DET GODE BUDSKAP IFØLGE LUKAS

1 Mange har forsøkt å utarbeide en beretning om de kjensgjerningene vi tror fullt og fast på,+ 2 slik disse er blitt gjengitt for oss av dem som fra starten av var øyenvitner+ og forkynnere av budskapet.*+ 3 Etter at jeg nøye har gått igjennom alt fra begynnelsen av, har også jeg bestemt meg for å skrive det ned i logisk rekkefølge for deg, høyt ærede Teọfilus.+ 4 Det har jeg gjort for at du kan bli overbevist om at det du er blitt muntlig undervist i, er pålitelig.+

5 På den tiden da Herodes*+ var konge i Judẹa, var det en prest som het Sakạrja, i Ạbijas avdeling.+ Hans kone tilhørte Arons slekt og het Elisabet. 6 De var begge rettferdige i Guds øyne, for de levde helt og fullt* i samsvar med alle Jehovas* bud og lover. 7 Men de var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn, og de var begge langt oppe i årene.

8 En gang Sakạrja utførte prestetjeneste for Gud sammen med sin avdeling,+ 9 ble det, i samsvar med prestenes tradisjon, hans tur til å gå inn i Jehovas* tempel* for å ofre røkelse.+ 10 Og hele folkemengden sto utenfor og ba mens* det ble ofret røkelse. 11 Da viste Jehovas* engel seg for ham – engelen sto på høyre side av røkelsesalteret. 12 Sakạrja ble urolig på grunn av det han så, og han ble grepet av frykt. 13 Men engelen sa til ham: «Ikke vær redd, Sakạrja, for din inderlige bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.+ 14 Du kommer til å bli glad, ja jublende glad, og mange skal glede seg over at han er født,+ 15 for han skal være stor i Jehovas* øyne.+ Men han må ikke drikke vin eller noe annet som inneholder alkohol,+ og han skal bli fylt med hellig ånd fra før han er født.*+ 16 Han skal få mange israelitter til å vende tilbake til Jehova* deres Gud.+ 17 Og han skal gå foran Ham med Elịas ånd og kraft,+ for å få fedres hjerter til å bli som barns*+ og for å få de ulydige til å følge de rettferdiges praktiske visdom. Slik skal han gjøre et folk forberedt og klart for Jehova.»*+

18 Sakạrja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo gammel, og min kone er langt oppe i årene.» 19 Engelen svarte: «Jeg er Gabriel,+ som står framfor Gud,+ og jeg er blitt sendt for å snakke med deg og forkynne dette gode budskapet for deg. 20 Nå skal du bli stum, og du vil ikke kunne snakke før den dagen dette skjer, siden du ikke trodde på det jeg sa. Men det vil bli oppfylt når tiden er inne.» 21 Imens fortsatte folket å vente på Sakạrja, og de var forundret over at han ble så lenge i templet. 22 Da han kom ut, kunne han ikke snakke, og de skjønte at han nettopp hadde hatt et syn i templet. Han kunne bare gjøre tegn til dem og forble stum. 23 Da dagene med hans hellige tjeneste* var over, dro han hjem.

24 Noen dager senere ble hans kone Elisabet gravid, og hun holdt seg for seg selv i fem måneder. Hun sa: 25 «Dette har Jehova* gjort for meg. Nå har han rettet sin oppmerksomhet mot meg for å ta bort min skam blant folk.»+

26 Da hun var i sjette måned, ble engelen Gabriel+ sendt fra Gud til en by i Galilẹa som heter Nạsaret, 27 til en jomfru+ som var forlovet med en mann som het Josef og var av Davids slekt. Jomfruen het Maria.+ 28 Da engelen kom inn til henne, sa han: «Vær hilset, du som er høyt verdsatt! Jehova* er med deg.» 29 Men hun ble svært urolig over det han sa, og prøvde å forstå hva denne hilsenen skulle bety. 30 Da sa engelen til henne: «Ikke vær redd, Maria, for Gud ser på deg med velvilje. 31 Du skal bli gravid* og føde en sønn,+ og du skal gi ham navnet Jesus.+ 32 Han skal være stor+ og kalles Den Høyestes Sønn,+ og Jehova* Gud skal gi ham hans far Davids trone.+ 33 Han skal herske som Konge over Jakobs slekt for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.»+

34 Men Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke lever sammen med en mann?»*+ 35 Engelen svarte: «Hellig ånd skal komme over deg,+ og kraft fra Den Høyeste skal omgi* deg. Derfor skal den som blir født, kalles hellig,+ Guds Sønn.+ 36 Og hør: Din slektning Elisabet er også gravid. Det ble sagt at hun ikke kunne få barn, men hun venter en sønn i sin alderdom og er nå i sjette måned. 37 For ikke noe som Gud sier, er umulig for ham.»*+ 38 Da sa Maria: «Jeg er Jehovas* slavekvinne! La det som du har sagt, skje med meg.» Så forlot engelen henne.

39 Kort tid senere dro Maria av sted og skyndte seg til fjellområdet, til en by i Juda. 40 Hun kom til Sakạrjas hus og gikk inn og hilste på Elisabet. 41 Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes, og Elisabet ble fylt med hellig ånd 42 og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er det barnet du venter! 43 Hvorfor har jeg fått dette privilegiet – at min Herres mor kommer til meg? 44 Da jeg hørte din hilsen, sparket barnet i meg av glede. 45 Og lykkelig er du som trodde, for alt det som Jehova* har sagt til deg, skal bli oppfylt.»

46 Og Maria sa: «Min sjel* opphøyer Jehova,*+ 47 og min ånd er jublende glad på grunn av Gud, min Frelser,+ 48 for han har lagt merke til sin slavekvinne i hennes ubetydelige stilling.+ Fra nå av vil alle generasjoner snakke om min lykke,+ 49 for Den Mektige har gjort store ting for meg, og hans navn er hellig.+ 50 Og i generasjon etter generasjon er han barmhjertig mot dem som har dyp respekt for* ham.+ 51 Han har gjort mektige gjerninger med sin arm, og han har spredt dem som har stolte tanker i hjertet.+ 52 Han har styrtet mektige menn fra troner+ og har opphøyd dem som står lavt i samfunnet.+ 53 Sultne har han mettet med gode ting,+ og rike har han sendt tomhendt bort. 54 Han har kommet sin tjener Israel til hjelp og husket sitt løfte om å være barmhjertig+ 55 mot Abraham og hans avkom* for evig, akkurat som han sa til våre forfedre.»+ 56 Maria ble hos henne i omkring tre måneder og dro så hjem igjen.

57 Nå kom tiden da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn. 58 Naboene og slektningene hennes hørte at Jehova* hadde vist henne stor barmhjertighet, og de gledet seg sammen med henne.+ 59 Da gutten skulle omskjæres på den åttende dagen,+ kom de dit, og de ville kalle ham Sakạrja etter faren. 60 Men moren sa: «Nei, han skal hete Johannes.» 61 Da sa de til henne: «Men det er ingen av slektningene dine som heter det.» 62 Så gjorde de tegn til faren for å få vite hva han ville at gutten skulle hete. 63 Han ba om en tavle og skrev: «Navnet hans er Johannes.»+ Da ble alle forundret. 64 I samme øyeblikk ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å snakke+ og å lovprise Gud. 65 Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt, og folk begynte å snakke om alt dette i hele Judẹas fjellområde. 66 Og alle som hørte om det, bevarte det i hjertet og sa: «Hva skal dette barnet bli?» For Jehovas* hånd var virkelig med ham.

67 Nå ble hans far Sakạrja fylt med hellig ånd, og han talte profetisk og sa: 68 «Lovpris Jehova,* Israels Gud,+ for han har vendt sin oppmerksomhet mot sitt folk og sørget for utfrielse.+ 69 Og han har gitt oss en mektig frelser*+ i sin tjener Davids slekt,*+ 70 slik han har lovt gjennom sine hellige profeter fra gammel tid.+ 71 Han har lovt å frelse oss fra våre fiender og fra alle som hater oss,+ 72 for å vise barmhjertighet i samsvar med det han sa til våre forfedre, og for å huske sin hellige pakt,+ 73 ja den ed som han sverget overfor Abraham, vår stamfar.+ 74 Etter at vi er blitt reddet fra våre fiender, vil han i samsvar med sin ed gi oss det privilegiet å utføre hellig tjeneste for ham uten frykt, 75 med lojalitet og rettferdighet framfor ham så lenge vi lever. 76 Men du, mitt lille barn, du skal bli kalt en profet for Den Høyeste. Du skal nemlig gå i forveien for Jehova* for å rydde hans veier+ 77 og fortelle hans folk at han vil frelse dem ved å tilgi deres synder.+ 78 Dette skal skje fordi vår Gud viser inderlig medfølelse. På grunn av denne medfølelsen vil vi få se en soloppgang fra det høye 79 som vil gi lys til dem som sitter i mørke og i dødens skygge,+ og som vil lede våre føtter på fredens vei.»

80 Gutten vokste opp og ble en moden og prinsippfast mann,* og han holdt seg i ørkenen til den dagen da han sto fram for Israel.

2 På den tiden ga keiser Augụstus påbud om at innbyggerne i hele riket* skulle registreres. 2 (Denne første registreringen fant sted da Kvirịnius var stattholder i Syria.) 3 Alle dro da for å bli registrert, hver til sin by. 4 Naturligvis gjorde også Josef+ det. Han dro fra byen Nạsaret i Galilẹa og gikk opp til Judẹa, til Davids by, som heter Betlehem,+ siden han tilhørte Davids hus og slekt. 5 Han dro for å bli registrert sammen med Maria, som han hadde fått til kone, slik det var lovt,+ og som nå var høygravid.+ 6 Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde. 7 Og hun fødte sin sønn, den førstefødte,+ og hun svøpte ham inn i tøybånd og la ham i en krybbe,+ for det var ikke plass til dem på overnattingsstedet.

8 I det samme området var det noen gjetere som holdt til utendørs og passet på flokkene sine om natten. 9 Plutselig sto Jehovas* engel foran dem, og Jehovas* herlighet strålte omkring dem, og de ble svært redde. 10 Men engelen sa til dem: «Ikke vær redde! For jeg forkynner et godt budskap for dere, et budskap om en stor glede som hele folket vil få del i. 11 For i dag er en som skal frelse dere,+ født i Davids by.+ Det er Kristus, Herren.+ 12 Og dette skal dere ha som tegn: Dere skal finne et nyfødt barn som er svøpt inn i tøybånd og ligger i en krybbe.» 13 Plutselig var engelen omgitt av en stor mengde engler fra den himmelske hær,+ og de lovpriste Gud og sa: 14 «La Gud i det høye bli æret, og la det bli fred på jorden blant mennesker som han godkjenner.»*

15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem med en gang og se det som har skjedd, det som Jehova* har latt oss få vite.» 16 Og de skyndte seg av sted og fant både Maria og Josef og det nyfødte barnet, som lå i krybben. 17 Da de så dette, fortalte de hva de hadde fått vite om det lille barnet. 18 Og alle som hørte det gjeterne fortalte, ble forundret. 19 Men Maria bevarte alt som var blitt sagt, i sitt hjerte og tenkte grundig over hva det betydde.+ 20 Så dro gjeterne tilbake, og de æret og lovpriste Gud for alt de hadde hørt og sett. Det var akkurat slik som det var blitt sagt til dem.

21 Da det var gått åtte dager og han skulle omskjæres,+ fikk han navnet Jesus, det navnet engelen hadde gitt ham før moren hans ble gravid.*+

22 Og da tiden kom til at de skulle rense seg ifølge Moseloven,+ tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Jehova,* 23 slik som det står skrevet i Jehovas* lov: «Hver førstefødt av hankjønn* skal kalles hellig for Jehova.»*+ 24 Og de bar fram et offer i samsvar med det som står i Jehovas* lov: «et par turtelduer eller to dueunger».+

25 I Jerusalem var det en mann som het Sịmeon. Han var en rettferdig og gudfryktig mann som ventet på den tiden da Israel skulle få trøst,+ og hellig ånd var over ham. 26 Gud hadde dessuten åpenbart for ham ved den hellige ånd at han ikke skulle dø før han hadde sett Jehovas* Kristus.* 27 Han gikk nå inn i templet, ledet av ånden. Og da Jesu foreldre kom inn med barnet for å gjøre det Loven krevde,+ 28 tok han barnet i armene sine og lovpriste Gud og sa: 29 «Suverene Herre, nå kan din slave dø i fred,+ slik du har sagt. 30 For med mine egne øyne har jeg sett ditt middel til frelse,+ 31 som du har gjort i stand for at alle folkene skal kunne se det.+ 32 Han skal være et lys+ som skal fjerne sløret fra nasjonene,+ og han skal bli til ære for ditt folk Israel.» 33 Og barnets far og mor fortsatte å undre seg over det som ble sagt om ham. 34 Sịmeon velsignet dem og sa til moren, Maria: «På grunn av dette barnet skal mange i Israel falle,+ og andre skal reise seg igjen,+ og han skal bli et tegn som blir motsagt+ 35 – ja, et langt sverd skal gå gjennom deg.+ På grunn av ham skal mange hjerters tanker bli avslørt.»

36 Det var også en profetinne der som het Anna. Hun var datter av Fạnuel og tilhørte Asjers stamme og var langt oppe i årene. Denne kvinnen hadde levd sammen med mannen sin i sju år etter at de hadde giftet seg,* 37 men var blitt enke og var nå 84 år gammel. Hun var aldri borte fra templet, der hun utførte hellig tjeneste natt og dag med inderlige bønner og faste. 38 I samme øyeblikk kom hun bort og begynte å takke Gud og å snakke om barnet til alle som ventet på at Jerusalem skulle bli befridd.+

39 Da de hadde gjort alt de skulle ifølge Jehovas* lov,+ dro de tilbake til Galilẹa, til sin egen by, Nạsaret.+ 40 Gutten vokste og ble sterk, og han ble fylt av visdom og hadde hele tiden Guds godkjennelse.+

41 Hvert år pleide foreldrene hans å dra til Jerusalem for å feire påsken.+ 42 Og da han var tolv år, reiste de som vanlig opp til høytiden.+ 43 Da høytidsdagene var over og alle dro hjemover, ble Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene hans la merke til det. 44 De trodde at han var i reisefølget, så det gikk en hel dag før de begynte å lete etter ham blant slektninger og kjente. 45 Da de ikke fant ham, dro de tilbake til Jerusalem og lette etter ham overalt. 46 Etter tre dager fant de ham til slutt i templet, der han satt midt iblant lærerne og hørte på dem og stilte dem spørsmål. 47 Alle som hørte på ham, var forbløffet over hvor mye han forsto, og over de svarene han ga.+ 48 Da foreldrene fikk se ham, ble de svært forundret, og moren hans sa til ham: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Faren din og jeg har lett febrilsk etter deg.» 49 Men han sa til dem: «Hvorfor lette dere etter meg? Skjønte dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?»+ 50 Men de forsto ikke hva han mente.

51 Da dro han ned sammen med dem og kom tilbake til Nạsaret, og han fortsatte å være lydig mot dem.*+ Og moren hans bevarte alt som var blitt sagt, i sitt hjerte.+ 52 Jesus vokste opp og fikk stadig større visdom, og både Gud og mennesker satte mer og mer pris på ham.

3 I det 15. året av keiser Tibẹrius’ regjeringstid var Pontius Pilatus stattholder i Judẹa, Herodes*+ var landsdelshersker* i Galilẹa, hans bror Filip var landsdelshersker i Iturẹa og Trakonịtis, Lysạnias var landsdelshersker i Abilẹne, 2 og Annas og Kaifas+ var overprester. På denne tiden talte Gud til Johannes,+ Sakạrjas sønn, i ødemarken.+

3 Han gikk da rundt i hele området omkring Jordan og forkynte at folk skulle la seg døpe som symbol på at de hadde angret, så de kunne få tilgivelse for sine synder.+ 4 Det er skrevet om dette i profeten Jesajas bok: «En stemme roper i ødemarken: ‘Rydd Jehovas* vei! Gjør hans veier jevne.*+ 5 Hver dal skal bli fylt opp, og hvert fjell og hver høyde skal senkes. De krokete veiene skal bli rette, og de ujevne skal bli jevne. 6 Og alle mennesker* skal se Guds frelse.’»*+

7 Da begynte han å si til folkemengden som kom for å bli døpt av ham: «Hoggormyngel, hvem har sagt at dere kan flykte fra den kommende vreden?+ 8 Dere må i så fall bære frukt* som viser at dere angrer.* Ikke si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere at Gud kan gjøre disse steinene til Abrahams barn. 9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, skal hogges ned og kastes på ilden.»+

10 Folkemengden spurte ham: «Hva skal vi da gjøre?» 11 Han svarte: «Den som har et ekstra klesplagg,* skal dele med den som ikke har noe, og den som har noe å spise, skal gjøre det samme.»+ 12 Også noen skatteoppkrevere kom for å bli døpt,+ og de sa til ham: «Lærer, hva skal vi gjøre?» 13 Han svarte: «Ikke krev mer enn den fastsatte skatten.»+ 14 Og noen soldater spurte ham: «Hva skal vi gjøre?» Han sa til dem: «Dere skal ikke presse noen for penger* eller rette falske anklager mot noen,+ men dere skal være fornøyde med den lønnen dere får.»*

15 Folket gikk nå i forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn om Johannes: «Kanskje han kan være Kristus?»+ 16 Johannes sa derfor til dem alle: «Jeg døper dere med vann, men det kommer en som er sterkere enn meg. Jeg er ikke engang verdig til å løsne remmen på sandalene hans.+ Han skal døpe dere med hellig ånd og med ild.+ 17 Han har kornspaden* i hånden og skal rense treskeplassen sin fullstendig og samle hveten i låven. Men agnene skal han brenne opp med en ild som ikke kan slokkes.»

18 Han ga også mye annen veiledning og fortsatte å forkynne et godt budskap for folket. 19 Dessuten irettesatte han landsdelsherskeren Herodes for alt det onde han hadde gjort, og for at han hadde tatt sin brors kone, Herọdias. 20 Derfor gjorde Herodes enda en ond gjerning: Han kastet Johannes i fengsel.+

21 Da nå folk ble døpt, ble også Jesus døpt.+ Mens han ba, ble himmelen åpnet,+ 22 og den hellige ånd kom ned over ham og viste seg som* en due, og det hørtes en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, som jeg elsker. Jeg har godkjent deg.»+

4 Fylt med hellig ånd dro Jesus så bort fra Jordan. Ånden førte ham omkring i ødemarken+ 2 i 40 dager, og der ble han fristet av Djevelen.+ Han spiste ikke noe i disse dagene, så da de var over, var han svært sulten. 3 Da sa Djevelen til ham: «Hvis du er en Guds sønn, så si til denne steinen at den skal bli til et brød.» 4 Men Jesus svarte ham: «Det står skrevet: ‘Mennesket skal ikke bare leve av brød.’»+

5 Så førte Djevelen ham opp på et fjell og viste ham alle jordens riker på et øyeblikk.+ 6 Og Djevelen sa til ham: «Jeg vil gi deg myndigheten over alt dette og la deg få disse rikenes prakt, for denne myndigheten er blitt overgitt til meg,+ og jeg gir den til hvem jeg vil. 7 Derfor, hvis du tilber meg én gang, skal alt dette bli ditt.» 8 Jesus svarte: «Det står skrevet: ‘Det er Jehova* din Gud du skal tilbe, og det er bare ham du skal tjene.’»*+

9 Djevelen førte ham så inn i Jerusalem og stilte ham oppå tempelmuren* og sa til ham: «Hvis du er en Guds sønn, så kast deg ned herfra,+ 10 for det står skrevet: ‘Han skal gi sine engler befaling om å beskytte deg’, 11 og: ‘De skal bære deg på hendene, så du ikke skal støte foten mot en stein.’»+ 12 Jesus svarte: «Det er sagt: ‘Du skal ikke sette Jehova* din Gud på prøve.’»+ 13 Da Djevelen var ferdig med å friste Jesus, forlot han ham og ventet på et annet passende tidspunkt.+

14 Jesus vendte nå tilbake til Galilẹa,+ fylt med åndens kraft. Og det ble sagt mye godt om ham i hele området der omkring. 15 Han begynte også å undervise i synagogene deres, og alle viste ham ære.

16 Så kom han til Nạsaret,+ der han hadde vokst opp, og på sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide.+ Da han reiste seg for å lese, 17 fikk han profeten Jesajas bokrull. Han åpnet bokrullen og fant det stedet der det sto skrevet: 18 «Jehovas* ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige. Han har sendt meg for å forkynne at fangene skal få frihet, og at de blinde skal få synet igjen, for å befri de undertrykte+ 19 og for å forkynne om en tid* da man kan bli godkjent av Jehova.»*+ 20 Så rullet han bokrullen sammen, ga den tilbake til tjeneren og satte seg. Og alle i synagogen hadde blikket spent rettet mot ham. 21 Han begynte da med å si: «I dag er det skriftstedet som dere nettopp hørte, oppfylt.»+

22 Alle begynte å snakke rosende om ham og å undre seg over den tiltalende måten han uttrykte seg på,+ og de sa: «Er ikke dette en sønn av Josef?»+ 23 Da sa han til dem: «Dere vil sikkert sitere dette ordtaket: ‘Lege, leg deg selv’, og si: ‘Vi har hørt om det du har gjort i Kapẹrnaum.+ Gjør det samme her på hjemstedet ditt.’» 24 Så sa han: «Jeg sier dere i sannhet:* Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted.+ 25 Tro meg, det var mange enker i Israel på Elịas tid, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og hele landet ble rammet av stor matmangel.+ 26 Likevel ble ikke Elịa sendt til noen av disse kvinnene, men bare til en enke i Sạrefat i Sidons land.+ 27 Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elịsjas tid, men ingen av dem ble helbredet,* bare syreren Naạman.»+ 28 Alle i synagogen ble rasende da de hørte dette.+ 29 De reiste seg og jaget ham ut av byen og førte ham til kanten av det fjellet som byen deres var bygd på, for å kaste ham utfor. 30 Men han gikk rett gjennom flokken og dro videre.+

31 Så kom han ned til Kapẹrnaum, en by i Galilẹa. Han underviste dem på sabbaten,+ 32 og de var svært forundret over den måten han underviste på,+ for han talte med myndighet. 33 I synagogen var det en mann som var besatt av en demon, en uren ånd, og han ropte høyt:+ 34 «Å! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nạsaret?+ Er du kommet for å tilintetgjøre oss? Jeg vet godt hvem du er: Guds Hellige.»+ 35 Men Jesus sa strengt til den: «Ti stille og far ut av ham!» Demonen kastet mannen over ende midt iblant dem, og så fór den ut av ham uten å skade ham. 36 Da ble alle forundret og sa til hverandre: «For en myndighet og makt han taler med! De urene åndene adlyder ham og farer ut!» 37 Og ryktet om ham spredte seg til hver avkrok i området omkring.

38 Etter at han hadde gått ut av synagogen, gikk han hjem til Simon. Simons svigermor lå syk med høy feber, og de ba ham om å hjelpe henne.+ 39 Han bøyde seg over henne og ga feberen ordre om å forsvinne, og da gjorde den det. Straks sto hun opp og begynte å stelle i stand for dem.

40 Men da solen var i ferd med å gå ned, kom alle til ham med sine syke, som hadde forskjellige plager. Han helbredet dem ved å legge hendene på hver og en av dem.+ 41 Demoner fór også ut av mange og ropte: «Du er Guds Sønn.»+ Men han snakket strengt til dem og tillot dem ikke å si noe,+ for de visste at han var Kristus.+

42 Tidlig neste morgen dro han til et øde sted.+ Men folkemengden begynte å lete etter ham, og da de kom dit han var, prøvde de å hindre ham i å gå fra dem. 43 Men han sa til dem: «Jeg må forkynne det gode budskap om Guds rike i de andre byene også, for det er dette jeg er utsendt for.»+ 44 Deretter forkynte han i synagogene i Judẹa.

5 En gang da han sto ved Gennẹsaret-sjøen,*+ presset folkemengden seg inn på ham for å lytte til Guds ord. 2 Da så han to båter som lå ved stranden, men fiskerne var gått ut av dem og holdt på med å skylle garnene sine.+ 3 Han gikk om bord i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og begynte å undervise folkemengden fra båten. 4 Da han var ferdig, sa han til Simon: «Legg ut på dypet, og kast ut garnene deres.» 5 Simon svarte: «Lærer, vi har slitt hele natten uten å få noe,+ men fordi du sier det, vil jeg kaste ut garnene.» 6 Da de gjorde det, fikk de så mye fisk at garnene deres begynte å revne.+ 7 De ga da tegn til medarbeiderne* sine i den andre båten om at de skulle komme og hjelpe dem. Så fylte de begge båtene, slik at de holdt på å synke. 8 Da Simon Peter så det, falt han på kne foran Jesus og sa: «Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» 9 For både han og de som var med ham, var helt overveldet på grunn av all fisken de hadde fått. 10 Det samme gjaldt Jakob og Johannes, Sebedẹus-sønnene,+ som var forretningspartnere med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Ikke vær redd. Fra nå av skal du fange mennesker.»*+ 11 Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.+

12 En annen gang var Jesus i en av byene, og der var det en mann som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og bønnfalt ham: «Herre, hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.»*+ 13 Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: «Det vil jeg! Bli ren.»* Straks forsvant spedalskheten fra ham.+ 14 Så ga han mannen beskjed om å ikke fortelle det til noen og la til: «Men gå og vis deg for presten, og bær fram et renselsesoffer, slik som Moseloven gir påbud om.+ Det skal være et bevis for dem.»*+ 15 Ryktet om ham spredte seg likevel mer og mer, og store folkemengder strømmet til for å høre og for å bli helbredet for sykdommene sine.+ 16 Men han gikk ofte til øde steder for å be.

17 En dag mens han underviste, satt det noen fariseere og lovlærere der. De var kommet fra alle landsbyene i Galilẹa og Judẹa og fra Jerusalem. Og Jehovas* kraft var med ham så han kunne helbrede.+ 18 Da kom noen menn bærende med en lam mann på en båre, og de prøvde å komme inn med ham så de kunne legge ham foran Jesus.+ 19 Men på grunn av folkemengden fant de ikke noen måte å få ham inn på. De gikk da opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren rett foran Jesus. 20 Da han så deres tro, sa han: «Min venn, dine synder er tilgitt.»+ 21 De skriftlærde og fariseerne begynte da å si til hverandre: «Hvem er denne mannen som snakker så blasfemisk? Er det ikke bare Gud som kan tilgi synder?»+ 22 Men Jesus var klar over hva de tenkte, og sa til dem: «Hvilke tanker er det dere har i hjertet? 23 Hva er lettest å si: ‘Dine synder er tilgitt’, eller: ‘Reis deg og gå’? 24 Men for at dere skal forstå at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder .⁠.⁠.» Så sa han til den lamme: «Jeg sier deg: Reis deg, ta båren din og gå hjem.»+ 25 Straks reiste han seg for øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han æret Gud. 26 Da ble alle svært forundret og begynte å ære Gud. De ble fylt av ærefrykt og sa: «I dag har vi sett noe helt utrolig!»

27 Etter dette gikk Jesus ut, og på skattekontoret fikk han se en skatteoppkrever som het Levi. Jesus sa til ham: «Følg meg.»*+ 28 Og Levi reiste seg, forlot alt og begynte å følge ham. 29 Så holdt Levi et stort selskap for ham hjemme hos seg, og mange skatteoppkrevere og andre spiste* sammen med dem.+ 30 Da begynte fariseerne og de skriftlærde blant dem å kritisere disiplene hans, og de sa: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med skatteoppkrevere og syndere?»+ 31 Jesus svarte dem: «De som er friske, trenger ikke lege, men det gjør de syke.+ 32 Jeg er ikke kommet for å innby rettferdige, men for å oppfordre syndere til å angre.»+

33 De sa til ham: «Johannes’ disipler faster ofte og ber inderlige bønner, og det samme gjør fariseernes disipler, men dine spiser og drikker.»+ 34 Jesus svarte: «Dere kan vel ikke mene at brudgommens venner skal faste mens brudgommen er hos dem? 35 Men det skal komme en tid da brudgommen+ skal bli tatt fra dem. Når den tiden kommer, skal de faste.»+

36 Han brukte også en illustrasjon: «Ingen skjærer en lapp av et nytt klesplagg og syr den på et gammelt. Hvis noen gjør det, rives den nye lappen løs, og dessuten passer ikke lappen fra det nye klesplagget til det gamle.+ 37 Og ingen fyller ny vin i gamle vinsekker. Hvis noen gjør det, vil den nye vinen sprenge vinsekkene og renne ut, og vinsekkene blir ødelagt. 38 Nei, ny vin må fylles i nye vinsekker. 39 Ingen som har drukket gammel vin, vil ha ny, for han sier: ‘Den gamle er god.’»

6 En sabbat gikk han gjennom noen kornåkre, og disiplene hans plukket aks,+ gned dem mellom hendene og spiste.+ 2 Da sa noen av fariseerne: «Hvorfor gjør dere noe som ikke er tillatt på sabbaten?»+ 3 Men Jesus svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde da han og de mennene som var med ham, ble sultne?+ 4 Han gikk inn i Guds hus, fikk de framlagte brødene,* spiste og ga noe til mennene sine, brød som ingen andre enn prestene har lov til å spise.»+ 5 Så sa han til dem: «Menneskesønnen er Herre over sabbaten.»+

6 En annen sabbat+ gikk han inn i synagogen og begynte å undervise. Der var det en mann med en lam* høyrehånd.+ 7 De skriftlærde og fariseerne holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, slik at de kunne finne noe å anklage ham for. 8 Men han visste hva de tenkte,+ så han sa til mannen med den lamme hånden: «Reis deg og still deg her i midten.» Da reiste han seg og stilte seg der. 9 Så sa Jesus til dem: «Jeg spør dere: Er det tillatt å gjøre noe godt eller å gjøre noe ondt på sabbaten, å redde et liv eller å ta et liv?»*+ 10 Etter å ha sett på alle som var rundt ham, sa han til mannen: «Rekk ut hånden.» Han gjorde det, og hånden ble frisk igjen. 11 Da ble de helt fra seg av raseri og begynte å diskutere hva de skulle gjøre med Jesus.

12 På denne tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be,+ og han ba til Gud hele natten.+ 13 Da det ble dag, kalte han disiplene sine til seg, og blant dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler:+ 14 Simon, som han også ga navnet Peter, hans bror Andreas, Jakob, Johannes, Filip,+ Bartolomẹus, 15 Matteus, Tomas,+ Jakob, som var sønn av Alfẹus, Simon, som kalles «den ivrige»,* 16 Judas, som var sønn av Jakob, og Judas Iskạriot, som ble forræder.

17 Så gikk han ned sammen med dem og stilte seg på en slette. Mange av disiplene hans var der og dessuten en stor mengde mennesker fra hele Judẹa og Jerusalem og kystområdet ved Tyrus og Sidon. De hadde kommet for å høre på ham og bli helbredet for sykdommene sine. 18 Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet. 19 Og hele folkemengden prøvde å få røre ved ham, for en kraft gikk ut fra ham+ og helbredet alle.

20 Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa:

«Lykkelige er dere som er fattige, for Guds rike er deres.+

21 Lykkelige er dere som nå sulter,* for dere skal bli mettet.+

Lykkelige er dere som nå gråter, for dere skal le.+

22 Lykkelige er dere når folk hater dere,+ og når de utelukker dere+ og håner dere og sverter navnet deres* for Menneskesønnens skyld. 23 Fryd dere på den dagen og hopp av glede, for dere har en stor lønn i himmelen. Disse menneskenes forfedre behandlet jo profetene på samme måte.+

24 Men ve* dere som er rike,+ for dere får deres trøst fullt ut nå.+

25 Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte.

Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.+

26 Ve dere når alle snakker positivt om dere,+ for slik snakket disse menneskenes forfedre om de falske profetene.

27 Men jeg sier til dere som hører: Elsk* deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere,+ 28 velsign dem som forbanner dere, og be for dem som fornærmer dere.+ 29 Hvis noen slår deg på det ene kinnet, skal du også vende det andre til. Og hvis noen tar fra deg kappen din, skal du heller ikke nekte ham kjortelen.+ 30 Gi til alle som ber deg om noe,+ og hvis noen tar det som er ditt, skal du ikke kreve det tilbake.

31 Og slik som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.+

32 Hvis dere elsker dem som elsker dere – er det noe å rose dere for? Selv synderne elsker jo alle som elsker dem.+ 33 Og hvis dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere – er det noe å rose dere for? Selv synderne gjør det samme. 34 Og hvis dere låner ut* til dem som dere regner med vil betale tilbake – er det noe å rose dere for?+ Selv syndere låner ut til syndere for å få like mye igjen. 35 Nei, elsk* deres fiender, gjør godt og lån ut uten å håpe å få noe igjen.+ Da skal dere få en stor lønn, og dere skal bli sønner av Den Høyeste, for han er god mot de utakknemlige og onde.+ 36 Vær barmhjertige, slik som deres Far er barmhjertig.+

37 Slutt med å dømme, så skal dere ikke bli dømt.+ Og slutt med å fordømme, så skal dere ikke bli fordømt. Fortsett å tilgi,* så skal dere bli tilgitt.*+ 38 Gjør det til en vane å gi, så skal folk gi til dere.+ Et godt mål – presset, ristet og overfylt – skal de tømme i fanget deres. For med det samme målet som dere bruker, skal det bli målt opp til dere.»*

39 Så fortalte han dem noen illustrasjoner: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i en grøft?+ 40 En elev* står ikke over sin lærer, men den som er fullstendig opplært, blir som sin lærer. 41 Hvorfor ser du da på flisen i din brors øye, men legger ikke merke til bjelken i ditt eget?+ 42 Hvordan kan du si til din bror: ‘Min bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt’, når du selv ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye, så vil du se tydelig hvordan du kan ta flisen ut av din brors øye.

43 Et godt tre bærer ikke råtten frukt, og et råttent tre bærer ikke god frukt.+ 44 For hvert tre kjennes på sin egen frukt.+ Man plukker for eksempel ikke fikener av tornekratt, og man høster heller ikke druer av en tornebusk. 45 Et godt menneske snakker om gode ting fordi hjertet er fylt av det som er godt, men et ondt menneske snakker om onde ting fordi hjertet er fylt av det som er ondt. For det hjertet er fylt av, taler munnen.+

46 Hvorfor kaller dere meg ‘Herre! Herre!’, når dere ikke gjør som jeg sier?+ 47 Den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem, ligner ham jeg nå vil fortelle dere om:+ 48 Han er lik en mann som bygde et hus. Han gravde dypt og la grunnvollen på fjell. Så kom det en flom, og vannmassene veltet mot huset, men de kunne ikke rokke det, for det var godt bygd.+ 49 Men den som hører og ikke gjør noe,+ er lik en mann som bygde et hus rett på bakken, uten grunnvoll. Vannmassene veltet mot det, og straks styrtet det sammen og ble fullstendig ødelagt.»

7 Da han hadde sagt det han ville si til folket, gikk han inn i Kapẹrnaum. 2 Der var det en offiser som hadde en slave som han satte stor pris på, og nå var slaven alvorlig syk og lå for døden.+ 3 Da offiseren hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og gjøre slaven frisk. 4 De kom til Jesus og ba ham inntrengende og sa: «Han fortjener at du gjør dette for ham, 5 for han elsker vår nasjon, og det er han som har bygd synagogen vår.» 6 Da ble Jesus med dem. Men da de nærmet seg huset, møtte de noen venner av offiseren som han hadde sendt for å si: «Herre, du behøver ikke å komme hit, for jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak.+ 7 Jeg så heller ikke på meg selv som verdig til å komme til deg. Men bare si et ord, så blir tjeneren min helbredet. 8 Jeg er jo selv underlagt andres myndighet, men jeg har også soldater under meg. Hvis jeg sier til en av dem: ‘Gå!’, så går han, og til en annen: ‘Kom!’, så kommer han, og til slaven min: ‘Gjør dette!’, så gjør han det.» 9 Da Jesus hørte dette, ble han forundret og snudde seg mot folkemengden som fulgte ham, og sa: «Jeg sier dere: Ikke engang blant israelittene har jeg funnet så stor tro.»+ 10 Og da de som var utsendt, kom tilbake til huset, så de at slaven var blitt frisk.+

11 Kort tid etter dette dro Jesus til en by som heter Nain, og disiplene hans og en stor folkemengde var med ham. 12 Da han nærmet seg byporten, ble det båret ut en død mann. Moren hans var enke, og han var hennes eneste* sønn.+ Og mange fra byen var sammen med henne. 13 Da Herren fikk se henne, syntes han inderlig synd på henne+ og sa: «Ikke gråt mer.»+ 14 Han gikk fram og rørte ved båren, og bærerne stanset. Så sa han: «Unge mann, jeg sier deg: Reis deg opp!»+ 15 Og han som var død, satte seg opp og begynte å snakke, og Jesus overlot ham til moren.+ 16 Nå ble de alle fylt av ærefrykt, og de begynte å lovprise Gud og sa: «En stor profet har stått fram blant oss»,+ og: «Gud har vendt sin oppmerksomhet mot sitt folk.»+ 17 Og nyheten om det han hadde gjort, spredte seg i hele Judẹa og i hele området omkring.

18 Johannes fikk høre om alt dette av disiplene sine.+ 19 Han kalte da til seg to av dem og sendte dem til Herren for å spørre: «Er du den som skal komme,+ eller skal vi vente en annen?» 20 Da de kom fram til ham, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til deg for å spørre: ‘Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?’» 21 Nettopp da helbredet han mange for sykdommer+ og alvorlige lidelser, og han drev ut onde ånder og ga mange blinde synet. 22 Han svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde kan se,+ lamme* går omkring, spedalske blir renset,* døve hører,+ døde blir oppreist, og fattige får høre det gode budskap.+ 23 Lykkelig er den som ikke tviler* når det gjelder meg.»+

24 Da de som Johannes hadde sendt, var gått derfra, begynte Jesus å tale til folkemengden om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden?+ 25 Hva dro dere ut for å se? En mann kledd i fine* klær?+ De som har flotte klær og lever i luksus, er jo i kongers hus. 26 Så hva dro dere egentlig ut for å se? En profet? Ja, og jeg sier dere: Han er langt mer enn en profet.+ 27 Det er om ham det står skrevet: ‘Jeg sender mitt sendebud foran deg,* han som skal bane vei for deg.’+ 28 Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, finnes det ingen større enn Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn ham.»+ 29 (Da folkemengden og skatteoppkreverne hørte dette, erkjente de at Gud er rettferdig, siden de var blitt døpt av Johannes.*+ 30 Men fariseerne og de som var kyndige i Loven, ignorerte veiledningen fra Gud,*+ siden de ikke var blitt døpt av Johannes.)

31 «Hva skal jeg sammenligne menneskene i denne generasjonen med? Hvem ligner de?+ 32 De er som små barn som sitter på et torg og roper til hverandre: ‘Vi spilte på fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi sang sørgesanger, men dere gråt ikke.’ 33 Døperen Johannes er kommet, og han verken spiser brød eller drikker vin,+ men dere sier: ‘Han har en demon i seg.’ 34 Menneskesønnen er kommet, og han både spiser og drikker, men dere sier: ‘Se, en fråtser og vindrikker,* venn med skatteoppkrevere og syndere!’+ 35 Men visdommen ses tydelig på resultatene.»*+

36 En av fariseerne inviterte Jesus flere ganger til å spise hos ham. Han gikk da hjem til fariseeren og la seg til bords. 37 En kvinne som var kjent i byen for å være en synder, fikk vite at han spiste* hjemme hos fariseeren, og hun kom dit med en alabastkrukke med velluktende olje.+ 38 Hun stilte seg bak Jesus ved føttene hans og gråt. Og hun begynte å fukte føttene hans med tårer, og hun tørket dem med håret sitt. Så kysset hun føttene ømt og helte den velluktende oljen over dem. 39 Da fariseeren som hadde invitert ham, så det, sa han til seg selv: «Hvis denne mannen virkelig var en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en synder.»+ 40 Men Jesus sa til ham: «Simon, jeg har noe å si deg.» Han svarte: «Lærer, si det!»

41 «To menn sto i gjeld til en mann som lånte ut penger. Den ene skyldte 500 denạrer* og den andre 50. 42 Fordi de ikke hadde noe å betale ham tilbake med, etterga han sjenerøst begge to gjelden. Hvem av dem vil så elske ham mest?» 43 Simon svarte: «Den han etterga mest, vil jeg tro.» Jesus sa til ham: «Du har rett.» 44 Så snudde han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Da jeg kom inn i huset ditt, ga du meg ikke vann til føttene mine. Men denne kvinnen fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. 45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom inn, har denne kvinnen ømt kysset føttene mine. 46 Du helte ikke olje over hodet mitt, men denne kvinnen helte velluktende olje over føttene mine. 47 Jeg sier deg: På grunn av dette er hennes synder tilgitt, selv om de er mange,*+ for hun har vist* stor kjærlighet. Men den som blir tilgitt lite, elsker lite.» 48 Så sa han til henne: «Dine synder er tilgitt.»+ 49 De som lå til bords sammen med ham, begynte da å si til hverandre: «Hvem er denne mannen, som til og med tilgir synder?»+ 50 Men han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg.+ Gå i fred.»

8 Kort tid etter reiste han fra by til by og fra landsby til landsby, og han forkynte og kunngjorde det gode budskap om Guds rike.+ De tolv var med ham, 2 og dessuten noen kvinner som han hadde drevet ut onde ånder av og helbredet for sykdommer. Det var Maria som ble kalt Magdalẹna, som var blitt befridd for sju demoner, 3 Johạnna,+ som var gift med Herodes’ forvalter Kusa, og også Susạnna og mange andre kvinner. Disse kvinnene hjalp dem ved å bruke det de eide.+

4 Folk strømmet nå til ham fra byene omkring. Da det hadde samlet seg en stor folkemengde, fortalte han dem en illustrasjon:+ 5 «En såmann gikk ut for å så korn. Mens han sådde, falt noen såkorn langs veien og ble tråkket på, og himmelens fugler spiste dem opp.+ 6 Noen falt på fjellgrunn, og etter at de hadde spirt fram, visnet de fordi de manglet fuktighet.+ 7 Noen falt blant tornete planter, og de tornete plantene som vokste opp sammen med dem, kvalte dem.+ 8 Men noen falt i god jord, og etter at de hadde spirt fram, bar de frukt – 100 ganger mer enn det som var sådd.»+ Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «La den som har ører å høre med, høre.»+

9 Men disiplene hans spurte ham om hva denne illustrasjonen betydde.+ 10 Han sa: «Dere har fått det privilegiet å forstå de hellige hemmelighetene som gjelder Guds rike. Men til de andre taler jeg ved hjelp av illustrasjoner,+ slik at de ser uten at de virkelig ser, og hører uten at de får tak i meningen.+ 11 Nå skal dere få vite hva illustrasjonen betyr: Såkornet er Guds ord.+ 12 Det som falt langs veien, er de som hører ordet, men så kommer Djevelen og tar det bort fra hjertet deres for at de ikke skal tro og bli frelst.+ 13 Det som falt på fjellgrunn, er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men som ikke har noen rot. De tror bare en tid, men når de møter prøvelser, faller de fra.+ 14 Og det som falt blant de tornete plantene, er de som hører ordet, men som blir revet med av livets bekymringer, rikdom+ og nytelser+ og blir fullstendig kvalt så de aldri bærer moden frukt.+ 15 Men det som falt i god jord, er de som har et oppriktig og godt hjerte,+ og som hører ordet, holder fast ved det og bærer frukt med utholdenhet.+

16 Ingen som har tent en oljelampe, setter den under en krukke eller en seng. Nei, man setter den på en lampestake, så de som kommer inn, kan se lyset.+ 17 For alt som er gjemt, skal komme for dagen, og alt som er godt skjult, skal bli kjent og komme fram i lyset.+ 18 Pass derfor på å høre godt etter, for den som har, skal få mer,+ men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han tror han har.»+

19 Nå kom moren og brødrene hans+ dit han var, men fordi det var så mange mennesker der, klarte de ikke å komme fram til ham.+ 20 Da sa noen til ham: «Moren din og brødrene dine står utenfor og vil gjerne treffe deg.» 21 Han svarte: «Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og følger det.»+

22 En dag gikk han og disiplene om bord i en båt, og han sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Så la de ut fra land.+ 23 Mens de seilte, sovnet han. Nå kom det en voldsom storm, og båten begynte å bli fylt med vann, og de var i stor fare.+ 24 Da gikk de og vekket ham og sa: «Lærer, Lærer, vi holder på å dø!» Han reiste seg og snakket strengt til vinden og de voldsomme bølgene. Da la stormen seg, og det ble helt stille.+ 25 Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var grepet av frykt og var svært forundret og sa til hverandre: «Hvem er egentlig dette? Han gir jo til og med ordre til vinden og vannet, og de adlyder ham!»+

26 Så kom de til gerasẹnernes område,+ som ligger rett overfor Galilẹa. 27 Da Jesus gikk i land, kom en demonbesatt mann fra byen imot ham. Mannen hadde gått uten klær i lang tid, og han bodde ikke i et hus, men blant gravene.*+ 28 Da han fikk se Jesus, skrek han høyt, kastet seg ned for ham og ropte: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Ikke pin meg!»+ 29 (For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde tatt makten over ham mange ganger,*+ og han var ofte blitt bundet med lenker og fotjern og holdt under bevoktning. Men han sprengte lenkene, og demonen drev ham ut til øde steder.) 30 Jesus spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Legion»,* for det var mange demoner som hadde gått inn i ham. 31 Og de bønnfalt ham gang på gang om at han ikke måtte sende dem* ned i avgrunnen.+ 32 Det gikk en stor flokk med griser+ og beitet der på fjellet. Demonene bønnfalt ham om å la dem gå inn i grisene, og han ga dem lov.+ 33 Da fór de ut av mannen og gikk inn i grisene, og flokken styrtet utfor stupet og ned i sjøen og druknet. 34 Men da gjeterne så hva som hadde skjedd, flyktet de og fortalte det i byen og på landsbygda.

35 Da dro folk ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus og så at mannen som hadde vært demonbesatt, satt påkledd og helt normal ved føttene til Jesus. Da ble de redde. 36 De som hadde sett det som skjedde, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt frisk. 37 Mange fra gerasẹnernes område ba nå Jesus om å dra bort fra dem, for de var grepet av stor redsel. Da gikk han om bord i båten for å dra derfra. 38 Men mannen som demonene hadde fart ut av, ba gang på gang om å få fortsette å være med ham, men han sendte mannen bort og sa:+ 39 «Gå hjem, og fortsett å fortelle om det Gud har gjort for deg.» Han gikk da bort og forkynte i hele byen om det Jesus hadde gjort for ham.

40 Da Jesus kom tilbake, tok folkemengden vennlig imot ham, for alle ventet på ham.+ 41 Det kom nå en mann som het Jairus, og som var forstander for synagogen. Han kastet seg ned for Jesus og bønnfalt ham om å bli med hjem til ham,+ 42 for hans eneste* datter, som var omkring tolv år, lå for døden.

Mens Jesus gikk av sted, presset folkemengden seg inn på ham. 43 Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger+ i tolv år, og det var ingen som hadde klart å gjøre henne frisk.+ 44 Hun nærmet seg bakfra og rørte ved frynsekanten på kappen hans,+ og straks stanset blødningen. 45 Da sa Jesus: «Hvem var det som rørte ved meg?» Alle nektet, og Peter sa: «Lærer, folkemengden presser og trenger seg inn på deg fra alle kanter.»+ 46 Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg vet at det gikk kraft+ ut fra meg.» 47 Da kvinnen skjønte at det hun hadde gjort, var blitt oppdaget, kom hun skjelvende og kastet seg ned for ham. Og mens alle hørte på, fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun var blitt helbredet i samme øyeblikk. 48 Men han sa til henne: «Min datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred.»+

49 Mens han snakket, kom det en mann fra synagogeforstanderens hus og sa: «Datteren din er død. Ikke bry Læreren lenger.»+ 50 Da Jesus hørte dette, sa han til ham: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.»+ 51 Da han kom fram til huset, lot han ikke noen bli med inn, bortsett fra Peter, Johannes og Jakob og jentas far og mor. 52 Men alle gråt og slo seg selv av sorg over henne. Så sa han: «Ikke gråt,+ for hun er ikke død – hun sover.»+ 53 Da begynte de å le hånlig av ham, for de visste at hun var død. 54 Men han tok henne i hånden og sa høyt og tydelig: «Stå opp, barnet mitt!»+ 55 Da fikk hun livet+ tilbake,* og hun sto straks opp,+ og han ba dem om å gi henne noe å spise. 56 Foreldrene hennes var helt fra seg av glede, men han sa at de ikke skulle fortelle noen om det som hadde skjedd.+

9 Så kalte han de tolv sammen og ga dem myndighet over alle demonene+ og makt til å helbrede sykdommer.+ 2 Han sendte dem ut for å forkynne om Guds rike og for å helbrede, 3 og han sa til dem: «Dere skal ikke ta med dere noe på reisen, verken stav eller matpose eller brød eller penger* og heller ikke et ekstra klesplagg.*+ 4 Når dere kommer inn i et hjem, så bli der til dere drar videre.+ 5 Og hvis noen ikke tar imot dere, skal dere gå ut av den byen og riste støvet av føttene deres* for å vise at de er blitt advart.»*+ 6 Så dro de av sted og gikk gjennom området fra landsby til landsby, og de forkynte det gode budskap og helbredet folk overalt.+

7 Nå hørte Herodes,* landsdelsherskeren,* om alt det som skjedde, og han visste ikke hva han skulle tro. For noen sa at Johannes var blitt oppreist fra døden,+ 8 andre at Elịa hadde vist seg, og andre igjen at en av fortidens profeter var oppstått.+ 9 Herodes sa: «Johannes har jeg halshogd.+ Hvem er da denne mannen som jeg hører alt dette om?» Og han ville gjerne treffe ham.+

10 Da apostlene kom tilbake, fortalte de Jesus om alt det de hadde gjort.+ Så tok han dem med seg og trakk seg tilbake til en by som heter Betsaida, der de kunne være alene.+ 11 Men da folkemengden fikk vite det, fulgte de etter ham. Og han tok vennlig imot dem og begynte å fortelle dem om Guds rike, og han helbredet dem som var syke.+ 12 Mot slutten av dagen kom de tolv til ham og sa: «Send folkemengden bort, så de kan dra til landsbyene og landsbygda i området omkring og få seg mat og et sted å overnatte, for her er vi på et øde sted.»+ 13 Men han sa til dem: «Dere kan gi dem noe å spise.»+ De svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, hvis vi da ikke selv skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene.» 14 Det var faktisk omkring 5000 menn der. Da sa han til disiplene: «Be dem sette seg ned i grupper på cirka 50.» 15 De gjorde som han sa, og fikk alle til å sette seg ned. 16 Han tok nå de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba en bønn.* Så brøt han dem i biter og begynte å gi dem til disiplene for at de skulle dele dem ut til folkemengden. 17 Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet man opp de stykkene som var blitt til overs, og fylte tolv kurver.+

18 Senere, mens han var alene og ba, kom disiplene til ham. Han spurte dem: «Hvem sier folk at jeg er?»+ 19 De svarte: «Døperen Johannes, men noen sier Elịa, og andre sier at en av fortidens profeter er oppstått fra døden.»+ 20 Da sa han til dem: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte: «Guds Kristus.»+ 21 Han ga dem streng beskjed om at de ikke skulle si dette til noen,+ 22 og han sa: «Menneskesønnen må gjennomgå mange lidelser og skal bli forkastet av de eldste og overprestene og de skriftlærde. Han skal bli drept, og på den tredje dagen skal han bli oppreist.»+

23 Så sa han til alle: «Hvis noen vil følge etter meg, må han si nei til seg selv+ og ta opp sin torturpæl* hver dag og fortsette å følge meg.+ 24 For den som vil redde sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, skal redde det.+ 25 Hvilken nytte vil et menneske ha av å vinne hele verden hvis han mister seg selv eller går til grunne?+ 26 For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og sin Fars* og de hellige englenes herlighet.+ 27 Men jeg sier dere i sannhet: Noen av dem som står her, skal slett ikke dø før de ser Guds rike.»+

28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.+ 29 Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne hans ble skinnende hvite. 30 Plutselig var det to menn som sto og snakket med ham – det var Moses og Elịa. 31 De viste seg med herlighet og begynte å snakke om at han snart skulle gå bort, noe som skulle skje* i Jerusalem.+ 32 Peter og de som var med ham, hadde sovnet, men da de våknet, så de hans herlighet+ og de to mennene som sto sammen med ham. 33 Da de to mennene skulle til å forlate Jesus, sa Peter til ham: «Lærer, det er godt for oss å være her. Så la oss sette opp tre telt, ett til deg, ett til Moses og ett til Elịa.» Han visste ikke hva han sa. 34 Mens han sa dette, dannet det seg en sky, og den begynte å dekke dem. Da de kom inn i skyen, ble de redde. 35 Så hørtes det en røst+ fra skyen som sa: «Dette er min Sønn, den som jeg har utvalgt.+ Hør på ham!»+ 36 Da de hørte røsten, så de at Jesus var alene. De fortalte ikke noen om det de hadde sett, men holdt det for seg selv en tid.+

37 Dagen etter gikk de ned fra fjellet, og en stor folkemengde kom imot ham.+ 38 En mann i folkemengden ropte: «Lærer, vær så snill og hjelp* sønnen min, mitt eneste barn.+ 39 En ånd griper tak i ham, og plutselig skriker han, og den gir ham krampetrekninger så det kommer fråde fra munnen hans. Og når den har mishandlet ham, er det bare så vidt den forlater ham. 40 Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.» 41 Det fikk Jesus til å si: «Du vrange generasjon uten tro,+ hvor lenge må jeg bli hos dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.»+ 42 Da gutten nærmet seg, kastet demonen ham i bakken og ga ham voldsomme krampetrekninger. Men Jesus snakket strengt til den urene ånden og helbredet gutten og overlot ham så til faren. 43 Og de ble alle svært forundret over Guds store makt.

Mens alle undret seg over alt det han gjorde, sa han til disiplene: 44 «Hør godt etter og husk det jeg sier: Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt til sine fiender.»+ 45 Men de skjønte ikke hva han mente. Nei, det var skjult for dem så de ikke kunne forstå det, og de var redde for å spørre ham om det han hadde sagt.

46 Da begynte de å diskutere hvem av dem som var den største.+ 47 Jesus, som visste hvordan de tenkte i hjertet, tok et lite barn, stilte det ved siden av seg 48 og sa til dem: «Den som tar imot dette lille barnet for min skyld,* tar også imot meg. Og den som tar imot meg, tar også imot ham som har sendt meg.+ For den som oppfører seg som en av de mindre blant dere, han er stor.»+

49 Da sa Johannes: «Lærer, vi så en som drev ut demoner ved å bruke ditt navn, og vi prøvde å hindre ham, siden han ikke er en av oss.»+ 50 Men Jesus sa til ham: «Ikke prøv å hindre ham, for den som ikke er imot dere, er for dere.»

51 Da det nærmet seg den tiden* da han skulle bli tatt opp til himmelen,+ var han fast bestemt på* å dra til Jerusalem. 52 Han sendte så noen i forveien for seg. Og de dro av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å gjøre forberedelser for ham. 53 Men fordi han hadde bestemt seg for å gå til Jerusalem, tok de ikke imot ham der.+ 54 Da disiplene Jakob og Johannes+ så dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal si at ild skal komme ned fra himmelen og tilintetgjøre dem?»+ 55 Men han snudde seg og irettesatte* dem. 56 Så dro de til en annen landsby.

57 Mens de gikk på veien, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg uansett hvor du går.» 58 Men Jesus sa til ham: «Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe sted der han kan hvile sitt hode.»+ 59 Så sa han til en annen: «Følg meg.»* Mannen svarte: «Herre, la meg først få lov til å gå bort og begrave faren min.»+ 60 Men han sa til ham: «La de døde+ begrave sine døde, men gå du og forkynn Guds rike vidt og bredt.»+ 61 Og en annen igjen sa: «Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få lov til å si farvel til dem der hjemme.» 62 Jesus svarte ham: «Ingen som har lagt hånden på en plog og ser seg tilbake,+ er kvalifisert for Guds rike.»+

10 Etter dette valgte Herren ut 70 andre og sendte dem i forveien for seg, to og to,+ til hver by og hvert sted som han selv skulle dra til. 2 Så sa han til dem: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens Herre om å sende ut arbeidere for å høste inn det som er hans.+ 3 Gå av sted! Jeg sender dere ut som lam blant ulver.+ 4 Dere skal ikke ta med dere pengepung, matpose eller sandaler+ og heller ikke hilse på noen* langs veien. 5 Når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: ‘Måtte dette huset ha fred.’+ 6 Og hvis det er en fredens venn der, skal deres fred hvile over ham. Men hvis ikke, skal den vende tilbake til dere. 7 Bli da i det huset,+ og spis og drikk det de serverer,+ for arbeideren fortjener sin lønn.+ Dere skal ikke hele tiden flytte fra hus til hus.

8 Og når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, skal dere spise det de setter fram for dere, 9 helbrede de syke der og si: ‘Guds rike er kommet nær.’+ 10 Men når dere kommer inn i en by og de ikke tar imot dere, skal dere gå ut på hovedgatene og si: 11 ‘Selv støvet vi har fått på føttene i byen deres, børster vi av mot dere.+ Men dette skal dere vite: Guds rike er kommet nær.’ 12 Jeg sier dere: Sodọma skal slippe lettere på dommens dag* enn den byen.+

13 Ve deg, Kọrasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de kraftige gjerningene som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, ville de for lenge siden ha angret og sittet i sekkelerret* og aske.+ 14 Tyrus og Sidon skal derfor slippe lettere i dommen enn dere. 15 Og du, Kapẹrnaum, skal du kanskje bli opphøyd til himmelen? Nei, ned i graven* skal du komme!

16 Den som hører på dere, hører på meg.+ Og den som avviser dere, avviser meg. Og den som avviser meg, avviser også ham som har sendt meg.»+

17 Så kom de 70 glade tilbake og sa: «Herre, til og med demonene adlyder oss når vi bruker ditt navn.»+ 18 Da sa han til dem: «Jeg ser allerede Satan falle ned+ som et lyn fra himmelen. 19 Jeg har gitt dere myndighet til å tråkke på slanger og skorpioner og makt til å overvinne fienden,+ og ingenting skal skade dere. 20 Men gled dere ikke fordi åndene adlyder dere – gled dere fordi navnene deres er blitt innskrevet i himmelen.»+ 21 I samme øyeblikk ble han jublende glad på grunn av den hellige ånd og sa: «Jeg lovpriser deg offentlig, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult alt dette for kloke og intellektuelle+ og åpenbart det for små barn. Ja, Far, for dette var din vilje.+ 22 Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, bortsett fra Faren. Og ingen vet hvem Faren er, bortsett fra Sønnen+ og den som Sønnen vil åpenbare ham for.»+

23 Så snudde han seg mot disiplene og sa, bare til dem: «Lykkelige er de øynene som ser det dere ser.+ 24 For jeg sier dere: Mange profeter og konger ønsket å se det som dere ser, men fikk ikke se det,+ og å høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»

25 En som var kyndig i Loven, reiste seg for å sette ham på prøve og sa: «Lærer, hva må jeg gjøre for å få* evig liv?»+ 26 Jesus sa til ham: «Hva står det i Loven? Hva leser du der?» 27 Han svarte: «‘Du skal elske Jehova* din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel* og av hele din styrke og av hele ditt sinn’+ og ‘din neste som deg selv’.»+ 28 Han sa til ham: «Du svarte riktig. Fortsett å gjøre dette, så skal du få liv.»+

29 Men mannen ville vise at han var rettferdig,+ og sa til Jesus: «Hvem er egentlig min neste?»* 30 Jesus svarte ved å si: «En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko og ble overfalt av noen ransmenn. De rev av ham klærne og banket ham opp, og så dro de av gårde og lot ham ligge igjen halvdød. 31 Nå kom tilfeldigvis en prest nedover den veien, men da han så mannen, gikk han forbi på motsatt side. 32 Det samme gjorde en levitt. Da han kom til stedet og så ham, gikk han forbi på motsatt side. 33 Men en samaritan+ som var på reise, kom også dit hvor mannen lå, og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd på ham. 34 Han gikk bort til ham og helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og førte ham til et herberge og tok seg av ham. 35 Dagen etter tok han fram to denạrer,* ga dem til verten og sa: ‘Ta deg av ham, og hvis du må legge ut noe mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’ 36 Hvem av disse tre synes du viste seg som en neste+ for ham som ble overfalt av ransmennene?» 37 Han svarte: «Han som viste barmhjertighet mot ham.»+ Jesus sa da til ham: «Gå og gjør det samme selv.»+

38 De dro videre og kom inn i en landsby. Her tok en kvinne som het Marta,+ gjestfritt imot ham i hjemmet sitt. 39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og hørte på det han sa. 40 Marta, derimot, var travelt opptatt med* alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til ham og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min har overlatt alt arbeidet til meg? Si til henne at hun skal komme og hjelpe meg.» 41 Herren svarte henne: «Marta, Marta, du er bekymret og urolig for mange ting. 42 Det holder med noen få ting, eller bare én. Maria har valgt det som er viktigst,*+ og det skal ikke bli tatt fra henne.»

11 En gang var han et sted og ba, og da han var ferdig, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.»

2 Da sa han til dem: «Når dere ber, skal dere si: ‘Far, la ditt navn bli helliget.*+ La ditt rike* komme.+ 3 Gi oss den maten* vi trenger hver dag.+ 4 Tilgi oss våre synder,+ for vi tilgir også dem som har syndet mot oss.*+ Og hjelp oss så vi ikke gir etter for fristelser.’»*+

5 Så sa han til dem: «Tenk deg at du har en venn og går til ham midt på natten og sier til ham: ‘Min venn, lån meg tre brød, 6 for jeg har nettopp fått besøk av en venn som er på reise, og har ikke noe å gi ham.’ 7 Men så svarer han innenfra: ‘Ikke forstyrr meg! Døren er allerede låst, og barna mine og jeg har lagt oss. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.’ 8 Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe for vennskaps skyld, vil han helt sikkert stå opp og la ham få det han trenger, fordi han ikke gir seg.+ 9 Derfor sier jeg dere: Fortsett å be,+ så skal dere få. Fortsett å lete, så skal dere finne. Fortsett å banke på, så skal det bli lukket opp for dere.+ 10 For den som ber, han får,+ og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for. 11 Hvilken far blant dere vil vel gi sønnen sin en slange når han ber om en fisk?+ 12 Eller hvem vil gi ham en skorpion når han ber om et egg? 13 Når altså dere, enda dere er onde,* gir barna deres gode gaver, hvor mye mer vil ikke da deres Far* i himmelen gi hellig ånd til dem som ber ham!»+

14 Senere drev han ut en demon som hadde gjort en mann stum.+ Etter at demonen hadde fart ut, begynte den stumme å snakke. Og folkemengden ble forbløffet.+ 15 Men noen av dem sa: «Han driver demonene ut ved hjelp av Beẹlsebub,* demonenes hersker.»+ 16 Andre ville sette ham på prøve og begynte å kreve at han skulle gi dem et tegn+ fra himmelen. 17 Jesus visste hva de tenkte,+ og sa til dem: «Hvert rike som er i strid med seg selv, kommer til å bli ødelagt, og en husstand som er i strid med seg selv, vil gå i oppløsning. 18 Hvis nå Satan er i strid med seg selv, hvordan skal hans rike da kunne bestå? Dere sier jo at jeg driver demonene ut ved hjelp av Beẹlsebub. 19 Hvis jeg driver demonene ut ved hjelp av Beẹlsebub, hvem er det da som gir deres egne tilhengere* kraft til å drive dem ut? Deres egne skal derfor dømme dere. 20 Men hvis det er ved Guds finger*+ jeg driver demonene ut, da er Guds rike virkelig kommet overraskende på dere.+ 21 Når en sterk og godt bevæpnet mann vokter huset sitt, er eiendelene hans trygge. 22 Men når en som er enda sterkere, angriper ham og beseirer ham, tar denne mannen fra ham alle våpnene som han stolte på, og fordeler byttet. 23 Den som ikke er på min side, er imot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.+

24 Når en uren ånd kommer ut av et menneske, drar den gjennom tørre områder på leting etter et hvilested. Men når den ikke finner noe, sier den: ‘Jeg vil dra tilbake til huset mitt, som jeg flyttet fra.’+ 25 Og når den kommer dit, finner den huset feid rent og pyntet. 26 Så drar den av sted og tar med seg sju andre ånder, som er enda ondere enn den selv, og de kommer inn og slår seg ned der. Situasjonen blir dermed verre for dette mennesket enn den var før.»

27 Da han sa dette, var det en kvinne i folkemengden som ropte til ham: «Lykkelig er hun som fødte deg og ammet deg!»+ 28 Men han sa: «Nei, det er heller slik: Lykkelige er de som hører Guds ord og følger det!»+

29 Da nå folk stimlet sammen, sa han: «Denne generasjonen er en ond generasjon. Den ser etter et tegn, men det eneste tegnet den skal få, er Jonas tegn.+ 30 For akkurat som Jona+ ble et tegn for ninivittene, så skal Menneskesønnen bli det for denne generasjonen. 31 Sydens dronning+ skal bli oppreist i dommen sammen med folk fra denne generasjonen og fordømme dem, for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom. Men her er en som er større enn Salomo.+ 32 Folk fra Nịnive skal stå opp i dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den, for de angret på grunn av det Jona forkynte.+ Men her er en som er større enn Jona. 33 Ingen tenner en oljelampe og gjemmer den eller setter den under en kurv.* Nei, man setter den på lampestaken,+ så de som kommer inn, kan se lyset. 34 Øyet er kroppens lampe. Når øyet ditt er fokusert,* er hele kroppen fylt av lys. Men når det er misunnelig,* er kroppen fylt av mørke.+ 35 Pass derfor på at det lyset som er i deg, ikke er mørke. 36 Hvis nå alt i kroppen er lyst og ikke noen del er mørk, vil hele kroppen skinne, som når en lampe gir deg lys med sine stråler.»

37 Da han hadde sagt dette, spurte en fariseer ham om han ville spise hos ham. Han gikk da inn og tok plass ved bordet. 38 Fariseeren ble overrasket over å se at han ikke vasket seg* før måltidet.+ 39 Men Herren sa til ham: «Dere fariseere, dere renser beger og fat utvendig, men innvendig er dere fulle av grådighet og ondskap.+ 40 Så ufornuftige dere er! Har ikke han som skapte det utvendige, også skapt det innvendige? 41 Når dere gir gaver til de fattige,* må det komme innenfra. Da vil alt annet ved dere være rent. 42 Men ve* dere fariseere, for dere gir tiende av mynte og vinrute og av alle andre krydderurter,*+ men dere ignorerer rettferdigheten og kjærligheten til Gud! Dere er forpliktet til å gjøre det første, men dere kan likevel ikke ignorere det andre.+ 43 Ve dere fariseere, for dere elsker å ha de fremste* sitteplassene i synagogene og å få spesielle hilsener på torgene!+ 44 Ve dere, for dere ligner graver* som ikke er synlige,*+ og som folk går på uten å vite det!»

45 En av dem som var kyndige i Loven, svarte ham: «Lærer, når du sier dette, fornærmer du oss også.» 46 Da sa han: «Ve også dere som er kyndige i Loven, for dere lesser tunge byrder på folk, men selv rører dere ikke byrdene med en finger!+

47 Ve dere, for dere bygger graver* for profetene, men de ble drept av forfedrene deres!+ 48 Dere vet godt hva forfedrene deres gjorde, og likevel godkjenner dere det. De drepte profetene,+ men dere bygger graver for dem. 49 Derfor har Gud i sin visdom* også sagt: ‘Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og de kommer til å drepe og forfølge noen av dem. 50 Denne generasjonen skal derfor bli krevd til regnskap for alle profetenes blod, det som er blitt utøst fra verden ble grunnlagt+ – 51 fra Abels blod+ til blodet av Sakạrja, som ble drept mellom alteret og templet.’*+ Ja, jeg sier dere: Dette skal denne generasjonen bli krevd til regnskap for.

52 Ve dere som er kyndige i Loven, for dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Selv har dere ikke gått inn, og dere hindrer dem som er i ferd med å gå inn!»+

53 Da han gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å legge et voldsomt press på ham og å overøse ham med mange flere spørsmål. 54 Og de fulgte nøye med i tilfelle han sa noe de kunne bruke mot ham.+

12 Imens hadde det samlet seg tusenvis av mennesker – de var så mange at de tråkket på hverandre. Han begynte nå å tale og sa først til disiplene sine: «Pass dere for fariseernes surdeig, som er hykleri.+ 2 Men alt som er godt skjult, skal bli åpenbart, og alt som er hemmelig, skal bli kjent.+ 3 Derfor skal det dere sier i mørket, bli hørt i lyset, og det dere hvisker bak lukkede dører, skal bli forkynt fra hustakene. 4 Og jeg sier dere, mine venner:+ Ikke vær redde for dem som dreper kroppen og så ikke kan gjøre noe mer.+ 5 Men jeg skal si dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som først kan drepe, og som så har myndighet til å kaste i Gehẹnna.*+ Ja, jeg sier dere: Frykt ham.+ 6 Selges ikke fem spurver for to småmynter?* Og likevel blir ikke én av dem glemt* av Gud.+ 7 Men selv hårene dere har på hodet, er telt alle sammen.+ Ikke vær redde. Dere er mer verdt enn mange spurver.+

8 Jeg sier dere: Den som anerkjenner meg overfor mennesker,+ vil Menneskesønnen anerkjenne overfor Guds engler.+ 9 Men den som fornekter meg overfor mennesker, vil jeg fornekte overfor Guds engler.+ 10 Og den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal bli tilgitt, men den som snakker blasfemisk mot den hellige ånd, skal ikke bli tilgitt.+ 11 Når de fører dere fram for offentlige forsamlinger,* embetsmenn og myndigheter, skal dere ikke være bekymret for hvordan dere skal forsvare dere, eller hva dere skal si.+ 12 For den hellige ånd skal i samme øyeblikk lære dere hva dere bør si.»+

13 Da sa en i folkemengden til ham: «Lærer, si til broren min at han skal dele arven med meg.» 14 Han svarte: «Menneske, hvem har satt meg til å dømme eller til å fordele arven mellom dere to?» 15 Så sa han til dem: «Hold øynene åpne og vær på vakt mot all slags grådighet,*+ for selv om noen har overflod, kan ikke det han eier, gi ham liv.»+ 16 Han fortalte dem så en illustrasjon: «En rik mann fikk store avlinger fra åkeren sin. 17 Han begynte da å tenke med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har jo ikke noe sted å samle avlingene mine.’ 18 Så sa han: ‘Dette vil jeg gjøre:+ Jeg vil rive låvene mine og bygge noen som er større, og der vil jeg samle alt kornet mitt og alt jeg ellers eier. 19 Så vil jeg si til meg selv: «Du har mye godt liggende for mange år. Ta det med ro, spis, drikk og vær glad!»’ 20 Men Gud sa til ham: ‘Du ufornuftige, i natt kommer du til å dø.* Hvem skal da ha alt du har samlet?’+ 21 Slik går det med den som samler skatter til seg selv, men ikke er rik overfor Gud.»+

22 Så sa han til disiplene sine: «Derfor sier jeg dere: Slutt med å bekymre dere for hva dere skal spise for å opprettholde livet, eller for hva dere skal ha på dere.+ 23 For livet er mer verdt enn maten og kroppen mer enn klærne. 24 Tenk på ravnene: De verken sår eller høster, og de har verken låve eller lagerhus, men Gud gir dem mat likevel.+ Er ikke dere mye mer verdt enn fugler?+ 25 Hvem av dere kan forlenge livet sitt med en alen* ved å være bekymret? 26 Hvis dere ikke engang kan gjøre noe så lite, hvorfor da være bekymret for alt det andre?+ 27 Tenk på hvordan liljene vokser: De sliter ikke og spinner ingen tråd, men jeg sier dere at ikke engang Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.+ 28 Når Gud på denne måten kler plantene på marken, som er her i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer vil han ikke da kle dere, dere med lite tro! 29 Slutt derfor med å være opptatt av hva dere skal spise og drikke, og slutt med å være så bekymret.+ 30 Det er slike ting folk fra verdens nasjoner ivrig jager etter, men deres* Far vet at dere trenger dette.+ 31 Søk i stedet alltid hans rike, så skal dette bli gitt dere i tillegg.+

32 Ikke vær redd, du lille hjord,+ for deres Far har med glede bestemt seg for å gi dere Riket.+ 33 Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige.*+ Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en utømmelig skatt i himmelen,+ der ingen tyv kommer til og ingen møll ødelegger. 34 For der deres skatt er, der vil også deres hjerte være.

35 Vær påkledde og klare,*+ og la lampene deres brenne.+ 36 Og vær lik slaver som venter på at deres herre skal vende tilbake+ fra bryllupsfest,+ så de straks kan lukke opp for ham når han kommer og banker på. 37 Lykkelige er de slavene som herren finner våkne når han kommer! Jeg sier dere i sannhet: Han skal selv gjøre seg klar til å utføre tjeneste,* og han skal la dem ta plass ved bordet og komme bort og varte dem opp. 38 Og hvis han kommer i den andre nattevakten* eller først i den tredje* og ser at de er klare, da har de virkelig grunn til å være lykkelige! 39 Men dette skal dere vite: Hvis huseieren hadde visst i hvilken time tyven kom, ville han ikke latt tyven bryte seg inn i huset.+ 40 Hold dere klare, dere også, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det.»+

41 Peter spurte: «Herre, forteller du denne illustrasjonen bare til oss eller til alle?» 42 Da sa Herren: «Hvem er egentlig den trofaste og kloke forvalter,* som hans herre skal sette over tjenerstaben sin for å gi dem den maten de trenger,* i rette tid?+ 43 Lykkelig er den slaven hvis hans herre ser ham gjøre dette når han kommer! 44 Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt han eier. 45 Men hvis den slaven skulle si i sitt hjerte: ‘Min herre drøyer med å komme’, og han begynner å slå tjenerne og tjenestekvinnene og å spise og drikke seg full,+ 46 da skal slavens herre komme på en dag og i en time han ikke venter det, og han skal straffe ham meget strengt og sende ham ut blant de illojale. 47 Da skal den slaven som forsto sin herres vilje, men ikke gjorde seg klar og ikke gjorde som han fikk beskjed om,* bli slått med mange slag.+ 48 Men den som ikke forsto, og som også gjorde noe han fortjener å bli straffet for, skal bli slått med få slag. Ja, av den som har fått mye, skal det kreves mye, og av den som har fått stort ansvar, skal det kreves mer enn vanlig.+

49 Jeg er kommet for å tenne en ild på jorden. Den er allerede blitt tent – hva mer kan jeg ønske? 50 Men jeg har en dåp å bli døpt med, og jeg plages virkelig helt til den er fullført!+ 51 Tror dere at jeg er kommet for å skape fred på jorden? Nei, sier jeg dere, jeg er tvert imot kommet for å skape splittelse.+ 52 Ja, fra nå av skal fem i ett hus være splittet – tre mot to og to mot tre. 53 De skal være splittet – far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.»+

54 Så sa han til folkemengden: «Når dere ser en sky stige opp i vest, sier dere straks: ‘Det blir uvær’, og slik blir det. 55 Og når dere ser at det blåser fra sør, sier dere: ‘Det kommer en hetebølge’, og det skjer. 56 Hyklere! Dere vet hvordan dere skal vurdere jordens og himmelens utseende, men hvorfor kan dere ikke vurdere det som skjer i denne tiden?+ 57 Hvorfor bedømmer dere ikke selv hva som er rett? 58 Når du for eksempel går til en myndighetsperson sammen med din motpart i en rettssak, så gjør det du kan for å komme til enighet med ham mens du er på vei dit. Ellers kan han bringe saken inn for dommeren, og dommeren kan overgi deg til rettsbetjenten, og rettsbetjenten kan kaste deg i fengsel.+ 59 Jeg sier deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt gjelden til siste mynt.»*

13 På det tidspunktet var det noen til stede som fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept, slik at deres blod ble blandet med blodet fra slaktofrene deres. 2 Som svar sa han til dem: «Tror dere at disse galileerne var større syndere enn alle andre galileere, siden det gikk slik med dem? 3 Nei, sier jeg dere. Men hvis dere ikke angrer, skal også dere dø.*+ 4 Eller de 18 som ble drept da tårnet i Sịloam falt over dem – tror dere at de hadde større skyld enn alle andre som bor i Jerusalem? 5 Nei, sier jeg dere. Men hvis dere ikke angrer, skal også dere dø.»*

6 Så fortalte han denne illustrasjonen: «En mann hadde et fikentre som var plantet i vingården hans, og han kom for å se etter frukt på det, men fant ingen.+ 7 Da sa han til mannen som arbeidet i vingården: ‘I tre år har jeg kommet og sett etter frukt på dette fikentreet, men jeg har ikke funnet noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det stå der og hindre at jorden blir utnyttet?’ 8 Mannen svarte: ‘Herre, la det stå ett år til så jeg kan grave rundt det og legge på gjødsel. 9 Hvis det bærer frukt etter det, så er det bra. Men hvis ikke, så hogg det ned.’»+

10 En sabbat underviste han i en av synagogene. 11 Der var det en kvinne som hadde vært syk i 18 år på grunn av en ond ånd.* Hun var krumbøyd og klarte ikke å rette seg opp. 12 Da Jesus så henne, henvendte han seg til henne og sa: «Du er befridd for sykdommen din.»+ 13 Han la hendene på henne, og i samme øyeblikk rettet hun seg opp og begynte å ære Gud. 14 Men synagogeforstanderen ble opprørt fordi Jesus helbredet henne på sabbaten. Han sa til folkemengden: «Det er seks dager som er satt av til arbeid.+ Kom og bli helbredet på disse dagene, og ikke på sabbaten.»+ 15 Men Herren svarte: «Hyklere!+ Løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen på sabbaten og fører dyret bort for å gi det noe å drikke?+ 16 Her er en kvinne som er en Abrahams datter, og som Satan har holdt bundet i 18 år. Burde ikke da hun bli løst fra det som bandt henne, selv om det er sabbat?» 17 Da han sa dette, begynte alle motstanderne hans å skamme seg, men hele folkemengden gledet seg over alt det fantastiske han gjorde.+

18 Så sa han: «Hvordan skal jeg beskrive Guds rike, og hva skal jeg sammenligne det med? 19 Det er lik et sennepsfrø som en mann sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde reder i grenene.»+

20 Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? 21 Det er lik en surdeig som en kvinne blandet med tre store mål* mel, slik at hele deigen til slutt ble syret.»+

22 Og han dro fra by til by og fra landsby til landsby og underviste mens han var på vei til Jerusalem. 23 Da var det en mann som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: 24 «Anstreng dere kraftig for å komme inn gjennom den trange dør,+ for jeg sier dere: Mange skal prøve å komme inn, men ikke klare det. 25 Når huseieren reiser seg og låser døren, skal dere stå utenfor og banke på og si: ‘Herre, lukk opp for oss.’+ Men han skal svare dere: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ 26 Da skal dere si: ‘Vi har spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på hovedgatene våre.’+ 27 Men han skal si til dere: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjør det som er urett!’ 28 Dere skal gråte og skjære tenner når dere ser Abraham, Isak, Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv er blitt kastet utenfor.+ 29 Og folk skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og legge seg til bords i Guds rike. 30 Noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste.»+

31 I samme øyeblikk kom det noen fariseere og sa til ham: «Dra bort herfra, for Herodes vil drepe deg.» 32 Han svarte dem: «Gå og si til den reven: ‘Jeg driver ut demoner og helbreder folk i dag og i morgen, og på den tredje dagen vil jeg være ferdig.’ 33 Men jeg må fortsette i dag og i morgen og dagen etter, for det er utenkelig* at en profet skulle bli drept noe annet sted enn i Jerusalem.+ 34 Jerusalem, Jerusalem, som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg!+ Om og om igjen ville jeg samle dine barn, slik en høne samler kyllingene under vingene sine! Men dere ville ikke.+ 35 Så hør: Deres hus blir overlatt til dere selv.+ Jeg sier dere: Dere skal slett ikke se meg før dere sier: ‘Velsignet er han som kommer i Jehovas* navn!’»+

14 En sabbat gikk Jesus for å spise hjemme hos en av fariseernes ledere, og alle holdt øye med ham. 2 Og en mann som hadde vann i kroppen,* sto foran ham. 3 Da spurte Jesus fariseerne og dem som var kyndige i Loven: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten eller ikke?»+ 4 Men de svarte ikke. Da rørte han ved mannen, helbredet ham og sendte ham bort. 5 Så sa han til dem: «Hvis en av dere har en sønn eller en okse som faller i en brønn+ på sabbaten, vil han ikke da straks trekke ham opp?»+ 6 De kunne ikke svare på dette.

7 Da han så at de som var invitert, valgte hedersplassene,+ brukte han en illustrasjon og sa til dem: 8 «Når du blir invitert til en bryllupsfest, skal du ikke ta hedersplassen.+ Kanskje en som er mer betydningsfull enn deg, også er blitt invitert. 9 Da vil han som inviterte dere begge, komme og si til deg: ‘La denne mannen få plassen din.’ Og så vil du med skam måtte flytte deg til den nederste plassen. 10 Men når du blir invitert, så velg den nederste plassen, slik at verten kan komme og si til deg: ‘Min venn, flytt deg høyere opp.’ Da vil du bli æret foran alle de andre gjestene.+ 11 For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.»+

12 Så sa han til den mannen som hadde invitert ham: «Når du inviterer til en middag eller et kveldsmåltid, skal du ikke be venner, brødre, slektninger eller rike naboer. De vil kanskje invitere deg en annen gang og på den måten gjøre gjengjeld. 13 Men når du holder selskap, så inviter fattige, lamme, halte og blinde.+ 14 Da blir du lykkelig, ettersom de ikke har noe å gi deg til gjengjeld. Og du skal bli belønnet når de rettferdige blir oppreist.»+

15 En av de andre gjestene hørte det og sa til ham: «Lykkelig er den som får ligge til bords* i Guds rike.»

16 Jesus sa til ham: «En mann gjorde i stand et stort festmåltid,+ og han inviterte mange. 17 Da måltidet var klart, sendte han slaven sin ut for å si til de inviterte: ‘Kom, for nå er alt gjort i stand.’ 18 Men alle sammen begynte å komme med unnskyldninger.+ Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt en åker og må gå ut og se på den. Jeg beklager, men jeg kan ikke komme.’ 19 En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par* okser og er på vei for å se nærmere på dem. Jeg beklager, men jeg kan ikke komme.’+ 20 En annen igjen sa: ‘Jeg har nettopp giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’ 21 Slaven kom så tilbake og fortalte dette til sin herre. Da ble herren sint og sa til slaven: ‘Skynd deg og gå ut i byens store og små gater, og ta med deg de fattige, lamme, blinde og halte inn hit.’ 22 Etter en stund sa slaven: ‘Herre, jeg har gjort det du ba meg om, og ennå er det plass til flere.’ 23 Da sa herren til slaven: ‘Gå ut på veiene og stiene, og overtal folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.+ 24 For jeg sier dere: Ingen av dem som var invitert, skal få smake festmåltidet mitt.’»+

25 Store folkemengder fulgte nå med Jesus, og han snudde seg og sa til dem: 26 «Hvis noen kommer til meg og ikke elsker meg mer enn* sin far og mor og kone og sine barn og brødre og søstre, ja til og med sitt eget liv,+ kan han ikke være min disippel.+ 27 Den som ikke bærer sin torturpæl* og følger etter meg, kan ikke være min disippel.+ 28 Hvis en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har råd til å fullføre det? 29 Ellers kan det være at han bygger grunnmuren, men ikke er i stand til å fullføre tårnet, og at alle som ser det, begynner å gjøre narr av ham 30 og si: ‘Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det.’ 31 Eller hvis en konge vil dra ut i krig mot en annen konge, setter han seg ikke da først ned og drøfter med rådgiverne sine om han med 10 000 mann er sterk nok til å møte ham som kommer mot ham med 20 000? 32 Hvis han ikke er det, sender han ut en delegasjon og ber om fred mens den andre ennå er langt borte. 33 På samme måte kan ingen av dere være min disippel uten at han sier farvel til* alt han eier.+

34 Salt er naturligvis bra. Men hvis saltet mister sin kraft, hva skal det da krydres med?+ 35 Det kan verken brukes i jord eller i gjødsel. Man kaster det. La den som har ører å høre med, høre.»+

15 Alle skatteoppkreverne og synderne samlet seg stadig rundt ham for å høre på ham.+ 2 Derfor mumlet både fariseerne og de skriftlærde: «Denne mannen tar vennlig imot syndere og spiser sammen med dem.» 3 Da fortalte han dem denne illustrasjonen: 4 «Hvis en av dere har 100 sauer og han mister en av dem, vil han ikke da forlate de 99 i ødemarken og lete etter den som er kommet bort, til han finner den?+ 5 Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg. 6 Når han kommer hjem, samler han vennene og naboene sine og sier til dem: ‘Gled dere sammen med meg, for jeg har funnet den sauen som var kommet bort.’+ 7 Jeg sier dere: På samme måte vil det være større glede i himmelen over én synder som angrer,+ enn over 99 rettferdige som ikke trenger å angre.

8 Eller hvis en kvinne har ti drakmemynter* og hun mister en av dem, vil hun ikke da tenne en lampe og feie huset sitt og lete grundig til hun finner den? 9 Og når hun har funnet den, samler hun venninner og nabokoner og sier: ‘Gled dere sammen med meg, for jeg har funnet den drakmen* som jeg hadde mistet.’ 10 Jeg sier dere: På samme måte blir det glede blant Guds engler over én synder som angrer.»+

11 Så sa han: «En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som jeg skal arve.’ Da delte han det han eide, mellom dem. 13 Noen dager senere samlet den yngste sønnen sammen alle tingene sine og reiste til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin ved å leve et vilt* liv. 14 Da han hadde brukt opp alt, ble det alvorlig matmangel i hele det landet, og han begynte å sulte.* 15 Han gikk til og med og tok seg arbeid hos en av innbyggerne der i landet og ble sendt ut på markene hans for å gjete griser.+ 16 Og han ønsket at han kunne fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste. Men ingen ga ham noe mat.

17 Da han kom til fornuft, sa han: ‘Alle leiearbeiderne hos faren min har mer enn nok mat,* mens jeg går her og holder på å dø av sult! 18 Jeg vil reise hjem til faren min og si til ham: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. 19 Jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.»’ 20 Så dro han derfra og reiste til faren. Mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og syntes inderlig synd på ham. Han løp imot sønnen, omfavnet ham* og kysset ham ømt. 21 Da sa sønnen til ham: ‘Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.+ Jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn.’ 22 Men faren sa til slavene sine: ‘Skynd dere! Finn fram en lang kjortel, den beste, og ta den på ham. Sett en ring på fingeren hans, og la ham få sandaler på føttene. 23 Hent gjøkalven, slakt den, og la oss spise og feire, 24 for denne sønnen min var død, men er blitt levende igjen.+ Han var kommet bort og er blitt funnet.’ Så begynte de å feire og glede seg.

25 Den eldste sønnen var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans. 26 Han ropte på en av tjenerne og spurte hva som foregikk. 27 Tjeneren svarte: ‘Broren din er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’* 28 Men han ble sint og ville ikke gå inn. Da kom faren ut og prøvde å overtale ham. 29 Men han sa til faren: ‘Her har jeg slavet for deg i årevis, og jeg har alltid gjort som du har sagt. Likevel har du aldri gitt meg så mye som en geitekilling så jeg kunne ha et hyggelig måltid sammen med vennene mine. 30 Men så snart denne sønnen din kom, han som har sløst bort* pengene dine sammen med prostituerte, slaktet du gjøkalven for ham.’ 31 Da svarte faren: ‘Min sønn, du har alltid vært hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men vi var bare nødt til å feire og glede oss, for broren din var død, men er blitt levende. Han var kommet bort og er blitt funnet.’»

16 Så sa han til disiplene: «En rik mann hadde en forvalter* som ble anklaget for å sløse med midlene hans. 2 Han kalte da forvalteren til seg og sa: ‘Hva er det jeg hører om deg? Legg fram regnskapet for hvordan du har forvaltet det jeg eier, for du får ikke styre huset lenger.’ 3 Da sa forvalteren til seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen som forvalter? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg for å tigge. 4 Jo, nå vet jeg hva jeg skal gjøre, så folk vil ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt.’ 5 Han kalte til seg hver enkelt av dem som skyldte hans herre noe, og sa til den første: ‘Hvor mye skylder du min herre?’ 6 Mannen svarte: ‘Hundre mål* olivenolje.’ Han sa til ham: ‘Her er gjeldsbrevet ditt. Sett deg og skriv 50 – fort.’ 7 Så sa han til en annen: ‘Og du, hvor mye skylder du?’ Mannen svarte: ‘Hundre store mål* hvete.’ Han sa til ham: ‘Her er gjeldsbrevet ditt. Skriv 80.’ 8 Da fikk forvalteren ros av sin herre fordi han handlet med praktisk visdom,* enda han ikke var en rettferdig mann. Ja, menneskene i denne verdensordningen* handler klokere mot andre* enn lysets sønner+ gjør.

9 Jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av rikdommen i denne urettferdige verden,*+ slik at de kan ta imot dere i de evige boliger når rikdommen tar slutt.+ 10 Den som er trofast i det minste, er også trofast i mye, og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye. 11 Så hvis dere ikke har vært trofaste i forbindelse med den urettferdige rikdom, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?* 12 Og hvis dere ikke har vært trofaste i forbindelse med det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere noe som skal være deres eget?+ 13 Ingen tjener kan være slave for to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og se ned på den andre. Dere kan ikke være slaver for både Gud og Rikdom.»+

14 Fariseerne, som var glad i penger, hørte alt dette og begynte å håne ham.+ 15 Han sa derfor til dem: «Dere prøver å få folk til å tro at dere er rettferdige,+ men Gud kjenner hjertene deres.+ For det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne.+

16 Loven og Profetene ble forkynt fram til Johannes kom. Fra da av er Guds rike blitt forkynt som et godt budskap, og alle slags mennesker gjør seg store anstrengelser for å komme inn i det.+ 17 Og det er mer sannsynlig at himmel og jord forsvinner, enn at en liten del av en bokstav i Loven ikke blir oppfylt.+

18 Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår utroskap,* og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, begår utroskap.*+

19 Det var en rik mann som pleide å kle seg i flotte klær av purpur og lin, og som levde et behagelig liv i luksus hver dag. 20 Men ved porten hans pleide man å legge en tigger som het Lạsarus. Han hadde åpne sår over hele kroppen, 21 og han ønsket å spise seg mett på det som falt fra den rike mannens bord. Og hundene kom og slikket sårene hans. 22 Med tiden døde tiggeren, og han ble ført bort av englene til plassen ved siden av Abraham.*

Også den rike mannen døde og ble gravlagt. 23 Og i graven,* der han var i pine, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lạsarus ved siden av ham.* 24 Da ropte han: ‘Far Abraham, vær barmhjertig mot meg og send Lạsarus for å dyppe fingertuppen i vann og kjøle tungen min, for jeg har det vondt i denne flammende ilden.’ 25 Men Abraham sa: ‘Mitt barn, husk at du fikk rikelig av det som var godt, mens du levde, og at Lạsarus på sin side fikk det som var vondt. Men nå trøstes han her, mens du lider. 26 Dessuten er det en stor kløft mellom oss og dere, slik at de som vil gå herfra og over til dere, ikke kan gjøre det. Man kan heller ikke komme derfra og over til oss.’ 27 Da svarte han: ‘I så fall ber jeg deg, far, om å sende ham til min fars hus. 28 Jeg har nemlig fem brødre, og hvis han advarer dem, kan de unngå å komme til dette pinestedet.’ 29 Men Abraham sa: ‘De har Moses og Profetene. De får høre på dem.’+ 30 Da svarte han: ‘Å nei, far Abraham, men hvis noen fra de døde kommer til dem, vil de angre.’ 31 Men han sa til ham: ‘Hvis de ikke hører på Moses+ og Profetene, vil de heller ikke bli overbevist om noen står opp fra døden.’»

17 Så sa han til disiplene sine: «Det er ikke til å unngå at noen vil få andre til å snuble. Men ve den som gjør det! 2 Det ville være bedre for ham om han fikk en kvernstein hengt rundt halsen og ble kastet i havet, enn at han skulle få en av disse små til å snuble.+ 3 Pass på. Hvis din bror begår en synd, så irettesett ham,+ og hvis han angrer, så tilgi ham.+ 4 Selv om han synder mot deg sju ganger om dagen og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: ‘Jeg angrer’, så skal du tilgi ham.»+

5 Apostlene sa til Herren: «Gi oss mer tro.»+ 6 Da sa Herren: «Hvis dere hadde tro på størrelse med et sennepsfrø, kunne dere si til dette svarte morbærtreet: ‘Rykk deg opp med roten, og plant deg i havet!’, og det ville adlyde dere.+

7 Hvis en av dere har en slave som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til ham når han kommer inn fra marken: ‘Kom nå og ta plass ved bordet’? 8 Nei, han vil si til ham: ‘Gjør i stand kveldsmat til meg, og ta på deg et forkle og vart meg opp til jeg er ferdig med å spise og drikke. Etterpå kan du selv spise og drikke.’ 9 Han vil vel ikke være takknemlig mot slaven for at han gjorde det han var pålagt? 10 På samme måte med dere: Når dere har gjort alt det dere er pålagt, skal dere si: ‘Vi er slaver som ikke fortjener noe.* Vi har bare gjort det vi var forpliktet til å gjøre.’»+

11 Mens han var på vei til Jerusalem, dro han gjennom området mellom Samaria og Galilẹa. 12 Da han gikk inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham, men de ble stående på avstand+ 13 og ropte: «Jesus, Lærer, ha barmhjertighet med oss!» 14 Da han fikk se dem, sa han til dem: «Gå og vis dere for prestene.»+ Mens de var på vei dit, ble de helbredet.*+ 15 En av dem kom tilbake da han så at han var blitt helbredet, og han æret Gud med høy røst. 16 Han kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Denne mannen var en samaritan.+ 17 Da sa Jesus: «Ble ikke alle ti helbredet? Hvor er da de ni andre? 18 Var det ingen andre enn denne mannen fra en annen nasjon som kom tilbake for å gi Gud ære?» 19 Så sa han til ham: «Reis deg og gå av sted. Din tro har gjort deg frisk.»+

20 Da fariseerne spurte ham om når Guds rike skulle komme,+ svarte han: «Guds rike kommer ikke på en måte som alle vil legge merke til. 21 Folk kommer heller ikke til å si: ‘Se, her er det!’, eller: ‘Der er det!’ For Guds rike er midt iblant dere.»+

22 Så sa han til disiplene: «Det vil komme en tid da dere skal ønske å se en av Menneskesønnens dager, men det skal dere ikke få. 23 Og folk skal si til dere: ‘Se der!’, eller: ‘Se her!’ Ikke gå dit og ikke løp etter dem.+ 24 For akkurat som lynet glimter fra en del av himmelen til en annen, slik skal Menneskesønnen+ være på sin dag.+ 25 Men først må han gjennomgå mange lidelser og bli forkastet av denne generasjonen.+ 26 Og akkurat som det var i Noahs dager,+ slik skal det være i Menneskesønnens dager:+ 27 Folk spiste og drakk, og de giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken,+ og flommen kom og utslettet dem alle.+ 28 Eller som det var i Lots dager:+ Folk spiste og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygde. 29 Men den dagen da Lot gikk ut av Sodọma, regnet det ild og svovel fra himmelen og utslettet dem alle.+ 30 Slik skal det også være den dagen Menneskesønnen blir åpenbart.+

31 Den dagen må den som er på taket, ikke gå ned for å hente det han har i huset, og den som er ute på åkeren, må heller ikke gå hjem etter tingene sine.* 32 Tenk på Lots kone.+ 33 Den som prøver å sikre sitt liv, skal miste det, men den som mister det, skal bevare det.+ 34 Jeg sier dere: Den natten skal to ligge i samme seng – den ene skal bli tatt med, mens den andre skal bli etterlatt.+ 35 To kvinner skal male på samme kvern – den ene skal bli tatt med, mens den andre skal bli etterlatt.» 36 *—— 37 Det fikk disiplene til å spørre: «Hvor, Herre?» Han svarte: «Der den døde kroppen er, skal ørnene samles.»+

18 Så fortalte han dem en illustrasjon for å vise at de alltid måtte be og ikke gi opp.+ 2 Han sa: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke hadde respekt for noe menneske. 3 Det var også en enke i den byen, og hun gikk gang på gang til ham og sa: ‘Sørg for at jeg får min rett overfor motparten min.’ 4 Lenge ville han ikke, men senere sa han til seg selv: ‘Jeg frykter ikke Gud og har ikke respekt for noe menneske, 5 men fordi denne enken stadig skaper vanskeligheter for meg, vil jeg likevel sørge for at hun får en rettferdig behandling. Ellers kommer hun til å slite meg ut med maset sitt.’»*+ 6 Så sa Herren: «Tenk over hva dommeren sa, enda han var urettferdig! 7 Vil ikke da Gud sørge for at hans utvalgte blir rettferdig behandlet, de som roper til ham dag og natt,+ mens han er tålmodig med dem?+ 8 Jeg sier dere: Han skal skynde seg å sørge for at de blir rettferdig behandlet. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne en slik tro* på jorden?»

9 Han fortalte også en illustrasjon til noen som var sikre på at de selv var rettferdige, og som mente at andre ikke var noe verdt: 10 «To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var fariseer og den andre skatteoppkrever. 11 Fariseeren stilte seg opp og ba for seg selv: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som alle andre – utpressere, urettferdige, ekteskapsbrytere – eller som denne skatteoppkreveren. 12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg skaffer meg.’+ 13 Men skatteoppkreveren, som sto et stykke borte, ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg gang på gang for brystet og sa: ‘Gud, jeg er en synder. Vær barmhjertig mot meg.’+ 14 Jeg sier dere: Da denne mannen gikk hjem, hadde han vist seg å være mer rettferdig enn fariseeren.+ For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.»+

15 Folk kom også til Jesus med de små barna* sine for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, begynte de å snakke strengt til dem.+ 16 Men Jesus kalte barna til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og prøv ikke å hindre dem, for Guds rike tilhører slike som dem.+ 17 Jeg sier dere i sannhet: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.»+

18 En av folkets ledere spurte ham: «Gode Lærer, hva må jeg gjøre for å få* evig liv?»+ 19 Jesus svarte: «Hvorfor kaller du meg god? Det er bare én som er god – det er Gud.+ 20 Du kjenner budene: ‘Du skal ikke være utro mot ektefellen din,*+ du skal ikke myrde,+ du skal ikke stjele,+ du skal ikke vitne falskt,+ du skal ære din far og din mor.’»+ 21 Da sa han: «Alle disse har jeg holdt helt siden jeg var ung.» 22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: «Det er én ting til du må gjøre: Selg alt du eier, og del ut pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.»+ 23 Da mannen hørte dette, ble han svært lei seg, for han var veldig rik.+

24 Jesus så på ham og sa: «Det vil virkelig være vanskelig for dem som har penger, å komme inn i Guds rike.+ 25 Ja, det er lettere for en kamel å komme gjennom øyet på en synål enn for en rik å komme inn i Guds rike.»+ 26 De som hørte dette, sa: «Hvem kan da bli frelst?»+ 27 Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»+ 28 Men Peter sa: «Vi har forlatt alt vi eide, og fulgt deg.»+ 29 Han sa til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Alle som har forlatt hus eller kone eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,+ 30 skal få mange ganger mer i denne tiden og i den kommende verdensordningen* evig liv.»+

31 Så tok han de tolv til side og sa til dem: «Vi drar nå opp til Jerusalem, og alt som er skrevet gjennom profetene om Menneskesønnen, skal bli oppfylt.+ 32 Han skal bli overgitt til mennesker fra nasjonene+ og bli gjort narr av,+ ydmyket og spyttet på.+ 33 De skal piske ham og drepe ham,+ og på den tredje dagen skal han bli oppreist.»+ 34 Men de skjønte ikke noe av dette, for betydningen av disse ordene var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa.

35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt det en blind mann ved siden av veien og tigget.+ 36 Mannen hørte at en folkemengde gikk forbi, og han spurte om hva som skjedde. 37 De svarte ham: «Jesus, nasareeren, går forbi.» 38 Da ropte han: «Jesus, Davids Sønn, ha barmhjertighet med meg!» 39 De som gikk foran, sa strengt til ham at han skulle tie stille, men han fortsatte bare å rope: «Davids Sønn, ha barmhjertighet med meg!» 40 Jesus stanset og sa at de skulle føre mannen bort til ham. Da han kom, spurte Jesus ham: 41 «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet tilbake.» 42 Da sa Jesus til ham: «Bli seende igjen. Din tro har gjort deg frisk.»+ 43 I samme øyeblikk fikk han synet tilbake, og han begynte å følge Jesus+ og æret Gud. Da folk så det, lovpriste de Gud.+

19 Han kom så inn i Jeriko og gikk gjennom byen. 2 Der var det en mann som het Sakkẹus. Han var sjef for skatteoppkreverne og var en rik mann. 3 Han prøvde å få se hvem denne Jesus var, men han var liten av vekst og kunne ikke se ham på grunn av folkemengden. 4 Han løp derfor i forveien og klatret opp i et morbærfikentre for å få se Jesus, som ville komme forbi den veien. 5 Da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkẹus, skynd deg og kom ned, for i dag vil jeg besøke deg.» 6 Han skyndte seg da ned og tok med glede imot ham som sin gjest. 7 Alle som så det, mumlet: «Han har gått hjem til en synder for å være gjest hos ham.»+ 8 Men Sakkẹus reiste seg og sa til Herren: «Herre, halvparten av det jeg eier, skal jeg gi til de fattige, og har jeg presset penger av noen,* skal de få firedobbelt tilbake.»+ 9 Da sa Jesus til ham: «I dag har det kommet frelse til dette huset, for også han er en Abrahams sønn. 10 For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og frelse dem.»+

11 Han var nå i nærheten av Jerusalem, og de som hørte på ham, trodde at Guds rike straks skulle komme til syne. Derfor fortalte han dem også en annen illustrasjon.+ 12 Han sa: «En mann som tilhørte en framstående slekt, reiste til et land langt borte+ for å få kongemakt og så komme tilbake. 13 Før han dro, kalte han til seg ti av slavene sine, ga dem ti miner* og sa til dem: ‘Gjør forretninger med dem til jeg kommer.’+ 14 Men hans landsmenn hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal bli konge over oss.’

15 Da han omsider kom tilbake etter å ha fått kongemakten,* tilkalte han de slavene som hadde fått pengene,* så han kunne få vite hva de hadde tjent ved å gjøre forretninger.+ 16 Den første kom fram og sa: ‘Herre, med din mine har jeg tjent ti miner til.’+ 17 Han sa til ham: ‘Godt gjort, du gode slave! Fordi du har vært trofast i en svært liten sak, skal du få myndighet over ti byer.’+ 18 Så kom den andre og sa: ‘Herre, din mine har gitt fem miner til.’+ 19 Til ham sa han: ‘Du skal bli satt over fem byer.’ 20 Men en annen kom og sa: ‘Herre, her er minen din. Jeg har hatt den liggende i et tøystykke. 21 Jeg var nemlig redd for deg, for du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har satt inn, og du høster det du ikke har sådd.’+ 22 Han svarte: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde slave. Hvis du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn, og høster det jeg ikke har sådd,+ 23 hvorfor satte du ikke da pengene mine* i en bank? I så fall ville jeg ha fått dem igjen med renter da jeg kom tilbake.’

24 Så sa han til dem som sto der: ‘Ta minen fra ham og gi den til ham som har de ti minene.’+ 25 Men de sa til ham: ‘Herre, han har jo ti miner!’ 26 Han svarte: ‘Jeg sier dere: Den som har, skal få mer. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.+ 27 Og disse fiendene mine som ikke ville at jeg skulle bli konge over dem, skal dere føre hit og henrette for øynene på meg.’»

28 Etter at han hadde sagt dette, gikk han videre opp mot Jerusalem. 29 Da han nærmet seg Betfạge og Betạnia ved det fjellet som kalles Oljeberget,+ sendte han to av disiplene av sted+ 30 og sa: «Gå inn i landsbyen som dere ser foran dere. Når dere kommer dit, vil dere finne en eselfole som står bundet, og som det aldri har sittet noe menneske på. Løs den og før den hit. 31 Og hvis noen spør dere: ‘Hvorfor løser dere den?’, skal dere svare: ‘Herren har bruk for den.’» 32 De to gikk da av sted og fant folen, slik som han hadde sagt til dem.+ 33 Men da de løste folen, spurte de som eide den: «Hvorfor løser dere folen?» 34 De svarte: «Herren har bruk for den.» 35 Så førte de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot ham sette seg på den.+

36 Etter hvert som han kom ridende, bredte folk ut kappene sine på veien.+ 37 Da han nærmet seg veien ned fra Oljeberget, begynte alle disiplene å glede seg og å lovprise Gud høylytt på grunn av alle de mektige gjerningene de hadde sett. 38 Og de ropte: «Velsignet er han som kommer som Kongen i Jehovas* navn! Fred i himmelen, og ære til ham som er i det høye!»+ 39 Da sa noen av fariseerne i folkemengden til ham: «Lærer, irettesett disiplene dine.»+ 40 Men han svarte: «Jeg sier dere: Hvis disse tidde, ville steinene rope.»

41 Da han nærmet seg byen og så ut over den, gråt han over den+ 42 og sa: «Om du i dag bare hadde forstått hva som fører til fred! Men nå er det skjult for dine øyne.+ 43 For det skal komme dager da fiendene dine skal bygge en forskansning med spisse pæler rundt deg, omringe deg og beleire deg fra alle kanter.+ 44 De skal jevne deg med jorden og utslette barna dine,+ og de skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg,+ fordi du ikke forsto at tiden var kommet da du ble inspisert.»

45 Så gikk han inn i templet og begynte å kaste ut alle selgerne.+ 46 Og han sa til dem: «Det står skrevet: ‘Mitt hus skal være et bønnens hus’,+ men dere har gjort det til en røverhule.»+

47 Hver dag fortsatte han å undervise i templet. Overprestene og de skriftlærde og folkets ledere ønsket å drepe ham.+ 48 Men de fant ingen måte å gjøre det på, for han hadde alltid mye folk rundt seg som ville høre på ham.+

20 En dag mens han underviste folket i templet og forkynte det gode budskap, kom overprestene og de skriftlærde, sammen med de eldste, 2 og de sa til ham: «Si oss: Hvilken myndighet har du til å gjøre dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?»+ 3 Han svarte: «Jeg vil også spørre dere om noe. Si meg: 4 Hvor kom Johannes’ myndighet til å døpe fra – fra himmelen eller fra mennesker?»* 5 Da diskuterte de seg imellom og sa: «Hvis vi sier: ‘Fra himmelen’, vil han si: ‘Hvorfor trodde dere ikke på ham da?’ 6 Men hvis vi sier: ‘Fra mennesker’, kommer hele folket til å steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.»+ 7 De svarte derfor at de ikke visste hvor den kom fra. 8 Da sa Jesus til dem: «Så vil heller ikke jeg fortelle dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette.»

9 Deretter fortalte han folket denne illustrasjonen: «En mann plantet en vingård+ og leide den ut til noen vindyrkere. Så reiste han utenlands og skulle være lenge borte.+ 10 Da tiden var inne, sendte han en slave til vindyrkerne for å få noe av avlingen fra vingården. Men vindyrkerne banket opp slaven og sendte ham tomhendt bort.+ 11 Så sendte han en annen slave. Også ham banket de opp og ydmyket og sendte tomhendt bort. 12 Likevel sendte han en tredje slave. Også ham skamslo de, og de kastet ham ut. 13 Da tenkte vingårdens eier: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn.+ Ham vil de sikkert ha respekt for.’ 14 Da vindyrkerne fikk se ham, diskuterte de med hverandre og sa: ‘Dette er arvingen. La oss drepe ham, slik at arven kan bli vår.’ 15 Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham.+ Hva skal nå vingårdens eier gjøre med dem? 16 Han skal komme og drepe disse vindyrkerne og gi vingården til andre.»

Da de hørte dette, sa de: «Måtte det aldri skje!» 17 Men han så rett på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet: ‘Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesteinen’?*+ 18 Den som faller mot denne steinen, skal bli ødelagt.+ Og den som steinen faller på, skal bli knust.»

19 De skriftlærde og overprestene ville gjerne arrestere ham med det samme, for de skjønte at han tenkte på dem da han fortalte denne illustrasjonen. Men de var redde for folket.+ 20 De holdt øye med ham en stund og sendte så noen menn som de hadde leid i hemmelighet. Disse skulle gi seg ut for å være oppriktige* og prøve å få ham til å si noe som de kunne ta ham for,+ så de kunne overgi ham til myndighetene og til stattholderen. 21 De spurte ham: «Lærer, vi vet at du underviser rett og riktig, og at du ikke gjør forskjell på folk, men lærer andre Guds vei i samsvar med sannheten. 22 Er det tillatt for oss* å betale skatt til keiseren eller ikke?» 23 Men han skjønte hvor utspekulerte de var, og sa til dem: 24 «Vis meg en denạr.* Hvem er det bilde av her, og hvem gjelder innskriften?» De svarte: «Keiseren.» 25 Han sa til dem: «Gi da keiseren det keiseren har krav på,+ men gi Gud det Gud har krav på.»*+ 26 De klarte ikke å fange ham i ord mens folket hørte på. Og de undret seg over svaret hans og tidde.

27 Men noen av saddukeerne, de som ikke tror på oppstandelsen,+ kom og spurte ham:+ 28 «Lærer, Moses har skrevet: ‘Hvis en mann dør og etterlater seg en kone, men ikke har barn, skal hans bror gifte seg med enken og sørge for at broren får etterkommere.’+ 29 Nå var det sju brødre. Den første tok seg en kone, men døde barnløs. 30 Også den andre 31 og den tredje giftet seg med enken. Ja, det samme skjedde med alle sju. De døde uten å etterlate seg barn. 32 Til slutt døde også kvinnen. 33 Hvem av dem skal så ha henne som kone i oppstandelsen? Alle sju har jo vært gift med henne.»

34 Jesus sa til dem: «I denne verdensordningen* er det slik at folk gifter seg og blir giftet bort. 35 Men de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verdensordningen og til å bli oppreist fra døden, verken gifter seg eller blir giftet bort.+ 36 Og de kan faktisk ikke lenger dø, for de er lik englene, og de er Guds barn i og med at de får en oppstandelse.* 37 Men at de døde blir oppreist, har også Moses vist i beretningen om tornebusken, når han kaller Jehova* ‘Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud’.+ 38 Han er ikke en Gud for de døde, men for de levende. For de er alle levende for ham.»*+ 39 Dette fikk noen av de skriftlærde til å si: «Lærer, du svarte godt.» 40 For de turte ikke å spørre ham om noe mer.

41 Så spurte han dem: «Hvorfor sier man at Kristus er Davids sønn?+ 42 David selv sier jo i Salmenes bok: ‘Jehova* sa til min Herre: «Sitt ved min høyre hånd 43 til jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.»’+ 44 David kaller ham altså Herre. Hvordan kan han da være hans sønn?»

45 Så sa han til disiplene mens hele folket hørte på: 46 «Pass dere for de skriftlærde! De liker å gå rundt i lange kjortler og elsker å få spesielle hilsener på torgene. De vil gjerne ha de fremste* sitteplassene i synagogene og hedersplassene ved kveldsmåltidene.+ 47 Og de raner til seg det enkene eier,* og ber lange bønner for å bli sett av andre. Disse skal få en strengere dom.»

21 Jesus så opp og fikk se at de rike la gaver i bidragsbøssene.+ 2 Da fikk han øye på en fattig enke som la i to småmynter som nesten ikke var verdt noen ting,*+ 3 og han sa: «Jeg sier dere i sannhet: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre.+ 4 For alle disse ga av sin overflod, men hun ga i sin fattigdom alt hun hadde å leve av.»+

5 Senere snakket noen om hvordan templet var utsmykket med fine steiner og hellige gaver.+ 6 Da sa han: «Det skal komme dager da alt dere ser nå, skal bli revet ned – det skal ikke bli stein tilbake på stein.»+ 7 Da spurte de ham: «Lærer, når skal alt dette skje, og hva skal være tegnet på at det skal finne sted?»+ 8 Han sa: «Pass på at dere ikke blir villedet.+ For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Det er meg’, og: ‘Tiden er nær.’ Ikke følg etter dem.+ 9 Og når dere hører om kriger og uroligheter,* så ikke bli skremt. For dette må skje først, men enden kommer ikke med en gang.»+

10 Så sa han til dem: «Nasjon skal gå til krig mot nasjon+ og rike mot rike.+ 11 Det skal bli store jordskjelv, og på det ene stedet etter det andre skal det bli matmangel og epidemier.+ Folk skal se skremmende ting, og det skal vise seg store tegn fra himmelen.

12 Men før alt dette skjer, skal folk angripe dere og forfølge dere+ og overgi dere til synagogene og kaste dere i fengsel. Dere skal bli ført fram for konger og stattholdere for mitt navns skyld.+ 13 Det skal føre til at dere får vitne for dem. 14 Bestem dere i hjertet for at dere ikke på forhånd skal øve inn hvordan dere skal forsvare dere,+ 15 for jeg vil gi dere ord og visdom som alle motstanderne deres til sammen ikke vil kunne stå seg imot eller motsi.+ 16 Dere skal til og med bli overgitt* av foreldre, brødre, slektninger og venner, og noen av dere skal bli drept.+ 17 Og dere skal bli hatet av alle på grunn av mitt navn.+ 18 Men ikke et eneste hår på hodet deres skal bli ødelagt.+ 19 Vær utholdende, så skal dere bevare livet.*+

20 Når dere ser Jerusalem omringet av hærer,+ da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt.+ 21 Da må de som er i Judẹa, flykte til fjellene,+ og de som er inne i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i den. 22 For dette er de dagene da en rettferdig dom vil bli felt,* slik at alt det som står skrevet, blir oppfylt. 23 Stakkars de kvinnene som er gravide eller som ammer når den tiden kommer!+ For det skal bli stor nød i landet, og vrede skal ramme dette folket. 24 De skal falle for sverdet og bli ført som fanger til alle nasjoner.+ Og Jerusalem skal tråkkes ned av nasjonene* helt til nasjonenes* fastsatte tider er utløpt.+

25 Det skal også vise seg tegn i sol og måne og stjerner,+ og på jorden skal nasjonene bli grepet av angst og ikke se noen utvei på grunn av larmen fra det opprørte havet. 26 Folk skal bli kraftløse av redsel på grunn av det de venter skal ramme jorden, for himmelens krefter skal bli rokket. 27 Da skal de se Menneskesønnen+ komme i en sky med makt og stor herlighet.+ 28 Men når dette begynner å skje, så rett dere opp og løft hodet, for deres utfrielse nærmer seg.»

29 Så fortalte han dem en illustrasjon: «Legg merke til fikentreet og alle de andre trærne.+ 30 Når dere ser at bladene springer ut, vet dere at sommeren er nær. 31 Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at Guds rike er nær. 32 Jeg sier dere i sannhet: Denne generasjonen skal slett ikke forsvinne før alt dette skjer.+ 33 Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal slett ikke forsvinne.+

34 Men vær på vakt, og ikke la hjertet bli tynget av overdreven spising og drikking+ og livets bekymringer,+ så den dagen plutselig, på et øyeblikk, rammer dere 35 som en felle.+ For den dagen skal komme over alle som bor på hele jorden. 36 Hold dere derfor våkne,+ og be hele tiden inderlige bønner,+ så dere kan bli reddet fra alt dette som skal skje, og bli stående framfor Menneskesønnen.»+

37 Om dagen underviste han i templet, men om kvelden gikk han ut til det fjellet som kalles Oljeberget, og overnattet der. 38 Og folk pleide å komme til ham i templet tidlig om morgenen for å høre på ham.

22 Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som kalles påske.+ 2 Og overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de best kunne rydde ham av veien.+ De var nemlig redde for folket.+ 3 Da gikk Satan inn i Judas, han som ble kalt Iskạriot og var en av de tolv.+ 4 Judas gikk så til overprestene og lederne for tempelvaktene og snakket med dem om hvordan han kunne forråde Jesus til dem.+ 5 De ble glade for dette og ble enige om å gi ham sølvpenger.+ 6 Han gikk med på det og begynte å se etter en passende anledning til å forråde ham når det ikke var en folkemengde til stede.

7 Så kom den dagen i de usyrede brøds høytid da påskeofferet skulle slaktes.+ 8 Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss.»+ 9 De spurte: «Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand?» 10 Han svarte: «Når dere går inn i byen, vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg etter ham inn i det huset han går inn i,+ 11 og si til huseieren: ‘Læreren spør deg: «Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet sammen med disiplene mine?»’ 12 Da skal han vise dere et stort rom ovenpå med det vi trenger. Der skal dere gjøre i stand måltidet.» 13 Så gikk de av sted. Alt var akkurat som han hadde sagt, og de gjorde i stand til påsken.

14 Da tiden var inne, la han seg til bords sammen med apostlene.+ 15 Han sa til dem: «Jeg har virkelig lengtet etter å spise dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider, 16 for jeg sier dere: Jeg skal ikke spise det igjen før dette blir oppfylt i Guds rike.» 17 Og han tok imot et beger, takket Gud og sa: «Ta dette og send det videre fra den ene til den andre, 18 for jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke mer drikke av vintreets frukt* før Guds rike kommer.»

19 Han tok også et brød+ og takket Gud. Så brøt han det i biter og ga det til dem og sa: «Dette er et symbol på min kropp,+ som skal gis for dere.+ Fortsett å gjøre dette til minne om meg.»+ 20 På samme måte tok han begeret etter kveldsmåltidet og sa: «Dette begeret er et symbol på den nye pakt.+ Den blir gyldig ved mitt blod,+ som skal utøses for dere.+

21 Men hør: Han som forråder meg, er sammen med meg ved dette bordet.+ 22 For Menneskesønnen skal gå bort, slik som det er bestemt,+ men ve det mennesket som forråder ham!»+ 23 Da begynte de å diskutere hvem av dem det kunne være som virkelig ville gjøre dette.+

24 Det oppsto også en heftig diskusjon blant dem om hvem av dem som ble regnet for å være den største.+ 25 Men han sa til dem: «Nasjonenes konger hersker over folk, og de som har myndighet, blir kalt velgjørere.*+ 26 Slik skal det ikke være blant dere.+ Derimot skal den største blant dere bli som den yngste,+ og den som tar ledelsen, skal bli som den som tjener. 27 For hvem er størst – den som spiser ved bordet, eller den som serverer?* Er det ikke den som spiser ved bordet? Men blant dere er jeg som den som serverer.*+

28 Det er dere som har holdt ut sammen med meg+ når jeg har møtt prøvelser.+ 29 Og jeg inngår en pakt med dere om et rike – slik som min Far har inngått en pakt med meg+ – 30 så dere kan spise og drikke ved mitt bord i mitt rike+ og sitte på troner+ for å dømme Israels tolv stammer.+

31 Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete.+ 32 Men jeg har bedt inderlig for deg, for at din tro ikke må svikte.+ Og når du vender tilbake, så styrk dine brødre.»+ 33 Da sa Peter: «Herre, jeg er klar til å følge deg både i fengsel og i døden.»+ 34 Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før en hane galer i dag, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner meg.»+

35 Han sa også til dem: «Da jeg sendte dere ut uten pengepung, matpose og sandaler,+ manglet dere ingenting, gjorde dere vel?» De svarte: «Nei.» 36 Så sa han: «Men nå skal den som har en pengepung, ta med både den og en matpose. Og den som ikke har noe sverd, skal selge kappen sin og kjøpe et. 37 For jeg sier dere at det som står skrevet, må oppfylles på meg, nemlig: ‘Han ble regnet blant lovbrytere.’*+ Ja, dette blir nå oppfylt på meg.»+ 38 Da sa de: «Herre, se, her er to sverd.» Han svarte: «Det er nok.»

39 Så gikk han ut til Oljeberget som han pleide, og disiplene ble med ham.+ 40 Da han kom fram, sa han til dem: «Fortsett å be, så dere ikke gir etter for fristelser.»+ 41 Så gikk han et stykke unna dem, omkring et steinkast, og han falt på kne og begynte å be. 42 Han sa: «Far, hvis du vil, så ta dette begeret* fra meg. Likevel, ikke la min vilje skje, men din.»+ 43 Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.+ 44 Men han følte intens smerte og ba derfor enda mer inderlig,+ og svetten hans ble som bloddråper som falt på bakken. 45 Da han reiste seg etter bønnen og gikk tilbake til disiplene, fant han dem sovende, helt utmattet av sorg.+ 46 Han sa til dem: «Hvorfor sover dere? Reis dere og fortsett å be, så dere ikke gir etter for fristelser.»+

47 Mens han ennå snakket, kom det en stor flokk mennesker, og i spissen for dem gikk han som het Judas, en av de tolv. Han kom bort til Jesus for å kysse ham.+ 48 Men Jesus sa til ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?» 49 Da de som var sammen med Jesus, skjønte hva som kom til å skje, spurte de: «Herre, skal vi bruke sverdet?» 50 Og en av dem slo til øversteprestens slave og kuttet det høyre øret av ham.+ 51 Men det fikk Jesus til å si: «Nå er det nok.» Og han rørte ved øret til slaven og helbredet ham. 52 Så sa Jesus til overprestene og lederne for tempelvaktene og de eldste som var kommet for å arrestere ham: «Har dere kommet ut med sverd og køller, som om jeg var en forbryter?+ 53 Dag etter dag var jeg hos dere i templet,+ og da gjorde dere ikke noe for å arrestere meg.+ Men dette er deres time, og mørket har makten.»+

54 Så arresterte de ham og førte ham bort,+ og de tok ham med seg inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.+ 55 De tente et bål midt på gårdsplassen og slo seg ned der, og Peter satte seg sammen med dem.+ 56 En tjenestejente fikk se ham i lyset fra ilden, og hun så nøye på ham og sa: «Denne mannen var også sammen med ham.» 57 Men han nektet og sa til henne: «Jeg kjenner ham ikke.» 58 Litt etter fikk en annen se ham og sa: «Du er også en av dem.» Men Peter svarte: «Nei, det er jeg ikke.»+ 59 Etter en times tid var det en annen som sa bestemt: «Jeg er helt sikker på at denne mannen også var sammen med ham. Han er jo galileer.» 60 Men Peter sa: «Jeg skjønner ikke hva du snakker om.» Og i samme øyeblikk som han sa dette, gol en hane. 61 Da snudde Herren seg og så rett på Peter, og Peter husket det Herren hadde sagt til ham: «Før en hane galer i dag, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner meg.»+ 62 Og han gikk ut og gråt bittert.

63 De mennene som holdt vakt over Jesus, begynte nå å gjøre narr av ham+ og å slå ham.+ 64 De dekket til ansiktet hans og spurte ham gang på gang: «Vis at du er en profet! Hvem var det som slo deg?» 65 Og de sa mange andre blasfemiske ting til ham.

66 Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen, både overprestene og de skriftlærde,+ og de førte ham inn i sanhedrịnsalen og sa: 67 «Hvis du er Kristus, så si det.»+ Men han svarte: «Selv om jeg sa det til dere, ville dere ikke tro det. 68 Og hvis jeg stilte dere spørsmål, ville dere ikke svare. 69 Men fra nå av skal Menneskesønnen+ sitte ved Guds mektige høyre hånd.»+ 70 Da spurte alle: «Er du altså Guds Sønn?» Han svarte: «Dere sier selv at jeg er det.» 71 De sa: «Hva skal vi med flere vitneutsagn? Nå har vi jo hørt det fra ham selv.»+

23 Så reiste hele forsamlingen seg, og de førte ham til Pilatus.+ 2 Da begynte de å anklage ham+ og sa: «Denne mannen villeder* nasjonen vår, forbyr folk å betale skatt til keiseren+ og sier at han selv er Kristus, en konge.»+ 3 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det selv.»+ 4 Da sa Pilatus til overprestene og folkemengden: «Jeg kan ikke se at denne mannen har gjort noe kriminelt.»+ 5 Men de presset på og sa: «Han hisser opp folket i hele Judẹa med undervisningen sin. Han begynte i Galilẹa og har kommet helt hit.» 6 Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer. 7 Han fikk vite at Jesus var fra det området Herodes hadde myndighet over.+ Derfor sendte han ham videre til Herodes, som også var i Jerusalem i disse dagene.

8 Da Herodes så Jesus, ble han svært glad. Han hadde lenge ønsket å treffe Jesus, for han hadde hørt mye om ham,+ og han håpet å få se ham gjøre et mirakel.* 9 Han begynte derfor å stille ham mange spørsmål, men Jesus svarte ham ikke.+ 10 Men overprestene og de skriftlærde reiste seg gang på gang og anklaget ham heftig. 11 Da begynte Herodes å håne ham sammen med soldatene sine.+ Han gjorde narr av ham+ ved å kle ham i en flott kappe og sendte ham så tilbake til Pilatus. 12 Den dagen ble Herodes og Pilatus venner. Tidligere hadde det vært fiendskap mellom dem.

13 Pilatus kalte nå sammen overprestene, lederne og folket 14 og sa til dem: «Dere har ført denne mannen til meg og sagt at han påvirker folket til å gjøre opprør. Hør her: Jeg har forhørt ham foran dere, men har ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for.+ 15 Det har heller ikke Herodes gjort, for han sendte ham tilbake til oss. Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff. 16 Jeg vil derfor piske ham+ og løslate ham.» 17 * —— 18 Men hele folkemengden ropte: «Drep ham,* og løslat Bạrabbas!»+ 19 (Denne mannen var blitt kastet i fengsel for opprør i byen og for mord.) 20 Pilatus prøvde å tale til dem igjen, for han ville gjerne løslate Jesus.+ 21 Da begynte de å rope høyt: «Pælfest ham!* Pælfest ham!»+ 22 For tredje gang sa han til dem: «Hvorfor det? Hva galt har denne mannen gjort? Jeg kan ikke se at han har gjort noe som fortjener dødsstraff. Jeg vil derfor piske ham og løslate ham.» 23 Men de ga seg ikke og krevde med høye rop at han skulle pælfestes. De ropte så høyt+ at 24 Pilatus ga etter og bestemte seg for å gå med på kravet deres. 25 Han løslot den mannen som de ba om, han som var blitt kastet i fengsel for opprør og mord, men overga Jesus til dem, så de kunne gjøre som de ville med ham.

26 Da de førte ham bort, grep de tak i Simon fra Kyrẹne, som var på vei inn fra landsbygda. De la torturpælen* på ham for at han skulle bære den bak Jesus.+ 27 En stor folkemengde fulgte etter ham, og blant dem var det flere kvinner som slo seg selv av sorg og gråt høyt over ham. 28 Jesus snudde seg mot kvinnene og sa: «Jerusalems døtre, slutt med å gråte over meg. Gråt heller over dere selv og barna deres.+ 29 For det skal komme dager da folk skal si: ‘Lykkelige er de barnløse kvinnene, de som ikke har født og ikke har ammet!’+ 30 Da skal de si til fjellene: ‘Fall over oss!’, og til høydene: ‘Skjul oss!’+ 31 Hvis de gjør slik når treet er grønt,* hva vil da skje når det har visnet?»

32 De førte også bort to forbrytere som skulle henrettes sammen med ham.+ 33 Og da de kom til det stedet som kalles Hodeskallen,+ pælfestet de både ham og forbryterne, én til høyre for ham og én til venstre.+ 34 Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Og de kastet lodd for å fordele klærne hans.+ 35 Imens sto folket og så på. Men lederne deres hånte ham og sa: «Andre har han frelst. La ham frelse seg selv, hvis han er Guds Kristus, Den utvalgte.»+ 36 Soldatene gjorde også narr av ham, og de kom bort og tilbød ham sur vin+ 37 og sa: «Hvis du er jødenes konge, så frels deg selv.» 38 Det var også en innskrift over ham: «Dette er jødenes konge.»+

39 En av forbryterne som hang der, hånte ham+ og sa: «Er ikke du Kristus? Frels da deg selv og oss!» 40 Da sa den andre strengt til ham: «Har du ingen frykt for Gud, du som har fått samme dom som denne mannen? 41 Vi har fått en rettferdig dom – vi får som fortjent for det vi har gjort. Men denne mannen har ikke gjort noe galt.» 42 Så sa han: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.»+ 43 Jesus svarte: «I sannhet sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i paradiset.»+

44 Det var nå omkring den sjette timen,* og likevel ble hele landet dekket av et mørke, som varte til den niende timen,*+ 45 for sollyset forsvant. Da revnet forhenget i templet i to.+ 46 Og Jesus ropte høyt: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.»*+ Etter at han hadde sagt dette, døde* han.+ 47 Da offiseren så det som skjedde, æret han Gud og sa: «Denne mannen var virkelig rettferdig.»+ 48 Og da alle som var samlet der som tilskuere, så alt som skjedde, gikk de hjemover mens de slo seg for brystet. 49 Alle som kjente ham, deriblant de kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilẹa, sto et stykke unna og så alt sammen.+

50 Nå var det et medlem av Rådet som het Josef. Han var en god og rettferdig mann.+ 51 (Denne mannen hadde ikke gitt sin stemme til planen deres eller støttet det de gjorde.) Han var fra Arimatẹa, en by i Judẹa, og han ventet på Guds rike. 52 Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. 53 Så tok han den ned,+ svøpte den i fint lin og la den i en grav* som var hogd ut i en klippe,+ og som ingen ennå hadde ligget i. 54 Det var nå forberedelsesdagen,+ og sabbaten+ skulle snart begynne. 55 Men de kvinnene som hadde kommet fra Galilẹa sammen med Jesus, fulgte etter og så graven* og hvor kroppen hans ble lagt.+ 56 Så gikk de tilbake for å gjøre i stand velluktende kryddere og aromatiske oljer. Men de hvilte selvfølgelig på sabbaten,+ slik Loven krevde.

24 Den første dagen i uken kom de svært tidlig til graven* og hadde med seg de velluktende krydderne de hadde gjort i stand.+ 2 Men de så at steinen var rullet bort fra graven,+ 3 og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu kropp.+ 4 De visste ikke hva de skulle tro. Plutselig sto to menn i skinnende klær ved siden av dem. 5 Kvinnene ble skremt og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: «Hvorfor ser dere etter den levende blant de døde?+ 6 Han er ikke her, han er blitt oppreist. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilẹa. 7 Han sa at Menneskesønnen skulle overgis til syndige mennesker og pælfestes, og at han skulle bli oppreist på den tredje dagen.»+ 8 Da husket de det han hadde sagt.+ 9 Så forlot de graven og gikk tilbake og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.+ 10 Det var Maria Magdalẹna, Johạnna og Maria, Jakobs mor. De kvinnene som var sammen med dem, fortalte også om dette til apostlene. 11 Men de trodde ikke på kvinnene og mente at det de sa, bare var noe de fant på.

12 Peter reiste seg likevel og løp til graven. Han bøyde seg og kikket inn og så bare tøystykkene av lin. Da gikk han derfra og grublet over hva som kunne ha skjedd.

13 Samme dag var to av disiplene på vei til Ẹmmaus, en landsby som ligger omkring elleve kilometer* fra Jerusalem, 14 og de snakket med hverandre om alt det som hadde hendt.

15 Mens de snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv bort og slo følge med dem, 16 men de ble hindret i å kjenne ham igjen.+ 17 Han sa til dem: «Hva er det dere går og diskuterer?» De stanset og så triste ut. 18 Den ene, som het Klẹopas, svarte: «Er du en utlending som bor helt for deg selv i Jerusalem? Vet du ikke* hva som har skjedd der de siste dagene?» 19 Han spurte dem: «Hva da?» De sa til ham: «Det som gjelder Jesus, nasareeren,+ som var en profet, og som gjorde mektige gjerninger og talte kraftfulle ord framfor Gud og hele folket.+ 20 Overprestene våre og folkets ledere fikk ham dømt til døden,+ og de pælfestet ham. 21 Men vi hadde håpet at det var han som skulle befri Israel.+ Og nå er det den tredje dagen siden dette skjedde. 22 Dessuten har noen av kvinnene blant oss gjort oss veldig forundret. For i dag tidlig gikk de til graven,+ 23 men de fant ikke kroppen hans, og så kom de tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av noen engler, som sa at han lever. 24 Da gikk noen av dem som var sammen med oss, til graven,+ og de så at det var akkurat som kvinnene hadde sagt. Men de så ikke Jesus.»

25 Da sa han til dem: «Så ufornuftige dere er! Og så trege dere er i hjertet til å tro på alt det profetene har sagt! 26 Måtte ikke Kristus gjennomgå alt dette+ og gå inn til sin herlighet?»+ 27 Så forklarte han det som sto om ham i alle Skriftene – han begynte med Moses og alle Profetene.+

28 Til slutt nærmet de seg den landsbyen de var på vei til, og han lot som om han skulle dra videre. 29 Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss, for det er snart kveld, og dagen er nesten over.» Da fulgte han med inn og ble hos dem. 30 Og da han spiste* sammen med dem, tok han brødet, ba en bønn,* brøt det i biter og begynte å gi det til dem.+ 31 Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen, men så ble han borte for dem.+ 32 De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han snakket med oss på veien og forklarte Skriftene tydelig* for oss?» 33 Straks reiste de seg og dro tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve og de andre disiplene samlet. 34 Disse sa: «Herren er virkelig blitt oppreist, og han har vist seg for Simon!»+ 35 Så fortalte de selv hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet i biter.+

36 Mens de snakket om dette, sto Jesus selv plutselig midt iblant dem og sa: «Måtte dere ha fred.»+ 37 Men de ble forskrekket og redde og trodde at de så en ånd. 38 Da sa han til dem: «Hvorfor er dere urolige, og hvorfor tviler dere i hjertet? 39 Se hendene og føttene mine – det er meg. Ta på meg og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som dere ser at jeg har.» 40 Da han sa dette, viste han dem hendene og føttene sine. 41 Men de var så glade og så forundret at de fortsatt ikke kunne tro. Da spurte han dem: «Har dere noe å spise her?» 42 De ga ham et stykke stekt fisk, 43 og han tok det og spiste det mens de så på.

44 Så sa han til dem: «Husk at da jeg ennå var hos dere, sa jeg+ at alt det som står skrevet om meg i Moseloven og i Profetene og i Salmene, må bli oppfylt.»+ 45 Da åpnet han sinnet deres fullt ut, så de kunne forstå Skriftene,+ 46 og han sa til dem: «Det står skrevet at Kristus skulle lide, at han skulle stå opp fra døden på den tredje dagen,+ 47 og at det i hans navn skulle bli forkynt blant alle nasjonene+ at syndere som angrer, kan få tilgivelse+ – forkynnelsen skulle begynne i Jerusalem.+ 48 Dere skal være vitner om dette.+ 49 Og jeg skal sende over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir fylt med* kraft fra det høye.»+

50 Så førte han dem ut til Betạnia, og han løftet hendene og velsignet dem. 51 Mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.+ 52 Da bøyde de seg for ham i dyp respekt, og så gikk de tilbake til Jerusalem i stor glede.+ 53 Og de var stadig i templet og lovpriste Gud.+