DANIEL

1 I det tredje regjeringsåret til Juda-kongen Jehọjakim+ kom Nebukadnẹsar, Babylons konge, til Jerusalem og beleiret byen.+ 2 Og Jehova ga Juda-kongen Jehọjakim i hans hånd,+ og også en del av de gjenstandene som var i den sanne Guds hus.* Nebukadnẹsar tok gjenstandene med til landet Sịnear,*+ til sin guds hus,* og satte dem i sin guds skattkammer.+

3 Kongen sa til Ạsjpenas, sin øverste hoffmann, at han skulle hente noen av israelittene,* deriblant noen av kongeslekten og noen fra de fornemme familiene.+ 4 Det skulle være ungdommer* som var uten fysiske feil, og som så bra ut. De skulle være vise, kloke og lærenemme+ og være skikket til å tjene i kongens slott. Ạsjpenas skulle undervise dem i kaldeernes skrift og språk. 5 Dessuten bestemte kongen at de hver dag skulle få en forsyning av hans fine mat og av den vinen han drakk. De skulle utdannes* i tre år, og etter den perioden skulle de begynne i kongens tjeneste.

6 Blant disse var det noen fra Judas stamme:* Daniel,*+ Hanạnja,* Mịsjael* og Asạrja.*+ 7 Hoffsjefen ga dem nye navn.* Han ga Daniel navnet Beltsạsar,+ Hanạnja navnet Sjadrak, Mịsjael navnet Mesjak og Asạrja navnet Abed-Nego.+

8 Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville gjøre seg uren ved å spise av kongens fine mat eller drikke av hans vin. Han ba derfor hoffsjefen om å få slippe å gjøre seg uren på den måten. 9 Og den sanne Gud fikk hoffsjefen til å vise Daniel vennlighet* og barmhjertighet.+ 10 Men hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg er redd for min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hva om dere ikke ser like godt ut som de andre ungdommene* på deres alder, og han får se det? Da gjør dere meg* skyldig framfor kongen.» 11 Daniel sa da til den oppsynsmannen som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hanạnja, Mịsjael og Asạrja: 12 «Jeg ber deg, sett dine tjenere på prøve i ti dager. La oss få spise grønnsaker og drikke vann. 13 Så kan du sammenligne utseendet vårt med utseendet til de ungdommene* som spiser kongens fine mat. Deretter kan du behandle dine tjenere ut fra det du ser.»

14 Han gikk med på forslaget og satte dem på prøve i ti dager. 15 Da de ti dagene hadde gått, så de bedre og sunnere* ut enn alle de ungdommene* som spiste kongens fine mat. 16 Oppsynsmannen ga dem derfor grønnsaker i stedet for den fine maten og vinen. 17 Den sanne Gud ga disse fire ungdommene* kunnskap og innsikt i all slags skrift og visdom. Og Daniel fikk evnen til å forstå alle slags syner og drømmer.+

18 Etter den perioden som kong Nebukadnẹsar hadde fastsatt,+ førte hoffsjefen dem fram for kongen. 19 Da kongen snakket med dem, viste det seg at ingen i hele gruppen kunne måle seg med Daniel, Hanạnja, Mịsjael og Asạrja,+ og de ble værende der for å stå i tjeneste hos kongen. 20 Hver gang kongen spurte dem om noe som krevde visdom og forstand, fant han at de var ti ganger dyktigere enn alle magikerne* og åndemanerne*+ i hele riket. 21 Og Daniel ble der helt til kong Kyros’ første regjeringsår.+

2 I sitt andre regjeringsår hadde kong Nebukadnẹsar en rekke drømmer, og han* ble så urolig+ at han ikke fikk sove. 2 Kongen befalte da at man skulle tilkalle magikerne, åndemanerne, trollmennene og kaldeerne* for at de skulle fortelle kongen hva han hadde drømt. De kom inn og trådte fram for kongen,+ 3 og kongen sa til dem: «Jeg har hatt en drøm, og jeg* får ikke ro før jeg får vite hva jeg har drømt.» 4 Kaldeerne svarte kongen på arameisk:*+ «Konge, måtte du leve evig! Fortell dine tjenere hva du har drømt, så skal vi fortelle hva drømmen betyr.»

5 Kongen sa til kaldeerne: «Dette er min beslutning, og den står fast: Hvis dere ikke forteller meg hva jeg har drømt, og hva drømmen betyr, skal dere hogges i biter, og husene deres skal gjøres til offentlige avtreder.* 6 Men hvis dere forteller meg drømmen og hva den betyr, skal jeg gi dere gaver og belønning og stor ære.+ Fortell meg derfor drømmen og hva den betyr.»

7 De svarte for andre gang: «Hvis kongen forteller sine tjenere hva han har drømt, så skal vi fortelle hva drømmen betyr.»

8 Kongen sa til dem: «Jeg skjønner nok at dere prøver å vinne tid, for dere vet hva min endelige beslutning er. 9 Hvis dere ikke forteller meg hva jeg har drømt, er det bare én straff som venter dere alle. Men dere er blitt enige om å lure meg med løgn og bedrag til situasjonen forandrer seg. Fortell meg derfor hva jeg har drømt, for da vet jeg at dere kan forklare hva drømmen betyr.»

10 Kaldeerne svarte kongen: «Det finnes ikke et menneske på jorden* som kan gjøre det kongen krever, for aldri har en stor konge eller hersker bedt en magiker, åndemaner eller kaldeer om noe slikt. 11 Det kongen ber om, er vanskelig, og det finnes ingen som kan fortelle kongen dette, bortsett fra gudene, som ikke bor blant de dødelige.»

12 Dette gjorde kongen rasende, og han befalte at alle vismennene i Babylon skulle utryddes.+ 13 Da befalingen hadde gått ut og vismennene skulle drepes, lette man også etter Daniel og vennene hans for å drepe dem.

14 På det tidspunktet henvendte Daniel seg på en klok og taktfull måte til Arjok, sjefen for kongens livvakter, som hadde dratt ut for å drepe vismennene i Babylon. 15 Han spurte Arjok, kongens embetsmann: «Hvorfor har det kommet en så streng befaling fra kongen?» Arjok fortalte da Daniel hva saken dreide seg om.+ 16 Daniel gikk inn til kongen og ba ham om å gi ham tid, så han kunne fortelle kongen hva drømmen betydde.

17 Deretter gikk Daniel hjem og fortalte sine venner Hanạnja, Mịsjael og Asạrja om saken. 18 Daniel ville at de skulle be himmelens Gud om å vise barmhjertighet og åpenbare denne hemmeligheten, så ikke han og vennene hans skulle bli utryddet sammen med resten av vismennene i Babylon.

19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten,+ og Daniel lovpriste himmelens Gud. 20 Daniel sa:

24 Daniel gikk så inn til Arjok, som hadde fått i oppdrag av kongen å utrydde vismennene i Babylon,+ og han sa til ham: «Ikke drep noen av vismennene i Babylon. Før meg inn til kongen, så skal jeg fortelle kongen hva drømmen betyr.»

25 Arjok skyndte seg å føre Daniel inn til kongen og sa til ham: «Blant dem som er ført hit i eksil fra Juda,+ har jeg funnet en mann som kan fortelle kongen hva drømmen betyr.» 26 Kongen sa til Daniel, som hadde fått navnet Beltsạsar:+ «Kan du virkelig fortelle meg hva jeg drømte, og hva drømmen betyr?»+ 27 Daniel svarte kongen: «Ingen av vismennene, åndemanerne, magikerne eller astrologene kan fortelle kongen den hemmeligheten han spør om.+ 28 Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter,+ og han har gjort kjent for kong Nebukadnẹsar hva som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen og de synene du hadde i hodet mens du lå på sengen:

29 Mens du lå på sengen, konge, begynte tankene dine å kretse om det som skal skje i framtiden, og Han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort kjent for deg hva som skal skje. 30 Denne hemmeligheten er ikke blitt åpenbart for meg fordi jeg har større visdom enn alle andre som lever. Nei, det er for at kongen skal bli gjort kjent med hva drømmen betyr, så du får vite hvilke tanker som var i ditt hjerte.+

31 Det du så, konge, var en kolossal statue.* Statuen var enorm og skinte kraftig. Den sto foran deg og så skremmende ut. 32 Hodet på statuen var av fint gull,+ brystet og armene var av sølv,+ magen og lårene var av kobber,+ 33 bena var av jern,+ og føttene var dels av jern og dels av leire.*+ 34 Du fortsatte å se inntil en stein ble brutt løs, men ikke med menneskehender, og den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem.+ 35 Da ble jernet, leiren, kobberet, sølvet og gullet knust. Alt sammen ble som agner fra treskeplassen om sommeren, og vinden førte det bort, så det ikke fantes spor igjen av det. Men den steinen som traff statuen, ble til et stort fjell som fylte hele jorden.

36 Dette var drømmen, og nå skal vi fortelle kongen hva den betyr. 37 Du, konge – kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket,+ makten, styrken og æren, 38 og som han har gitt herredømme over menneskene overalt hvor de bor, og over dyrene på marken og himmelens fugler, og som han har gjort til hersker over dem alle+ – du er hodet av gull.+

39 Men etter deg skal det oppstå et annet rike,+ svakere enn ditt. Deretter kommer det et tredje rike, av kobber, og det skal herske over hele jorden.+

40 Det fjerde riket skal være sterkt som jern.+ For akkurat som jern knuser og pulveriserer alt annet, ja lik jern som slår i stykker, skal det knuse og slå i stykker alle de andre rikene.+

41 Som du så, var føttene og tærne dels av pottemakerleire og dels av jern, noe som betyr at riket skal være splittet. Men det skal ha noe av jernets hardhet i seg, for du så jo at jernet var blandet med myk leire. 42 Og slik tærne på føttene dels var av jern og dels av leire, slik skal riket dels være sterkt og dels være svakt. 43 Slik jernet du så, var blandet med myk leire, slik skal de* være blandet med folket.* Men de kommer ikke til å holde sammen innbyrdes, like lite som jern kan blandes med leire.

44 I de kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike+ som aldri skal bli ødelagt.+ Dette riket skal ikke bli overlatt til noe annet folk.+ Det skal knuse og gjøre ende på alle disse andre rikene,+ og det alene skal bestå for evig.+ 45 Du så jo at en stein ble brutt løs fra fjellet, men ikke med menneskehender, og at den knuste jernet, kobberet, leiren, sølvet og gullet.+ Den Store Gud har latt kongen få vite hva som skal skje i framtiden.+ Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.»

46 Da kastet kong Nebukadnẹsar seg ned foran Daniel med ansiktet mot jorden og hyllet ham. Og han befalte at man skulle gi Daniel en gave og brenne røkelse for ham. 47 Kongen sa til Daniel: «Deres Gud er virkelig gudenes Gud og kongenes Herre og den som åpenbarer hemmeligheter, siden du har klart å åpenbare denne hemmeligheten.»+ 48 Kongen forfremmet så Daniel og ga ham mange flotte gaver. Han gjorde ham til hersker over hele provinsen* Babylon+ og til øverste prefekt* over alle vismennene i Babylon. 49 Og fordi Daniel ba om det, satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego+ over forvaltningen av provinsen Babylon, men Daniel selv tjente ved kongens hoff.

3 Kong Nebukadnẹsar laget en statue* av gull som var 60 alen* høy og 6 alen* bred. Han stilte den opp på Dura-sletten i provinsen Babylon. 2 Så sendte kong Nebukadnẹsar bud og kalte sammen satrapene, prefektene, stattholderne, rådgiverne, skattmesterne, dommerne, politiembetsmennene og alle provinsstyrerne. De skulle komme til innvielsen av den statuen som kong Nebukadnẹsar hadde stilt opp.

3 Satrapene, prefektene, stattholderne, rådgiverne, skattmesterne, dommerne, politiembetsmennene og alle provinsstyrerne samlet seg til innvielsen av den statuen som kong Nebukadnẹsar hadde stilt opp. Da de sto foran Nebukadnẹsars statue, 4 ropte herolden høyt: «Denne befalingen gis til dere, dere folk, nasjoner og språkgrupper: 5 Når dere hører lyden av horn, fløyte,* sitar, harpe,* strengeinstrument, sekkepipe og alle de andre instrumentene, skal dere falle ned og tilbe den gullstatuen som kong Nebukadnẹsar har stilt opp. 6 Den som ikke faller ned og tilber den, skal straks kastes i ovnen med flammende ild.»+ 7 Så snart man hørte lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, strengeinstrument og alle de andre instrumentene, falt alle folkene, nasjonene og språkgruppene ned og tilba den gullstatuen som kong Nebukadnẹsar hadde stilt opp.

8 Nå trådte noen kaldeere fram og anklaget* jødene. 9 De sa til kong Nebukadnẹsar: «Konge, måtte du leve evig! 10 Du, konge, har befalt at alle skal falle ned og tilbe gullstatuen når de hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, strengeinstrument, sekkepipe og alle de andre instrumentene, 11 og at den som ikke faller ned og tilber den, skal kastes i ovnen med flammende ild.+ 12 Men det er noen jøder som du har satt til å styre provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego.+ Disse mennene bryr seg ikke om din befaling, konge. De tjener ikke dine guder, og de nekter å tilbe den gullstatuen du har stilt opp.»

13 Da ble Nebukadnẹsar rasende og befalte at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle hentes. Mennene ble så ført fram for kongen. 14 Nebukadnẹsar sa til dem: «Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke tjener mine guder,+ og at dere nekter å tilbe den gullstatuen jeg har stilt opp? 15 Hvis dere nå, når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, strengeinstrument, sekkepipe og alle de andre instrumentene, er villige til å falle ned og tilbe den statuen jeg har laget, så er alt i orden. Men hvis dere nekter å tilbe den, skal dere straks kastes i ovnen med flammende ild. Og hvilken gud kan redde dere ut av mine hender?»+

16 Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: «Nebukadnẹsar, dette trenger vi ikke å svare deg på. 17 Hvis det går så langt, konge, kan vår Gud, som vi tjener, redde oss fra ovnen med flammende ild og fra din hånd.+ 18 Men selv om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke kommer til å tjene dine guder eller tilbe den gullstatuen du har stilt opp.»+

19 Da ble Nebukadnẹsar så rasende på Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego at ansiktet hans ble helt fordreid,* og han ga ordre om at ovnen skulle gjøres sju ganger varmere enn normalt. 20 Han befalte noen av de sterke mennene i hæren å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i ovnen med flammende ild.

21 Mens de fortsatt hadde på seg kappe, kledning, lue og de andre klærne sine, ble de bundet og kastet i den brennende ovnen. 22 Fordi kongens befaling var så streng og ovnen var ekstremt varm, ble de mennene som førte opp Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, selv drept av flammene fra ilden. 23 Men de tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet ned i ovnen med flammende ild.

24 Plutselig reiste kong Nebukadnẹsar seg helt forskrekket og spurte sine fremste embetsmenn: «Var det ikke tre menn vi bandt og kastet i ilden?» De svarte kongen: «Jo, konge.» 25 Han sa: «Men jeg ser fire menn som går fritt omkring inne i ilden, og de er helt uskadd, og den fjerde ser ut som en gudesønn.»

26 Nebukadnẹsar gikk bort til døren til den brennende ovnen og sa: «Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere som tjener Den Høyeste Gud,+ gå ut og kom hit!» Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av ilden. 27 Og satrapene, prefektene, stattholderne og kongens fremste embetsmenn som var samlet der,+ så at ilden ikke hadde skadet mennene.*+ Ikke et hår på deres hode var svidd, kappene deres så ut som før, og det luktet ikke engang brent av dem.

28 Nebukadnẹsar sa da: «Måtte Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud bli lovprist,+ han som sendte sin engel og reddet sine tjenere. De stolte på ham og gikk imot kongens befaling og ville heller dø* enn å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.+ 29 Jeg gir derfor denne befalingen: Den som sier noe imot Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud – uansett hvilket folk, hvilken nasjon eller hvilken språkgruppe han tilhører – skal hogges i biter, og huset hans skal gjøres til et offentlig avtrede.* For det finnes ingen annen gud som kan redde slik som ham.»+

30 Kongen forfremmet* så Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babylon.+

4 «Fra kong Nebukadnẹsar til alle folk, nasjoner og språkgrupper som bor på hele jorden: Måtte dere ha stor fred! 2 Hermed vil jeg kunngjøre de tegn og undere som Den Høyeste Gud har gjort i forbindelse med meg. 3 Så store hans tegn er, og så mektige hans undere er! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer i generasjon etter generasjon.+

4 Jeg, Nebukadnẹsar, levde bekymringsløst i mitt hus og trivdes i mitt slott. 5 Så fikk jeg en drøm som gjorde meg redd. De bildene og synene som jeg hadde i hodet mens jeg lå på sengen, skremte meg.+ 6 Jeg ga derfor befaling om at alle vismennene i Babylon skulle føres fram for meg, så de kunne fortelle meg hva drømmen betydde.+

7 Da kom magikerne, åndemanerne, kaldeerne* og astrologene+ inn, og jeg fortalte dem hva jeg hadde drømt. Men de kunne ikke fortelle meg hva drømmen betydde.+ 8 Til sist kom Daniel fram for meg, han som kalles Beltsạsar+ etter navnet på min gud,+ og som har de hellige guders ånd i seg,+ og jeg fortalte ham drømmen:

9 ‘Beltsạsar, du som er overhode for magikerne,+ jeg vet at de hellige guders ånd er i deg,+ og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg.+ Så forklar for meg de synene jeg så i drømmen, og hva drømmen betyr.

10 I de synene jeg hadde i hodet mens jeg lå på sengen, så jeg et tre+ som sto midt på jorden, og det var kolossalt høyt.+ 11 Treet vokste og ble sterkt, og toppen nådde opp til himmelen. Det var synlig helt til jordens ender. 12 Det hadde vakkert løv og bar mye frukt, og det ga mat til alle. Markens dyr søkte skygge under det, og himmelens fugler holdt til i grenene, og alle skapninger fikk mat fra det.

13 Mens jeg lå på sengen og synene gikk gjennom hodet mitt, så jeg en vokter,* en hellig, komme ned fra himmelen.+ 14 Han ropte høyt: «Fell treet,+ hogg av grenene, rist av løvet, og spre frukten utover! Dyrene skal flykte fra skyggen under det og fuglene fra grenene. 15 Men la stubben med røttene* stå igjen i jorden, i gresset på marken, med bånd av jern og av kobber rundt seg. Den skal fuktes med dugg fra himmelen, og den skal være der sammen med dyrene blant jordens planter.+ 16 Dens hjerte skal bli forandret, så den ikke lenger har et menneskehjerte, men får et dyrehjerte, og sju tider+ skal fare fram over den.+ 17 Avgjørelsen er overbrakt av vokterne,+ og dommen er kunngjort av de hellige, for at alle som lever, skal innse at Den Høyeste er Hersker over menneskenes rike,+ og at han gir det til hvem han vil. Han kan sette selv den mest ubetydelige* av menneskene over det.»

18 Dette var den drømmen som jeg, kong Nebukadnẹsar, hadde. Og nå, Beltsạsar, fortell meg hva den betyr, for ingen av de andre vismennene i mitt rike kan tyde den for meg.+ Men du kan det, for du har hellige guders ånd i deg.’

19 Daniel, som hadde fått navnet Beltsạsar,+ sto en stund forskrekket, og tankene hans skremte ham.

Kongen sa: ‘Beltsạsar, ikke la drømmen og tydningen skremme deg.’

Beltsạsar svarte: ‘Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og tydningen dine fiender.

20 Det treet du så, det som vokste seg stort og ble sterkt og var så høyt at toppen nådde opp til himmelen, og som var synlig over hele jorden,+ 21 det treet som hadde vakkert løv, bar rikelig med frukt og ga mat til alle, og som markens dyr bodde under og himmelens fugler holdt til i grenene på,+ 22 det er deg, konge. For du er blitt stor og mektig, og din storhet har vokst og når opp til himmelen,+ og ditt herredømme når til jordens ender.+

23 Og kongen så en vokter, en hellig,+ som kom ned fra himmelen og sa: «Fell treet og ødelegg det, men la stubben med røttene* stå igjen i jorden, i gresset på marken, med bånd av jern og av kobber rundt seg. Den skal fuktes med dugg fra himmelen, og den skal være der sammen med markens dyr helt til sju tider har fart fram over den.»+ 24 Dette er tydningen, konge, Den Høyestes avgjørelse som skal ramme min herre kongen: 25 Du skal bli drevet bort fra menneskene, og du skal bo sammen med dyrene på marken og spise planter som oksene. Du skal fuktes med dugg fra himmelen,+ og sju tider+ skal fare fram over deg,+ inntil du innser at Den Høyeste er Hersker over menneskenes rike, og at han gir det til hvem han vil.+

26 Når det ble sagt at trestubben med røttene* skulle stå igjen,+ betyr det at riket skal bli ditt igjen når du har innsett at det er himmelen som har makten. 27 Derfor, konge, ta imot mitt råd: Vend om fra dine synder ved å gjøre det som er rett, og fra din urettferdighet ved å vise barmhjertighet mot de fattige. Kanskje dine gode tider vil bli forlenget.’»+

28 Alt dette rammet kong Nebukadnẹsar.

29 Tolv måneder senere gikk han en dag omkring på taket av kongeslottet i Babylon. 30 Kongen sa: «Er ikke dette det store Babylon som jeg i egen kraft og styrke har bygd til kongelig bolig, til ære for min majestetiske storhet?»

31 Før kongen var ferdig med å snakke, kom det en stemme fra himmelen: «Dette budskapet er til deg, kong Nebukadnẹsar: ‘Riket er tatt fra deg,+ 32 og fra menneskene blir du drevet bort. Du skal bo sammen med dyrene på marken og spise planter som oksene. Sju tider skal fare fram over deg, inntil du innser at Den Høyeste er Hersker over menneskenes rike, og at han gir det til hvem han vil.’»+

33 I samme øyeblikk gikk dette i oppfyllelse på Nebukadnẹsar. Han ble drevet bort fra menneskene, og han begynte å spise planter som oksene. Kroppen hans ble fuktet med dugg fra himmelen, og etter hvert ble håret hans langt som ørnefjær, og neglene ble som fugleklør.+

34 «Da denne tiden hadde gått,+ så jeg, Nebukadnẹsar, opp mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg lovpriste Den Høyeste, og jeg ga pris og ære til Ham som lever evig, for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer i generasjon etter generasjon.+ 35 Alle jordens innbyggere er for ingenting å regne, og han gjør som han vil med himmelens hær og jordens innbyggere. Ingen kan hindre ham*+ eller si til ham: ‘Hva er det du gjør?’+

36 Da fikk jeg forstanden tilbake, og mitt herlige rike, min majestet og min glans fikk jeg igjen.+ Mine fremste embetsmenn og mine stormenn oppsøkte meg, og jeg ble gjeninnsatt over mitt rike og ble enda større enn før.

37 Jeg, Nebukadnẹsar, lovpriser og opphøyer og ærer nå himmelens Konge.+ For alt han gjør, er i samsvar med sannheten, og hans veier er rettferdige.+ Han er i stand til å ydmyke dem som vandrer i stolthet.»+

5 Kong Belsạsar+ holdt en stor fest for tusen av stormennene sine, og han drakk vin foran dem.+ 2 Påvirket av vinen befalte Belsạsar at man skulle hente de gullkarene og sølvkarene som hans far* Nebukadnẹsar hadde tatt fra templet i Jerusalem,+ så kongen og hans stormenn, medhustruer og koner av lavere rang kunne drikke av dem. 3 Da hentet man de gullkarene som var blitt tatt fra helligdommen i Guds hus i Jerusalem, og kongen og hans stormenn, medhustruer og koner av lavere rang drakk av dem. 4 De drakk vin og lovpriste gudene av gull og sølv, av kobber, jern, tre og stein.

5 I samme øyeblikk kom fingrene av en menneskehånd til syne, og de begynte å skrive på murpussen på veggen i kongens slott, rett overfor lampestaken, og kongen kunne se hånden mens den skrev. 6 Kongens ansikt bleknet,* og tankene hans skremte ham. Bena skalv,+ og knærne begynte å slå mot hverandre.

7 Kongen ropte høyt at man skulle tilkalle åndemanerne, kaldeerne* og astrologene.+ Kongen sa til Babylons vismenn: «Den som kan lese denne skriften og fortelle meg hva den betyr, skal bli kledd i purpur, få et gullkjede rundt halsen+ og herske som den tredje i riket.»+

8 Da kom alle kongens vismenn inn, men de klarte ikke å lese skriften eller fortelle kongen hva den betydde.+ 9 Kong Belsạsar ble så skremt at ansiktet hans bleknet, og stormennene hans sto helt rådville.+

10 Da dronningen* hørte hva kongen og stormennene hadde sagt, kom hun inn i festsalen. Dronningen sa: «Konge, måtte du leve evig! Du trenger ikke å la tankene dine skremme deg, så ansiktet ditt blekner. 11 Det finnes en mann* i ditt rike som har hellige guders ånd i seg. På din fars tid viste han seg å ha kunnskap og innsikt og slik visdom som guder har.+ Kong Nebukadnẹsar, din far, gjorde ham til overhode for magikerne, åndemanerne, kaldeerne* og astrologene.+ Ja, din far gjorde dette, konge. 12 For Daniel, som kongen ga navnet Beltsạsar,+ hadde en helt spesiell ånd og kunnskap og innsikt som gjorde at han kunne tyde drømmer, forklare gåter og løse innviklede problemer.*+ Tilkall nå Daniel, så vil han tyde skriften for deg.»

13 Daniel ble så ført inn til kongen. Kongen spurte Daniel: «Er du Daniel, en av dem som min far, kongen, førte hit i eksil fra Juda?+ 14 Jeg har hørt om deg at du har guders ånd i deg,+ og at du har kunnskap og innsikt og usedvanlig visdom.+ 15 Vismennene og åndemanerne er blitt ført inn til meg for å lese denne skriften og fortelle meg hva den betyr, men de klarer ikke å tyde budskapet.+ 16 Men jeg har hørt om deg at du kan gi tydninger+ og løse innviklede problemer.* Hvis du kan lese skriften og fortelle meg hva den betyr, skal du bli kledd i purpur, få et gullkjede rundt halsen og herske som den tredje i riket.»+

17 Daniel svarte kongen: «Du kan beholde gavene dine selv og gi belønningen til andre. Men jeg skal lese skriften for kongen og fortelle ham hva den betyr. 18 Konge, Den Høyeste Gud ga din far Nebukadnẹsar riket og storheten, æren og herligheten.+ 19 Fordi Gud hadde gjort ham så stor, skalv alle folk, nasjoner og språkgrupper av frykt for ham.+ Hvem han ville, lot han dø eller leve, og hvem han ville, opphøyde eller ydmyket han.+ 20 Men da hans hjerte ble stolt og han ble hard i sin ånd, slik at han oppførte seg overmodig,*+ ble han styrtet fra kongetronen, og hans verdighet ble tatt fra ham. 21 Han ble drevet bort fra menneskene, hans hjerte ble som et dyrehjerte, og han bodde sammen med villeslene. Han spiste planter som oksene, og kroppen hans ble fuktet med dugg fra himmelen, inntil han innså at Den Høyeste Gud er Hersker over menneskenes rike, og at han setter hvem han vil, over det.+

22 Men du, Belsạsar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette. 23 Du har i stedet opphøyd deg mot himmelens Herre,+ og du fikk hentet karene fra hans hus.+ Du selv og dine stormenn, medhustruer og koner av lavere rang har drukket vin av dem og lovprist guder av sølv og gull, av kobber, jern, tre og stein, guder som ikke ser noe eller hører noe eller vet noe.+ Men den Gud som har din pust og hele ditt liv i sin hånd,+ ham har du ikke æret. 24 Derfor sendte han hånden, og disse ordene ble skrevet.+ 25 Dette er det som ble skrevet: MENE, MENE, TEKEL og PARSIN.

26 Dette er hva ordene betyr: MENE: Gud har telt ditt rikes dager og gjort ende på det.+

27 TEKEL: Du er blitt veid på vekten og funnet for lett.

28 PERES: Ditt rike er blitt delt og gitt til mederne og perserne.»+

29 Da befalte Belsạsar at man skulle kle Daniel i purpur og henge et gullkjede rundt halsen hans, og det ble ropt ut at han skulle herske som den tredje i riket.+

30 Samme natt ble kaldeerkongen Belsạsar drept.+ 31 Og mederen Dareios+ mottok riket. Han var da omkring 62 år gammel.

6 Dareios bestemte seg for å utnevne 120 satraper over hele riket.+ 2 Over dem satte han tre høytstående embetsmenn, og en av dem var Daniel.+ Satrapene+ skulle avlegge rapport til dem for at kongen ikke skulle lide noe tap. 3 Daniel utmerket seg framfor de andre høytstående embetsmennene og satrapene, for det var en helt spesiell ånd i ham,+ og kongen tenkte å sette ham over hele riket.

4 På den tiden prøvde de høytstående embetsmennene og satrapene å finne noe å anklage Daniel for i saker som angikk staten.* Men de kunne ikke finne noe å anklage ham for eller noe uhederlig ved ham, for han var pålitelig. Han var verken forsømmelig eller uhederlig. 5 Da sa mennene: «Vi kommer ikke til å finne noe å anklage denne Daniel for, hvis vi da ikke finner noe mot ham som har med hans Guds lov å gjøre.»+

6 De høytstående embetsmennene og satrapene gikk da inn til kongen i samlet flokk og sa til ham: «Kong Dareios, måtte du leve evig! 7 Alle de kongelige embetsmennene, prefektene, satrapene, de kongelige rådgiverne og stattholderne er blitt enige om at kongen bør utstede et forbud og en bestemmelse om at den som de neste 30 dagene ber til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen.+ 8 Utsted nå denne bestemmelsen, konge, og undertegn den,+ så den ikke kan forandres, for medernes og persernes lov kan ikke oppheves.»+

9 Kong Dareios undertegnet da bestemmelsen og forbudet.

10 Men så snart Daniel fikk vite at bestemmelsen var undertegnet, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem.+ Og tre ganger om dagen la han seg på kne og ba og frambar lovprisning framfor sin Gud, slik han regelmessig hadde gjort før dette. 11 Nå stormet disse mennene inn og så at Daniel ba og bønnfalt sin Gud om velvilje.

12 Så trådte de fram for kongen og minnet ham om det kongelige forbudet: «Har ikke du undertegnet et forbud om at den som i 30 dager ber til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Jo, og saken står fast i samsvar med medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»+ 13 Straks sa de til kongen: «Daniel, en av dem som er ført hit i eksil fra Juda,+ bryr seg verken om deg, konge, eller om det forbudet som du har undertegnet, men han ber tre ganger om dagen.»+ 14 Da kongen hørte dette, ble han svært ulykkelig, og han prøvde å tenke ut en måte å hjelpe Daniel på. Helt til solnedgang gjorde han alt han kunne for å redde ham. 15 Til slutt gikk mennene i samlet flokk inn til kongen og sa til ham: «Husk, konge, at ifølge medernes og persernes lov er det ikke mulig å forandre et forbud eller en bestemmelse som kongen har utstedt.»+

16 Kongen ga da befalingen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen.+ Kongen sa til Daniel: «Din Gud, som du så trofast tjener, kommer til å redde deg.» 17 Man hentet en stein som ble lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sin egen signetring og med sine stormenns signetring, slik at ingenting kunne forandres i forbindelse med Daniel.

18 Så gikk kongen tilbake til slottet. Han fastet hele natten og ville ikke bli underholdt,* og han fikk ikke sove.* 19 Tidlig om morgenen, så snart det begynte å bli lyst, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen. 20 Da han nærmet seg hulen, ropte han på Daniel med sorg i stemmen. Kongen spurte: «Daniel, du som tjener den levende Gud, har din Gud, som du så trofast tjener, kunnet redde deg fra løvene?» 21 Daniel svarte kongen med en gang: «Konge, måtte du leve evig! 22 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap+ så de ikke skadet meg,+ for jeg var uskyldig i hans øyne. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»

23 Kongen ble veldig glad, og han befalte at Daniel skulle løftes opp av løvehulen. Da Daniel kom opp av hulen, var han helt uskadd, for han hadde stolt på sin Gud.+

24 Kongen befalte nå at de mennene som hadde anklaget* Daniel, skulle hentes, og de ble kastet ned i løvehulen sammen med barna og konene sine. De hadde ikke nådd bunnen av hulen før løvene kastet seg over dem og knuste hvert ben i kroppen på dem.+

25 Så skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og språkgrupper over hele jorden:+ «Måtte dere ha stor fred! 26 Hermed sender jeg ut en befaling om at folk i alle deler av mitt rike skal skjelve av frykt for Daniels Gud.+ For han er den levende Gud og vil alltid være til. Hans rike skal aldri bli ødelagt, og hans herredømme* varer evig.+ 27 Han redder+ og utfrir og gjør tegn og undere i himmelen og på jorden,+ for han reddet Daniel fra løvenes klør.»

28 Daniel hadde framgang mens Dareios regjerte,+ og mens perseren Kyros regjerte.+

7 I det første året Belsạsar+ var konge i Babylon, fikk Daniel en drøm, og syner gikk gjennom hodet hans mens han lå på sengen.+ Etterpå skrev han ned drømmen+ og ga en fullstendig redegjørelse for alt sammen. 2 Daniel fortalte:

«I de synene jeg fikk om natten, så jeg at himmelens fire vinder rørte opp det store havet.+ 3 Og fire store dyr+ kom opp av havet – ingen av dem var like.

4 Det første dyret lignet en løve+ og hadde ørnevinger.+ Mens jeg så på, ble vingene revet av. Dyret ble løftet opp fra jorden og reist opp på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.

5 Jeg så et dyr til, det andre, og det lignet en bjørn.+ Det ble reist opp på den ene siden, og det hadde tre ribben i gapet, mellom tennene, og det ble sagt til det: ‘Reis deg, spis mye kjøtt.’+

6 Etter dette så jeg enda et dyr, og det lignet en leopard,+ men det hadde fire fuglevinger på ryggen. Dyret hadde fire hoder,+ og det fikk makt til å herske.

7 Etter dette så jeg et fjerde dyr i synene om natten, et dyr som var fryktelig og skremmende og uvanlig sterkt, og det hadde store jerntenner. Det spiste og knuste, og det som ble igjen, trampet det ned med føttene.+ Det var annerledes enn alle de dyrene som var før det, og det hadde ti horn. 8 Mens jeg betraktet hornene, vokste det opp enda et horn mellom dem, et lite et,+ og tre av de første hornene ble rykket opp foran det. Dette hornet hadde øyne som et menneske og en munn som talte arrogant.*+

9 Jeg fortsatte å se, og nå ble det satt fram troner, og Den Gamle av Dager+ satte seg.+ Klærne hans var hvite som snø,+ og håret på hodet var som ren ull. Hans trone var flammer av ild, og hjulene på den var brennende ild.+ 10 En strøm av ild fløt fram foran ham.+ Tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham.+ Retten+ ble satt, og bøker ble åpnet.

11 Jeg fortsatte å se fordi jeg hørte de arrogante* ordene som hornet talte.+ Og mens jeg så på, ble dyret drept og kroppen ødelagt og kastet på ilden for å brennes. 12 Men når det gjelder de andre dyrene,+ så ble deres herredømme tatt fra dem, og livet deres ble forlenget med en tid og en tidsperiode.

13 Videre i synene om natten så jeg dette: Med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn.+ Han fikk lov til å tre fram for Den Gamle av Dager,+ og han ble ført fram for ham. 14 Det ble gitt ham herredømme+ og ære+ og et rike, for at alle folk, nasjoner og språkgrupper skulle tjene ham.+ Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal forsvinne, og hans rike skal ikke bli ødelagt.+

15 Jeg, Daniel, ble urolig i min ånd og skremt på grunn av de synene som gikk gjennom hodet mitt.+ 16 Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og spurte ham om en forklaring på alt dette. Han svarte meg og fortalte hva det betydde.

17 ‘Disse store dyrene, fire i alt,+ er fire konger som skal stå fram på* jorden.+ 18 Men Den Aller Høyestes hellige+ skal motta riket,+ og de skal beholde riket+ til evig tid, ja for evig og alltid.’

19 Da ønsket jeg å få vite mer om det fjerde dyret, som var annerledes enn alle de andre – et uvanlig skremmende dyr med jerntenner og kobberklør, et som spiste og knuste, og som med føttene trampet ned det som ble igjen.+ 20 Jeg ønsket også å få vite mer om de ti hornene+ det hadde på hodet, og om det nye hornet som vokste opp og fikk tre horn til å falle av,+ ja det hornet som hadde øyne og en munn som talte arrogant,* det som så større ut enn de andre.

21 Mens jeg så på, førte dette hornet krig mot de hellige, og det fikk overtaket over dem,+ 22 helt til Den Gamle av Dager+ kom og det ble avsagt dom til fordel for Den Aller Høyestes hellige+ og den fastsatte tiden kom da de hellige skulle få riket i eie.+

23 Dette er hva han sa: ‘Det fjerde dyret betyr at det skal komme et fjerde rike på jorden. Det skal være annerledes enn alle de andre rikene, og det skal sluke hele jorden, trampe den ned og knuse den.+ 24 De ti hornene betyr at det skal stå fram ti konger av dette riket, og etter dem skal det stå fram enda en konge. Han skal være annerledes enn de første, og han skal ydmyke tre konger.+ 25 Han skal tale imot Den Høyeste,+ og han skal hele tiden plage Den Aller Høyestes hellige. Han skal gå inn for å forandre tider og lov, og de skal bli gitt i hans hånd i én tid, tider og en halv tid.*+ 26 Men Retten ble satt, og hans herredømme ble tatt fra ham, og han ble ødelagt og fullstendig utslettet.+

27 Riket og herredømmet og all storheten hos rikene under hele himmelen ble gitt til det folket som er Den Aller Høyestes hellige.+ Deres rike er et evig rike,+ og alle herredømmer skal tjene og adlyde dem.’

28 Her slutter beretningen. Jeg, Daniel, ble svært skremt av tankene mine, og jeg ble helt blek.* Men jeg bevarte alt dette i mitt hjerte.»

8 I det tredje regjeringsåret til kong Belsạsar+ fikk jeg, Daniel, et syn. Det var etter det synet jeg hadde fått tidligere.+ 2 Jeg fikk synet, og mens jeg så det, var jeg i borgen* Susan,*+ som ligger i provinsen Elam,+ og jeg så i synet at jeg var ved elven* Ulai. 3 Jeg løftet blikket og fikk se en vær+ som sto ved elven, og den hadde to horn.+ De to hornene var lange, men det ene var lengre enn det andre, og det lengste vokste fram sist.+ 4 Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot sør, og ingen villdyr kunne holde stand mot den, og det var ingen som kunne redde dem fra dens makt.*+ Den gjorde som den ville, og oppførte seg overlegent.

5 Mens jeg så på dette, kom det en geitebukk+ fra vest.* Den fór fram over hele jorden uten å komme nær bakken. Geitebukken hadde et iøynefallende horn mellom øynene.+ 6 Den kom mot væren med de to hornene, den som jeg hadde sett stå ved elven. Den løp mot den i et voldsomt raseri.

7 Jeg så at den nådde bort til væren, og den var fylt av sinne mot den. Den stanget til væren og brakk begge hornene på den, og væren hadde ikke styrke til å holde stand mot den. Geitebukken kastet væren til jorden og trampet den ned, og det var ingen som kunne redde væren fra geitebukkens makt.*

8 Geitebukken oppførte seg svært overlegent, men så snart den var blitt mektig, ble det store hornet brukket av. Så vokste det opp fire iøynefallende horn i stedet for det, vendt mot de fire himmelretningene.*+

9 Fra ett av hornene kom det ut et nytt horn, et lite et, og det vokste seg meget stort mot sør og mot øst* og mot Det vakre landet.*+ 10 Det ble så stort at det nådde helt opp til himmelens hær, og det fikk en del av hæren og noen av stjernene til å falle ned til jorden, og det trampet dem ned. 11 Til og med mot Fyrsten over hæren oppførte det seg overlegent, og fra ham ble det regelmessige offeret* tatt bort, og det grunnfestede stedet for hans helligdom ble styrtet over ende.+ 12 På grunn av overtredelse ble en hær overgitt, sammen med det regelmessige offeret.* Hornet fortsatte å kaste sannheten til jorden, og det var aktivt og hadde framgang.

13 Så hørte jeg en av de hellige tale, og en annen av de hellige spurte den som talte: «Hvor lenge gjelder synet om det regelmessige offeret,* om den ødeleggende overtredelsen+ og om at det hellige sted og hæren skal bli trampet på?» 14 Han sa da til meg: «I 2300 kvelder og morgener. Så skal det hellige sted bli brakt tilbake i sin rette tilstand.»

15 Mens jeg, Daniel, så synet og prøvde å forstå det, sto det plutselig en foran meg som så ut som en mann. 16 Jeg hørte en menneskestemme fra midt ute i Ulai,+ og den ropte: «Gabriel,+ forklar for denne mannen det han har sett.»+ 17 Så kom han bort dit hvor jeg sto, men da han kom, ble jeg så redd at jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden. Han sa til meg: «Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endetiden.»+ 18 Mens han snakket med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte derfor ved meg og fikk meg til å reise meg opp igjen.+ 19 Så sa han: «Jeg skal la deg få vite hva som skal skje i siste del av vredens tid, for synet gjelder den fastsatte endetiden.+

20 Den tohornede væren som du så, står for kongene av Media og Persia.+ 21 Geitebukken* står for kongen av Hellas,+ og det store hornet som den hadde mellom øynene, står for den første kongen.+ 22 At hornet ble brukket av, og at fire horn vokste fram i stedet for det,+ betyr at det skal oppstå fire riker fra hans nasjon, men de skal ikke ha samme kraft som ham.

23 Og i den siste tiden av deres rike, når overtrederne har nådd sin grense,* skal det stå fram en konge med hardt ansikt som forstår seg på tvetydige uttalelser.* 24 Han skal bli svært mektig, men ikke ved egen kraft. Han skal ødelegge på en usedvanlig* måte, og han skal lykkes i alt han gjør. Han skal ødelegge mektige, også det folket som består av de hellige.+ 25 På en listig måte skal han bruke bedrag for å lykkes. I sitt hjerte skal han opphøye seg selv, og i en tid med trygghet* skal han ødelegge mange. Han skal til og med reise seg mot fyrstenes Fyrste, men han skal bli knust, og det skal ikke skje ved menneskehånd.

26 Det som ble sagt i synet om kveldene og morgenene, er sant, men du må holde synet hemmelig, for det handler om en fjern framtid.»*+

27 Jeg, Daniel, følte meg utmattet, og jeg var syk i flere dager.+ Så sto jeg opp og utførte arbeid for kongen,+ men jeg var som lammet av det jeg hadde sett, og det var ingen som forsto det.+

9 I det første regjeringsåret til Dareios,+ Ahasvẹrus’ sønn – han var en etterkommer av mederne og var blitt gjort til konge over kaldeernes rike+ – 2 ja i hans første regjeringsår, la jeg, Daniel, i bøkene* merke til hvor mange år Jerusalem skulle ligge øde ifølge Jehovas ord til profeten Jeremia,+ nemlig 70 år.+ 3 Jeg vendte derfor ansiktet mot Jehova, den sanne Gud, for å be inderlig til ham. Jeg fastet,+ kledde meg i sekkelerret og strødde aske over meg. 4 Jeg ba til Jehova min Gud og avla bekjennelse og sa:

«Å, Jehova, du er den sanne Gud, den store og ærefryktinngytende, som holder din pakt og viser lojal kjærlighet+ mot dem som elsker deg og holder dine bud.+ 5 Vi har syndet og gjort det som er galt, vi har handlet ondt og gjort opprør,+ og vi har veket av fra dine bud og dine dommer. 6 Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene,+ som talte i ditt navn til våre konger og fyrster, våre forfedre og alt folket i landet. 7 Jehova, rettferdigheten tilhører deg, men skammen* hviler over oss, slik tilfellet er i dag. Skammen hviler over Judas menn, Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er i nærheten, og de som er langt borte, i alle de landene du drev dem bort til fordi de handlet illojalt mot deg.+

8 Jehova, skammen hviler over oss – våre konger, fyrster og forfedre – for vi har syndet mot deg. 9 Jehova vår Gud, du er barmhjertig og tilgivende,+ enda vi har gjort opprør mot deg.+ 10 Vi har ikke adlydt deg, Jehova vår Gud, og har ikke fulgt de lovene du ga oss gjennom dine tjenere profetene.+ 11 Hele Israel har brutt din lov og vendt seg bort ved å ikke adlyde deg. Derfor har du øst ut over oss den forbannelsen og den eden som det står om i loven til den sanne Guds tjener Moses.+ For vi har syndet mot deg. 12 Du har oppfylt de ordene du talte mot oss+ og mot de herskerne som hersket over oss,* ved å føre stor ulykke over oss. Aldri før er det blitt gjort noe slikt under hele himmelen som det som ble gjort med Jerusalem.+ 13 Akkurat som det står skrevet i Moseloven, har all denne ulykken kommet over oss,+ men likevel har vi ikke bønnfalt deg, Jehova vår Gud, om velvilje.* Vi har ikke vendt oss bort fra våre synder+ og ikke vist innsikt i din sannhet.*

14 Jehova, du fulgte med og førte ulykke over oss, for du, Jehova vår Gud, er rettferdig i alt du gjør, men likevel har vi ikke vært lydige mot deg.+

15 Og nå, Jehova vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd+ og skapte deg et navn som du har den dag i dag,+ vi har syndet og handlet ondt. 16 Jehova, du som alltid har handlet rettferdig,+ måtte din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og det gale våre forfedre har gjort, blir Jerusalem og ditt folk hånt av alle omkring oss.+ 17 Lytt, vår Gud, til det din tjener ber og bønnfaller deg om, og la ditt ansikt lyse over din helligdom+ som ligger øde,+ Jehova, for din egen skyld. 18 Min Gud, vend øret til og hør! Lukk opp øynene og se vår øde tilstand og den byen som har båret ditt navn. For det er ikke på grunnlag av våre egne rettferdige gjerninger vi ber inderlig til deg, men på grunnlag av din store barmhjertighet.+ 19 Jehova, hør! Jehova, tilgi!+ Jehova, lytt og grip inn! For din egen skyld, min Gud, må du ikke utsette det, for ditt eget navn er nevnt over din by og over ditt folk.»+

20 Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min egen synd og mitt folk Israels synd og bønnfalt Jehova min Gud om velvilje for min Guds hellige fjell,+ 21 ja, mens jeg fortsatt ba, kom mannen Gabriel+ til meg, han som jeg tidligere hadde sett i et syn.+ Det var ved tiden for kveldsofferet, og jeg var helt utmattet. 22 For å hjelpe meg til å forstå sa han:

«Daniel, jeg har nå kommet for å gi deg innsikt og forståelse. 23 Så snart du begynte å be, gikk det ut et budskap, og jeg har kommet for å fortelle deg det, for du er høyt elsket.*+ Merk deg det jeg skal fortelle deg, og få tak i hva synet betyr.

24 Det er fastsatt 70 uker* for ditt folk og din hellige by+ til å gjøre slutt på overtredelsen, til å gjøre ende på synd,+ til å gjøre soning for skyld,+ til å innføre evig rettferdighet,+ til å besegle synet og profetien*+ og til å salve Det aller helligste.* 25 Du skal vite og forstå at fra ordet går ut om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem,+ og til Messias,*+ Lederen,+ kommer, skal det gå 7 uker og 62 uker.+ Jerusalem skal bli gjenreist og gjenoppbygd, med torg og vollgrav, men det vil skje i vanskelige tider.

26 Etter de 62 ukene skal Messias bli drept,*+ uten å ha noe.+

Og en leder skal komme med sin hær, som skal ødelegge byen og det hellige sted.+ Enden skal komme som en flodbølge. Og helt til enden skal det være krig. Det som er bestemt, er ødeleggelse.+

27 Og han skal la pakten stå ved lag for de mange i én uke, og halvveis i uken skal han få slaktoffer og offergave til å opphøre.+

På avskyelighetenes vinge kommer den som ødelegger,+ og helt til en utryddelse finner sted, skal det som er bestemt, bli øst ut over den som ligger øde.»

10 I det tredje regjeringsåret til perserkongen Kyros+ fikk Daniel, som hadde fått navnet Beltsạsar,+ en åpenbaring. Budskapet var sant, og det handlet om en stor konflikt. Han forsto budskapet og fikk innsikt i det han hadde sett.

2 På den tiden hadde jeg, Daniel, sørget+ i tre hele uker. 3 Jeg spiste ikke fin mat, og jeg lot verken kjøtt eller vin komme i min munn, og i tre hele uker lot jeg være å smøre meg inn med olje. 4 På den 24. dagen i den første måneden, mens jeg var ved bredden av den store elven, Tigris,*+ 5 løftet jeg blikket og fikk se en mann som var kledd i lin,+ og rundt livet hadde han et belte av gull fra Ufas. 6 Kroppen hans var som krysolitt,+ ansiktet lyste som lyn, øynene var som brennende fakler, og armene og føttene var som blankpolert kobber.+ Når han talte, hørtes det ut som en stor folkemengde. 7 Det var bare jeg, Daniel, som så synet. De mennene som var sammen med meg, så ikke synet.+ Men de begynte å skjelve voldsomt, og de løp og gjemte seg.

8 Så ble jeg alene tilbake. Da jeg så dette store synet, forsvant kreftene mine. All min verdighet ble borte, og jeg mistet all styrke.+ 9 Jeg hørte lyden av mannens ord. Men mens han talte, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.+ 10 Da var det en hånd som rørte ved meg,+ og den ristet i meg så jeg kom meg opp på hender og knær. 11 Han sa til meg:

«Daniel, du høyt elskede* mann,+ lytt nå til det jeg skal fortelle deg. Reis deg opp, for jeg er blitt sendt til deg.»

Da han sa dette til meg, reiste jeg meg skjelvende opp.

12 Så sa han til meg: «Ikke vær redd,+ Daniel. Dine ord er blitt hørt helt fra den første dagen du bestemte deg i ditt hjerte for å søke innsikt og for å ydmyke deg framfor din Gud, og jeg har kommet på grunn av dine ord.+ 13 Fyrsten+ over Perserriket prøvde å hindre meg i 21 dager. Men så kom Mikael,*+ en av de fremste fyrstene, for å hjelpe meg. Og jeg ble igjen der hos perserkongene. 14 Jeg har kommet for å la deg få vite hva som skal skje med ditt folk i de siste dager,+ for også dette synet handler om framtiden.»+

15 Mens han sa dette til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble helt stum. 16 En som lignet et menneske, rørte da ved leppene mine,+ og jeg åpnet munnen og sa til ham som sto foran meg: «Herre, jeg skjelver på grunn av synet, og jeg har ingen krefter igjen.+ 17 Så hvordan skulle jeg, din tjener, kunne tale med deg, min herre?+ Kreftene mine er borte, og det er ingen pust igjen i meg.»+

18 Han som lignet et menneske, rørte ved meg igjen og styrket meg.+ 19 Så sa han: «Ikke vær redd,+ du høyt elskede* mann.+ Måtte du ha fred.+ Vær sterk, ja, vær sterk!» Mens han talte til meg, ble jeg styrket, og jeg sa: «Tal, herre, for du har gitt meg styrke.»

20 Han sa videre: «Vet du hvorfor jeg har kommet til deg? Nå skal jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia.+ Når jeg drar ut, kommer fyrsten over Hellas. 21 Men jeg skal fortelle deg hva som står skrevet i sannhetens bok. Det er ingen andre enn Mikael,+ fyrsten over dere,+ som støtter meg i dette.

11 Og jeg sto fram for å støtte ham og gjøre ham sterk.* Det var i det første regjeringsåret til mederen Dareios.+ 2 Det jeg nå skal fortelle deg, er sannheten:

Det skal stå fram tre konger til i Persia, og den fjerde skal samle seg større rikdom enn alle de andre. Og når rikdommen har gjort ham sterk, skal han sette inn alt han har, mot det greske riket.+

3 Og en mektig konge skal stå fram og herske med stor makt*+ og gjøre som han vil. 4 Men etter at han har stått fram, skal hans rike gå i oppløsning og bli delt etter de fire himmelretningene.*+ Men det skal ikke gå over til hans etterkommere og ikke ligne på det herredømmet han selv utøvde. For hans rike skal bli rykket opp og gå over til andre.

5 Og kongen i sør, en av hans fyrster, skal bli sterk. Men det er en som skal få overtaket over ham og herske med stor makt, ja med en makt som er større enn hans.

6 Etter noen år skal de inngå en allianse, og datteren til kongen i sør skal komme til kongen i nord for å bekrefte avtalen.* Men hun skal ikke beholde sin arms kraft, og han skal ikke holde stand, han skal miste sin kraft. Hun skal bli overgitt, hun selv og de som førte henne dit, og også hennes far og han som gjorde henne sterk på den tiden. 7 Men et skudd fra hennes røtter skal stå fram i hans sted. Han skal dra mot hæren, gå mot festningen til kongen i nord, angripe dem og seire. 8 Og gudene deres, metallstatuene,* de verdifulle tingene av sølv og gull og dessuten fanger skal han ta med seg til Egypt. I noen år skal han holde seg borte fra kongen i nord, 9 som skal dra mot riket til kongen i sør, men så vende tilbake til sitt eget land.

10 Hans sønner skal ruste seg til krig og samle en meget stor hær. Han skal rykke fram og skylle over landet som en flodbølge. Men han skal vende tilbake, og han skal føre krig helt fram til festningen.

11 Kongen i sør skal bli rasende og dra ut og kjempe mot ham, mot kongen i nord, som skal samle en stor hær. Men hæren skal bli gitt i den andres hånd. 12 Og hæren skal bli ført bort. Hans hjerte skal opphøye seg, og han skal få titusener til å falle, men han skal ikke utnytte sin sterke stilling.

13 Kongen i nord skal vende tilbake og samle en stor hær, større enn den første. Og når det har gått en tid, etter noen år, skal han komme med en stor hær og mye utstyr. 14 På den tiden skal mange stå opp mot kongen i sør.

Og voldsmennene* i ditt folk skal bli revet med i et forsøk på å få et syn til å gå i oppfyllelse, men de kommer til å snuble.

15 Kongen i nord skal komme og bygge en angrepsrampe og innta en befestet by. Hærene* fra sør kommer ikke til å holde stand, heller ikke hans beste menn. De skal ikke ha kraft til å holde stand. 16 Den som kommer mot ham, gjør som han vil, og ingen kan holde stand mot ham. Han skal stille seg i Det vakre landet,*+ og han vil ha makt til å utrydde. 17 Han er bestemt på* å komme med hele sitt rikes styrke, og det skal bli inngått en avtale* med ham, og han skal gå til handling. Han skal få lov til å føre ødeleggelse over kvinnedatteren. Hun skal ikke stå fast, og hun skal ikke fortsette å tilhøre ham. 18 Han skal vende seg mot kystområdene og innta mange. Men en hærfører skal gjøre slutt på hånen fra ham, slik at den ikke fortsetter, men i stedet vender tilbake over ham selv. 19 Så skal han vende seg mot festningene i sitt eget land, men han skal snuble og falle og ikke finnes mer.

20 I hans sted skal det stå fram en som sender en oppkrever* gjennom det praktfulle riket. Etter få dager skal han bli knust, men ikke i vrede eller i krig.

21 I hans sted skal det stå fram en foraktet* mann, som man ikke vil gi kongeverdigheten. Han skal komme i en tid med trygghet* og gripe kongemakten ved hjelp av list.* 22 De hærene som flommer fram,* skal bli feid bort på grunn av ham, og de skal bli knust. Det skal også paktens+ Leder+ bli. 23 Og fordi det er inngått en allianse med ham, skal han gå fram med svik. Han skal dra ut og bli mektig ved hjelp av en liten nasjon. 24 I en tid med trygghet* skal han dra inn i provinsens mest fruktbare deler* og gjøre slikt som verken hans fedre eller fedrene deres gjorde. Plyndringsgods, bytte og eiendeler skal han dele ut blant folket. Og mot befestede steder skal han legge onde planer, men bare for en tid.

25 Han skal samle sin kraft og sitt mot* og gå mot kongen i sør med en stor hær, og kongen i sør skal gjøre seg klar til krig med en enormt stor og mektig hær. Han skal ikke holde stand, for det blir lagt onde planer mot ham. 26 De som spiser hans fine mat, skal knuse ham.

Hæren hans skal bli feid* bort, og mange skal bli drept.

27 Begge kongene er i sitt hjerte innstilt på å handle ondt, og de skal sitte ved samme bord og lyve for hverandre. Men det skal ikke gå slik de ønsker, for enden kommer først til fastsatt tid.+

28 Han skal vende tilbake til sitt land med en stor mengde gods, og hans hjerte er imot den hellige pakt. Han skal gå til handling og vende tilbake til sitt land.

29 Ved den fastsatte tiden skal han igjen dra ut mot sør. Men denne gangen går det ikke slik som før, 30 for skip fra Kittim+ skal komme mot ham, og han skal bli ydmyket.

Han skal vende tilbake og slynge ut fordømmelser* mot den hellige pakt+ og gå til handling. Han skal vende tilbake og rette oppmerksomheten mot dem som har forlatt den hellige pakt. 31 Og hærer* som utgår fra ham, skal stå fram. De skal vanhellige helligdommen,+ festningen, og fjerne det regelmessige offeret.*+

Den avskyeligheten som ødelegger, skal bli stilt opp.+

32 Dem som handler ondt mot pakten, skal han lokke til frafall med glatte ord.* Men det folket som kjenner sin Gud, skal seire og handle besluttsomt. 33 De blant folket som har innsikt,+ skal hjelpe mange til å få forståelse. Men i noen dager skal de bli brakt til å snuble ved sverd og ild, ved fangenskap og plyndring. 34 Når de snubler, skal de få litt hjelp. Men mange skal slutte seg til dem med glatt tale.* 35 Noen av dem som har innsikt, skal bli brakt til å snuble, for at det skal bli utført et lutringsarbeid i forbindelse med dem, og for at mange skal bli renset og gjort hvite+ fram til endetiden, for den kommer først til fastsatt tid.

36 Kongen skal gjøre som han vil, og han skal opphøye seg og gjøre seg større enn alle guder, og mot gudenes Gud+ skal han komme med sjokkerende uttalelser. Alt skal lykkes for ham til fordømmelsen er over. For det som er bestemt, må skje. 37 Han viser ingen respekt for sine fedres Gud, heller ikke for det som kvinnene er knyttet til, eller for noen annen gud, men han gjør seg større enn alle. 38 Han kommer i stedet til å ære festningenes gud. En gud som hans fedre ikke kjente, skal han ære med gull og sølv og edelstener og verdifulle ting. 39 Han skal gå til handling mot de sterkeste borgene, sammen med* en fremmed gud. Dem som anerkjenner ham,* skal han vise stor ære, og han skal la dem herske over mange. Han skal dele ut jord for en pris.

40 I endetiden skal kongen i sør støte sammen med ham, og kongen i nord skal storme mot ham med vogner og ryttere og mange skip. Han skal trenge inn i landene og skylle over dem som en flodbølge. 41 Han skal også trenge inn i Det vakre landet,*+ og mange land skal falle. Men disse skal slippe unna hans hånd: Edom og Moab og de fremste av ammonittene. 42 Han skal fortsette å rekke ut hånden mot landene, og heller ikke Egypt skal slippe unna. 43 Han skal herske over de skjulte skattene av gull og sølv og over alle Egypts verdifulle ting. Og libyerne og etiopierne skal følge ham.*

44 Men meldinger fra øst* og fra nord skal gjøre ham urolig, og han skal dra ut i stort raseri for å utslette og for å tilintetgjøre* mange. 45 Han skal slå opp sine kongelige telt* mellom det store havet og det vakre, hellige fjellet.*+ Han skal gå sin undergang i møte, og det er ingen som hjelper ham.

12 På den tiden skal Mikael*+ stå fram, den store fyrsten+ som står som forsvarer for ditt folk.* Og det skal komme en trengselstid, en slik som det ikke har vært maken til siden det oppsto nasjoner. Men på den tiden skal ditt folk bli reddet,+ alle som står oppskrevet i boken.+ 2 Og mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne, noen til evig liv og andre til skam og evig forakt.

3 De som har innsikt, skal skinne så klart som den utstrakte himmel, og de som fører de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, for evig og alltid.

4 Du, Daniel, hold ordene hemmelige, og forsegl boken inntil endetiden.+ Mange skal undersøke den grundig,* og den sanne kunnskap skal bli stor.»+

5 Jeg, Daniel, så nå at det sto to andre der, én på denne siden av elven og én på den andre siden av elven.+ 6 Så sa den ene av dem til mannen som var kledd i lin,+ han som befant seg over vannet i elven: «Hvor lenge er det til enden på disse forbløffende begivenhetene?» 7 Da hørte jeg mannen svare, han som var kledd i lin og befant seg over vannet i elven. Han løftet høyre hånd og venstre hånd mot himmelen og sverget ved Ham som lever evig:+ «Det skal gå én fastsatt tid, fastsatte tider og en halv tid.* Så snart knusingen av det hellige folks makt er fullført,+ skal alt dette bli avsluttet.»

8 Jeg hørte det, men jeg forsto det ikke,+ så jeg spurte: «Herre, hvordan skal alt dette ende?»

9 Han svarte: «Gå bort, Daniel, for ordene skal holdes hemmelige og være forseglet helt til endetiden.+ 10 Mange skal rense seg og gjøre seg hvite og bli lutret.+ De onde skal handle ondt, og ingen av de onde skal forstå, men de som har innsikt, skal forstå.+

11 Og fra det tidspunktet da det regelmessige offeret*+ er blitt fjernet og den avskyeligheten som ødelegger, er blitt stilt opp,+ skal det gå 1290 dager.

12 Lykkelig er den som bevarer forventningen,* og som når fram til de 1335 dagene!

13 Men du selv, stå fast til enden. Du skal hvile, men du skal stå opp og få din andel* ved dagenes ende.»+