Oktober

Synes du av og til det er vanskelig å være lydig? David syntes det, så han ba til Jehova: «Gi meg et ønske om å adlyde deg villig.» (Sal 51:12) David elsket Jehova. Likevel syntes han noen ganger at det var vanskelig å være lydig. Og det gjør vi også. Hvorfor? For det første har vi arvet en tendens til å være ulydige. For det andre prøver Satan hele tiden å få oss til å gjøre opprør, slik han har gjort. (2. Kor 11:3) For det tredje er vi omgitt av denne verdens opprørske holdning, «den ånd som nå påvirker de ulydige». (Ef 2:2) Så vi må arbeide hardt for å kjempe mot ufullkommenhetene våre, Satan og denne verden for å kunne være lydige mot Jehova og dem som han har gitt myndighet. w23.10 6 avsn. 1

Hva kan vi lære av dette miraklet? Vi lærer noe om ydmykhet. Jesus skrøt ikke av det miraklet han gjorde. Han skrøt faktisk aldri av det han fikk til. Fordi han var ydmyk, ga han alltid æren til sin Far. (Joh 5:19, 30; 8:28) Når vi etterligner Jesus ved å være ydmyke, vil vi ikke skryte av det vi får til. Vi vil ikke skryte av oss selv, men være stolte av at vi får tjene vår store Gud. (Jer 9:23, 24) Vi ønsker å gi ham den æren han fortjener. For hva kan vi egentlig få til uten Jehovas hjelp? (1. Kor 1:26–31) Når vi er ydmyke, føler vi ikke behov for å ta æren for det vi gjør for andre. Vi er tilfredse med å vite at Jehova ser det vi gjør, og setter pris på det. (Jevnfør Matteus 6:2–4; Hebr 13:16) Vi gleder Jehova når vi etterligner Jesus og viser ydmykhet. – 1. Pet 5:6. w23.04 4 avsn. 9; 5 avsn. 11–12

Under inspirasjon oppmuntret apostelen Paulus de kristne til å tenke på andres beste. Hvordan kan vi følge det rådet på møtene? Vi må huske at andre, akkurat som oss, ønsker å delta. Tenk på det på denne måten: Når du prater med vennene dine, vil du da snakke så mye at de andre nesten ikke får sagt noe? Selvfølgelig ikke! Du vil at de skal være med i samtalen. Det samme gjelder møtene. Vi vil at så mange som mulig skal få sjansen til å delta. Ja, noe av det beste vi kan gjøre for å oppmuntre våre brødre og søstre, er å gi dem sjansen til å gi uttrykk for sin tro. (1. Kor 10:24) Gi korte svar. Det gjør at flere kan delta. Selv om du svarer kort, så unngå å ta med for mange punkter. Hvis du tar med alt i et avsnitt i svaret ditt, blir det ikke så mye igjen som andre kan kommentere. w23.04 22–23 avsn. 11–13

Vi må huske hvor viktig det er å fortsette å hjelpe andre, spesielt ved å forkynne. Vi må være fleksible i felttjenesten, for vi forkynner for folk som har forskjellige oppfatninger om Gud, og som kommer fra forskjellige steder og har andre kulturer. Apostelen Paulus var flink til å tilpasse seg, og vi kan lære av hans eksempel. Jesus utnevnte Paulus til å være «en apostel for nasjonene». (Rom 11:13) Så Paulus forkynte for jøder, grekere, konger, myndighetspersoner, høyt utdannede og vanlige folk. For å nå hjertet til alle disse forskjellige menneskene måtte Paulus bli «alt for alle slags mennesker». (1. Kor 9:19–22) Han var oppmerksom på kulturen, bakgrunnen og trosoppfatningene til dem han forkynte for, og tilpasset seg. Vi kan også oppnå bedre resultater i tjenesten hvis vi er fleksible og prøver å tenke over hvordan vi kan hjelpe hver enkelt på best mulig måte. w23.07 23 avsn. 11–12

Mildhet er ikke en svakhet – det er en styrke. Og vi må ha indre styrke for å klare å være rolige i en vanskelig situasjon. Mildhet er en del av «åndens frukt». (Gal 5:22, 23) Det greske ordet som her er oversatt med «mildhet», ble også brukt for å beskrive en villhest som hadde blitt temmet. Se for deg en villhest som har blitt lydig og snill. Selv om den har blitt temmet, er den fortsatt sterk. Hvordan kan vi være milde og samtidig sterke? Det er ikke noe du kan klare på egen hånd. Du må be til Jehova om å få hans hellige ånd og om å få hjelp til å utvikle denne fine egenskapen. Mange av våre brødre og søstre har klart å svare på en mild og vennlig måte når folk har prøvd å få i gang en krangel med dem. Det har gjort at andre som har sett på, har fått et positivt syn på Jehovas vitner. – 2. Tim 2:24, 25. w23.09 14 avsn. 3

I et imponerende syn så apostelen Johannes 24 eldste i himmelen som tilba Jehova. De sa: «Du er verdig, Jehova vår Gud, til å bli lovprist for din herlighet, ære og makt.» (Åp 4:10, 11) Trofaste engler har også mange grunner til å gi pris og ære til Jehova. De er i himmelen sammen med ham og kjenner ham godt. Når de ser det han gjør, lærer de mye om egenskapene hans. På grunn av det får de lyst til å lovprise ham. (Job 38:4–7) Vi ønsker også å lovprise Jehova når vi ber. Vi gjør det ved å fortelle ham hvorfor vi elsker ham, og hva vi setter pris på ved ham. Når du leser og studerer Bibelen, kan du prøve å se etter egenskaper hos Jehova som du synes er spesielt fine. (Job 37:23; Rom 11:33) Fortell så Jehova hva du føler. Vi kan også lovprise Jehova for at han hjelper oss og alle våre brødre og søstre. – 1. Sam 2:1, 2. w23.05 3–4 avsn. 6–7

I 1919 mistet Babylon den store grepet på Guds folk. Det året sto det fram en «trofast og klok slave», akkurat i tide til å ønske oppriktige mennesker velkommen inn på den nyåpnede «Hellighets vei». (Matt 24:45–47; Jes 35:8) Delvis takket være de trofaste «veiarbeiderne» i tidligere tider kunne de som begynte å gå på denne veien, øke sin kunnskap om Jehovas hensikter. (Ordsp 4:18) De kunne også begynne å leve i samsvar med Jehovas krav. Jehova har ikke forventet at hans folk skal gjøre alle de nødvendige forandringene på en gang. I stedet har han renset sitt folk gradvis. Så glade vi alle kommer til å bli når vi kan klare å glede Jehova i alt vi gjør! Alle veier trenger regelmessig vedlikehold. Helt siden 1919 har det pågått arbeid på «Hellighets vei» for at det skal bli mulig for flere mennesker å forlate Babylon den store. w23.05 17 avsn. 15; 19 avsn. 16

Det styrende råd har personlig lært opp hjelpere for de forskjellige utvalgene det styrende råd har. Disse hjelperne tar seg trofast av de store ansvarsoppgavene de har. De er godt forberedt til å ta seg av Jesu sauer etter at de salvede har blitt tatt opp til himmelen. Når de siste av de salvede blir tatt opp til himmelen mot slutten av den store trengsel, vil Jehovas folk her på jorden fortsette å tjene ham trofast fordi det er Jesus som leder dem. På den tiden vil vi bli angrepet av Gog av Magog, en koalisjon av nasjoner. (Esek 38:18–20) Men dette angrepet vil mislykkes. Ingen kan hindre Jehovas folk i å tjene ham. Han kommer til å redde dem. Apostelen Johannes fikk et syn av den ‘store skare’ av Jesu andre sauer. Han fikk vite at denne skaren «kommer ut av den store trengsel». (Åp 7:9, 14) Ja, de kommer til å være trygge! w24.02 5–6 avsn. 13–14

Hva kan vi gjøre for å få hellig ånd? Vi kan be om å få den, studere Guds inspirerte Ord og holde oss til hans organisasjon, som blir ledet av hellig ånd. Det at vi gjør det, vil hjelpe oss til å utvikle «åndens frukt». (Gal 5:22, 23) Jehova gir sin hellige ånd bare til dem som har rene tanker og en rett oppførsel. Han vil ikke gi oss sin hellige ånd hvis vi fortsetter å ha urene tanker og handler i samsvar med slike tanker. (1. Tess 4:7, 8) For å fortsette å få hellig ånd må vi også passe på at vi ‘ikke forakter profetier’. (1. Tess 5:20) Ordet «profetier» sikter her til budskaper som er inspirert av Jehovas ånd, blant annet dem som gjelder Jehovas dag og alvoret ved den tiden vi lever i. Vi skyver ikke den dagen langt inn i framtiden ved å tenke at Harmageddon ikke kommer i vår levetid. Vi har den alltid i tankene ved å fortsette å ha en rett oppførsel og «vise gudhengivenhet». – 2. Pet 3:11, 12. w23.06 12 avsn. 13–14

Hva må vi gjøre hvis det plutselig dukker opp et pornografisk bilde på den elektroniske enheten vår? Vi må med en gang slutte å se på det. Noe som kan hjelpe oss, er å minne oss selv om at det viktigste vi har, er vårt forhold til Jehova. Til og med bilder som ikke er direkte pornografiske, kan gi oss umoralske tanker og ønsker. Hvorfor må vi ikke se på dem? Fordi vi ikke ønsker å ta et lite skritt i retning av å begå umoral i hjertet vårt. (Matt 5:28, 29) En eldste i Thailand som heter David, sier: «Selv om bildene ikke er pornografiske, spør jeg meg selv: Vil Jehova like at jeg fortsetter å se på dem? Det hjelper meg til å ta kloke valg.» Det at vi utvikler en sunn frykt for å gjøre noe Jehova ikke liker, vil hjelpe oss til å ta gode valg. «Å ha dyp respekt for Jehova er begynnelsen til», eller grunnlaget for, «visdom.» w23.06 23 avsn. 12–13

De ‘innerste rommene’ kan sikte til menighetene våre. Jehova lover at han vil beskytte oss under den store trengsel hvis vi fortsetter å tjene ham sammen med våre brødre og søstre. Derfor må vi anstrenge oss nå for å ikke bare tolerere våre brødre og søstre, men også elske dem. Det kan være at vi er nødt til å gjøre det for å få overleve! «Jehovas store dag» vil være en veldig vanskelig tid for hele menneskeheten. (Sef 1:14, 15) Jehovas folk kommer også til å oppleve store utfordringer. Men hvis vi forbereder oss nå, kan vi klare å bevare roen og hjelpe andre. Vi vil klare å utholde en hvilken som helst prøvelse. Når våre trosfeller har det tøft, vil vi gjøre det vi kan for å hjelpe dem ved å vise medfølelse og sørge for at de har det de trenger. Og vi vil holde oss nær til våre brødre og søstre, som vi allerede har lært å elske. Da vil Jehova belønne oss med evig liv i en verden der alle katastrofer og vanskeligheter vil være glemt. – Jes 65:17. w23.07 7 avsn. 16–17

Bibelen beskriver ofte trofaste mennesker som sterke. Men selv de sterkeste av dem følte ikke alltid at de var sterke. Kong David følte for eksempel noen ganger at han var «sterk som et fjell», men andre ganger ble han «grepet av redsel». (Sal 30:7) Selv om Samson var uvanlig sterk når Guds ånd virket på ham, forsto han at uten kraften fra Gud ville han «miste [sin] styrke og bli like svak som alle andre mennesker». (Dom 14:5, 6; 16:17) Disse trofaste mennene var sterke bare fordi Jehova ga dem kraft. Apostelen Paulus forsto at også han trengte kraft fra Jehova. (2. Kor 12:9, 10) Han hadde helseproblemer. (Gal 4:13, 14) Noen ganger følte han også at det var vanskelig å gjøre det som var rett. (Rom 7:18, 19) Og andre ganger var han bekymret og usikker. (2. Kor 1:8, 9) Men når Paulus var svak, ble han sterk. Hvordan? Jehova ga Paulus den kraften han manglet. Han gjorde Paulus sterk. w23.10 12 avsn. 1–2

Hvis vi av og til føler oss verdiløse, må vi huske at Jehova faktisk har dratt oss til seg. (Joh 6:44) Han ser det gode i oss som vi kanskje ikke ser selv, og han kjenner hjertet vårt. (2. Krøn 6:30) Så vi kan stole på ham når han sier at vi er verdifulle. (1. Joh 3:19, 20) Før vi ble kjent med sannheten, gjorde noen av oss ting som vi kanskje fortsatt har skyldfølelse for. (1. Pet 4:3) Andre som tjener Jehova trofast, kan ha svakheter som de ennå sliter med. Hvordan er det med deg? Føler du av og til at Jehova ikke kan tilgi deg? I så fall kan det være til trøst å vite at trofaste tjenere for Jehova har følt det på samme måte. Apostelen Paulus følte seg for eksempel elendig da han tenkte over ufullkommenhetene sine. (Rom 7:24) Paulus hadde selvfølgelig angret syndene sine og blitt døpt. Likevel kalte han seg selv for «den minste av apostlene» og «den fremste» av alle syndere. – 1. Kor 15:9; 1. Tim 1:15. w24.03 27 avsn. 5–6

Én ting vi kan lære av det dårlige valget kong Jehoasj tok, er at vi må velge venner som vil ha god påvirkning på oss – venner som elsker Jehova og ønsker å gjøre ham glad. Vi trenger ikke bare å være sammen med dem som er på vår egen alder. Husk at Jehoasj var mye yngre enn sin venn Jehojada. Når det gjelder dem du velger som venner, så spør deg selv: Hjelper de meg til å få sterkere tro på Jehova? Oppmuntrer de meg til å leve etter hans normer? Snakker de om Jehova og de verdifulle sannhetene han har lært oss? Viser de respekt for Jehovas normer? Sier de bare det jeg har lyst til å høre, eller har de mot til å si ifra hvis jeg begynner å ta dårlige valg? (Ordsp 27:5, 6, 17) For å si det som det er: Hvis vennene dine ikke elsker Jehova, trenger du dem ikke. Men hvis du har venner som elsker Jehova, så hold på dem. De vil ha god påvirkning på deg. – Ordsp 13:20. w23.09 9–10 avsn. 6–7

Alfa er den første bokstaven i det greske alfabetet, og Omega er den siste. Ved å bruke beskrivelsen «Alfa og Omega» viser Jehova at når han begynner på noe, kommer han til å fullføre det. Etter at Jehova hadde skapt Adam og Eva, sa han til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere.» (1. Mos 1:28) I det øyeblikket var det som om han sa: «Alfa.» Det skulle komme en tid da fullkomne etterkommere av Adam og Eva skulle fylle jorden og gjøre den til et paradis. På det tidspunktet vil det være som om Jehova sier: «Omega.» Etter at Jehova var ferdig med å skape «himmelen og jorden og alt som hører til dem», kom han med en garanti. Han garanterte at han ville gjennomføre sin hensikt med menneskene og jorden. Den skulle være fullført mot slutten av den sjuende dagen. – 1. Mos 2:1–3. w23.11 4–5 avsn. 13–14

Den vanskelige reisen fra Babylon til Israel kunne ta omtrent fire måneder, men Jehova lovte at alle hindringer som kunne komme i veien for dem, ville bli fjernet. Trofaste jøder visste at fordelene ved å reise tilbake til Israel betydde mye mer enn det de kanskje måtte ofre. Den største velsignelsen hadde med tilbedelsen å gjøre. Det fantes ikke noe tempel for Jehova i Babylon. Det var ikke noe alter som jødene kunne bruke for å bære fram de ofrene Moseloven krevde, og det var ikke noe organisert presteskap som kunne bære fram de ofrene. Dessuten var jødene en mye mindre gruppe enn de mange hedenske mennene og kvinnene som ikke brydde seg om Jehova og hans normer. Så tusenvis av jøder som elsket Jehova, så fram til å komme tilbake til hjemlandet sitt for å gjenopprette den sanne tilbedelse. w23.05 14–15 avsn. 3–4

Vi trenger hjelp fra Guds hellige ånd for å kunne fortsette å oppføre oss «som lysets barn». Hvorfor? Fordi det ikke er lett å være moralsk ren i denne umoralske verden. (1. Tess 4:3–5, 7, 8) Den hellige ånd kan hjelpe oss til å unngå å bli påvirket av verdens tankegang, blant annet filosofier og synspunkter som er i strid med Jehovas syn på ting. Den hellige ånd kan også hjelpe oss til å bære «frukt» som «består av all slags godhet og rettferdighet». (Ef 5:9) Én måte vi kan få hellig ånd på, er å be om den. Jesus sa at Jehova vil «gi hellig ånd til dem som ber ham». (Luk 11:13) Og når vi lovpriser Jehova sammen på møtene, får vi også hellig ånd. (Ef 5:19, 20) Guds hellige ånd vil hjelpe oss til å leve på en måte som gleder ham. w24.03 23–24 avsn. 13–15

Trenger du å bli mer tålmodig? I så fall kan du be Jehova om å bli det. Tålmodighet er en del av åndens frukt. (Gal 5:22, 23) Så vi kan be Jehova om hellig ånd og om hjelp til å utvikle åndens frukt. Hvis vi kommer opp i en situasjon som tester tålmodigheten vår, må vi ‘fortsette å be’ om å få hellig ånd, slik at vi kan være tålmodige. (Luk 11:13) Vi kan også be om at Jehova må hjelpe oss til å se tingene fra hans perspektiv. Etter at vi har bedt, må vi gjøre vårt beste for å være tålmodige hver dag. Jo mer vi ber om tålmodighet og jobber for å være tålmodige, jo mer vil denne egenskapen slå rot i hjertet vårt og bli en del av personligheten vår. Det hjelper også å tenke grundig over bibelske eksempler. Bibelen inneholder mange eksempler på mennesker som var tålmodige. Når vi mediterer over disse eksemplene, kan vi lære hvordan vi kan vise tålmodighet. w23.08 22 avsn. 10–11

Jesus forsikret apostelen Peter om at Jehova ville ta seg av ham. Etter sin oppstandelse sørget Jesus for at Peter og noen andre apostler fikk enda en mirakuløs fiskefangst. (Joh 21:4–6) Det miraklet fikk utvilsomt Peter til å forstå at Jehova lett kunne gi ham de materielle tingene han trengte. Kanskje han husket det Jesus hadde sagt om at Jehova vil sørge for dem som ‘alltid setter Guds rike først i livet’. (Matt 6:33) I tråd med det begynte Peter å fokusere på tjenesten, ikke på fiskeryrket. Han forkynte modig på pinsedagen i år 33 og hjalp flere tusen til å ta imot det gode budskap. (Apg 2:14, 37–41) Senere hjalp han samaritaner og ikke-jøder til å lære om Jesus og bli disipler av ham. (Apg 8:14–17; 10:44–48) Det er tydelig at Jehova lot Peter få spille en viktig rolle når det gjaldt å føre alle slags mennesker inn i menigheten. w23.09 20 avsn. 1; 23 avsn. 11

Rundt to år etter at babylonerne ødela Jerusalem, hadde kong Nebukadnesar av Babylon en skremmende drøm om en kolossal statue. Han truet med å drepe alle vismennene, også Daniel, hvis de ikke kunne fortelle ham hva han hadde drømt, og hva drømmen betydde. (Dan 2:3–5) Daniel måtte gjøre noe med en gang, for ellers ville mange bli drept. Han «gikk inn til kongen og ba ham om å gi ham tid, så han kunne fortelle kongen hva drømmen betydde». (Dan 2:16) Han måtte altså være modig og vise tro. Bibelen sier ingenting om at Daniel hadde tydet drømmer før. Han spurte vennene sine om å «be himmelens Gud om å vise barmhjertighet og åpenbare denne hemmeligheten». (Dan 2:18) Jehova svarte på disse bønnene, og med hans hjelp klarte Daniel å tyde Nebukadnesars drøm. Daniel og vennene hans mistet derfor ikke livet. w23.08 3 avsn. 4

Tenk over fordelene ved å være tålmodig. Når vi er tålmodige, blir vi lykkeligere og roligere. Derfor kan tålmodighet forbedre vår psykiske og fysiske helse. Når vi er tålmodige med andre, får vi et bedre forhold til dem. Og menigheten vår blir mer forent. Hvis vi ikke lett blir sinte når noen irriterer eller provoserer oss, kan det hindre at situasjonen blir verre. (Sal 37:8, fotn.; Ordsp 14:29) Men viktigst av alt: Vi etterligner vår himmelske Far og kommer enda nærmere ham. Tålmodighet er virkelig en vakker egenskap som er nyttig for oss alle sammen. Selv om vi ikke alltid synes at det er så lett å være tålmodig, kan vi fortsette å utvikle denne egenskapen med Jehovas hjelp. Og mens vi venter tålmodig på den nye verden, kan vi være helt sikre på at «Jehovas øyne våker over dem som frykter ham, over dem som venter på hans lojale kjærlighet». (Sal 33:18) Måtte vi alle fortsette å være fast bestemt på å kle oss i tålmodighet. w23.08 22 avsn. 7; 25 avsn. 16–17

Jakob understreket at en mann kunne påstå at han hadde tro. Men viste gjerningene hans at han virkelig hadde det? (Jak 2:1–5, 9) Jakob nevnte også at noen kanskje så ‘en bror eller søster som manglet klær eller mat’, men ikke gjorde noe for å hjelpe ham eller henne. Selv om den personen skulle si at han hadde tro, viste gjerningene hans noe annet. (Jak 2:14–16) Jakob nevnte Rahab som et godt eksempel på en som viste tro ved det hun gjorde. (Jak 2:25, 26) Hun hadde hørt om Jehova og forsto at han var med israelittene. (Jos 2:9–11) Hun viste at hun hadde tro, ved å beskytte de to israelittiske speiderne da livet deres var i fare. Og det førte til at Rahab, som var ufullkommen og ikke-israelittisk, ble erklært rettferdig, akkurat som Abraham hadde blitt. Dette eksempelet får fram hvor viktig det er at troen vår viser seg i det vi gjør. w23.12 5 avsn. 12–13

Som kristne nøyer vi oss ikke med å ha en overfladisk forståelse av Bibelen. Med hjelp fra Guds hellige ånd ønsker vi å lære «også Guds dype ting». (1. Kor 2:9, 10) Hvorfor ikke ha et personlig studieprosjekt som kan hjelpe deg til å få et nærere forhold til Jehova? Du kan for eksempel undersøke hvordan han viste kjærlighet for sine trofaste tjenere i gammel tid, og hvordan det beviser at han elsker deg også. Du kan undersøke Jehovas ordning for tilbedelse i Israel og sammenligne den med den ordningen vi har i dag. Eller kanskje du kan gjøre et dypdykk i de profetiene Jesus oppfylte under sin tjeneste på jorden. Det kan gi deg mye glede å studere slike emner ved hjelp av Indeks til Vakttårnets publikasjoner og Emneguide for Jehovas vitner. Når du studerer dype ting i Bibelen, får du sterkere tro, og det hjelper deg til å «lære Gud å kjenne». – Ordsp 2:4, 5. w23.10 18–19 avsn. 3–5

Det ordet apostelen Peter bruker for «inderlig», betyr bokstavelig «strukket ut». Den andre delen av dette verset beskriver den virkningen inderlig kjærlighet kan ha. Den dekker over syndene til våre brødre og søstre. Vi kan illustrere det på denne måten: Vi tar tak i vår kjærlighet med begge hender som om det var et elastisk stykke stoff, og strekker det ut mer og mer til det dekker over ikke bare én eller to, men «en mengde synder». Å ‘dekke over’ er et beskrivende uttrykk for å tilgi. Akkurat som et stykke stoff kan dekke over en flekk, kan kjærlighet dekke over svakhetene og ufullkommenhetene til andre. Kjærligheten til våre brødre og søstre må være så sterk at vi klarer å tilgi ufullkommenhetene deres – også når det av og til kan kreve mye av oss. (Kol 3:13) Når vi klarer å tilgi andre, viser vi at kjærligheten vår til dem er sterk, og at vi ønsker å glede Jehova. w23.11 11–12 avsn. 13–15

Da kong Josjia hadde blitt voksen, tok han initiativet til å reparere tempelet. Under det arbeidet fant man «boken med Jehovas lov, som var gitt gjennom Moses». Da Josjia hørte det som sto i den, ble han motivert til å gjøre forandringer. (2. Krøn 34:14, 19–21) Har du lyst til å lese i Bibelen hver dag? Kanskje du allerede prøver å gjøre det. Liker du det? Merker du deg vers som kan hjelpe deg? Da Josjia var rundt 39 år gammel, gjorde han en feil som kostet ham livet. I stedet for å spørre Jehova om hva han skulle gjøre, stolte han på seg selv. (2. Krøn 35:20–25) Hva lærer vi? Uansett hvor gamle vi er, eller hvor lenge vi har studert Bibelen, må vi alltid prøve å finne ut hva Jehova vil at vi skal gjøre, for at vi skal kunne ha ham som venn. Det betyr at vi må be til ham om hjelp, studere hans Ord og spørre modne kristne om råd. Da kan vi unngå å gjøre store feil, og vi kan bli lykkelige. – Jak 1:25. w23.09 12 avsn. 15–16

Bibelen forteller om mange kvinner som elsket Jehova og tjente ham. De var «moderate i sine vaner og trofaste i alt». (1. Tim 3:11) I tillegg finnes det modne kristne kvinner i menigheten som unge søstre kan etterligne. Du som er en ung søster, vet du om noen modne kristne kvinner som du har lyst til å etterligne? Legg merke til de gode egenskapene de har. Tenk så over hvordan du selv kan vise disse egenskapene. En viktig egenskap for en moden kristen er ydmykhet. Hvis en kvinne er ydmyk, vil hun ha et godt forhold til Jehova og andre. For eksempel: En kvinne som elsker Jehova, vil ydmykt velge å støtte prinsippet om lederskap fordi det er hennes himmelske Far som står bak denne ordningen. (1. Kor 11:3) Det prinsippet gjelder både i menigheten og i familien. w23.12 18–19 avsn. 3–5

Jehova forventer at en ektemann skal elske sin kone og dekke hennes fysiske, følelsesmessige og åndelige behov. Det å utvikle tenkeevne, ha respekt for kvinner og være pålitelig vil hjelpe deg som ektefelle. Etter at du har blitt gift, kan det hende at du blir far. Hva kan du lære av Jehova om å være en god far? (Ef 6:4) Jehova sa til sin Sønn, Jesus, at han elsket ham og godkjente ham. (Matt 3:17) Hvis du blir far, så si ofte til barna dine at du elsker dem. Ros dem for alt det gode de gjør. Fedre som etterligner Jehova, hjelper barna sine til å bli modne kristne menn og kvinner. Du kan forberede deg på denne rollen nå ved å ta vare på andre i familien din og i menigheten og ved å gi uttrykk for at du elsker og setter pris på dem. – Joh 15:9. w23.12 28–29 avsn. 17–18

Selv om vi tjener Jehova trofast, opplever vi vanskeligheter og kan bli syke, akkurat som alle andre. I tillegg kan det være at vi må holde ut motstand eller forfølgelse fra dem som hater Guds folk. Jehova forhindrer ikke at vi blir utsatt for sånne vanskeligheter, men han lover å hjelpe oss. (Jes 41:10) Og med hans hjelp kan vi bevare gleden, ta gode avgjørelser og være lojale mot ham, selv i de vanskeligste situasjoner. Jehova lover å gi oss det Bibelen kaller «Guds fred». (Fil 4:6, 7) Denne freden er den indre roen man får av å ha et nært vennskap med ham. Den «overgår all forstand» – den er mer fantastisk enn man kan forestille seg. Har du noen gang blitt overrasket over den roen du har følt etter at du har bedt inderlig til Jehova? Den følelsen er «Guds fred». w24.01 20 avsn. 2; 21 avsn. 4

De som elsker Jehova, ønsker å lovprise hans navn av hele sitt hjerte. Kong David forsto at det å lovprise Jehovas navn var det samme som å lovprise Jehova selv. Jehovas navn står for ryktet hans, så det får oss til å tenke på alle de enestående egenskapene hans og alt det fantastiske han har gjort. David ønsket å behandle sin Fars navn som hellig og lovprise det. Han ønsket at ‘alt i ham’ skulle gjøre dette – det vil si at han ønsket å gjøre det av hele sitt hjerte. Det samme gjaldt levittene. De tok ledelsen i å lovprise Jehova. De innrømmet ydmykt at ordene deres aldri fullt ut kunne gi Jehova den lovprisningen han fortjener på grunn av sitt hellige navn. (Neh 9:5) Slik ydmyk, oppriktig lovprisning gledet uten tvil Jehovas hjerte. w24.02 9 avsn. 6

Jehova vil ikke se på deg som mislykket fordi om du ikke når et mål som det egentlig ikke var mulig for deg å nå. (2. Kor 8:12) Se på tilbakeslaget som noe du kan lære av. Husk på det du allerede har fått til. Bibelen sier: «Gud er jo ikke urettferdig. Han glemmer ikke det dere har gjort.» (Hebr 6:10) Men du må heller ikke glemme det du har gjort. Tenk over alt det du har fått til, for eksempel å få et vennskap med Jehova, å snakke med andre om ham eller å bli døpt. Akkurat som du har gått framover og nådd åndelige mål tidligere, kan du fortsette å gå framover mot det målet du har nå. Med Jehovas hjelp kan du nå målet ditt. Når du fortsetter å jobbe mot det åndelige målet ditt, så ikke glem å glede deg over å se at Jehova hjelper og velsigner deg på reisen. (2. Kor 4:7) Hvis du ikke gir opp, vil du få enda større velsignelser. – Gal 6:9. w23.05 31 avsn. 16–18

Jehova ønsker å fortelle sitt folk at han elsker dem og er fornøyd med dem. I Bibelen står det to ganger at han sa til Jesus at han var hans elskede og godkjente Sønn. (Matteus 3:17; 17:5) Skulle du ønske at du hørte Jehova si at han godkjenner deg? Jehova snakker jo ikke til oss direkte fra himmelen, men han snakker til oss gjennom sitt Ord. Vi kan «høre» at Jehova godkjenner oss når vi leser det Jesus sa i evangeliene. Jesus etterlignet sin Far på en fullkommen måte. Så når vi leser at Jesus godkjente sine ufullkomne, men trofaste disipler, kan vi forestille oss at Jehova sier dette til oss. (Joh 15:9, 15) Hvis vi møter prøvelser betyr ikke det at vi har mistet Jehovas godkjennelse. I stedet gir de oss muligheten til å vise hvor høyt vi elsker Jehova, og hvor mye vi stoler på ham. – Jak 1:12. w24.03 27–28 avsn. 10–11