September

Jehova har gitt Jesus makten til å løse alle de problemene som menneskene har. Da Jesus gjorde mirakler, viste han at han kan løse alle de problemene vi ikke kan løse på egen hånd. For eksempel har han makt til å fjerne den grunnleggende årsaken til menneskenes problemer – arvesynden og det den har ført til, sykdom og død. (Matt 9:1–6; Rom 5:12, 18, 19) Miraklene hans viser at han kan helbrede «alle slags sykdommer» og til og med oppreise de døde. (Matt 4:23; Joh 11:43, 44) Han har også makten til å få sterke stormer til å roe seg og befri mennesker fra onde ånder. (Mark 4:37–39; Luk 8:2) Så betryggende det er å vite at Jehova har gitt sin Sønn så mye makt! Vi kan være helt overbevist om at de framtidige velsignelsene under Guds rike kommer til å bli til virkelighet. De miraklene Jesus gjorde som menneske på jorden, lærer oss hva han kommer til å gjøre i mye større målestokk som Konge i Guds himmelske rike. w23.04 3 avsn. 5–7

Hvis du er i en stor menighet og du sjelden får svare, kan du få lyst til å gi opp. Men ikke slutt med å prøve å få svare. Forbered flere svar til hvert møte. Hvis du ikke får svare tidlig i drøftelsen, har du flere muligheter til å svare senere under møtet. Når du forbereder deg til vakttårnstudiet, kan du tenke på hvordan hvert avsnitt er knyttet til temaet for artikkelen. Når du gjør det, har du sannsynligvis flere svar å komme med gjennom hele studiet. I tillegg kan du forberede deg på å kommentere avsnitt som inneholder dypere stoff. Hvorfor? Fordi det kan være færre som rekker opp hånden under den delen av drøftelsen. Men hva om det likevel har gått flere møter uten at du har fått sjansen til å svare? Snakk med den som skal lede drøftelsen, om hvilket spørsmål du ønsker å svare på. w23.04 21–22 avsn. 9–10

Josef var rask med å følge Jehovas veiledning, og det gjorde ham til en bedre ektemann. Minst tre ganger ga Jehova ham instrukser som gjaldt familien hans. Hver gang adlød han med det samme, selv om det innebar store forandringer. (Matt 1:20; 2:13–15, 19–21) Ved å følge Jehovas veiledning kunne Josef beskytte og ta godt hånd om Maria. Det Josef gjorde, må ha fått Maria til å føle større kjærlighet til ham og respekt for ham. Dere ektemenn kan etterligne Josef ved å følge Bibelens veiledning om hvordan dere skal ta dere av familien. Når du som ektemann gjør det, selv om det betyr at du må gjøre forandringer, viser du at du elsker kona di, og du styrker ekteskapet. En søster på Vanuatu som har vært gift i over 20 år, sier: «Mannen min setter seg inn i hva Jehovas veiledning går ut på, og følger den, og det gjør at jeg får større respekt for ham. Jeg føler meg trygg, og jeg stoler på at han tar gode avgjørelser.» w23.05 21 avsn. 5

De jødene som vendte tilbake fra Babylon, skulle bli «et hellig folk» for sin Gud. (5. Mos 7:6) Men det betydde ikke at de ikke måtte gjøre noen forandringer for å bli godkjent av Jehova. De fleste av jødene var født i Babylon, og mange hadde tydeligvis blitt vant til babylonernes måte å tenke og leve på. Flere tiår etter at de første jødene hadde kommet tilbake til Israel, ble stattholderen Nehemja overrasket over å oppdage at barn som var født i Israel, ikke engang hadde lært jødenes språk. (5. Mos 6:6, 7; Neh 13:23, 24) Hvordan kunne disse barna lære å elske og tjene Jehova hvis de ikke forsto hebraisk – det språket som det meste av Guds Ord var skrevet på? (Esra 10:3, 44) Så flere av jødene måtte gjøre store forandringer, men det ville være mye lettere for dem å gjøre disse forandringene i Israel, der den rene tilbedelse gradvis ble gjenopprettet. – Neh 8:8, 9. w23.05 15 avsn. 6–7

Dessverre er det slik at uansett hvor motivert og disiplinert vi er, kan vi oppleve tilbakeslag. Vi kan for eksempel bli rammet av «uventede hendelser» som fører til at vi får mindre tid til å jobbe med målet vårt. (Fork 9:11) Vi kan oppleve vanskeligheter som gjør oss motløse og tar fra oss krefter. (Ordsp 24:10) Fordi vi er ufullkomne, kan vi gjøre feil som gjør det vanskelig for oss å nå målet vårt. (Rom 7:23) Eller kanskje vi bare føler oss trøtte og slitne. (Matt 26:43) Hva kan hjelpe oss til å takle et tilbakeslag eller en dårlig dag? Husk at et tilbakeslag ikke betyr at du har mislyktes. Bibelen sier at vi gjentatte ganger kan oppleve problemer og vanskeligheter. Men den forsikrer oss også om at vi kan komme oss på beina igjen. Ja, når vi fortsetter å arbeide mot å nå målene våre selv om vi møter vanskeligheter, viser vi at vi ønsker å glede Jehova. Tenk så glad og stolt Jehova må bli når han ser at du fortsetter å kjempe for å nå målet ditt! w23.05 30 avsn. 14–15

Pionertjenesten hjelper en ung mann til å lære hvordan han kan samarbeide med forskjellige mennesker. Som pioner kan han også lære å sette opp et budsjett og ikke bruke mer penger enn det han har. (Fil 4:11–13) En god forberedelse til heltidstjenesten er å være hjelpepioner, noe som gjør det lettere å begynne som alminnelig pioner. Og pionertjenesten kan åpne en dør til andre former for heltidstjeneste, for eksempel å være byggetjener eller betelitt. Alle brødre bør ha som mål å kvalifisere seg til å tjene sine brødre og søstre som eldste. Bibelen sier at «hvis en mann har som mål å bli tilsynsmann, er det en god gjerning han ønsker seg». (1. Tim 3:1) Først må han kvalifisere seg til å tjene som menighetstjener. Menighetstjenere hjelper de eldste på mange praktiske måter. Både eldste og menighetstjenere tjener ydmykt sine brødre og søstre og er ivrige i felttjenesten. w23.12 27–28 avsn. 14–16

Kong Josjia var tenåring da han fikk lyst til å bli venn med Jehova. Han ville lære om Jehova og leve på en måte som gjorde Ham glad. Men livet var ikke så lett for denne unge kongen. På den tiden tilba de fleste falske guder, og Josjia måtte være modig for å få dem til å slutte med det. Og han var virkelig modig! Før han ble 20 år, begynte han å fjerne avgudsdyrkelsen fra landet. (2. Krøn 34:1, 2) Selv hvis du er veldig ung, kan du velge å gjøre det samme som Josjia. Du kan bli Jehovas venn og lære om hans fantastiske egenskaper. Da vil du få lyst til å innvie livet ditt til ham. Hva vil det bety for deg å gjøre det? En som heter Luke, og som ble døpt da han var 14 år, sa den dagen han innviet seg til Jehova: «Fra nå av vil jeg sette Jehova på førsteplassen i livet og alltid prøve å gjøre ham glad.» (Mark 12:30) Du kommer aldri til å angre hvis du gjør det samme! w23.09 11 avsn. 12–13

Da apostelen Paulus skrev dette brevet, hadde menigheten i Tessalonika eksistert i mindre enn et år. De utnevnte mennene var sannsynligvis uerfarne og kan ha gjort feil. Likevel fortjente de å bli vist respekt. Etter hvert som den store trengsel nærmer seg, kan det være at vi må støtte oss mer til lokale eldste for å få veiledning enn vi gjør nå. Kanskje vi mister kontakten med hovedkontoret og avdelingskontoret. Derfor er det viktig at vi lærer å elske og vise respekt for de eldste nå. Uansett hva som skjer, må vi være fornuftige og ikke fokusere på de feilene og manglene de har, men fokusere på at Jehova gjennom Jesus leder disse trofaste mennene. Akkurat som en hjelm beskyttet hodet til en soldat, beskytter håpet om frelse sinnet vårt, slik at vi kan tenke på rett måte. Vi forstår at det denne verden har å tilby, ikke har noen verdi. (Fil 3:8) Håpet vårt hjelper oss til å bevare roen. w23.06 11–12 avsn. 11–12

De som hører invitasjonen fra ‘den ufornuftige kvinnen’, må ta et valg: Skal de ta imot invitasjonen hennes eller avvise den? Det er veldig gode grunner til at vi må unngå seksuell umoral. ‘Den ufornuftige kvinnen’ sier: «Stjålet vann smaker søtt.» (Ordsp 9:17) Hva er «stjålet vann»? Bibelen sammenligner sex mellom ektefeller med forfriskende vann. (Ordsp 5:15–18) Mann og kone kan glede seg over seksuelt samliv innenfor ekteskapet. Men «stjålet vann» er helt annerledes. Dette uttrykket kan sikte til umoralsk sex. Det skjer ofte i det skjulte, akkurat som en tyv ofte stjeler i det skjulte. Det ‘stjålne vannet’ virker spesielt søtt hvis de som er involvert, tenker at ingen kommer til å oppdage det de har gjort. Men da lurer de seg selv. Jehova ser alt. Og det å miste hans godkjennelse er det verste som kan skje. Det er bittert, ikke «søtt». – 1. Kor 6:9, 10. w23.06 22 avsn. 7–9

Hva om du skulle føle at bønnene dine har blitt rutinepregede, eller at felttjenesten bare går på autopilot? Ikke tenk at du har mistet Jehovas ånd. Fordi du er et ufullkomment menneske, kan følelsene dine variere. Hvis du merker at du har blitt mindre ivrig, kan du tenke over Paulus’ eksempel. Selv om han prøvde å etterligne Jesus, visste han at han noen ganger ikke ville være så motivert som han var ellers. Paulus var fast bestemt på å gjennomføre sin tjeneste til tross for hvordan han følte det der og da. På lignende måte må du passe på at du ikke tar valg som bare er basert på hvordan du føler det. Vær fast bestemt på å gjøre det som er rett, selv om du egentlig ikke har lyst til å gjøre det. Når du fortsetter å gjøre det som er rett, vil du sannsynligvis bli mer motivert etter hvert. – 1. Kor 9:16. w24.03 11–12 avsn. 12–13

Vi kan vise våre brødre og søstre kjærlighet ved å inkludere dem i vennekretsen vår. (2. Kor 6:11–13) Mange av oss går i menigheter med brødre og søstre som har veldig forskjellig bakgrunn. Og i en menighet finnes det også mange forskjellige personligheter. Vi kan styrke vår kjærlighet til alle disse brødrene og søstrene ved å fokusere på deres gode egenskaper. Når vi lærer å ha samme syn på andre som Jehova har, viser vi at vi elsker dem. Det vil være helt nødvendig å vise kjærlighet under den store trengsel. Hvordan vil Jehova beskytte oss når den begynner? Legg merke til det Jehova sa at hans folk måtte gjøre når det gamle Babylon ble angrepet: «Gå, mitt folk, gå inn i deres innerste rom, og lukk dørene bak dere. Gjem dere et lite øyeblikk, til vreden er forbi.» (Jes 26:20) Det ser ut til at disse ordene også gjelder oss som kommer til å oppleve den store trengsel. w23.07 6–7 avsn. 14–16

Vi bør være kjent for å være rimelige. Vi kan spørre oss selv: «Oppfatter folk meg som rimelig, føyelig og tolerant? Eller ser de på meg som en streng, hard eller sta person? Hører jeg på andre og gjør det på den måten de vil, når det er mulig?» Hvor rimelige vi er, viser i hvilken grad vi etterligner Jehova og Jesus. Vi må være rimelige når livssituasjonen vår forandrer seg. Slike forandringer kan føre til utfordringer vi ikke hadde sett for oss. Vi kan få alvorlige helseproblemer. Eller vi kan oppleve at livet vårt blir veldig utfordrende på grunn av plutselige forandringer i økonomien eller i den politiske situasjonen der vi bor. (Fork 9:11) Også det å få et nytt tjenesteoppdrag kan være vanskelig å takle. Vi kan klare å tilpasse oss hvis vi gjør disse fire tingene: (1) aksepterer den nye situasjonen, (2) ser framover, (3) fokuserer på det positive og (4) gjør ting for andre. w23.07 21–22 avsn. 7–8

Da profeten Daniel var en ung mann, gjorde babylonerne ham til krigsfange og tok ham langt vekk fra hjemlandet sitt. Men Daniel imponerte dem som hadde tatt ham til fange. De så det som var «synlig for øynene» – at Daniel var en ungdom «som var uten fysiske feil, og som så bra ut», og at han kom fra en familie som betydde noe i det jødiske samfunnet. (1. Sam 16:7) På grunn av det ga babylonerne ham opplæring i å tjene i palasset. (Dan 1:3, 4, 6) Jehova elsket Daniel fordi han valgte å være lojal mot ham. Daniel kan faktisk ha vært i slutten av tenårene eller i begynnelsen av tjueårene da Jehova sammenlignet ham med Noah og Job. Det vil si at Jehova så på den unge Daniel som like lojal som dem, som hadde tjent Jehova trofast i mange tiår. (1. Mos 5:32; 6:9, 10; Job 42:16, 17; Esek 14:14) Og Jehova fortsatte å elske Daniel gjennom hele hans lange og innholdsrike liv. – Dan 10:11, 19. w23.08 2 avsn. 1–2

Når du vurderer å kjøpe et hus, vil du selvfølgelig se alle detaljene av huset før du bestemmer deg for å kjøpe det. Vi kan gjøre noe lignende når vi leser og studerer Bibelen. Hvis du nøyer deg med å lese raskt igjennom den, lærer du kanskje bare enkle fakta – «det grunnleggende i Guds hellige uttalelser». (Hebr 5:12) Men akkurat som du trenger å gå inn i et hus for å lære mer om det, må du ta deg tid til å studere Bibelen grundig for å bli kjent med alle detaljene i den. En veldig god måte å studere Bibelen på er å se hvordan de forskjellige delene av budskapet i den henger sammen. Forsøk å forstå ikke bare hvilke sannheter du tror på, men også hvorfor du tror på dem. For å forstå Guds Ord må vi lære dype bibelske sannheter. Apostelen Paulus oppfordret sine brødre og søstre til å studere Guds Ord grundig, slik at de fullt ut kunne «forstå bredden og lengden og høyden og dybden» av sannheten. Da ville de «bli rotfestet og grunnfestet» i sin tro. (Ef 3:14–19) Vi må gjøre det samme. w23.10 18–19 avsn. 1–3

Bibelen inneholder mange eksempler på personer som var tålmodige. Hvorfor ikke ha et studieprosjekt og lære mer om dem? David, for eksempel, ble allerede som ung salvet til å være Israels framtidige konge, men han måtte vente i mange år før han fikk kongemakten. Simeon og Anna tjente Jehova trofast mens de ventet på den lovte Messias. (Luk 2:25, 36–38) Når du studerer slike beretninger, så se etter svarene på disse spørsmålene: Hva hjalp denne personen til å være tålmodig? Hvilke fordeler hadde han av å være tålmodig? Hvordan kan jeg etterligne ham? Du kan også lære av dem som ikke var tålmodige. (1. Sam 13:8–14) Spør deg selv: «Hva var det som gjorde at de manglet tålmodighet? Hvilke dårlige konsekvenser fikk det at de var utålmodige?» w23.08 24 avsn. 15

Apostelen Peter var lojal. Han lot ikke noe få ham til å slutte å følge Jesus. Han viste sin lojalitet en gang Jesus sa noe som disiplene hans ikke forsto. (Joh 6:68) Uten å vente på en forklaring sluttet mange å følge Jesus. Men ikke Peter. Han visste at det bare var Jesus som hadde «det evige livs ord». Jesus visste at Peter og de andre apostlene kom til å svikte ham. Likevel sa han til Peter at han var sikker på at han ville komme tilbake og fortsette å være trofast. (Luk 22:31, 32) Jesus visste at «ånden er ivrig, men kroppen er svak». (Mark 14:38) Så selv etter at Peter hadde nektet for at han kjente Jesus, ga ikke Jesus ham opp. Da Jesus var blitt oppreist, viste han seg for Peter – tydeligvis mens Peter var alene. (Mark 16:7; Luk 24:34; 1. Kor 15:5) Tenk hvor oppmuntrende dette må ha vært for den motløse apostelen! w23.09 22 avsn. 9–10

Jehova tilgir, eller dekker over, syndene til dem som tror på ham. Han vil ikke kreve dem til regnskap for de feilene de har gjort. (Sal 32:1, 2) Han ser på dem som skyldfrie og rettferdige på grunn av deres tro. Selv om Abraham, David og andre trofaste tjenere for Jehova ble erklært rettferdige, var de fortsatt ufullkomne syndere. Men på grunn av deres tro så Jehova på dem som skyldfrie, spesielt sammenlignet med dem som ikke tjente ham. (Ef 2:12) Apostelen Paulus forklarer i Romerbrevet at man må ha tro for å få et personlig vennskap med Jehova. Sånn var det for Abraham og David, og sånn er det for oss også. w23.12 3 avsn. 6–7

I dag har alle kristne det privilegiet å bære fram ofre til Jehova ved å bruke sin tid, sine krefter og sine materielle midler i tjenesten for ham. Vi kan vise at vi er takknemlige for at vi har det privilegiet å tilbe Jehova, ved å gi ham vårt aller beste. Apostelen Paulus trekker fram forskjellige sider ved vår tilbedelse som vi ikke må ta lett på. (Hebr 10:22–25) Han nevner det å be til Jehova, forkynne for andre, komme sammen på møtene og oppmuntre hverandre. Vi må legge stadig større vekt på dette «etter hvert som [vi] ser at [Jehovas dag] nærmer seg». I slutten av Åpenbaringen sier Jehovas engel to ganger for å understreke: «Det er Gud du skal tilbe!» (Åp 19:10; 22:9) Vi må aldri glemme denne dype åndelige sannheten om Jehovas store åndelige tempel, og vi må fortsette å sette pris på at vi har det privilegiet å tilbe vår store Gud! w23.10 29 avsn. 17–18

Vi ønsker alle å «fortsette å elske hverandre». Men det er viktig for oss å huske at Jesus advarte om at «kjærligheten [skulle] bli kald hos de fleste». (Matt 24:12) Jesus sa ikke at de fleste av disiplene hans kom til å slutte å vise hverandre kjærlighet. Men vi bør likevel være på vakt, slik at vi ikke blir påvirket av den store mangelen på kjærlighet i verden rundt oss. Med dette i tankene skal vi nå se på et viktig spørsmål: Er det noe vi kan gjøre for å sjekke om vår kjærlighet til våre brødre og søstre er sterk? Én ting vi kan gjøre for å finne ut hvor sterk kjærligheten vår er, er å undersøke hvordan vi takler visse situasjoner i livet. (2. Kor 8:8) Apostelen Peter nevner en slik situasjon: «Ha framfor alt inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten dekker over en mengde synder.» (1. Pet 4:8) Andres svakheter og ufullkommenheter kan altså sette kjærligheten vår på prøve. w23.11 10 avsn. 12–13

Vi kan ikke være lydige mot Jesu bud hvis det bare er noen i menigheten vi viser kjærlighet, og ikke andre. Det kan nok være at vi føler oss nærere knyttet til noen enn til andre, slik Jesus gjorde. (Joh 13:23; 20:2) Men apostelen Peter minner oss om at vi bør vise alle våre brødre og søstre «broderkjærlighet» fordi de er en del av vår familie. (1. Pet 2:17) Peter oppfordrer oss til å ‘elske hverandre inderlig av hjertet’. (1. Pet 1:22) I denne sammenhengen innebærer det å elske «inderlig» at vi viser andre kjærlighet selv om det kan være vanskelig å gjøre det. Hva om en bror har fornærmet eller såret oss på en eller annen måte? Vår første tanke kan være at vi vil ta igjen i stedet for å vise kjærlighet. Men Peter lærte av Jesus at Jehova ikke vil at vi skal ta igjen. (Joh 18:10, 11) Peter skrev: «Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, dere skal heller velsigne.» (1. Pet 3:9) Når du har inderlig kjærlighet, vil du være snill og hensynsfull. w23.09 28–29 avsn. 9–11

Det er imponerende å se hvor raskt et barn blir en voksen. Det ser ut til at denne veksten skjer automatisk. Men å bli en moden kristen skjer ikke automatisk. (1. Kor 13:11; Hebr 6:1) For å nå det målet må vi ha et nært personlig forhold til Jehova. Vi trenger også hjelp av hans hellige ånd for å utvikle gode egenskaper, lære praktiske ferdigheter og forberede oss på oppgaver vi kan få i framtiden. (Ordsp 1:5) Jehova har skapt to kjønn, mann og kvinne. (1. Mos 1:27) Det er lett å se at menn og kvinner er forskjellige fysisk, men de er ulike på andre måter også. Jehova har for eksempel gitt menn og kvinner konkrete roller, så de trenger egenskaper og ferdigheter som vil hjelpe dem til å utføre de oppgavene de har fått. – 1. Mos 2:18. w23.12 18 avsn. 1–2

Ville Jesus at andre skulle bruke hans Fars navn? Helt klart! Noen religiøse ledere på den tiden kan ha ment at Guds navn var for hellig til å uttales, men Jesus lot aldri slike oppfatninger hindre ham i å ære sin Fars navn. Tenk på den gangen da han helbredet en demonbesatt mann i gerasenernes område. Folket der ble redde og ba Jesus inntrengende om å dra bort fra området deres, og det gjorde han. (Mark 5:16, 17) Men Jesus ønsket at Jehovas navn skulle bli gjort kjent der. Så han ba den mannen han hadde helbredet, om å fortelle folk, ikke hva Jesus hadde gjort, men hva Jehova hadde gjort. (Mark 5:19) Han vil at vi skal gjøre det samme – at vi skal gjøre hans Fars navn kjent over hele verden! (Matt 24:14; 28:20) Når vi gjør det, gleder vi vår Konge, Jesus. w24.02 10 avsn. 10

Vi er veldig heldige som får være en del av Jehovas organisasjon nå i de siste dager. Vi ser at det blir vanskeligere og vanskeligere å leve i denne verden, men Jehova sørger for at vi har en forent åndelig familie som er som brødre og søstre for oss. (Sal 133:1) Han hjelper oss til å ha et godt familieliv. (Ef 5:33–6:1) Og han gir oss kunnskap og visdom som hjelper oss til å føle indre fred. Vi må jobbe med oss selv for å klare å fortsette å tjene Jehova trofast. Hvorfor det? Fordi vi noen ganger kan bli skuffet over det andre sier eller gjør. Vi kan også bli skuffet over våre egne feil og svakheter, spesielt hvis vi gjør den samme feilen om og om igjen. Vi må fortsette å tjene Jehova: (1) når våre brødre og søstre skuffer oss, (2) når ektefellen vår skuffer oss, og (3) når vi skuffer oss selv. w24.03 14 avsn. 1–2

Av og til vil du høre opplevelser om brødre og søstre som har utvidet tjenesten sin. Kanskje de har gått Skolen for kristne forkynnere eller flyttet til et sted med større behov. Hvis du har muligheten til å sette deg et slikt mål, så gjør det. Jehovas folk er ivrige etter å gjøre så mye de kan i tjenesten for ham. (Apg 16:9) Men hva om du ikke har muligheten til å gjøre dette nå? Ikke tenk at du er mindre verdt enn dem som kan det. Det kristne løp er et utholdenhetsløp. (Matt 10:22) Ikke glem at du gjør Jehova veldig glad når du gjør det du kan i den situasjonen du er i nå. Det er en viktig måte du kan følge Jesus på etter dåpen. – Sal 26:1. w24.03 10 avsn. 11

Vår himmelske Far lover å tilgi oss hvis vi angrer. (Sal 86:5) Så hvis vi virkelig er lei oss for de syndene vi har gjort, kan vi tro på det Jehova sier – han har tilgitt oss. Husk at Jehova ikke er streng eller urimelig. Han krever aldri mer av oss enn det vi kan klare. Han setter pris på alt vi gjør for ham, så lenge vi gjør vårt beste. Tenk også på personer i Bibelen som tjente Jehova av hele sitt hjerte. Apostelen Paulus arbeidet ivrig i mange år. Han reiste hundrevis av mil og opprettet mange menigheter. Men da livssituasjonen hans forandret seg og han ikke kunne gjøre like mye i tjenesten som før, mistet han da Jehovas godkjennelse? Nei. Han fortsatte å gjøre det han kunne, og Jehova velsignet ham. (Apg 28:30, 31) På lignende måte kan det vi gir til Jehova, variere. Men det som betyr noe for ham, er hvorfor vi gjør det. w24.03 27 avsn. 7, 9

De bønnene Jesus selv ba til Jehova, lærte disiplene mye. Gjennom hele sin tjeneste ba Jesus ofte. Han måtte sette av tid til å be fordi han ofte hadde mye å gjøre og var omgitt av mange mennesker. (Mark 6:31, 45, 46) Han sto tidlig opp om morgenen, slik at han kunne være for seg selv og be. Ved minst én anledning ba han hele natten før han skulle ta en viktig avgjørelse. (Luk 6:12, 13) Og fordi Jesus var veldig opptatt av at han skulle klare å gjennomføre den vanskeligste delen av sin oppgave på jorden, ba han gjentatte ganger natten før han døde. (Matt 26:39, 42, 44) Jesu eksempel lærer oss at uansett hvor travelt vi har det, må vi ha tid til å be. I likhet med Jesus kan vi trenge å sette av tid til bønn. Kanskje vi kan stå tidlig opp om morgenen eller være litt lenger oppe om kvelden. Når vi gjør det, viser vi Jehova at vi er veldig takknemlige for denne spesielle gaven. w23.05 3 avsn. 4–5

Legg merke til uttrykket «strømmet inn i» i verset ovenfor. Jehovas kjærlighet blir altså sammenlignet med en strøm av vann. For en levende beskrivelse av Jehovas kjærlighet til de salvede! De salvede vet at de er «elsket av Gud». (Jud 1) Apostelen Johannes ga uttrykk for deres følelser da han skrev: «Se hvor stor kjærlighet vår Far har vist oss – vi får kalles Guds barn!» (1. Joh 3:1) Elsker Jehova bare de salvede? Nei, Jehova har vist at han elsker oss alle. Hva er det beste beviset for Jehovas kjærlighet? Det er gjenløsningen – den største kjærlighetshandlingen i hele universet! – Joh 3:16; Rom 5:8. w24.01 28 avsn. 9–10

Verset ovenfor viser oss hva David gjorde da han var redd. Selv om han fortsatt var i livsfare, tenkte han over hva Jehova ville gjøre for ham i framtiden. Han visste at Jehova ville redde ham når tiden var inne. Jehova hadde jo sagt at David skulle bli den neste kongen i Israel. (1. Sam 16:1, 13) Uansett hva Jehova lovte, var det så godt som oppfylt i Davids øyne. Hva har Jehova lovt å gjøre for deg? Vi forventer ikke at han skal sørge for at vi ikke har noen som helst problemer. Men uansett hvilke prøvelser du møter i denne verdensordningen, vil Jehova fjerne dem i den nye verden. (Jes 25:7–9) Som vår Skaper har han selvfølgelig stor nok makt til å gi de døde livet tilbake, til å gjøre oss helt friske fysisk og psykisk og til å fjerne alle motstandere. – 1. Joh 4:4. w24.01 6 avsn. 12–13

Tenk på hvorfor du innviet deg til Jehova og ble døpt. Du tok de skrittene fordi du ønsket å stå på Jehovas side. Husk hva som hjalp deg til å bli overbevist om at du hadde funnet sannheten. Du fikk mer kunnskap om Jehova og begynte å respektere og elske ham som din himmelske Far. Du fikk tro og ble motivert til å angre. Du sluttet å gjøre ting Jehova hater, og begynte å leve etter hans vilje. Du ble lettet da du forsto at han hadde tilgitt deg. (Sal 32:2) Du begynte å gå på møtene og fortelle andre om de fantastiske tingene du hadde lært. Som en innviet og døpt kristen går du nå på veien til livet, og du vil gjøre ditt aller beste for å fortsette å gå på den. (Matt 7:13, 14) Vær trofast og lojal mot Jehova, og vær besluttsom og urokkelig når det gjelder å følge Jehovas lover og normer. w23.07 17 avsn. 14; 19 avsn. 19

Det at du tenker over det løftet du ga til Jehova da du innviet deg, vil hjelpe deg til å motstå alle fristelser. Ville du for eksempel begynne å flørte med en annens ektefelle? Selvfølgelig ikke! Du har allerede lovt Jehova at du aldri vil gjøre noe slikt. På den måten sparer du deg selv for den smerten det er å kjempe mot urette lyster etter at de har slått rot. Du vil ha ‘snudd deg bort’ fra «de ondes sti». (Ordsp 4:14, 15) Når du tenker over hvor fast bestemt Jesus var på å gjøre sin Far glad, vil du med en gang avvise alt som du vet ville såre Jehova, som du har innviet deg til. (Matt 4:10; Joh 8:29) Prøvelser og fristelser gir deg faktisk muligheten til å vise at du er fast bestemt på å «fortsette å følge» Jesus. Når du gjør det, kan du være helt sikker på at Jehova vil hjelpe deg. w24.03 9–10 avsn. 8–10