Torsdag 2. oktober
Du har spart den gode vinen til nå. – Joh 2:10.
Hva kan vi lære av dette miraklet? Vi lærer noe om ydmykhet. Jesus skrøt ikke av det miraklet han gjorde. Han skrøt faktisk aldri av det han fikk til. Fordi han var ydmyk, ga han alltid æren til sin Far. (Joh 5:19, 30; 8:28) Når vi etterligner Jesus ved å være ydmyke, vil vi ikke skryte av det vi får til. Vi vil ikke skryte av oss selv, men være stolte av at vi får tjene vår store Gud. (Jer 9:23, 24) Vi ønsker å gi ham den æren han fortjener. For hva kan vi egentlig få til uten Jehovas hjelp? (1. Kor 1:26–31) Når vi er ydmyke, føler vi ikke behov for å ta æren for det vi gjør for andre. Vi er tilfredse med å vite at Jehova ser det vi gjør, og setter pris på det. (Jevnfør Matteus 6:2–4; Hebr 13:16) Vi gleder Jehova når vi etterligner Jesus og viser ydmykhet. – 1. Pet 5:6. w23.04 4 avsn. 9; 5 avsn. 11–12
Fredag 3. oktober
Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på andres. – Fil 2:4.
Under inspirasjon oppmuntret apostelen Paulus de kristne til å tenke på andres beste. Hvordan kan vi følge det rådet på møtene? Vi må huske at andre, akkurat som oss, ønsker å delta. Tenk på det på denne måten: Når du prater med vennene dine, vil du da snakke så mye at de andre nesten ikke får sagt noe? Selvfølgelig ikke! Du vil at de skal være med i samtalen. Det samme gjelder møtene. Vi vil at så mange som mulig skal få sjansen til å delta. Ja, noe av det beste vi kan gjøre for å oppmuntre våre brødre og søstre, er å gi dem sjansen til å gi uttrykk for sin tro. (1. Kor 10:24) Gi korte svar. Det gjør at flere kan delta. Selv om du svarer kort, så unngå å ta med for mange punkter. Hvis du tar med alt i et avsnitt i svaret ditt, blir det ikke så mye igjen som andre kan kommentere. w23.04 22–23 avsn. 11–13
Lørdag 4. oktober
Alt gjør jeg for det gode budskaps skyld, så jeg kan dele det med andre. – 1. Kor 9:23.
Vi må huske hvor viktig det er å fortsette å hjelpe andre, spesielt ved å forkynne. Vi må være fleksible i felttjenesten, for vi forkynner for folk som har forskjellige oppfatninger om Gud, og som kommer fra forskjellige steder og har andre kulturer. Apostelen Paulus var flink til å tilpasse seg, og vi kan lære av hans eksempel. Jesus utnevnte Paulus til å være «en apostel for nasjonene». (Rom 11:13) Så Paulus forkynte for jøder, grekere, konger, myndighetspersoner, høyt utdannede og vanlige folk. For å nå hjertet til alle disse forskjellige menneskene måtte Paulus bli «alt for alle slags mennesker». (1. Kor 9:19–22) Han var oppmerksom på kulturen, bakgrunnen og trosoppfatningene til dem han forkynte for, og tilpasset seg. Vi kan også oppnå bedre resultater i tjenesten hvis vi er fleksible og prøver å tenke over hvordan vi kan hjelpe hver enkelt på best mulig måte. w23.07 23 avsn. 11–12