Januar

Jesus fikk først se enken som hadde mistet sønnen sin, og deretter «syntes han inderlig synd på henne». (Luk 7:13) Han følte ikke bare med henne, men han viste også at han brydde seg om henne. Han sa til henne, uten tvil med varme i stemmen: «Ikke gråt mer.» Og så gjorde han noe. Han oppreiste sønnen hennes og «overlot ham til [henne]». (Luk 7:14, 15) Hva kan vi lære av dette miraklet? Vi lærer å vise medfølelse med dem som sørger. I likhet med Jesus kan vi vise medfølelse med dem som sørger, ved å være oppmerksomme. Vi kan ta initiativet til å vise medfølelse ved det vi sier og gjør. (Ordsp 17:17; 2. Kor 1:3, 4; 1. Pet 3:8) Selv enkle ord og små ting kan bety mye og være til hjelp og trøst. w23.04 5–6 avsn. 13–15

Selv om Jesus vet at Lasarus er død, blir han værende der han er, i to dager til, og så reiser han til Betania. Når han kommer dit, har Lasarus altså vært død i fire dager. Jesus har tenkt å gjøre noe helt utrolig for å hjelpe vennene sine, noe som også vil være til ære for Jehova. (Joh 11:6, 11, 17) Vi lærer noe om vennskap av denne beretningen. Tenk på dette: Da Marta og Maria ga beskjed til Jesus om det som hadde skjedd, ba de ham ikke om å komme til Betania. De sa bare at Lasarus var syk. (Joh 11:3) Da Lasarus døde, kunne Jesus ha oppreist ham på avstand. Men Jesus valgte å dra til Betania for å være sammen med Marta og Maria. Har du en venn som vil hjelpe deg uten å måtte bli spurt? Da vet du at han vil «hjelpe i vanskelige tider». (Ordsp 17:17) Vi kan i likhet med Jesus være en slik venn for andre. w23.04 10 avsn. 10–11

Når vi møter en prøvelse, føler vi kanskje at den nye verden aldri kommer. Betyr det at vi har svak tro? Ikke nødvendigvis. Vi kan illustrere det slik: Midt under en fryktelig kald vinter føler vi kanskje at sommeren aldri kommer. Likevel kommer faktisk sommeren. Det samme gjelder når vi er langt nede. Da føler vi kanskje at den nye verden aldri kommer. Men når vi har sterk tro, vet vi at Guds løfter kommer til å bli oppfylt. (Sal 94:3, 14, 15; Hebr 6:17–19) Og det gjør at vi kan fortsette å sette tilbedelsen av Jehova først i livet. Tenk på enda en situasjon som krever sterk tro – forkynnelsesarbeidet vårt. Mange mener at «det gode budskap» om Guds nye verden er for godt til å være sant. (Matt 24:14; Esek 33:32) Vi ønsker ikke at deres skeptiske innstilling skal smitte over på oss. For å hindre at det skjer, må vi fortsette å styrke troen vår. w23.04 27 avsn. 6–7; 28 avsn. 14

Har du noen gang lurt på om Jehova svarer på bønnene dine? Det er du i så fall ikke alene om. Mange brødre og søstre har sagt at de lurer på det samme, særlig når de har hatt problemer. Hvis vi har det tøft, synes kanskje vi også at det er vanskelig å skjønne hvordan Jehova svarer på bønnene våre. Hvorfor kan vi være sikre på at Jehova svarer på bønnene til dem som tjener ham? Bibelen forsikrer oss om at Jehova elsker oss høyt, og at vi er dyrebare for ham. (Hag 2:7; 1. Joh 4:10) Det er derfor han oppfordrer oss til å be til ham om hjelp. (1. Pet 5:6, 7) Han ønsker å hjelpe oss til å holde oss nær til ham og til å takle de problemene vi har. I Bibelen leser vi ofte at Jehova besvarte bønnene til dem som tjente ham. Kan du komme på et eksempel? w23.05 8 avsn. 1–4

Maria hadde sitt eget personlige forhold til Jehova. Troen hennes var ikke avhengig av hva Josef gjorde. Hun kjente Skriftene godt. Hun brukte også tid på å tenke over det hun lærte. (Luk 2:19, 51) Fordi Maria var et åndelig menneske, var hun uten tvil en fantastisk kone. I dag er det mange gifte søstre som går inn for å gjøre det samme som Maria. Et eksempel er en søster som heter Emiko. Hun sier: «Da jeg var singel, hadde jeg min egen åndelige rutine. Men etter at jeg giftet meg, merket jeg at fordi mannen min ba for oss og tok ledelsen i tilbedelsen, hadde troen min blitt avhengig av det han gjorde. Jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe selv for å styrke forholdet mitt til Jehova. Så nå har jeg alenetid med Jehova da jeg ber, leser i Bibelen og tenker over det jeg lærer.» (Gal 6:5) Når du som kone fortsetter å styrke vennskapet ditt med Jehova, vil mannen din ha enda større grunn til å rose og elske deg. – Ordsp 31:30. w23.05 22 avsn. 6

Det å ha frykt for Jehova er ikke noe vi er født med – det er noe vi må lære. En måte å gjøre det på er å studere skaperverket. Jo mer vi ser Jehovas visdom, makt og dype kjærlighet til oss i «det som er skapt», jo større blir vår respekt for ham og vår kjærlighet til ham. (Rom 1:20) Noe annet vi kan gjøre for å lære å frykte Jehova, er å be ofte. Jo mer vi ber, jo mer virkelig blir Jehova for oss. Hver gang vi ber om styrke til å utholde en prøvelse, blir vi minnet om Jehovas store makt. Når vi takker ham for gjenløsningsofferet, blir vi minnet om hans kjærlighet til oss. Og når vi ber inderlig til Jehova om å få hjelp til å takle et problem, blir vi minnet om hvor vis han er. Det at vi ber slike bønner, gjør at vi får større respekt for Jehova, og det gjør at vi blir fast bestemt på å ikke gjøre noe som kan ødelegge vårt vennskap med ham. w23.06 15 avsn. 6–7

Jehova har alltid gitt sitt folk tydelige lover. Det styrende råd i det første århundre nevnte for eksempel tre måter som de kristne må stå fast på: (1) å avvise avgudsdyrkelse og bare tilbe Jehova, (2) å respektere blodets hellighet og (3) å leve etter Bibelens høye normer. (Apg 15:28, 29) Hvordan kan de kristne i dag være lydige på disse tre områdene? Ved å tilbe og være lydige mot Jehova. Jehova befalte israelittene at de skulle vise ham udelt hengivenhet. (5. Mos 5:6–10) Og da Jesus ble fristet av Satan, sa han tydelig at det bare er Jehova vi skal tilbe. (Matt 4:8–10) Derfor tilber vi ikke religiøse bilder. Vi ser heller ikke på mennesker som en slags guder – uansett om de er religiøse ledere, politikere, idrettsstjerner, skuespillere eller musikere. Vi tilber bare ham som «har skapt alt». – Åp 4:11. w23.07 15 avsn. 3–4

Satans verden er sykelig opptatt av umoralsk sex og pornografi. (Ef 4:19) Så vi må lære å ha gudsfrykt og å vende oss bort fra det onde. I Ordspråkene, kapittel 9, leser vi om visdom og ufornuft personifisert som to kvinner. Begge har en invitasjon til de uerfarne – de «som mangler forstand». Hver av dem sier på en måte: «Kom inn i huset mitt og få deg et måltid.» (Ordsp 9:1, 4–6) Men det er stor forskjell på det som skjer om man tar imot den ene eller den andre invitasjonen. Tenk på invitasjonen fra ‘den ufornuftige kvinnen’. (Ordsp 9:13–18) Hun inviterer selvsikkert de uerfarne til å komme inn i huset hennes og spise et festmåltid. Hva blir resultatet? «De som er der inne, er kraftløse i døden.» Vi blir advart mot ‘den normløse og umoralske kvinnen’. Det blir sagt: «Hennes hus synker ned til døden.» (Ordsp 2:11–19) Ordspråkene 5:3–10 inneholder en advarsel mot en annen ‘umoralsk kvinne’. Om henne står det: «Hennes føtter går ned mot døden.» w23.06 21–22 avsn. 6–7

De eldste må være gode eksempler når det gjelder å være rimelig. (1. Tim 3:2, 3) En eldste bør for eksempel ikke forvente at forslagene hans alltid skal bli fulgt bare fordi han er eldre enn de andre eldste. Han forstår at Jehovas ånd kan få et hvilket som helst medlem av eldsterådet til å si noe som fører til en klok avgjørelse. Og hvis det ikke er snakk om å bryte et bibelsk prinsipp, er rimelige eldste villige til å støtte avgjørelsen til flertallet i eldsterådet, selv om de personlig hadde foretrukket noe annet. Vi får mange velsignelser når vi er rimelige. Vi får et bedre forhold til våre brødre og søstre, og det blir fred i menigheten. Og vi kan glede oss over den fantastiske variasjonen vi har av personligheter og kulturer blant Jehovas forente folk. Men det viktigste av alt er at vi kan glede oss over at vi etterligner vår rimelige Gud, Jehova. w23.07 25 avsn. 16–17

Daniel studerte profetier med et rett motiv – han ville forstå sannheten. Daniel var også ydmyk. Han visste at Jehova ville hjelpe ham til å forstå profetiene hvis han holdt seg nær til ham og var lydig mot ham. (Dan 2:27, 28) Han viste at han var ydmyk, ved å be Jehova om hjelp. (Dan 2:18) Daniel var også grundig. Han undersøkte de inspirerte skriftene som var tilgjengelige for ham. (Jer 25:11, 12; Dan 9:2) Hvordan kan du etterligne Daniel? Tenk over hvilket motiv du har. Studerer du profetiene i Bibelen fordi du har et sterkt ønske om å forstå sannheten? I så fall vil Jehova hjelpe deg. (Joh 4:23, 24; 14:16, 17) Noen studerer profetiene fordi de ønsker å finne beviser for at Bibelen ikke er inspirert av Gud, for da føler de at de kan bestemme selv hva som er rett og galt. Men vi må ha et rett motiv for å studere. w23.08 9 avsn. 7–8

Vi kan legge unødvendig press på oss selv hvis vi har urealistiske forventninger fordi vi sammenligner oss med andre. (Gal 6:4) Hvis vi gjør det, kan vi begynne å konkurrere med hverandre og misunne hverandre. (Gal 5:26) Hvis vi prøver å gjøre det samme som andre har fått til, uten å ta hensyn til våre egne begrensninger, kan det være til skade for oss. Og fordi «hjertet blir sykt av å vente lenge», kan vi bli veldig motløse hvis vi setter oss mål som vi aldri kan nå. (Ordsp 13:12) Da kan vi bli så slitne at vi setter ned tempoet i løpet for livet. Ikke forvent mer av deg selv enn det Jehova krever. Jehova krever aldri at du gir mer enn du har mulighet til. (2. Kor 8:12) Du kan være helt sikker på at Jehova ikke sammenligner det du gjør, med det andre gjør. (Matt 25:20–23) Han setter pris på din helhjertede tjeneste, din trofasthet og din utholdenhet. w23.08 29 avsn. 10–11

Jehova svarte på Samsons rop om hjelp ved at han mirakuløst sørget for en vannkilde. Da Samson drakk av den, «kviknet [han] til og fikk kreftene tilbake». (Dom 15:19) Det ser ut til at denne nye vannkilden fortsatt eksisterte mange år senere da profeten Samuel ble inspirert av Jehova til å skrive Dommernes bok. Når israelittene så dette rennende vannet, kan de ha blitt minnet om at Jehovas trofaste tjenere kan stole på at han vil hjelpe dem når de har det vanskelig. Uansett hvilke evner vi har, eller hva vi har klart å gjøre i tjenesten for Jehova, må også vi vende oss til Jehova for å få hjelp. Vi bør være ydmyke og forstå at vi bare kan gjøre det Jehova ber oss om, hvis vi stoler på ham. Akkurat som Samson fikk kraft da han drakk av vannet Jehova sørget for, kan vi bli styrket åndelig sett når vi benytter oss av alt det Jehova gir oss. – Matt 11:28. w23.09 4 avsn. 8–10

Hva om noen prøver å provosere oss ved for eksempel å snakke stygt om Jehova eller å gjøre narr av Bibelen? Da bør vi be Jehova om å få av hans hellige ånd og om å få hjelp til å svare på en mild måte. Hva om vi etterpå forstår at vi burde ha svart på en bedre måte? Da bør vi igjen be til Jehova og fortelle ham om det som skjedde, og tenke over hva vi kunne ha gjort bedre. Da vil Jehova gi oss av sin hellige ånd, slik at vi kan klare å være rolige og milde. Det finnes mange bibelvers som kan hjelpe oss til å svare på en mild måte når vi er i en vanskelig situasjon. Og Guds ånd kan hjelpe oss til å huske slike vers. (Joh 14:26) For eksempel kan de prinsippene vi finner i Ordspråkene, hjelpe oss til å være milde. (Ordsp 15:18) Det finnes også mange vers i Ordspråkene som viser hvorfor det er bra for oss å være milde i anspente situasjoner. – Ordsp 10:19; 17:27; 21:23; 25:15. w23.09 15 avsn. 6–7

Apostelen Peter visste at livet hans gikk mot slutten. I løpet av de tiårene han hadde tjent Jehova trofast, hadde han reist omkring sammen med Jesus, startet forkynnelsen blant ikke-jøder og tjent som medlem av det styrende råd. Men Peters tjeneste var ikke over. Rundt år 62–64 ble han inspirert av Gud til å skrive to brev – bibelbøkene 1. og 2. Peter. (2. Pet 1:13–15) Peter skrev brevene sine på en tid da trosfellene hans led «på grunn av forskjellige prøvelser». (1. Pet 1:6) Onde menn prøvde å innføre falsk lære i menigheten og påvirke andre til å oppføre seg umoralsk. (2. Pet 2:1, 2, 14) De kristne som levde i Jerusalem, skulle snart oppleve «enden for alt» – den romerske hæren skulle ødelegge byen og den jødiske ordningen. (1. Pet 4:7) Peters brev hjalp uten tvil de kristne til å forstå hva de kunne gjøre for å holde ut de prøvelsene de møtte der og da, og til å forberede seg på framtidige prøvelser. w23.09 26 avsn. 1–2

I likhet med Jesus kan vi lære å være lydige når vi er i vanskelige situasjoner. Tidlig i covid-19-pandemien, for eksempel, ble vi bedt om å ikke møtes i Rikets sal og stoppe med hus-til-hus-forkynnelse. Syntes du det var vanskelig? Likevel var du lydig, og det beskyttet deg, sørget for enhet i menigheten og gledet Jehova. Nå er vi alle bedre forberedt på å være lydige mot den veiledningen vi vil få under den store trengsel. Livet vårt avhenger av det! (Job 36:11) Vi velger å være lydige mot Jehova først og fremst fordi vi elsker ham og ønsker å glede ham. (1. Joh 5:3) Vi kan aldri gjengjelde Jehova fullt ut for alt han har gjort for oss. (Sal 116:12) Men vi kan være lydige mot ham og mot dem som har myndighet over oss. Når vi er lydige, er det tydelig at vi er vise. Og de vise gleder Jehovas hjerte. – Ordsp 27:11. w23.10 11 avsn. 18–19

Hvis en engel snakket til deg, ville du da hørt på hva han hadde å si? I dag snakker en engel til «hver nasjon og hver stamme og hver språkgruppe og hvert folk». Hva sier han? «Frykt Gud og gi ham ære ... Tilbe ... ham som skapte himmelen og jorden.» (Åp 14:6, 7) Jehova er den eneste sanne Gud, som alle bør tilbe. Så takknemlige vi kan være for at han har gitt oss muligheten til å tilbe ham i hans store åndelige tempel! Hva er egentlig det åndelige tempelet? Og hvor finner vi en detaljert beskrivelse av det? Det åndelige tempelet er ikke en bokstavelig bygning. Det er Jehovas ordning for sann tilbedelse basert på Jesu gjenløsningsoffer. Apostelen Paulus forklarte mer om denne ordningen i det brevet han skrev til de kristne hebreerne som bodde i Judea i det første århundre. w23.10 24 avsn. 1–2

I 522 fvt. klarte jødenes fiender å få innført et forbud mot gjenoppbyggingen av Jehovas tempel. Men Sakarja forsikret jødene om at Jehova ville bruke sin mektige ånd til å fjerne alle hindringer. I 520 fvt. opphevet kong Dareios forbudet mot tempelbyggingen og ga til og med jødene økonomisk støtte og ba stattholderne i området om å hjelpe dem. (Esra 6:1, 6–10) Jehova lovte sitt folk at han ville støtte dem hvis de satte gjenoppbyggingen av tempelet på førsteplassen. (Hag 1:8, 13, 14; Sak 1:3, 16) Jødene ble oppmuntret av dette og begynte å arbeide på tempelet igjen i 520 fvt., og da ble tempelet ferdig på mindre enn fem år. Fordi jødene prioriterte å gjøre Guds vilje på tross av de vanskelighetene de hadde, støttet Jehova dem. Det førte til at de tilba Jehova med glede. – Esra 6:14–16, 22. w23.11 15 avsn. 6–7

Selv om mange har hørt om Abraham, er det ikke så mange som vet like mye om ham som du gjør. Du vet for eksempel at han ble kalt «far til alle ... som har tro». (Rom 4:11) Men du lurer kanskje på: «Kan jeg etterligne Abraham og ha like sterk tro som han hadde?» Ja, det kan du. En måte vi kan få like sterk tro som Abraham på, er å se nærmere på hva han gjorde. Abraham gjorde alltid det Jehova ba ham om. Han flyttet for eksempel til et fremmed land, bodde i telt i flere tiår og var til og med villig til å ofre sin kjære sønn Isak. Dette viser at han hadde sterk tro. Abrahams tro og gjerninger gjorde at han ble godkjent av Jehova, og at han ble hans venn. (Jak 2:22, 23) Jehova vil at vi – ja, han vil at du – skal få oppleve det samme. Derfor sørget han for at bibelskribentene Paulus og Jakob skrev om det Abraham gjorde. w23.12 2 avsn. 1–2

Dere som er søstre, bli flinke til å kommunisere. Det er viktig for kristne å kunne det. I denne sammenhengen får vi et praktisk råd av Jakob, som sier det som står i verset ovenfor. Når du hører nøye etter når andre snakker, viser du empati, eller «samfølelse». (1. Pet 3:8) Hvis du ikke er sikker på om du forstår hva en person sier eller føler, kan du stille spørsmål. Og så må du stoppe opp og tenke deg om før du sier noe. (Ordsp 15:28, fotn.) Spør deg selv: Er det jeg tenker å si, sant og oppmuntrende? Er det respektfullt og vennlig? Lær av modne søstre som er flinke til å kommunisere. (Ordsp 31:26) Vær oppmerksom på hvordan de snakker. Jo bedre du blir på å kommunisere, jo bedre vil ditt forhold bli til andre. w23.12 21 avsn. 12

I dag kan Jehova bruke familie, venner og de eldste for å oppmuntre oss. Men når vi sliter med vonde følelser, har vi kanskje mest lyst til å trekke oss tilbake og være alene. Dette er en normal reaksjon. Hva kan vi gjøre for å ta imot den støtten Jehova gir oss? Prøv å ikke isolere deg, selv om det kanskje er det du har mest lyst til. Når vi isolerer oss, ender det ofte med at vi bare tenker på oss selv og våre egne problemer, og da tar vi kanskje ikke så gode avgjørelser. Vi trenger selvfølgelig alle litt tid for oss selv innimellom, spesielt hvis vi opplever noe tragisk. Men hvis vi isolerer oss over lengre tid, kan vi komme til å avvise hjelpen fra dem Jehova bruker for å støtte oss. Så ta imot hjelpen fra familie, venner og de eldste. Husk at Jehova bruker dem for å støtte deg. – Ordsp 17:17; Jes 32:1, 2. w24.01 24 avsn. 12–13

Nasireerne hadde gitt et løfte om at de ikke skulle klippe håret sitt. Det var en måte å vise at de fullstendig underordnet seg Jehova på. Det var dessverre perioder i Israels historie da nasireerne ikke ble respektert eller støttet. Noen ganger måtte nasireerne være veldig modige for å holde løftet sitt og være annerledes enn andre. (Am 2:12) Fordi vi velger å gjøre Jehovas vilje, er vi også annerledes enn folk rundt oss. Vi må være modige for å stå fram som Jehovas vitner på arbeidsplassen eller skolen. Og etter hvert som denne verdens holdninger og oppførsel går fra vondt til verre, vil vi sannsynligvis føle at det blir vanskeligere å leve etter Bibelens prinsipper og dele det gode budskap med andre. (2. Tim 1:8; 3:13) Men husk alltid at vi gleder Jehovas hjerte når vi modig skiller oss ut fra dem som ikke tjener ham. – Ordsp 27:11; Mal 3:18. w24.02 16 avsn. 7; 17 avsn. 9

Tenk over hvor forskjellige medlemmene av menigheten i Roma var. Blant dem var det ikke bare jøder, som var oppdratt til å følge Moseloven, men også ikke-jøder, som hadde en helt annen bakgrunn. Noen av de kristne var sannsynligvis slaver, mens andre var frie – kanskje noen av dem til og med var slaveeiere. Hvordan kunne de første kristne fortsette å vise hverandre kjærlighet selv om de var så forskjellige? Paulus oppfordret dem til å ‘ta imot hverandre’. Hva mente han? Det ordet som er gjengitt med ‘ta imot’, overbringer tanken om at man tar imot noen vennlig og gjestfritt, for eksempel i sitt hjem eller i sin vennekrets. Paulus fortalte for eksempel Filemon hva han burde gjøre for den rømte slaven Onesimus: «Ta vennlig imot ham.» (Filem 17) Og Priskilla og Akvilas tok seg av Apollos, som visste mindre om kristendommen enn de gjorde. De ‘tok ham med seg’ og ga ham mer opplæring. (Apg 18:26) De første kristne så altså ikke på forskjellene mellom dem som et problem. Nei, de tok imot hverandre. w23.07 6 avsn. 13

Den viktigste grunnen til at du innvier deg til Jehova, er at du elsker ham. Kjærligheten du har til Jehova, er ikke bare basert på følelser. Den er basert på «nøyaktig kunnskap» og «åndelig forståelse» – altså det du har lært om Jehova som har styrket din kjærlighet til ham. (Kol 1:9) Det du har studert i Bibelen, har overbevist deg om (1) at Jehova er virkelig, (2) at Bibelen er hans inspirerte Ord, og (3) at han bruker sin organisasjon til å gjennomføre sin vilje. De som innvier seg til Jehova, bør kjenne Bibelens grunnleggende lære og leve etter Jehovas normer. De gjør sitt beste for å fortelle andre om det de tror på. (Matt 28:19, 20) Deres kjærlighet til Jehova har vokst, og de har et inderlig ønske om å tilbe bare ham. Er det slik du føler det? w24.03 4–5 avsn. 6–8

Abigajil var gift med Nabal, og Bibelen sier at han var «hard og oppførte seg dårlig». (1. Sam 25:3) Det kan ikke ha vært lett for Abigajil å være gift med en sånn mann. Kunne Abigajil ha funnet en mulighet til å komme seg ut av ekteskapet sitt? Ja, hun fikk faktisk mulighet til det da David, den framtidige kongen i Israel, kom for å drepe Nabal fordi han hadde fornærmet David og mennene hans. (1. Sam 25:9–13) Abigajil kunne ha flyktet og latt David gjøre som han hadde tenkt. Men hun gjorde ikke det. Hun dro ut for å møte David og overbevise ham om at han burde la Nabal få leve. (1. Sam 25:23–27) Hva kan være grunnen til at hun valgte å gjøre det? Abigajil elsket Jehova og hadde respekt for hans syn på ekteskapet. Hun visste at Jehova så på ekteskapet som en hellig ordning. Hun ønsket å glede Gud. Og det må ha motivert henne til å gjøre alt hun kunne for å redde alle i husstanden, også ektemannen. Hun reagerte raskt for å hindre David i å drepe Nabal. w24.03 16 avsn. 9–10

Er det noen i menigheten din som prøver å forenkle livet for å kunne gjøre mer i tjenesten for Jehova? Kjenner du noen unge som modig skiller seg ut fra andre på skolen selv om det ikke er lett for dem å gjøre det? Hva med dem som synes det er vanskelig å være lojale mot Jehova på grunn av motstand fra familien? La oss benytte oss av enhver anledning til å oppmuntre personer som disse og fortelle dem at vi er glade for at de er så selvoppofrende og modige. (Filem 4, 5, 7) Jehova har tillit til at vi oppriktig ønsker å glede ham, og at vi er villige til å ofre noe for å leve opp til vårt innvielsesløfte. Han ærer oss ved å gi oss mulighet til å velge å vise vår kjærlighet til ham på en personlig måte. (Ordsp 23:15, 16) Så la oss være fast bestemt på å fortsette å tjene Jehova og villig gi ham vårt aller beste! w24.02 18 avsn. 14; 19 avsn. 16

Se for deg at du er tilbake i år 29, like etter at Jesus har begynt sin tjeneste. Jesus og moren hans, Maria, er invitert til en bryllupsfest i Kana. Maria er tydeligvis med på å ta seg av gjestene. Men under bryllupsfesten oppstår det et problem – det blir slutt på vinen. Maria går med en gang til Jesus og sier: «De har ikke mer vin.» (Joh 2:1–3) Hva gjør Jesus? Han forvandler ved et mirakel vann til ‘god vin’. (Joh 2:9, 10) Jesus gjorde mange flere mirakler i løpet av sin tjeneste. Han brukte sin store makt til å hjelpe titusener av mennesker. Tenk for eksempel på to av de miraklene han utførte da han mettet 5000 menn og senere 4000 menn. Og hvis man regner med både kvinner og barn, kan han ha mettet over 27 000 mennesker. (Matt 14:15–21; 15:32–38) Begge gangene helbredet Jesus også mange som var syke. – Matt 14:14; 15:30, 31. w23.04 2 avsn. 1–2

Etter en traumatisk opplevelse kan man ha dager da man føler seg svak, både fysisk og følelsesmessig. I likhet med Elia kan man føle at det er vanskelig å komme seg opp, og at man bare har lyst til å sove. (1. Kong 19:5–7) Vi trenger kanskje hjelp for å holde det gående i tjenesten for Jehova. Jehova forsikrer oss om at han vil hjelpe oss, som det kommer fram av dagens vers. Kong David opplevde dette. Han møtte ofte prøvelser og sto overfor fiender, og en gang sa han til Jehova: «Din høyre hånd holder meg oppe.» (Sal 18:35) Ofte støtter Jehova oss ved å motivere andre til å hjelpe oss. En gang David følte seg langt nede, kom hans gode venn Jonatan til ham for å styrke og oppmuntre ham. (1. Sam 23:16, 17) Og Jehova valgte ut Elisja til å gi Elia praktisk hjelp. – 1. Kong 19:16, 21; 2. Kong 2:2. w24.01 23–24 avsn. 10–12

Jehova er en sjenerøs og gavmild Forsørger. Disse egenskapene kommer til uttrykk gjennom «den sanne visdom», personifisert som en kvinne i Ordspråkene, kapittel 9. Beretningen forteller at denne kvinnen har ‘tilberedt sitt kjøtt, blandet sin vin og dekket sitt bord’. (Ordsp 9:2, fotn.) Og i versene 4 og 5 står det: «Visdommen sier til den som mangler forstand: ‘Kom, spis av mitt brød.’» Hvorfor bør vi komme til den sanne visdoms hus og spise den maten hun byr på? Jehova vil at barna hans skal være trygge og ta kloke avgjørelser. Han vil ikke at vi skal lære på den harde måten – gjennom bitter erfaring og smertefull anger. Derfor sier Ordspråkene: «Av ham kan de rettferdige få rikelig med praktisk visdom.» (Ordsp 2:7) Når vi har en sunn frykt for Jehova, ønsker vi å gjøre ham glad. Vi hører på hans kloke veiledning, og vi blir lykkelige av å følge den. – Jak 1:25. w23.06 23 avsn. 14–15

Selv om vi føler at det er begrenset hva vi kan gjøre i tjenesten for Jehova, kan vi være helt sikre på at Jehova setter pris på at vi gjør det vi kan for å glede ham. Hvordan vet vi det? På Sakarjas tid ba Jehova sin profet om å lage en krone av det gullet og sølvet som jødene i Babylon hadde sendt som gave. (Sak 6:11) Denne «praktfulle kronen» skulle være til minne om de gavmilde bidragene deres. (Sak 6:14, fotn.) Vi kan være sikre på at Jehova aldri kommer til å glemme de anstrengelsene vi gjør oss for å tjene ham i vanskelige tider. Vi kommer til å oppleve vanskeligheter og usikkerhet nå i de siste dager, og forholdene kan bli enda verre i framtiden. (2. Tim 3:1, 13) Men vi trenger ikke å bli overdrevent bekymret. Husk Jehovas ord til sitt folk på Haggais tid: «Jeg er med dere ... Vær ikke redde.» (Hag 2:4, 5) Vi kan også være sikre på at Jehova vil være med oss hvis vi gjør vårt beste for å gjøre hans vilje. w23.11 19 avsn. 20–21

Jehova kunne lett ha sørget for at apostelen Peters feil og mangler ikke ble tatt med i Bibelen. Men de ble skrevet ned under inspirasjon for at vi skal ha nytte av det. (2. Tim 3:16, 17) Når vi lærer om denne mannen, som hadde samme slags svakheter og følelser som oss, kan vi lettere forstå at Jehova ikke forventer at vi skal være perfekte. Han vil at vi skal holde ut – at vi ikke skal gi opp – selv om vi har våre svakheter. Hvorfor er det viktig for oss å ikke gi opp? Vi kan føle at vi har overvunnet en svakhet, men opplever et tilbakefall. Vi fortsetter likevel å jobbe for å forbedre oss. Vi opplever alle at vi sier eller gjør ting som vi senere angrer på. Men hvis vi ikke gir opp, vil Jehova hjelpe oss til å forbedre oss. (1. Pet 5:10) Den medfølelsen Jesus viste Peter til tross for de feilene han gjorde, kan motivere oss til å fortsette å tjene Jehova. w23.09 20–21 avsn. 2–3

Som Marta sa i dagens vers, kunne Jesus ha helbredet Lasarus. Men han har tenkt å gjøre noe enda mer utrolig. Han lover: «Din bror skal bli oppreist.» Han sier også: «Jeg er oppstandelsen og livet.» (Joh 11:23, 25) Ja, Jehova har gitt Jesus makt over liv og død. Tidligere hadde Jesus oppreist en ung jente kort tid etter at hun døde. Han hadde også oppreist en ung mann, tydeligvis samme dag som han døde. (Luk 7:11–15; 8:49–55) Men kan han oppreise en som har vært død i fire dager? Da har jo kroppen begynt å gå i forråtnelse. Maria, den andre søsteren til Lasarus, går ut for å møte Jesus. Hun gjentar det Marta hadde sagt: «Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.» (Joh 11:32) Når Jesus ser og hører at Maria og andre som er sammen med henne, gråter, går det sterkt inn på ham. Fordi han føler med vennene sine, lar han tårene strømme. Han forstår hvor vondt det er når man mister en man er glad i, så han ønsker virkelig å fjerne årsaken til tårene deres. w23.04 10–11 avsn. 12–13