjør lansene blanke, og ta på dere panserskjorten.
5 ‘Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne?
De trekker seg tilbake, krigerne blir knust.
De flykter i panikk, krigerne ser seg ikke tilbake.
Det er redsel på alle kanter’, sier Jehova.
6 ‘Den raske kan ikke flykte, og krigerne slipper ikke unna.
I nord, ved bredden av elven Eufrat,
har de snublet og falt.’+
7 Hvem er dette som stiger som Nilen,
som elver med flommende vann?
Jeg skal utslette byen og dem som bor i den.’
9 Dra opp, dere hester!
Kjør som gale, dere vogner!
10 Den dagen tilhører Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, en hevnens dag da han hevner seg på sine motstandere. Og sverdet skal spise seg mett og drikke seg utørst på deres blod, for Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, har en offerslakting i landet i nord, ved elven Eufrat.+
11 Dra opp til Gịlead og hent balsam,+
du jomfrudatter Egypt.
Forgjeves har du brukt mange legemidler,
for du kan ikke helbredes.+
12 Nasjonene har hørt om din vanære,+
og ditt skrik har fylt landet.
For den ene krigeren snubler i den andre,
og de faller begge to.»
13 Dette er det ordet som Jehova talte til profeten Jeremia om at babylonerkongen Nebukadnẹsar skulle komme for å slå Egypt:+
14 «Kunngjør det i Egypt, rop det ut i Migdol.+
Rop det ut i Nof* og i Tahpạnhes.+
Si: ‘Still dere opp og gjør dere klare,
for et sverd skal fortære rundt omkring dere.
15 Hvorfor er dine mektige menn blitt feid bort?
De holdt ikke stand,
for Jehova har støtt dem bort.
16 I stort antall snubler og faller de.
De sier til hverandre:
«Reis deg! La oss vende tilbake til vårt folk og vårt hjemland
på grunn av det grusomme sverdet.»’
17 Der har de ropt ut:
18 ‘Så sant jeg lever’, sier Kongen, han som har navnet hærstyrkenes Jehova,
‘han* skal komme som Tabor+ blant fjellene
og som Karmel+ ved havet.
19 Pakk det du får bruk for i eksil,
du datter som bor i Egypt.
20 Egypt er som en vakker kvige,
men klegg skal komme mot henne fra nord.
21 Selv leiesoldatene hennes er som gjøkalver,
men også de har snudd og flyktet alle sammen.
22 ‘Lyden av henne er som lyden av en slange som trekker seg vekk,
for mannsterke kommer de etter henne med økser,
lik menn som hogger ned trær.*
23 De skal hogge ned skogen hennes’, sier Jehova, ‘selv om den virket ugjennomtrengelig.
For de er flere enn gresshoppene, de kan ikke telles.
24 Datteren Egypt skal bli til skamme.
Hun skal bli overgitt til folket fra nord.’+
25 Hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Nå vender jeg min oppmerksomhet mot Amon+ fra No,*+ mot farao, mot Egypt, mot hennes guder+ og mot hennes konger – ja mot farao og mot alle som setter sin lit til ham.’+
26 ‘Jeg skal overgi dem til dem som vil ta livet av dem, til babylonerkongen Nebukadnẹsar+ og tjenerne hans. Men deretter skal landet bli bebodd som i tidligere tider’, sier Jehova.+
27 ‘Vær ikke redd, du min tjener Jakob,
og vær ikke skrekkslagen, Israel.+
For jeg skal redde deg fra landet langt borte,
redde dine etterkommere fra det landet der de er i fangenskap.+
Jakob skal vende tilbake og ha ro og leve trygt,
og ingen skal gjøre dem redde.+
28 Så ikke vær redd, du min tjener Jakob’, sier Jehova, ‘for jeg er med deg.
47 Dette er Jehovas ord til profeten Jeremia om filisterne,+ før farao slo Gaza. 2 Dette er hva Jehova sier:
«Vannmasser kommer fra nord.
De skal bli til en flommende elv.
Og de skal oversvømme landet og alt i det,
byen og dem som bor i den.
Menneskene skal skrike,
og alle som bor i landet, skal hyle.
3 Ved lyden av hovslagene fra hans hingster,
ved skramlingen fra stridsvognene
og larmen fra hjulene,
kommer fedre ikke engang til å se seg om etter barna,
for hendene deres er kraftløse.
4 For den dagen som kommer, skal utslette alle filisterne.+
Da skal Tyrus+ og Sidon+ miste hver alliert som er igjen.
5 Gaza skal bli skallet.*
Ạsjkalon er brakt til taushet.+
Du som er igjen på dalsletten,
hvor lenge skal du rispe deg opp?+
6 Å, du Jehovas sverd!+
Hvor lenge skal det vare før du faller til ro?
Trekk deg tilbake til sliren.
Hvil deg og vær stille.
7 Hvordan kan det være i ro
når Jehova har gitt det en befaling?
Mot Ạsjkalon og kysten,+
dit har han sendt det.»
48 Til Moab.+ Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier:
«Ve Nebo,+ for byen er ødelagt!
Kirjatạjim+ er blitt til skamme og er blitt inntatt.
Det sikre tilfluktsstedet* er blitt til skamme og er blitt knust.+
2 Ingen lovpriser Moab lenger.
I Hesjbon+ legger de planer om landets undergang:
‘Kom, la oss utslette dem som nasjon.’
Også du, Madmen, skal tie,
for sverdet forfølger deg.
3 Det høres et skrik fra Horonạjim,+
om ødeleggelse og stort sammenbrudd.
4 Moab er brutt ned,
dets barn skriker.
5 Oppover bakken til Luhit går folk og gråter.
Og på veien ned fra Horonạjim høres klagerop over katastrofen.+
6 Løp, flykt for livet!
Bli som et einertre i ødemarken.
7 Fordi du stoler på det du har utrettet, og på dine skatter,
skal også du bli inntatt.
8 Ødeleggeren skal komme til hver by,
ingen by vil slippe unna.+
Dalen skal gå til grunne,
og slettelandet* skal tilintetgjøres, slik Jehova har sagt.
9 Reis et veimerke for Moab,
for når det faller i ruiner, kommer innbyggerne til å flykte.
Byene skal bli til et skremmende syn,
og ingen skal bo i dem.+
10 Forbannet er den som utfører Jehovas oppdrag på en halvhjertet måte!
Forbannet er den som holder sitt sverd tilbake fra å utøse blod!
11 Moabittene har hatt ro fra ungdommen av,
lik vin som har fått stå på sitt bunnfall.
De er ikke blitt tømt fra ett kar over i et annet,
og de er aldri blitt ført i eksil.
Derfor er smaken fortsatt den samme,
og aromaen har ikke forandret seg.
12 ‘Derfor kommer det dager’, sier Jehova, ‘da jeg skal sende menn som skal velte dem. De skal snu dem opp ned, tømme karene og knuse de store krukkene. 13 Og moabittene skal skamme seg over Kemosj, slik Israels hus skammer seg over Betel, som de satte sin lit til.+
14 Hvordan tør dere å si: «Vi er sterke krigere, klare til kamp»?’+
15 ‘Moab er ødelagt,
byene er blitt invadert,+
og de beste unge mennene er drept’,+
sier Kongen, han som har navnet hærstyrkenes Jehova.+
16 Moabittenes ulykke kommer snart,
deres undergang nærmer seg raskt.+
17 Alle som er rundt dem, skal synes synd på dem,
alle som kjenner deres navn.
Si til dem: ‘Å, den sterke stokken er brukket, skjønnhetens stav!’
For Moabs ødelegger har kommet mot deg,
og han skal legge dine befestede steder i ruiner.+
19 Still deg ved veien og hold utkikk, du som bor i Ạroer.+
Spør ham som flykter, og henne som slipper unna: ‘Hva har skjedd?’
20 Moab er blitt til skamme og er skrekkslagen.
Hyl og skrik!
Kunngjør i Arnon+ at Moab er ødelagt.
21 Dommen har kommet til slettelandet,*+ over Holon, Jahas+ og Mẹfaat,+ 22 over Dibon,+ Nebo+ og Bet-Diblatạjim, 23 over Kirjatạjim,+ Bet-Gamul og Bet-Meon,+ 24 over Kẹrijot+ og Bosra og over alle byene i Moab, både fjern og nær.
25 ‘Moabs styrke* er hogd av,
hans arm er brukket’, sier Jehova.
26 ‘Skjenk ham full,+ for han har opphøyd seg mot Jehova.+
Moab velter seg i sitt eget spy
og blir gjort narr av.
27 Gjorde ikke du narr av Israel?+
Ble han funnet blant tyver,
siden du ristet på hodet og talte imot ham?
28 Forlat byene og bo på klippen, dere innbyggere i Moab.
Bli som en due som bygger rede i sidene av en kløft.’»
29 «Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært hovmodig –
om hans arroganse, stolthet, hovmod og overlegne hjerte.»+
30 «‘Jeg kjenner til hans raseri’, sier Jehova,
‘men hans tomme snakk blir det ingenting av.
De kommer ikke til å gjøre noe.
31 Derfor skal jeg hyle over Moab.
For hele Moabs skyld skal jeg skrike,
jeg skal jamre over mennene i Kir-Heres.+
Dine frodige skudd har strakt seg over havet.
Til havet, til Jaser, har de nådd.
Din sommerfrukt og druehøst
har ødeleggeren kastet seg over.+
33 Fryd og glede er borte fra frukthagen
og fra Moabs land.+
Jeg har gjort ende på vinen i vinpressen.
Ingen kommer til å tråkke med jubelrop.
Ropene vil være en annen slags rop.’»+
Skriket fra Soar når til Horonạjim+ og til Eglat-Sjelịsjija.
Selv Nimrims vann skal bli til ødemark.+
35 Fra Moab’, sier Jehova,
‘skal jeg fjerne den som bærer fram et offer på offerhaugen,
og den som ofrer til sin gud.
36 Derfor skal mitt hjerte klage over* Moab som en fløyte,*+
ja, som en fløyte skal mitt hjerte klage over mennene i Kir-Heres.
For den rikdommen han har skaffet seg, skal gå tapt.
37 Hvert hode er skallet,+
og hvert skjegg er avklipt.
38 «‘På alle takene i Moab
og på alle torgene
er det bare sorg.
For jeg har knust Moab
lik en krukke som ingen vil ha’, sier Jehova.
39 ‘Moab er skrekkslagen! Skrik!
Moab har vendt ryggen til i skam,
han blir gjort narr av
og er blitt noe skremmende for alle rundt ham.’»
40 «For dette er hva Jehova sier:
41 Byene skal bli inntatt,
og festningene skal bli erobret.
Den dagen skal hjertet til Moabs krigere
bli som hjertet til en kvinne som føder.’»
43 Redsel og grop og felle er foran deg,
du som bor i Moab’, sier Jehova.
44 ‘Den som flykter fra redselen, skal falle i gropen,
og den som kommer seg opp av gropen, skal bli fanget i fellen.’
‘For jeg skal føre straffens år over Moab’, sier Jehova.
45 ‘I skyggen av Hesjbon står flyktningene maktesløse.
For en ild skal gå ut fra Hesjbon
og en flamme fra Sihon.+
Den skal fortære Moabs panne
og hodeskallen til de voldsomme krigerne.’+
46 ‘Ve deg, Moab!
Kemosjs folk+ har gått til grunne.
For dine sønner er blitt tatt til fange
og dine døtre ført i eksil.+
47 Men i de siste dager skal jeg samle de bortførte fra Moab’, sier Jehova.
‘Her ender dommen over Moab.’»+
49 Til ammonittene.+ Dette er hva Jehova sier:
«Har Israel ingen sønner?
Har han ingen arving?
Hvorfor har Malkam*+ tatt over Gad?+
Og hvorfor bor hans folk i byene i Israel?»
2 «‘Derfor kommer det dager’, sier Jehova,
‘da jeg skal la krigssignalet* lyde mot ammonittenes Rabba.+
Byen skal bli til en øde ruinhaug,
og de tilhørende* småbyene skal bli satt i brann.’
‘Og Israel skal innta landet til dem som har drevet dem bort’,+ sier Jehova.
3 ‘Hyl, Hesjbon, for Ai er ødelagt!
Skrik, dere Rabbas småbyer.
Kle dere i sekkelerret.
Hyl, og løp hit og dit blant steingjerdene,*
for Malkam skal bli ført i eksil,
sammen med sine prester og fyrster.+
4 Hvorfor skryter du av dalene,
av din frodige slette, du illojale datter,
du som setter din lit til skattene dine
og sier: «Hvem kan komme mot meg?»’»
5 «‘Jeg fører noe forferdelig over deg’, sier Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova,
‘fra alle som er rundt deg.
Dere skal bli drevet bort i alle retninger,
og ingen skal samle dem som flykter.’»
6 «‘Men senere skal jeg samle de bortførte av ammonittene’, sier Jehova.»
7 Til Edom. Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:
«Finnes det ingen visdom i Teman lenger?+
Har gode råd forsvunnet fra de kloke?
Har visdommen deres råtnet?
8 Flykt! Snu om!
Bosett dere i det dype, dere som bor i Dedan!+
For jeg skal føre ulykke over Esau
når den tiden kommer da jeg vender min oppmerksomhet mot ham.
9 Hvis drueplukkere kom til deg,
ville de vel la en etterhøst bli igjen?
Hvis tyver kom om natten,
ville de bare ødelegge så mye som de ønsket.+
10 Men jeg skal kle Esau naken.
Jeg skal avsløre skjulestedene hans
så han ikke kan gjemme seg.
11 Forlat dine farløse barn,
og jeg skal bevare dem i live,
og enkene dine kan stole på meg.»
12 For dette er hva Jehova sier: «Hvis de som ikke er dømt til å drikke av begeret, må drikke, skulle du da helt slippe straff? Du skal ikke slippe straff, for du skal drikke.»+
13 «For jeg har sverget ved meg selv», sier Jehova, «at Bosra skal bli til skrekk+ og til hån, til en ruin og til en forbannelse. Og alle byene der skal bli til evige ruiner.»+
14 Jeg har hørt et budskap fra Jehova,
en budbringer er sendt ut til nasjonene:
«Samle dere, og gå mot Edom.*
Gjør dere klare til kamp.»+
15 «For jeg har gjort deg ubetydelig blant nasjonene,
foraktet blant menneskene.+
16 Den frykten du spredte, og ditt frekke* hjerte
har bedratt deg,
du som bor beskyttet blant klippene,
som holder til oppe på høydene.
Selv om du bygger ditt rede like høyt som ørnen,
skal jeg styrte deg ned derfra», sier Jehova.
17 «Edom skal bli til et skremmende syn.+ Alle som går forbi, skal stirre forskrekket og plystre hånlig på grunn av alle plagene som har rammet det. 18 Det skal bli som da Sodọma og Gomọrra og nabobyene ble ødelagt»,+ sier Jehova. «Ingen skal bo der, ikke et menneske skal slå seg ned der.+
19 Som en løve som kommer ut av det tette krattet langs Jordan,+ er det en som skal komme opp mot de trygge beitemarkene, men på et øyeblikk skal jeg få ham* til å flykte fra landet. Og jeg skal sette den utvalgte over det. For hvem er som meg, og hvem vil utfordre meg? Hvilken hyrde kan bli stående framfor meg?+ 20 Derfor, hør hva Jehova har bestemt* mot Edom, og hva han har tenkt ut mot dem som bor i Teman:+
De små i flokken skal bli slept bort.
Han skal legge deres bosted øde på grunn av dem.+
21 Lyden av deres fall får jorden til å riste.
Det høres et skrik!
Lyden høres helt til Rødehavet.+
Den dagen skal hjertet til Edoms krigere
bli som hjertet til en kvinne som føder.»
23 Til Damaskus:+
«Hamat+ og Arpad er blitt til skamme,
for de har hørt dårlig nytt.
De smelter i frykt.
I havet er det en uro som ikke kan stilnes.
24 Damaskus har mistet motet.
Folket har snudd for å flykte, men panikken har grepet dem.
Angst og smerte har fått tak i dem,
som hos en fødende kvinne.
25 Hvordan har det seg at lovprisningens by, jubelens by,
ikke er blitt forlatt?
26 For byens unge menn skal falle på torgene,
og alle soldatene skal dø den dagen», sier hærstyrkenes Jehova.
27 «Jeg skal sette fyr på muren rundt Damaskus,
og ilden skal fortære Ben-Hadads festningstårn.»+
28 Til Kedar+ og Hasors riker, som babylonerkongen Nebukadnẹsar slo. Dette er hva Jehova sier:
«Reis dere, dra opp til Kedar
og gjør ende på Østens sønner.
29 Teltene deres og flokkene deres skal bli tatt,
teltdukene og alt de eier.
Kamelene deres skal bli ført bort,
og man skal rope til dem: ‘Det er redsel på alle kanter!’»
30 «Flykt! Dra langt bort!
Bosett dere i det dype, dere som bor i Hasor», sier Jehova.
«For babylonerkongen Nebukadnẹsar har tenkt ut en strategi mot dere
og lagt en plan mot dere.»
31 «Reis dere, dra opp mot den nasjonen som har fred,
som bor trygt!» sier Jehova.
«De har verken dører eller bommer, og de bor for seg selv.
32 Kamelene deres skal bli tatt som plyndringsgods
og de mange husdyrene som bytte.
Jeg vil spre dem for alle vinder,
de som klipper håret ved tinningene,+
og jeg vil føre ulykken over dem fra alle kanter», sier Jehova.
33 «Hasor skal bli en bolig for sjakaler,
en ødemark for alltid.
Ingen skal bo der,
ikke et menneske skal slå seg ned der.»
34 Dette er Jehovas ord som kom til profeten Jeremia om Elam+ i begynnelsen av regjeringstiden til Juda-kongen Sidkịa:+ 35 «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Jeg bryter i stykker Elams bue,+ kilden* til deres styrke. 36 Jeg skal la fire vinder fra himmelens fire hjørner komme inn over Elam, og jeg skal spre dem for alle disse vindene. Det skal ikke finnes en eneste nasjon som de bortdrevne fra Elam ikke kommer til.’»
37 «Jeg skal knuse elamittene foran fiendene deres og foran dem som vil ta livet av dem. Jeg skal føre ulykke over dem, min brennende vrede», sier Jehova. «Og jeg skal sende sverdet etter dem til jeg har utryddet dem.»
38 «Jeg skal sette min trone i Elam+ og utrydde kongen og fyrstene derfra», sier Jehova.
39 «Men i de siste dager skal jeg samle de bortførte fra Elam», sier Jehova.
50 Dette er det ordet som Jehova talte om Babylon,+ om kaldeernes land, gjennom profeten Jeremia:
2 «Kunngjør det blant nasjonene og rop det ut.
Reis en signalstang* og rop det ut.
Skjul ikke noe!
Si: ‘Babylon er inntatt.+
Bel er blitt til skamme.+
Mẹrodak* er skrekkslagen.
Gudebildene der er blitt til skamme.
De avskyelige avgudene* er skrekkslagne.’
3 For fra nord har en nasjon kommet mot landet,+
og den gjør landet til et skremmende syn.
Det er ingen som bor der.
Både mennesker og dyr har flyktet,
de har dratt bort.»
4 «I de dager og på den tiden», sier Jehova, «skal Israels folk komme, de og Judas folk sammen.+ Gråtende skal de komme gående,+ og sammen skal de søke sin Gud Jehova.+ 5 De skal spørre om veien til Sion, med ansiktet vendt i den retningen.+ De skal si: ‘Kom, la oss slutte oss til Jehova i en evig pakt som ikke vil bli glemt.’+ 6 Mitt folk er blitt en flokk av bortkomne sauer.+ Deres egne hyrder fikk dem til å gå seg vill.+ De førte dem opp på fjellene, så de streifet omkring fra fjell til høyde. De har glemt sitt hvilested. 7 Alle som fant dem, slukte dem,+ og fiendene deres sa: ‘Vi er uten skyld, for de har syndet mot Jehova, mot rettferdighetens bolig og deres forfedres håp, Jehova.’»
9 Jeg vekker nå en samling av store nasjoner fra landet i nord+
og fører dem mot Babylon.
De skal komme mot byen i kampformasjon,
og den skal bli inntatt.
Pilene deres er som en krigers piler
som berøver foreldre barna.+
De vender ikke tilbake uten å ha oppnådd noe.
10 Kaldẹa skal bli til bytte.+
Alle som tar bytte derfra, får mer enn nok»,+ sier Jehova.
Dere stampet som en kvige i gresset,
og dere vrinsket som hingster.
12 Deres mor står der med skam.+
Hun som fødte dere, er blitt skuffet.
Se! Hun er den minste av nasjonene,
en vannløs ødemark og en ørken.+
Alle som går forbi Babylon, skal stirre forskrekket
og plystre hånlig på grunn av alle plagene som har rammet henne.+
14 Gå mot Babylon i kampformasjon fra alle kanter,
alle dere som spenner* buen.
15 Sett i et krigsrop mot henne fra alle kanter.
Hun har overgitt seg.*
Hevn dere på henne.
Gjør mot henne slik hun selv har gjort.+
16 Utrydd såmannen fra Babylon
og den som svinger sigden i høsttiden.+
På grunn av det grusomme sverdet skal hver og en vende tilbake til sitt eget folk
og flykte til sitt eget land.+
17 Israels folk er sauer som er spredt.+ Løver har drevet dem bort.+ Først slukte assyrerkongen dem,+ og så gnagde babylonerkongen Nebukadnẹsar på deres ben.+ 18 Derfor sier hærstyrkenes Jehova, Israels Gud: ‘Jeg skal straffe Babylons konge og hans land på samme måte som jeg straffet Assyrias konge.+ 19 Og jeg skal føre Israel tilbake til beitemarkene hans,+ og han skal beite på Karmel og på Basjan.+ På fjellene i Ẹfraim+ og i Gịlead+ skal han spise seg mett.’»
20 «I de dager og på den tiden», sier Jehova,
«skal man lete etter Israels skyld,
men det finnes ingen,
og Judas synder finner man ikke,
for jeg skal tilgi dem jeg lar leve.»+
21 «Dra opp mot Meratạjim-landet og mot dem som bor i Pekod.+
Hogg dem ned og utrydd dem fullstendig»,* sier Jehova.
«Gjør alt det jeg har befalt deg.
22 Lyden av krig høres i landet,
en stor katastrofe.
23 Hogd av og brukket er hele jordens smihammer!+
Babylon er blitt til et skremmende syn blant nasjonene!+
24 Jeg la en felle for deg, og du ble fanget, Babylon,
uten at du visste det.
Du ble funnet og tatt til fange,+
for det var Jehova du satte deg opp mot.
25 Jehova har åpnet sitt våpenlager,
og han tar fram sin vredes våpen.+
For Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova,
har et arbeid å gjøre i kaldeernes land.
26 Rykk fram mot landet fra steder langt borte.+
Lukk opp kornkamrene.+
Dyng opp alt som i kornhauger.
La ingen bli igjen.
27 Hogg ned alle de unge oksene,+
før dem ned til slakting.
Ve dem, for deres dag har kommet,
regnskapets tid!
28 Man hører lyden av dem som flykter,
dem som kommer seg bort fra landet Babylon,
for å kunngjøre i Sion at Jehova vår Gud har tatt hevn,
hevn for sitt tempel.+
Slå leir rundt henne, la ingen slippe unna.
La Babylon få igjen for sine gjerninger.+
Gjør mot henne slik hun selv har gjort.+
For hun har handlet arrogant mot Jehova,
mot Israels Hellige.+
30 Derfor skal hennes unge menn falle på torgene,+
og alle soldatene skal dø* den dagen», sier Jehova.
31 «Jeg er imot deg,+ du trassige»,+ sier Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova,
«for din dag kommer, tiden da jeg skal kreve deg til regnskap.
32 Du trassige, du skal snuble og falle
uten at noen reiser deg opp.+
Jeg skal sette fyr på byene dine,
og ilden skal fortære alt rundt deg.»
33 Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:
«Israels folk og Judas folk blir undertrykt.
34 Men deres Gjenkjøper er sterk.+
Hærstyrkenes Jehova er hans navn.+
35 «Sverd mot kaldeerne», sier Jehova,
«mot dem som bor i Babylon, og mot fyrstene og vismennene der!+
36 Sverd mot dem som farer med tomt snakk!* De skal handle uklokt.
Sverd mot krigerne! De skal bli skrekkslagne.+
37 Sverd mot hestene og stridsvognene
og mot hele den blandede befolkningen der!
De skal bli som kvinner.+
Sverd mot skattene! De skal bli plyndret.+
38 Ødeleggelse over vannet! Det skal tørke bort.+
For det er et land fullt av gudebilder,+
og skremmende syner får dem til å oppføre seg som gale.
39 Derfor skal ørkendyr bo der sammen med hylende dyr,
og også strutser skal holde til der.+
Byen skal aldri bli bebodd igjen,
og i generasjon etter generasjon skal ingen ha sin bolig der.»+
40 «Det skal bli som da Gud ødela Sodọma og Gomọrra+ og nabobyene»,+ sier Jehova. «Ingen skal bo der, ikke et menneske skal slå seg ned der.+
41 Se! Det kommer et folk fra nord,
en stor nasjon og store konger+ skal reises opp
fra de fjerneste deler av jorden.+
42 Bue og kastespyd bruker de.+
De er grusomme og viser ingen nåde.+
Lyden av dem er som det brølende havet+
når de rir på sine hester.
Som én mann stiller de seg opp i kampformasjon mot deg, Babylons datter.*+
Angst har grepet ham,
smerter som hos en fødende kvinne.
44 Som en løve som kommer ut av det tette krattet langs Jordan, er det en som skal komme opp mot de trygge beitemarkene, men på et øyeblikk skal jeg få dem* til å flykte fra landet. Og jeg skal sette den utvalgte over det.+ For hvem er som meg, og hvem vil utfordre meg? Hvilken hyrde kan bli stående framfor meg?+ 45 Derfor, hør hva Jehova har bestemt* mot Babylon,+ og hva han har tenkt ut mot kaldeernes land.
De små i flokken skal bli slept bort.
Han skal legge deres bosted øde på grunn av dem.+
46 Lyden av at Babylon blir inntatt, skal få jorden til å riste,
og et skrik skal høres blant nasjonene.»+
51 Dette er hva Jehova sier:
2 Jeg skal sende kornrensere til Babylon,
og de skal rense ut innbyggerne og tømme landet.
De skal komme mot det fra alle kanter på ulykkens dag.+
3 Bueskytteren skal ikke spenne* buen,
og ingen skal reise seg med panserskjorten på.
Vis ingen medfølelse med de unge mennene.+
Hele landets hær skal utslettes.*
4 De skal bli drept og falle i kaldeernes land
og ligge gjennomboret på gatene.+
5 For Israel og Juda er ikke som enker, de er ikke forlatt av sin Gud, av hærstyrkenes Jehova.+
Men deres land* er fullt av skyld overfor Israels Hellige.
6 Flykt ut av Babylon!
Flykt for livet,+
så dere ikke omkommer på grunn av hennes synd.
For dette er tiden for Jehovas hevn.
Han gjengjelder henne for det hun har gjort.+
7 Babylon har vært et gullbeger i Jehovas hånd.
Hun har gjort hele jorden beruset.
8 Plutselig falt Babylon og ble knust.+
Hyl over henne!+
Hent balsam for hennes smerte, kanskje hun kan helbredes.»
9 «Vi prøvde å helbrede Babylon, men hun kunne ikke helbredes.
Forlat henne, og la oss gå, hver til vårt eget land.+
For dommen over henne når til himmelen,
den rekker helt opp til skyene.+
10 Jehova har sørget for rettferdighet for oss.+
Kom, la oss fortelle i Sion om det Jehova vår Gud har gjort.»+
11 «Gjør pilene spisse,+ ta opp rundskjoldene.*
Dette er Jehovas hevn, hevnen for hans tempel.
12 Reis en signalstang*+ mot Babylons murer.
Styrk vaktholdet, sett ut vaktmenn.
Legg noen i bakhold.
For Jehova har tenkt ut strategien,
og han skal gjennomføre det han har talt mot dem som bor i Babylon.»+
13 «Du kvinne som bor ved mengder av vann+
og er så rik på skatter,+
din ende har kommet, grensen* for din uærlige fortjeneste er nådd.+
14 Hærstyrkenes Jehova har sverget ved seg selv:
‘Jeg skal fylle deg med mennesker, tallrike som gresshopper,
og de skal rope i triumf over deg.’+
15 Han er den som skapte jorden ved sin kraft,
som grunnfestet det fruktbare land ved sin visdom,+
og som spente ut himmelen ved sin forstand.+
16 Når han lar sin røst bli hørt,
bruser vannmassene i himmelen,
og han får skyer* til å stige opp fra jordens ender.
17 Hvert menneske handler ufornuftig og uten kunnskap.
Hver smed skal skamme seg over gudebildet sitt.+
18 De er et bedrag,*+ noe som fortjener å latterliggjøres.
Når regnskapets dag kommer, skal de bli ødelagt.
Hærstyrkenes Jehova er hans navn.+
20 Du er en stridsklubbe for meg, et krigsvåpen,
for med deg skal jeg knuse nasjoner.
Med deg skal jeg ødelegge riker.
21 Med deg skal jeg knuse hesten og dens rytter.
Med deg skal jeg knuse stridsvognen og dens fører.
22 Med deg skal jeg knuse mann og kvinne.
Med deg skal jeg knuse gammel mann og gutt.
Med deg skal jeg knuse ung mann og ung kvinne.
23 Med deg skal jeg knuse gjeteren og flokken hans.
Med deg skal jeg knuse jordbrukeren og trekkdyrene hans.
Med deg skal jeg knuse stattholdere og embetsmenn.
24 Og jeg skal gjengjelde Babylon og alle som bor i Kaldẹa,
for alt det onde de har gjort i Sion for øynene på dere»,+ sier Jehova.
Jeg skal rekke ut hånden mot deg og rulle deg ned fra klippene
og gjøre deg til et utbrent fjell.»
26 «Folk kommer ikke til å ta en stein fra deg til hjørnestein eller grunnstein,
for du skal ligge øde for evig»,+ sier Jehova.
27 «Reis en signalstang* i landet.+
Blås i horn blant nasjonene.
Utnevn* nasjonene mot henne.
Tilkall rikene Ạrarat,+ Minni og Ạsjkenas+ mot henne.
Innsett en rekrutteringsoffiser mot henne.
La hestene dra opp som bustete gresshopper.
28 Utnevn* nasjonene mot henne
– Medias konger+ og stattholdere og alle embetsmennene der
og alle landene de hersker over.
29 Jorden skal riste og skjelve,
for Jehovas tanker mot Babylon vil bli gjennomført:
å gjøre landet Babylon til et skremmende syn, til et sted der ingen bor.+
30 Krigerne i Babylon har sluttet å kjempe.
De sitter i festningene sine.
Husene er satt i brann,
bommene er brutt i stykker.+
31 Ett ilbud løper et annet i møte,
og én budbringer løper en annen i møte,
for å fortelle Babylons konge at byen er inntatt fra alle kanter,+
32 at vadestedene er tatt,+
at papyrusbåtene er brent opp,
og at soldatene er skrekkslagne.»
33 For dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier:
«Babylons datter er som en treskeplass.
Tiden er inne til å hardtrampe henne.
Om bare en liten stund skal høsttiden komme for henne.»
34 «Babylonerkongen Nebukadnẹsar har fortært meg,+
han har skapt forvirring hos meg.
Han har satt meg ned som et tomt kar.
Som en stor slange har han slukt meg,+
han har fylt magen med mine fine ting.
Han har skylt meg bort.
35 ‘Måtte volden mot meg, ja mot meg personlig, komme over Babylon!’ sier innbyggeren i Sion.+
‘Og la mitt blod komme over dem som bor i Kaldẹa!’ sier Jerusalem.»
36 Derfor sier Jehova:
Jeg skal tørke ut havet hennes og gjøre brønnene tørre.+
37 Babylon skal bli til en steinrøys,+
til en bolig for sjakaler,+
til et skremmende syn og til noe man plystrer hånlig av,
og ingen skal bo der.+
38 Alle sammen kommer til å brøle som ungløver.*
De kommer til å knurre som løveunger.»
39 «Når de er oppglødd, skal jeg gjøre i stand et festmåltid for dem
og skjenke dem fulle så de jubler.+
Deretter skal de falle i evig søvn,
en søvn som de ikke skal våkne fra»,+ sier Jehova.
40 «Jeg skal føre dem ned som lam til slakting,
som værer sammen med geiter.»
Babylon er blitt til et skremmende syn blant nasjonene!
42 Havet har steget opp over Babylon.
Av de mange bølgene er hun blitt dekket.
43 Byene hennes er blitt til et skremmende syn, til et vannløst land og en ørken,
et land som ingen bor i, og som ikke et menneske drar igjennom.+
44 Jeg skal vende min oppmerksomhet mot Bel+ i Babylon,
og jeg skal ta det han har slukt, ut av munnen hans.+
Nasjonene skal ikke lenger strømme til ham,
og Babylons mur skal falle.+
45 Gå ut fra henne, mitt folk!+
Flykt for livet+ fra Jehovas brennende vrede!+
46 Vær ikke engstelige eller redde på grunn av det ryktet som høres i landet.
Det ene året kommer det ett rykte
og det neste året et annet rykte
om vold i landet og om hersker som går mot hersker.
47 Derfor kommer det dager
da jeg skal vende min oppmerksomhet mot Babylons gudebilder.
Hele landet skal bli til skamme,
og midt i henne skal alle de drepte falle.+
48 Himmelen og jorden og alt som er i dem,
skal rope av glede over Babylon,+
for ødeleggerne kommer mot henne fra nord»,+ sier Jehova.
49 «Babylon var ikke bare årsak til at folk i Israel ble drept,+
men ved Babylon er folk fra hele jorden blitt drept.
50 Dere som slipper unna sverdet, dra videre, stå ikke stille!+
Husk på Jehova i landet langt borte,
og tenk på Jerusalem.»+
51 «Vi er blitt til skamme, for vi har hørt hån.
52 «Derfor kommer det dager», sier Jehova,
«da jeg skal vende min oppmerksomhet mot gudebildene hennes,
og i hele landet skal de sårede stønne.»+
53 «Selv om Babylon skulle stige opp til himmelen,+
selv om hun skulle forsterke sine skyhøye festninger,
skal ødeleggerne fra meg komme mot henne»,+ sier Jehova.
54 «Hør! Det kommer et skrik fra Babylon,+
lyden av en stor katastrofe fra kaldeernes land,+
55 for Jehova ødelegger Babylon.
Han gjør ende på hennes høye røst,
og bølgene skal bruse som mengder av vann.
Lyden av deres røst skal høres.
56 For ødeleggeren skal komme mot Babylon.+
Krigerne hennes skal bli tatt til fange,+
buene deres skal knekkes,
for Jehova er en Gud som gjengjelder.+
Han skal med sikkerhet gi igjen.+
57 Jeg skal skjenke fyrstene og vismennene hennes fulle,+
stattholderne, embetsmennene og krigerne,
og de skal falle i en evig søvn,
en søvn som de ikke skal våkne fra»,+ sier Kongen, han som har navnet hærstyrkenes Jehova.
58 Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:
«Babylons tykke mur skal bli jevnet med jorden,+
og de høye portene skal bli satt i brann.
Folkene skal streve til ingen nytte,
nasjonene skal slite seg ut for det som brennes opp i ilden.»+
59 Dette er det ordet som profeten Jeremia ga påbud om til Serạja, sønn av Nerịa,+ Mahsẹjas sønn, da han dro med Juda-kongen Sidkịa til Babylon i hans fjerde regjeringsår. Serạja var kvartermester. 60 Jeremia skrev opp i en bok all den ulykke som skulle ramme Babylon, ja alle disse ordene som er skrevet mot Babylon. 61 Jeremia sa til Serạja: «Når du kommer til Babylon og ser byen, skal du lese opp alle disse ordene. 62 Så skal du si: ‘Jehova, du har sagt om dette stedet at det skal bli ødelagt så ingen kan bo der, verken mennesker eller dyr, og at det skal ligge øde for evig.’+ 63 Og når du er ferdig med å lese opp denne boken, skal du binde en stein til den og kaste den ut i Eufrat. 64 Så skal du si: ‘Slik skal Babylon synke ned og aldri komme opp igjen+ på grunn av den ulykken som jeg fører over henne. Innbyggerne skal bli utmattet.’»+
Her ender Jeremias ord.
52 Sidkịa+ var 21 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Hans mor het Hạmutal+ og var datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, akkurat som Jehọjakim hadde gjort.+ 3 Det som skjedde i Jerusalem og i Juda, skyldtes Jehovas vrede, og til slutt kastet han dem bort fra sitt ansikt.+ Og Sidkịa gjorde opprør mot kongen i Babylon.+ 4 I Sidkịas niende regjeringsår, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom babylonerkongen Nebukadnẹsar med hele sin hær mot Jerusalem. De beleiret byen og bygde en voll rundt den.+ 5 Og byen var under beleiring til kong Sidkịas ellevte regjeringsår.
6 På den niende dagen i den fjerde måneden,+ da matmangelen i byen var som verst og det ikke fantes mat til folket,+ 7 ble bymuren til slutt gjennombrutt. Om natten flyktet alle soldatene gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, enda kaldeerne omringet byen, og de fortsatte langs veien mot Ạraba.+ 8 Men kaldeernes hær satte etter kong Sidkịa+ og tok ham igjen på ørkenslettene ved Jeriko, og hele hæren hans spredte seg og forlot ham. 9 Så grep de kongen og førte ham opp til Babylons konge i Ribla i Hamat-landet, og han avsa dom over ham. 10 Babylons konge drepte sønnene til Sidkịa rett foran øynene på ham, og han drepte også alle Judas fyrster der i Ribla. 11 Deretter blindet Babylons konge øynene til Sidkịa,+ bandt ham med kobberlenker og førte ham til Babylon. Der ble han holdt fengslet til sin dødsdag.
12 På den tiende dagen i den femte måneden – det var i det 19. regjeringsåret til babylonerkongen Nebukadnẹsar – kom Nebusarạdan inn i Jerusalem. Han var sjef for vaktstyrken og var en av babylonerkongens tjenere.+ 13 Han brente ned Jehovas hus,+ kongens slott og alle husene i Jerusalem. Han brente også ned hvert stort hus. 14 Og hele den kaldeerhæren som var med sjefen for vaktstyrken, rev ned murene rundt Jerusalem.+
15 Nebusarạdan, sjefen for vaktstyrken, førte i eksil noen av de ubetydelige blant folket og resten av dem som var igjen i byen. Han tok også med seg desertørene* som hadde gått over til babylonerkongen, og de siste av håndverkerne.+ 16 Men Nebusarạdan, sjefen for vaktstyrken, lot noen av de fattigste i landet bli igjen for å arbeide som vindyrkere og utføre pliktarbeid på åkrene.+
17 Kaldeerne slo i stykker kobbersøylene+ i Jehovas hus og vognene+ og kobberhavet+ i Jehovas hus, og de førte alt kobberet til Babylon.+ 18 De tok også spannene, spadene, lyseslokkerne, skålene,+ begrene+ og alle kobberredskapene som hadde vært brukt til tjenesten i templet. 19 Sjefen for vaktstyrken tok karene,+ fyrfatene, skålene, spannene, lampestakene,+ begrene og offerskålene som var av ekte gull og ekte sølv.+ 20 Når det gjelder de to søylene, Havet, de tolv kobberoksene+ under Havet og vognene som kong Salomo hadde laget til Jehovas hus, var det umulig å veie kobberet fra alt dette.
21 Når det gjelder søylene, så var hver søyle 18 alen* høy, og en målesnor på 12 alen kunne nå rundt den.+ Den var fire fingerbredder* tykk, og den var hul. 22 Og den hadde et søylehode av kobber. Søylehodet var fem alen høyt,+ og nettet og granateplene rundt om på søylehodet var laget av kobber. De to søylene var like, også granateplene. 23 Det var 96 granatepler på sidene.* I alt var det 100 granatepler på nettet hele veien rundt.+
24 Sjefen for vaktstyrken tok også med seg overpresten Serạja,+ andrepresten Sefạnja+ og de tre dørvokterne.+ 25 Og fra byen tok han med seg en hoffmann som hadde tilsyn med soldatene, og sju av kongens nærmeste medarbeidere som befant seg i byen. Han tok dessuten med seg sekretæren hos hærføreren, han som skrev ut folk i landet til krigstjeneste, og 60 andre menn av folket som fortsatt befant seg i byen. 26 Nebusarạdan, sjefen for vaktstyrken, tok alle disse og førte dem til Babylons konge i Ribla. 27 Babylons konge drepte dem der, i Ribla+ i Hamat-landet. Slik ble Juda ført i eksil, bort fra landet sitt.+
28 Dette er folket som Nebukadnẹsar førte i eksil: i det sjuende regjeringsåret 3023 jøder.+
29 I det 18. regjeringsåret til Nebukadnẹsar+ ble 832 bortført fra Jerusalem.
30 I det 23. regjeringsåret til Nebukadnẹsar førte Nebusarạdan, sjefen for vaktstyrken, 745 jøder i eksil.+
I alt var det 4600 som ble ført i eksil.
31 Det året Evil-Mẹrodak ble konge i Babylon, løslot han* Juda-kongen Jehọjakin+ og førte ham ut av fengselet. Det var i det 37. året Juda-kongen Jehọjakin var i eksil, på den 25. dagen i den tolvte måneden.+ 32 Han behandlet ham vennlig og satte hans trone høyere enn tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon. 33 Jehọjakin fikk ta av seg fangedrakten, og han spiste regelmessig hos kongen så lenge han levde. 34 Han fikk en fast matrasjon fra Babylons konge, dag etter dag, så lenge han levde, helt til sin dødsdag.
Betyr muligens «Jehova opphøyer».
El.: «utvalgte».
Bokst.: «kom ut av livmoren».
El.: «skilte jeg deg ut».
El.: «ung mann».
Bokst.: «det som våkner».
Bokst.: «en gryte som det blåses på», dvs. for å få ilden under den til å blusse opp.
Bokst.: «binde opp om dine hofter».
El.: «vinne».
El.: «lojale kjærlighet».
El.: «arv».
El.: «øyer».
El.: «hogd seg ut», sannsynligvis i klippegrunn.
El.: «Ungløver med manke».
El.: «Memfis».
Sjikor var en gren av Nilen.
Dvs. Eufrat.
El.: «alkali».
El.: «såpe».
Bokst.: «måned».
El.: «fremmede guder».
El.: «sitt brudebelte».
El.: «fattigfolks sjeler».
Bokst.: «araber».
Bokst.: «pannen».
Bokst.: «la mitt ansikt falle».
Bokst.: «veier».
El.: «fremmede guder».
El. muligens: «deres ektemann».
Bokst.: «nasjonenes hærer».
Bokst.: «venn».
El.: «har skammeligheten».
Dvs. Jehova.
El.: «et banner».
El.: «slå dere for brystet».
Bokst.: «hjertet».
El.: «når sverdet har nådd vår sjel».
En poetisk personifisering, kanskje for å uttrykke medlidenhet.
Bokst.: «Voktere», dvs. slike som holder byen under oppsikt for å avgjøre når det er best å angripe.
Bokst.: «Mine innvoller».
Bokst.: «mitt hjertes vegger».
El. muligens: «krigsropet».
El.: «banneret».
El.: «vise når det gjelder».
El.: «føle beklagelse».
El.: «øyenskygge».
Se Ordforklaringer: «Datter».
Bokst.: «de ble ikke svake».
El. muligens: «Han finnes ikke.»
Bokst.: «du ufornuftige folk uten hjerte».
El.: «bortskjemt».
Bokst.: «Hellige».
El.: «friskt».
El.: «frisk».
Bokst.: «Øret deres er uomskåret».
El.: «bruddet».
El.: «overfladisk».
El.: «undervisning».
En aromatisk gressart.
Bokst.: «fødselsveer».
Dvs. Jeremia.
Bokst.: «De». Sikter til alle bygningene i tempelkomplekset.
El.: «farløse barn».
El.: «fra evighet til evighet».
El.: «frambringe offerrøyk».
Bokst.: «jeg sto tidlig opp og talte til dere».
Se Ordforklaringer.
El.: «krenker; provoserer».
El.: «råd».
Bokst.: «Hver dag sto jeg tidlig opp og sendte dem.»
Bokst.: «gjorde de sin nakke hard».
Bokst.: «er avskåret fra deres munn».
Rettet til Sion, el. Jerusalem.
El.: «det uklipte håret; det innviede håret».
El.: «klagesang».
Se Ordforklaringer: «Gehenna».
Bokst.: «oppkommet i mitt hjerte».
Se Ordforklaringer: «Gehenna».
Sikter til himmellegemene.
El.: «fastsatte tider».
El. muligens: «tranen».
El.: «trekke».
El.: «undervisning».
El.: «sekretærenes».
El.: «falske».
Bokst.: «griffel».
El.: «bruddet».
El.: «overfladisk».
El.: «besvergelse».
El.: «utskårne figurer».
El.: «lindrende salve».
El.: «ekteskapsbrytere».
Bokst.: «Jehovas munn».
El.: «undervisning».
Se Ordforklaringer.
El.: «et bedrag».
El.: «skjæreverktøyet».
El.: «er meningsløst».
El.: «purpurfarget».
Vers 11 ble opprinnelig skrevet på arameisk.
El.: «damp».
El. muligens: «lager sluser for regnet».
El.: «den støpte avguden».
El.: «pust».
El.: «meningsløse».
El.: «arvs».
El.: «slynger».
El.: «bruddet».
Dvs. at mennesket verken har evne til eller rett til dette.
Tydeligvis rettet til Jeremia.
El.: «La det skje».
Bokst.: «Jeg sto tidlig opp og formante dem».
El.: «frambringer offerrøyk».
El.: «for skammeligheten».
Dvs. Jeremia.
Dvs. slaktofre som ble båret fram i templet.
Dvs. Juda.
El.: «de dypeste følelsene». Bokst.: «nyrene».
El.: «dypeste følelser». Bokst.: «nyrer».
Bokst.: «min arv».
El.: «spraglete».
El. muligens: «Det sørger.»
El.: «førstedamen».
El.: «beleiret».
El.: «etiopier».
El.: «skammelige».
El.: «sine små».
El.: «grøftene; cisternene».
El.: «sykdom».
El. muligens: «fire slags straffedommer». Bokst.: «fire slekter».
El. muligens: «går bakover».
El.: «føle beklagelse».
El. muligens: «den er blitt skamfull og forlegen».
Bokst.: «tar meg bort».
El.: «et domsbudskap».
Bokst.: «skal stå».
El.: «bli min talsmann».
El.: «beseire deg».
Hedenske sørgeskikker som tydeligvis ble fulgt i det frafalne Israel.
Bokst.: «alle deres veier».
Bokst.: «med likene av».
El.: «arv».
Se Ordforklaringer.
El. muligens: «for som en ild er du blitt tent i min vrede».
El.: «den sterke mannen».
Bokst.: «gjør kjød til sin arm».
El.: «den sterke mannen».
El.: «upålitelig».
El. muligens: «kan ikke helbredes».
El.: «de dypeste følelsene». Bokst.: «nyrene».
El.: «men ikke med rett».
Bokst.: «fra meg». Sikter tydeligvis til Jehova.
El.: «ødelegg dem dobbelt opp».
Bokst.: «De gjorde sin nakke hard for ikke».
El.: «sør».
Bokst.: «slik det var rett i pottemakerens øyne å lage det».
El.: «føle beklagelse».
El.: «føle beklagelse».
Bokst.: «utformer».
El.: «frambringer offerrøyk».
El.: «bygd opp».
El.: «undervisningen».
Bokst.: «slå ham med tungen».
Bokst.: «oppkommet i mitt hjerte».
Sikter til himmellegemene.
Bokst.: «de gjorde sin nakke hard for ikke».
El.: «de dypeste følelsene». Bokst.: «nyrene».
Bokst.: «Nebukadressar», en alternativ stavemåte. Her og flere steder utover i boken.
El.: «vender jeg om».
El.: «sykdom».
El.: «skal redde livet».
El.: «på lavsletten».
Bokst.: «hus».
El.: «foreldreløst».
Bokst.: «hellige».
Også kalt Jehoakas.
Versene 13–17 handler om Juda-kongen Jehojakim.
El.: «Er det ikke dette det betyr».
Tydeligvis rettet til Jerusalem.
Bokst.: «gjete».
Bokst.: «fødselsveer».
Også kalt Jehojakin og Jekonja.
El.: «det landet de løfter sin sjel mot».
El.: «Land».
Bokst.: «sine dager».
El.: «arving».
Bokst.: «for David».
El.: «av ekteskapsbrytere».
El.: «frafalne».
El.: «begår ekteskapsbrudd».
Bokst.: «styrker hendene til».
Se Ordforklaringer.
El.: «De gir dere falske forhåpninger.»
El.: «tunge budskap». Det hebraiske ordet har dobbel betydning: «en tungtveiende kunngjøring fra Gud» eller «noe byrdefullt».
El.: «tunge budskap».
El.: «tunge budskap».
El.: «det tunge budskapet».
El.: «tunge budskap».
El.: «tunge budskap».
El.: «tunge budskap».
Også kalt Jehojakin og Konja.
El. muligens: «og dem som bygde forskansninger».
El.: «sykdom».
El.: «til».
Bokst.: «har stått tidlig opp og talt til dere».
Bokst.: «sto tidlig opp og sendte dem».
El.: «vie ... til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
El.: «straffe ... for».
Dette ser ut til å være et kryptografisk navn på Babel (Babylon).
El.: «ungløve med manke».
El.: «om».
El.: «bøye seg ned».
El.: «føle beklagelse».
El.: «min undervisning».
Bokst.: «står tidlig opp og sender til dere».
El.: «føle beklagelse».
El.: «og tempelfjellet».
El.: «prøvde å gjøre Jehovas ansikt mildere stemt».
El.: «følte beklagelse».
El.: «Sidkia», ifølge enkelte gamle håndskrifter.
El.: «sykdom».
Bokst.: «la hvile».
Dvs. kobberhavet i templet.
Bokst.: «år av dager».
El.: «La det skje!»
El.: «sykdom».
El.: «førstedamen».
El. muligens: «og de som bygde forskansninger».
El.: «sykdom».
El. muligens: «sprukne».
Bokst.: «sto tidlig opp og sendte».
El.: «i blokken og i halsjern».
El.: «hoftene».
Bokst.: «stor».
Bokst.: «båndene».
El.: «utlendinger».
Bokst.: «ham».
El.: «tukte».
El. muligens: «la dem bli æret».
Bokst.: «gi sitt hjerte i pant for».
El.: «har jeg fortsatt å vise deg lojal kjærlighet».
El.: «gå ut i de leendes dans».
El.: «elvedaler (wadier) med».
El.: «kreve ham tilbake».
El.: «de gode tingene fra Jehova».
Bokst.: «fedme».
El.: «barna».
Bokst.: «innvoller».
Bokst.: «sløve».
El. muligens: «deres ektemann».
El.: «forskriftene».
El.: «fettasken», dvs. aske som er gjennomtrukket av fett fra offerdyrene.
El.: «farbror».
En sekel tilsvarte 11,4 g. Se Tillegg B14.
Bokst.: «i favnen på».
El.: «stor når det gjelder dine hensikter».
El.: «sykdom».
Bokst.: «sto tidlig opp og underviste dem».
Se Ordforklaringer: «Gehenna».
Bokst.: «la sønnene og døtrene sine gå gjennom ilden for».
Bokst.: «oppkommet i mitt hjerte».
Se Ordforklaringer.
El.: «sannhet».
El.: «arving».
Bokst.: «for David».
El.: «forskrifter».
El.: «ætt».
El.: «ætt».
El.: «ætt».
Bokst.: «I dag».
El.: «sykdom».
El.: «kamrene».
Bokst.: «Jonadab», kortform av Jehonadab.
Bokst.: «Jonadab», kortform av Jehonadab.
Bokst.: «har stått tidlig opp og talt til dere».
Bokst.: «sto tidlig opp og sendte dem».
Bokst.: «Jonadab», kortform av Jehonadab.
El.: «har ikke lov til».
El.: «spiserommet».
El.: «skriveren; den skriftlærde».
El.: «hoffmennene».
Siste halvdel av november og første halvdel av desember. Se Tillegg B15.
Også kalt Jehojakin og Jekonja.
Bokst.: «satte ham i lenkehuset».
Bokst.: «i cisternehuset og i de hvelvede rommene».
El.: «sykdom».
Bokst.: «går ut».
El.: «skal redde livet».
Bokst.: «hendene».
Bokst.: «evnukk».
Bokst.: «går ut».
Bokst.: «går ut».
Bokst.: «gå ut».
El.: «som hadde fred med deg».
Tydeligvis en tittel.
El.: «hoffsjefen».
Eller ifølge en annen inndeling av ordene i den hebraiske teksten: «Nergal-Sareser, Samgar-Nebo, Sarsekim, rabsarisen».
El.: «den øverste magikeren (astrologen)».
El.: «overløperne».
El. muligens: «og pliktarbeid».
El.: «hoffsjefen».
El.: «den øverste magikeren (astrologen)».
El.: «skal redde livet».
Bokst.: «stå framfor».
Bokst.: «de store vannmassene».
El.: «beklagelse».
El.: «bo der en tid».
El.: «sykdom».
El.: «formastelige».
Bokst.: «husene».
El.: «uskadd».
El.: «obeliskene».
El.: «Solens hus (tempel)», dvs. Heliopolis.
El.: «Memfis».
Bokst.: «sto tidlig opp og sendte dem».
El.: «følt seg knust».
El.: «sykdom».
Se Ordforklaringer.
Se Ordforklaringer.
Se Ordforklaringer.
Bokst.: «steg opp i hans hjerte».
Se Ordforklaringer.
El.: «forventer».
El.: «la deg redde livet».
En type skjold som ofte ble båret av bueskyttere.
Bokst.: «trår».
El.: «Memfis».
Bokst.: «den fastsatte tiden».
Dvs. Egypts erobrer.
El.: «Memfis».
El. muligens: «bli en ødemark».
El.: «samler ved».
Dvs. Teben.
El.: «tukte».
Dvs. Kreta.
Dvs. at de skal barbere hodet i sorg og skam.
El.: «Den sikre høyden».
Se Ordforklaringer.
El.: «høysletten; platået».
El. muligens: «på den tørre bakken».
El.: «høysletten; platået».
Bokst.: «horn».
El.: «bruse for».
Dvs. en fløyte som ble brukt til å spille sørgemusikk i begravelser.
Se Ordforklaringer.
El. muligens: «krigsropet».
El.: «omkringliggende».
El.: «saueinnhegningene».
Bokst.: «henne».
El.: «formastelige».
Sikter sannsynligvis til Edom.
El.: «Jehovas råd».
Bokst.: «begynnelsen».
El.: «et banner».
Se Ordforklaringer.
Den hebraiske betegnelsen kan være beslektet med et ord som betyr «møkk», og brukes som et uttrykk for forakt.
El.: «arv».
Bokst.: «trår».
Bokst.: «gitt sin hånd».
El.: «la dem bli viet til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
El.: «La landet bli viet til tilintetgjørelse.» Se Ordforklaringer.
Bokst.: «trår».
Bokst.: «bli brakt til taushet».
El.: «de falske profetene».
Se Ordforklaringer.
Sikter sannsynligvis til babylonerne.
El.: «Jehovas råd».
Dette ser ut til å være et kryptografisk navn på Kaldea.
Bokst.: «trå».
El.: «vies til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
Dvs. kaldeernes land.
El. muligens: «fyll pilkoggerne».
Bokst.: «ånden».
El.: «et banner».
Bokst.: «målet».
El.: «damp».
El. muligens: «lager sluser for regnet».
El.: «den støpte avguden».
El.: «pust».
El.: «meningsløse».
El.: «og han er».
El.: «arvs».
El.: «et banner».
Bokst.: «Hellige».
Bokst.: «Hellige».
El.: «ungløver med manke».
Dette ser ut til å være et kryptografisk navn på Babel (Babylon).
El.: «utlendinger».
El.: «overløperne».
En alen tilsvarte 44,5 cm. Se Tillegg B14.
En fingerbredde tilsvarte 1,85 cm. Se Tillegg B14.
El.: «som var synlige».
Bokst.: «løftet han opp hodet til».