April

Trofaste tjenere for Jehova i bibelsk tid møtte problemer som de ikke hadde regnet med. Bare tenk på Jakob. Faren hans ba ham om å gifte seg med en av døtrene til Laban, en slektning som trodde på Jehova. Og faren hans lovte at Jehova ville velsigne ham rikt. (1. Mos 28:1–4) Jakob gjorde det rette. Han forlot Kanaan og reiste til Laban. Laban hadde to døtre, Lea og Rakel. Jakob ble forelsket i den yngste datteren, Rakel, og han gikk med på å jobbe i sju år for Laban for å få gifte seg med henne. (1. Mos 29:18) Men det gikk ikke slik som han hadde tenkt. Laban lurte ham til å gifte seg med den eldste datteren hans, Lea. Jakob fikk gifte seg med Rakel en uke senere, men da måtte han jobbe for Laban i sju år til. (1. Mos 29:26, 27) Laban behandlet ham urettferdig på andre områder også. Til sammen utnyttet Laban Jakob i 20 år! – 1. Mos 31:41, 42. w23.04 15 avsn. 5

Hvem kan vi vende oss til når vi trenger trøst og veiledning? Det vet vi svaret på. Vi kan vende oss til Jehova i bønn. Han oppfordrer oss til å gjøre det. Han vil at vi skal be ofte – «be stadig». (1. Tess 5:17) Vi kan når som helst be til ham for å få hans veiledning på alle områder i livet. (Ordsp 3:5, 6) Fordi Jehova er veldig sjenerøs og imøtekommende, har han ikke satt noen begrensning på hvor mange ganger vi kan be til ham. Jesus visste hvor viktige bønnene våre er for Jehova. Lenge før Jesus kom til jorden, så han hvordan Jehova svarte på bønnene til trofaste menn og kvinner. Han var der for eksempel da Jehova besvarte bønnene til Hanna, David og Elia, for å nevne noen. (1. Sam 1:10, 11, 20; 1. Kong 19:4–6; Sal 32:5) Så det var derfor Jesus lærte disiplene sine å be ofte og i tillit til Jehova. – Matt 7:7–11. w23.05 2 avsn. 1, 3

Øverstepresten Jehojada fryktet Jehova. Det kom tydelig fram da Jesabels datter, Atalja, rev til seg kongemakten i Juda. Hun var hensynsløs og så maktsyk at hun prøvde å drepe hele kongeslekten – sine egne sønnesønner! (2. Krøn 22:10, 11) Et av disse barna, Jehoasj, overlevde fordi Jehojadas kone, Jehosjabat, reddet ham. Hun og mannen hennes gjemte gutten og tok seg av ham. På den måten var Jehojada og Jehosjabat med på å bevare Davids kongelige slektslinje. Jehojada var lojal mot Jehova og lot ikke frykt for Atalja få ham til å slutte å gjøre det som var rett. Da Jehoasj var sju år, viste Jehojada igjen at han var lojal mot Jehova. Han la en plan. Hvis den lyktes, ville Jehoasj bli konge, som Davids rettmessige arving. Hvis planen ikke lyktes, ville Jehojada mest sannsynlig miste livet. Med Jehovas velsignelse gikk det som planlagt. w23.06 17 avsn. 12–13

Kong Nebukadnesar kunne lett ha oppfattet det Daniel sa, som et opprør, og han kunne ha fått Daniel drept. Men Daniel var modig og forklarte drømmen likevel. Hva er det som kan ha hjulpet Daniel til å være modig gjennom hele livet? Moren og faren hans var sikkert gode eksempler for ham mens han vokste opp. (5. Mos 6:6–9) Daniel visste ikke bare om det grunnleggende i Loven, for eksempel De ti bud, men han kjente også til detaljene om hva en israelitt kunne og ikke kunne spise. (3. Mos 11:4–8; Dan 1:8, 11–13) Daniel fikk også lære om historien til Guds folk og visste hva som skjedde med dem når de ikke var lydige mot Jehova. (Dan 9:10, 11) Det Daniel opplevde i løpet av livet, gjorde at han var helt sikker på at Jehova og hans mektige engler støttet ham. – Dan 2:19–24; 10:12, 18, 19. w23.08 3 avsn. 5–6

Rebekka var en intelligent kvinne som tok initiativ og gode valg gjennom hele livet. (1. Mos 24:58; 27:5–17) Samtidig viste hun andre respekt og var villig til å følge veiledning. (1. Mos 24:17, 18, 65) Hvis du i likhet med Rebekka er ydmyk og støtter dem som Jehova har gitt ansvaret for å ta ledelsen, vil du ha en positiv innflytelse på familien din og menigheten. Beskjedenhet er en egenskap som alle modne kristne må ha. Ester var en beskjeden kvinne som tjente Jehova trofast. Fordi hun hadde denne egenskapen, ble hun ikke stolt og arrogant da hun ble dronning. Hun hørte på rådet til sin eldre fetter Mordekai og fulgte det. (Est 2:10, 20, 22) Du kan på samme måte være beskjeden ved å spørre andre om råd og følge dem. (Tit 2:3–5) Ester viste at hun var beskjeden på en annen måte også. Hun hadde «en flott skikkelse og et vakkert utseende», men hun prøvde ikke å tiltrekke seg andres oppmerksomhet. – Est 2:7, 15. w23.12 19–20 avsn. 6–8

Overdreven skyldfølelse er en tung byrde som det aldri var meningen at vi skulle bære. Hvis vi har innrømmet vår synd, har angret og gjør det vi kan for å ikke gjøre det samme igjen, kan vi stole på at Jehova har tilgitt oss. (Apg 3:19) Etter at vi har gjort dette, ønsker ikke Jehova at vi skal fortsette å ha dårlig samvittighet. Han vet hvor skadelig det kan være. (Sal 31:10) Hvis vi blir helt oppslukt av skyldfølelse, kan det hende at vi gir opp løpet for livet. (2. Kor 2:7) Hvis du fortsetter å ha overdreven skyldfølelse, så fokuser på den ‘sanne tilgivelse’ som Gud gir. (Sal 130:4) Han tilgir dem som angrer oppriktig. Han lover: «Jeg skal ikke lenger huske deres synd.» (Jer 31:34) Det betyr at Jehova aldri vil bruke dine tidligere feil mot deg. Ikke straff deg selv hvis dine tidligere feil begrenser hva du kan gjøre i tjenesten for Jehova. Jehova fortsetter ikke å tenke på det gale du har gjort, og det bør heller ikke du gjøre. w23.08 30 avsn. 14–15

Under covid-19-pandemien fikk de som hørte på villedende nyheter, mange bekymringer, men Jehovas vitner, som hørte på veiledningen som kom fra organisasjonen vår, slapp slike bekymringer. (Matt 24:45) Vi må aldri glemme «hva som er viktigst». (Fil 1:9, 10) Distraksjoner kan ta mye tid og oppmerksomhet vekk fra mer viktige aktiviteter. Vanlige ting ved livet – slik som mat, drikke, fritidsaktiviteter og verdslig arbeid – kan distrahere oss hvis vi lar det bli det viktigste i livet vårt. (Luk 21:34, 35) I tillegg blir vi hver dag bombardert med nyheter om protester og politiske spørsmål. Vi kan ikke la oss distrahere av disse sakene. Hvis vi gjør det, kan vi begynne å ta parti. Satan bruker forskjellige metoder for å svekke vår beslutning om å gjøre det som er rett. w23.07 16–17 avsn. 12–13

Høytiden til minne om Jesu død er den viktigste dagen i året for Jehovas folk. Det er den eneste høytiden Jesus ga sine etterfølgere befaling om å holde. (Luk 22:19, 20) Den minner oss på måter vi kan vise at vi er takknemlige for Jesu offer på. (2. Kor 5:14, 15) Den gir oss også mulighet til å treffe våre brødre og søstre og glede oss over «en utveksling av oppmuntring». (Rom 1:12) Og mange interesserte blir motivert til å begynne å studere Bibelen på grunn av det de ser og hører. Tenk også på hvordan minnehøytiden forener vår åndelige familie over hele jorden. Det er ikke noe rart at minnehøytiden har en så spesiell plass i hjertet vårt! w24.01 8 avsn. 1–3

Jo mer vi tenker over den prisen Jehova og Jesus betalte, jo mer forstår vi hvor mye de elsker hver og en av oss. (Gal 2:20) Gjenløsningen er en gave gitt av kjærlighet. Jehova har vist sin kjærlighet til oss ved å ofre det som var mest verdifullt for ham – Jesus. Jehova lot sin Sønn lide og dø for vår skyld. Jehova holder ikke følelsene sine for seg selv, men han forteller oss hvor høyt han elsker oss. (Jer 31:3) Jehova har dratt oss til seg fordi han elsker oss. (Se også 5. Mosebok 7:7, 8.) Det finnes ikke noe eller noen som kan skille oss fra den kjærligheten. (Rom 8:38, 39) Hva får denne kjærligheten deg til å føle? w24.01 28 avsn. 10–11

De salvede kristne er veldig glade for sitt himmelske håp. En av dem, bror Frederick Franz, sa i 1991: «Vårt håp er sikkert, og det vil bli fullstendig oppfylt for hver eneste en av de 144 000 medlemmer av den lille hjord langt utover det vi i det hele tatt har forestilt oss.» Han sa videre: «Vi ... ser ikke på dette håpet som noe mindre verdifullt enn før. ... vi setter større pris på det jo lenger vi må vente på oppfyllelsen av det. Det er noe det er verdt å vente på ... Jeg setter vårt håp høyere enn noen gang før.» Enten vi har håp om å få leve evig i himmelen eller på jorden, har vi et fantastisk håp som virkelig gir oss grunn til glede. Og håpet vårt kan bli enda sterkere. w23.12 9 avsn. 6; 10 avsn. 8

Utenfor inngangen til tabernakelet var det et kobberalter, der det ble båret fram dyreofre til Jehova. (2. Mos 27:1, 2; 40:29) Men disse ofrene kunne ikke gi fullstendig tilgivelse for synder. (Hebr 10:1–3) De mange dyreofrene som ble båret fram ved tabernakelet, pekte fram mot det ene offeret som skulle føre til at menneskene ble fullstendig løskjøpt fra synd. Jesus visste at Jehova hadde sendt ham til jorden for at han skulle gi sitt liv som et gjenløsningsoffer for menneskene. (Matt 20:28) Så ved sin dåp framstilte Jesus seg for å gjøre det Jehova ønsket. (Joh 6:38; Gal 1:4) Jesu liv ble ofret «én gang for alle» for å gjøre soning for syndene til alle som viser tro på Jesus, det vil si dekke over syndene deres for godt. – Hebr 10:5–7, 10. w23.10 26–27 avsn. 10–11

Det er ingenting vi mennesker kan gjøre for å frigjøre oss fra synd og død. (Sal 49:7, 8) Så Jehova sørget for at Jesus kom til jorden for at han skulle gi sitt liv som en løsepenge for oss, noe som var et stort offer for både Jehova og Jesus. Jo mer vi tenker over hva de har ofret for oss, jo mer takknemlige vil vi være for løsepengen. Da Adam syndet, førte det til at både han og alle etterkommerne hans mistet muligheten til å leve evig. Jesus ga sitt fullkomne liv som et offer for å kjøpe tilbake det Adam hadde mistet. I løpet av hele sitt liv på jorden «begikk [han] ingen synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn». (1. Pet 2:22) Da Jesus døde, var han fullkommen, akkurat som Adam hadde vært før han syndet. Så ved å ofre livet sitt kunne han betale en pris som helt nøyaktig tilsvarte det livet som Adam hadde mistet. – 1. Kor 15:45; 1. Tim 2:6. w24.01 10 avsn. 5–6

Etter at Jesus ble oppreist, gikk han inn i Det aller helligste i det åndelige tempelet. Her kan vi tydelig se hvor mye bedre den kristne virkelighet er, det vil si Jehovas ordning for ren tilbedelse basert på gjenløsningsofferet og Jesu Kristi oppgave som Øversteprest. Øverstepresten i Israel gikk inn i Det aller helligste i tabernakelet, som var laget av mennesker, med blodet av dyreofre. Men Jesus gikk inn i «selve himmelen», det helligste av alle steder, for å tre fram for Jehova. Der bar han fram verdien av sitt fullkomne menneskeliv «for å fjerne synden ved å ofre seg selv». (Hebr 9:24–26) Vi kan alle tilbe Jehova i hans åndelige tempel, enten vi har et himmelsk eller et jordisk håp. w23.10 28 avsn. 13–14

Tenk på Jesu rolle i himmelen som vår regjerende Konge og medfølende Øversteprest. Gjennom ham kan vi komme fram for Jehovas «ufortjente godhets trone» i bønn, «så vi kan bli vist barmhjertighet og ufortjent godhet når vi har behov for hjelp». (Hebr 4:14, 15) Det må ikke gå en eneste dag uten at vi reflekterer over hva Jehova og Jesus har gjort og gjør for oss. Den kjærligheten de viser oss, bør gjøre stort inntrykk på oss og motivere oss til å være ivrige i tjenesten for Jehova. (2. Kor 5:14, 15) Noe av det beste vi kan gjøre for å vise at vi er takknemlige, er å prøve å hjelpe andre til å bli vitner for Jehova og disipler av Jesus. (Matt 28:19, 20) Det var det Paulus gjorde. Han visste at Jehova vil at «alle slags mennesker skal bli frelst og få nøyaktig kunnskap om sannheten». – 1. Tim 2:3, 4. w23.10 22–23 avsn. 13–14

Mange av oss leser disse oppmuntrende versene når vi forkynner for andre om hvordan livet i paradiset kommer til å bli. Hvordan kan vi forsikre andre – og oss selv – om at de velsignelsene som er beskrevet i Åpenbaringen 21:3, 4, vil bli til virkelighet? Jehova kom ikke bare med dette hjertevarmende løftet, men han ga oss også overbevisende grunner til å stole på det. Vi finner grunner til å stole på Jehovas løfte om et paradis i de versene som kommer etter. Der leser vi: «Han som satt på tronen, sa: ‘Se! Jeg gjør alle ting nye.’ Og han la til: ‘Skriv, for dette er pålitelige og sanne ord.’ Så sa han til meg: ‘De er blitt til virkelighet! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden.’» – Åp 21:5, 6a. w23.11 2–3 avsn. 3–5

En ung mann kan vise at han har utviklet tenkeevne, ved å ta gode valg når det gjelder klær og utseende. Motetrender blir ofte designet og lansert av personer som ikke har noen respekt for Jehova, og som lever et umoralsk liv. Deres umoralske måte å tenke på viser seg i klesstiler som er tettsittende, eller som får menn til å se ut som kvinner. En ung mann som er på vei til å bli åndelig moden, vil la seg lede av bibelske prinsipper og av gode eksempler i menigheten når han skal velge hva han skal ha på seg. Han kan spørre seg selv: Viser de valgene jeg tar, at jeg er ‘sunn i sinnet’ og tar hensyn til andre? Kler jeg meg på en måte som gjør det lett for andre å se at jeg tjener Gud? (1. Kor 10:31–33) Når en ung mann har utviklet tenkeevne, vil han få brødrenes og søstrenes respekt og glede Jehova. w23.12 26 avsn. 7

Tidligere har «kongen i sør» forfulgt Jehovas folk. (Dan 11:40) Under den første halvdelen av 1900-tallet, for eksempel, ble mange brødre fengslet på grunn av sin kristne nøytralitet, og noen barn av Jehovas vitner ble utvist fra skolen av samme grunn. Men i de senere tiårene har lojaliteten til dem av Jehovas folk som lever under styret til «kongen i sør», blitt testet på andre måter. Når det for eksempel skal være et valg, kan en kristen bli fristet til å støtte et bestemt politisk parti eller en bestemt kandidat. Han går kanskje ikke så langt som til å stemme, men det kan være at han håper at det ene partiet vinner valget. Så viktig det er at vi fortsetter å være politisk nøytrale, ikke bare i det vi gjør, men også i det vi tenker og føler! – Joh 15:18, 19. w23.08 12 avsn. 17

Når vi deltar i løpet for livet, må vi ‘løpe på en slik måte at vi kan vinne’. (1. Kor 9:24) Jesus sa at vi kunne «bli tynget av overdreven spising og drikking og livets bekymringer». (Luk 21:34) Slike bibelvers som dette kan hjelpe oss til å finne ut hvilke justeringer vi må gjøre for å kunne fortsette i løpet for livet. Vi kan være sikre på at vi vil vinne løpet for livet, for Jehova vil gi oss den styrken vi trenger. (Jes 40:29–31) Så ikke sett ned tempoet! Etterlign Paulus, som jaget fram mot seiersprisen. (Fil 3:13, 14) Ingen kan løpe dette løpet for deg, men med Jehovas hjelp kan du klare det. Jehova kan hjelpe deg til å bære det du må, og til å legge av det du ikke trenger. Når du har ham på din side, kan du klare å holde ut i løpet for livet og vinne! w23.08 31 avsn. 16–17

Da Jesus var tolv år, la ikke foreldrene hans merke til at han ble igjen i Jerusalem. (Luk 2:46–52) Josef og Maria hadde jo ansvaret for å passe på at alle barna var med i den gruppen som reiste hjemover etter høytiden. Da de til slutt fant Jesus, ga Maria ham skylden for at han hadde skapt vanskeligheter for dem. Jesus kunne ha sagt at det Maria klaget på, var urettferdig. I stedet ga han foreldrene sine et enkelt og respektfullt svar. Josef og Maria «forsto ikke hva han mente». Likevel fortsatte Jesus å være lydig mot dem. Du som er ung, synes du det er vanskelig å være lydig mot foreldrene dine når de gjør feil eller misforstår deg? Hva kan være til hjelp? Tenk på hvordan Jehova føler det. Bibelen sier at når du er lydig mot foreldrene dine, er dette «noe Herren gleder seg over». (Kol 3:20) Jehova vet at foreldrene dine ikke alltid forstår deg og noen ganger lager regler som virker urettferdige. Men når du velger å være lydig mot dem likevel, gjør du Jehova glad. w23.10 7 avsn. 5–6

En på skolen sier kanskje at Jehovas vitner bør forandre synet sitt på homofile. Vi kan forsikre ham om at vi respekterer at hver enkelt har rett til å ta sine egne valg. (1. Pet 2:17) Kanskje vi da får muligheten til å vise hvilke fordeler det gir å leve etter Bibelens moralnormer. Når vi møter noen som har sterke meninger, kan vi ikke bare gå ut fra at vi vet hva de tror. Hva om en på skolen sier at det er dumt å tro på Gud? Bør du gå ut fra at han tror fullt og fast på evolusjon og vet mye om det emnet? Det kan faktisk være at han ikke har tenkt så mye over det. Du kan kanskje vise ham en artikkel eller video om skapelsen på jw.org. Og det kan være at dere kan ta en liten prat om det senere. Ja, når vi viser respekt på denne måten, kan folk få lyst til å høre mer. w23.09 17 avsn. 12–13

Vi kan være sikre på at Jehova vil bruke oss og velsigne oss selv om vi har gjort noen feil, så lenge vi gjør alt vi kan for å rette på det gale vi har gjort, og fortsetter å stole på ham. (Ordsp 28:13) Samson var ikke perfekt, men han ga ikke opp å tjene Jehova, selv ikke etter den feilen han gjorde i forbindelse med Dalila. Og Jehova ga ikke opp Samson. Han brukte ham igjen til å utrette noe stort. Jehova fortsatte å se på ham som en mann med sterk tro og sørget for at han ble nevnt blant de trofaste i Hebreerne, kapittel 11. Så oppmuntrende det er for oss å vite at vi tjener en så kjærlig Far som ønsker å styrke oss, spesielt når vi er svake. I likhet med Samson vil vi be Jehova: «Husk på meg og gi meg styrke.» – Dom 16:28. w23.09 7 avsn. 18–19

Når vi alltid har Jehovas dag i tankene, får vi lyst til å forkynne så mye som mulig for andre. Men noen ganger kan vi være redde for å gjøre det. Hvorfor? Det kan være at vi gir etter for menneskefrykt. Det skjedde med Peter. Den natten Jesus ble ført for retten, turte ikke Peter å si at han var en av Jesu disipler. Han nektet til og med flere ganger for at han kjente ham. (Matt 26:69–75) Men Peter overvant denne frykten og skrev senere: «Dere skal ikke frykte det de frykter, og heller ikke bli urolige.» (1. Pet 3:14) Det Peter skrev, forsikrer oss om at vi kan overvinne menneskefrykt. Hva kan hjelpe oss til å overvinne menneskefrykt? Peter sier: «Anerkjenn i deres hjerte at Kristus er Herre.» (1. Pet 3:15) Det betyr at vi må tenke over den stillingen og den makten Jesus har som vår Herre og Konge. w23.09 27–28 avsn. 6–8

Vi må fortsette å kjempe for å holde oss unna «mørkets gjerninger, som er verdiløse». (Ef 5:11) Jo mer en person ser på, hører på eller snakker om urene, umoralske ting, jo lettere blir det for den personen å gjøre noe som er galt. (1. Mos 3:6; Jak 1:14, 15) Satans verden prøver å bedra oss og få oss til å tro at det Jehova sier er umoralsk og urent, ikke er galt i det hele tatt. (2. Pet 2:19) Satan har alltid forsøkt å forvirre mennesker, slik at de ikke klarer å skille mellom rett og galt. (Jes 5:20; 2. Kor 4:4) Så det er ikke noe rart at mange filmer, TV-programmer og nettsider holder fram ideer som går imot Jehovas normer. Satan prøver å lure oss til å tro at urene handlinger og en uren livsstil er ufarlig. – Ef 5:6. w24.03 22 avsn. 8–10

Tabernakelet var et teltlignende byggverk som israelittene i begynnelsen bar med seg når de flyttet fra sted til sted. De brukte det i nesten 500 år helt til det ble bygd et tempel i Jerusalem. (2. Mos 25:8, 9; 4. Mos 9:22) Tabernakelet var det stedet der israelittene tilba Gud og bar fram ofre. (2. Mos 29:43–46) Men tabernakelet representerte også noe mye større. Det var «en skygge av det som er i himmelen», og var et bilde på Jehovas store åndelige tempel. Paulus sa at «dette teltet [eller tabernakelet] er et bilde på det som skjer i den tiden som er nå». (Hebr 9:9) Så da Paulus skrev Hebreerbrevet, eksisterte allerede det åndelige tempelet. Det ble til i år 29 evt. Det året ble Jesus døpt, og han begynte å tjene som Jehovas ‘store øversteprest’ i det åndelige tempelet. – Hebr 4:14; Apg 10:37, 38. w23.10 26 avsn. 6–7

For at vi kristne skal ha det godt åndelig sett, må vi være fleksible. Hvordan? Vi må være rimelige ved å tilpasse oss forandringer i livet og ved å respektere de synspunktene andre har, og de avgjørelsene de tar. Som Jehovas tjenere ønsker vi å være rimelige. Vi ønsker også å være ydmyke og medfølende. Jehova blir kalt «Klippen» fordi han står fast og er urokkelig. (5. Mos 32:4) Men han er også rimelig. Etter hvert som begivenhetene utvikler seg, fortsetter han å tilpasse seg for å sørge for at hans hensikt blir gjennomført. Jehova skapte menneskene i sitt bilde, så han har gitt oss evnen til å være fleksible når livet vårt forandrer seg. Han har gitt oss klare bibelske prinsipper som hjelper oss til å ta kloke valg, uansett hvilke utfordringer vi måtte møte. Jehovas eksempel og de prinsippene han har gitt oss, viser oss at selv om han er «Klippen», er han også rimelig. w23.07 20 avsn. 1–3

I Bibelen sammenligner Jehova seg selv med en omsorgsfull og kjærlig mor. (Jes 66:12, 13) Forestill deg hvordan en slik mor tar vare på det lille barnet sitt og sørger for at det får det det trenger. Når vi har det vondt, kan vi stole på at Jehova vil være der for oss. Han slutter ikke å elske oss når vi gjør noe galt. (Sal 103:8) Israelittene skuffet Jehova gang på gang. Men når de angret på det gale de hadde gjort, og sluttet med det, forsikret han dem om at han fortsatt elsket dem. Han sa: «Du er dyrebar i mine øyne, verdig til å bli æret, og jeg elsker deg.» (Jes 43:4, 5) Jehovas kjærlighet har ikke forandret seg. Selv om vi har gjort alvorlige feil, vil vi oppdage at Jehova fortsatt elsker oss når vi angrer og vender tilbake til ham. Han lover at «han vil tilgi rikelig». (Jes 55:7) Bibelen sier at på grunn av hans tilgivelse kommer det «tider med ny styrke fra Jehova selv». – Apg 3:19. w24.01 26–27 avsn. 4–5

Jehova kan hjelpe oss når vi møter en utfordring. Når vi for eksempel spør arbeidsgiveren vår om å få fri til å komme på et regionalt stevne eller ber om å få en justert arbeidstid så vi kan gå på alle møtene, kan vi helt konkret få oppleve hvordan Jehova hjelper oss. Vi kan bli overrasket over hvor godt ting løser seg. Det gjør at vår tillit til Jehova blir sterkere. Esra ba Jehova ydmykt om hjelp. Hver gang han var usikker på hvordan han skulle klare å ta seg av oppgavene han hadde, ba han ydmykt til Jehova. (Esra 8:21–23; 9:3–5) Esras innstilling motiverte de andre rundt ham til å støtte ham og å etterligne hans tro. (Esra 10:1–4) Når vi er veldig bekymret for hvordan vi skal få dekket de materielle behovene våre eller for familiens sikkerhet, må vi be til Jehova og ha full tillit til ham. w23.11 18 avsn. 15–17

Jehova sier ikke at vi må gjøre akkurat det samme som Abraham for å bli erklært rettferdige. Det er faktisk mye vi kan gjøre for å vise at vi har tro. Vi kan ønske nye i menigheten velkommen, hjelpe brødre og søstre som trenger det, og være gode mot familiemedlemmene våre, noe som vil glede Jehova. (Rom 15:7; 1. Tim 5:4, 8; 1. Joh 3:18) En av de viktigste måtene vi kan vise troen vår på, er å være ivrige i forkynnelsesarbeidet. (1. Tim 4:16) Vi kan alle vise at vi tror på Jehovas løfter, og på at hans måte å gjøre ting på, alltid er best. Når vi gjør det, kan vi være helt sikre på at han vil se på oss som rettferdige og kalle oss sine venner. w23.12 6 avsn. 15

Rett før kong David døde, sa han det som står ovenfor, til Salomo. (1. Kong 2:1, 3) Det er viktig for alle kristne menn i dag å følge det rådet. For å klare det må de være lydige mot Jehovas lover og bruke Bibelens prinsipper i alle deler av livet. (Luk 2:52) Hvorfor er det så viktig for unge brødre å bli modne kristne? Kristne menn har viktige roller i familien og i menigheten. Dere unge brødre har helt sikkert tenkt over det ansvaret dere kan få i framtiden. Det kan være at du har som mål å begynne i heltidstjenesten, bli menighetstjener og senere bli eldste. Det kan også være at du ønsker å gifte deg og få barn. (Ef 6:4; 1. Tim 3:1) For å nå disse målene og lykkes må du bli åndelig moden. w23.12 24 avsn. 1–2

Kristne eldste har fått oppgaven med å ta vare på Jehovas verdifulle sauer. Disse trofaste brødrene er glade for å ha det privilegiet å tjene sine brødre og søstre, og de jobber hardt for å være ‘hyrder som virkelig passer på’ Jehovas sauer. (Jer 23:4; 1. Pet 5:2) Så takknemlige vi er for å ha slike menn i menighetene våre! De eldste har mye å lære av dommeren Gideon. (Hebr 6:12) Han både beskyttet Guds folk og var hyrde for dem. (Dom 2:16; 1. Krøn 17:6) I likhet med Gideon er de eldste utnevnt til å ta seg av Jehovas folk i en svært urolig tid. (Apg 20:28; 2. Tim 3:1) Enten vi tjener som eldste eller ikke, kan vi lære noe av Gideon når det gjelder å være beskjeden, ydmyk, lydig og utholdende. Vi kan dessuten bli flinkere til å sette pris på menighetens eldste og støtte disse hardtarbeidende åndelige mennene. – Hebr 13:17. w23.06 2 avsn. 1; 2 avsn. 3