November

Hvis du er forelder, kan du hjelpe barna dine til å forberede et svar som er tilpasset alderen deres. Noen ganger kan det være at det blir drøftet mer alvorlige temaer, slik som ekteskapsproblemer eller moralske spørsmål. Men sannsynligvis vil det være et avsnitt eller to som et barn kan kommentere. Hjelp også barna dine til å forstå at de sannsynligvis ikke vil få svare hver gang de rekker opp hånden. Det kan hjelpe dem til å ikke bli skuffet når andre får svare i stedet for dem. (1. Tim 6:18) Vi kan alle forberede kommentarer som er til ære for Jehova, og som oppmuntrer våre brødre og søstre. (Ordsp 25:11) Av og til kan vi fortelle en kort personlig opplevelse, men vi bør ikke si for mye om oss selv. (Ordsp 27:2; 2. Kor 10:18) I stedet bør vi gå inn for å holde fokuset på Jehova, hans Ord og hans folk som et hele. – Åp 4:11. w23.04 24–25 avsn. 17–18

Vi trenger kjærlighet for å holde oss våkne og være fornuftige. (Matt 22:37–39) Kjærlighet til Jehova hjelper oss til å holde ut i forkynnelsesarbeidet til tross for vanskeligheter vi måtte møte. (2. Tim 1:7, 8) Fordi vi også har kjærlighet til dem som ikke tjener Jehova, fortsetter vi å forkynne, blant annet ved å bruke telefon og skrive brev. Vi gir ikke opp håpet om at folk vil forandre seg og begynne å gjøre det som er rett. (Esek 18:27, 28) Vår kjærlighet til andre mennesker omfatter også våre brødre og søstre. Vi viser slik kjærlighet ved å «oppmuntre og oppbygge hverandre». (1. Tess 5:11) I likhet med soldater som oppmuntrer hverandre når de kjemper side om side i et slag, oppmuntrer vi hverandre. Vi vil aldri bevisst såre våre brødre og søstre eller gjengjelde ondt med ondt. (1. Tess 5:13, 15) Vi viser også kjærlighet ved å vise respekt for de brødrene som tar ledelsen i menigheten. – 1. Tess 5:12. w23.06 10 avsn. 6; 11 avsn. 10–11

En måte vi kan styrke troen vår på, er å tenke grundig over gjenløsningen. Den er en garanti for at Jehovas løfter vil bli oppfylt. Når vi tenker over hvorfor Jehova sørget for gjenløsningen, og hva det kostet ham, får vi sterkere tro på at hans løfte om evig liv i en ny verden kommer til å bli oppfylt. Hvorfor kan vi si det? Tenk på hva gjenløsningen innebar. Jehova sendte sin førstefødte Sønn, sin aller nærmeste venn, til jorden for at han skulle bli født som et fullkomment menneske. Mens Jesus var på jorden, møtte han alle slags vanskeligheter. Så led han en smertefull død. For en høy pris Jehova betalte! Han ville aldri ha latt dette skje bare for at vi skulle få et bedre, men veldig kort liv. (Joh 3:16; 1. Pet 1:18, 19) Siden Jehova har betalt en så høy pris, vil han sørge for at vi kommer til å få evig liv i en ny verden. w23.04 27 avsn. 8–9

Har Jehova ønsket om å gi de døde livet tilbake? Ja, uten tvil. Jehova inspirerte flere bibelskribenter til å skrive ned det løftet han har gitt om en framtidig oppstandelse. (Jes 26:19; Åp 20:11–13) Og når Jehova lover noe, vil han alltid gjennomføre det. (Jos 23:14) Jehova ser fram til å gi dem som er døde, livet tilbake. Tenk over det patriarken Job sa. Han var sikker på at hvis han skulle dø, ville Jehova lengte etter å gi ham livet tilbake. (Job 14:14, 15, fotn.) Jehova lengter etter å oppreise alle trofaste tjenere som har dødd. Han ønsker at de skal være sunne og friske og leve et lykkelig liv. Men hva med alle de milliardene av mennesker som ikke har hatt muligheten til å lære sannheten om Jehova? Vår kjærlige Far ønsker å oppreise dem også. (Apg 24:15) Han vil at de skal få muligheten til å bli hans venner og leve evig på jorden. – Joh 3:16. w23.04 9 avsn. 5–6

Hvordan kan du styrke håpet ditt? Hvis du har håp om å leve evig på jorden, kan du lese Bibelens beskrivelse av paradiset og tenke grundig over den. (Jes 25:8; 32:16–18) Se for deg hvordan livet kommer til å bli i den nye verden. Tenk deg at du er der. Hvis vi har håpet om den nye verden klart for oss, vil problemene våre være «kortvarige og lette». (2. Kor 4:17) Gjennom det håpet Jehova har gitt deg, vil han gjøre deg sterk. Han har allerede gitt oss det vi trenger for å kunne få styrke fra ham. Så når du trenger hjelp til å utføre en oppgave, utholde en prøvelse eller fortsette å ha glede, bør du be til Jehova og søke hans veiledning gjennom personlig studium. Ta imot oppmuntring fra dine brødre og søstre, og tenk ofte på håpet ditt. Da vil du «bli styrket med all kraft i samsvar med [Guds] herlige makt, så [du] kan utholde alt med tålmodighet og glede». – Kol 1:11. w23.10 17 avsn. 19–20

Vi har mange grunner til å takke Jehova i bønnene våre. Vi kan takke ham for alt det gode vi har. Hver god gave kommer jo fra ham. (Jak 1:17) Vi kan for eksempel fortelle ham hvor takknemlige vi er for alt det fantastiske han har skapt, og for at jorden er så vakker. Vi kan også takke ham for livet vårt, familien vår, vennene våre og håpet vårt. Og vi ønsker å takke Jehova for at han lar oss få lov til å være hans nære venner. Vi må kanskje gå ekstra inn for å tenke på alle de grunnene vi har til å være takknemlige mot Jehova. Vi lever jo i en verden der mange er utakknemlige. Folk er ofte mer opptatt av det de vil ha, enn av hva de kan gjøre for å vise takknemlighet for det de allerede har. Hvis denne holdningen smitter over på oss, kan bønnene våre bli som en liste over ting vi ønsker å få. For å hindre at det skjer, må vi fortsette å minne oss selv om alt Jehova gjør for oss, og fortelle ham hvor takknemlige vi er for det. – Luk 6:45. w23.05 4 avsn. 8–9

Som vår kjærlige Far ønsker ikke Jehova at vi skal ha det vondt. (Jes 63:9) Han kommer riktignok ikke til å fjerne alle problemene våre, som kan sammenlignes med flammer eller flommende elver. (Jes 43:2) Men han lover at han vil hjelpe oss til å komme gjennom dem. Og han vil ikke tillate at noe er til varig skade for oss. Jehova gir oss også sin mektige hellige ånd for å hjelpe oss til å holde ut. (Luk 11:13; Fil 4:13) Vi kan derfor være sikre på at vi alltid kommer til å ha nøyaktig det vi trenger for å holde ut og for å kunne fortsette å være trofaste mot ham. Jehova forventer at vi stoler på ham. (Hebr 11:6) Noen ganger kan vi føle at problemene våre er altfor store til at vi kan klare å takle dem – de kan virke uoverstigelige. Kanskje vi også begynner å tvile på om Jehova kommer til å hjelpe oss. Men Bibelen forsikrer oss om at vi med Guds kraft kan «klatre over en mur». (Sal 18:29) Så i stedet for å tenke at problemene våre er for store, bør vi be i full tillit til Jehova og stole på at han vil svare på bønnene våre. – Jak 1:6, 7. w23.11 22 avsn. 8–9

For en vakker beskrivelse av ekte kjærlighet! Disse ordene inneholder en oppmuntrende forsikring til ektepar: Dere kan ha sterk og varig kjærlighet til hverandre. Om et ektepar skal klare å ha kjærlighet til hverandre så lenge de lever, avhenger av dem selv. Vi kan illustrere det slik: Et bål kan fortsette å brenne i det uendelige, men bare hvis man hele tiden legger mer ved på bålet. Hvis ingen passer på bålet, vil det etter hvert slokne. Det er på samme måte med kjærligheten mellom ektefeller. Den kan fortsette å være sterk i det uendelige, men bare hvis de pleier forholdet. Det kan hende at et ektepar føler at kjærligheten holder på å kjølne, særlig hvis de har økonomiske problemer, utfordringer med helsen eller den krevende oppgaven å oppdra barn. Så for at «Jahs flamme» skal fortsette å brenne, må begge ektefellene styrke sitt forhold til Jehova. w23.05 20–21 avsn. 1–3

Hva kan vi gjøre for å bli modige? Foreldrene våre oppmuntrer oss kanskje til å være modige, men vi kan ikke arve denne egenskapen fra dem. Å bli modig er som å lære seg noe nytt. Én måte du kan lære deg noe nytt på, er å se nøye på hva en lærer eller instruktør gjør, og så etterligne ham. På samme måte lærer vi å være modige ved å legge nøye merke til hvordan andre viser denne egenskapen, og så etterligne dem. Akkurat som Daniel må vi være godt kjent med det som står i Bibelen. Vi må få et nært forhold til Jehova ved å snakke ofte med ham i bønn og fortelle ham akkurat hva vi føler. Og vi må stole på Jehova og være overbevist om at han alltid vil hjelpe oss. Når så troen vår blir testet, kan vi klare å være modige. Modige personer får ofte andres respekt. Det kan også være at de gir andre lyst til å lære mer om Jehova. Vi har altså gode grunner til å lære å være modige. w23.08 2 avsn. 2; 4 avsn. 8–9

Det greske ordet som blir gjengitt med «forsikre dere om», ble brukt i forbindelse med det å teste edle metaller. Vi må altså etterprøve det vi hører eller leser, for å finne ut om det stemmer. Det vil bli enda viktigere for oss etter hvert som den store trengsel nærmer seg. I stedet for å tro naivt på det andre sier, må vi bruke vår tenkeevne og sammenligne det vi leser og hører, med det Bibelen og Jehovas organisasjon sier. Når vi gjør det, blir vi ikke lurt av demonenes propaganda eller feilinformasjon. (Ordsp 14:15; 1. Tim 4:1) Guds folk som et hele kommer til å overleve den store trengsel. Men som enkeltpersoner vet vi ikke hvordan livet vårt vil være i morgen. (Jak 4:14) Uansett om vi overlever den store trengsel eller dør før den kommer, vil vi bli belønnet med evig liv hvis vi fortsetter å være trofaste. Måtte vi alle fokusere på det fantastiske håpet vårt og holde oss klare til Jehovas dag! w23.06 13 avsn. 15–16

Vi vet ikke hvordan alle profetier i Bibelen vil bli oppfylt. (Dan 12:8, 9) Men bare det at vi ikke vet nøyaktig hvordan en profeti vil bli oppfylt, betyr ikke at det den sier, ikke kommer til å skje. Jehova vil hjelpe oss til å forstå det vi trenger å vite, til rett tid, akkurat slik han gjorde i fortiden. Det vil komme en kunngjøring om «fred og sikkerhet». (1. Tess 5:3) Så vil verdens politiske makter vende seg mot all falsk religion og ødelegge den. (Åp 17:16, 17) Deretter vil de angripe Guds folk. (Esek 38:18, 19) Disse hendelsene vil gå rett over i den siste og avgjørende krigen, Harmageddon. (Åp 16:14, 16) Vi kan være sikre på at alt dette kommer til å skje om kort tid. La oss fram til da fortsette å vise at vi er takknemlige mot vår kjærlige himmelske Far, ved å være interessert i profetiene i Bibelen og hjelpe andre til også å være det. w23.08 13 avsn. 19–20

Da apostelen Paulus snakket om tro, håp og kjærlighet, avsluttet han med å si: «Størst av disse er kjærligheten.» (1. Kor 13:13) Hvorfor kunne Paulus si dette? I framtiden vil vi ikke lenger trenge å ha tro på Jehovas løfter om den nye verden eller ha håp om at de kommer til å bli oppfylt, fordi de allerede har blitt til virkelighet. Men vi vil alltid trenge å ha kjærlighet til Jehova og til mennesker. Kjærligheten til dem vil faktisk fortsette å vokse for evig. Kjærlighet viser også at det er vi som er de sanne kristne. Jesus sa til apostlene sine: «Av dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» (Joh 13:35) Det at vi elsker hverandre, hjelper oss dessuten til å være forent. Paulus kalte kjærligheten «et bånd som forener på en fullkommen måte». (Kol 3:14) Apostelen Johannes skrev til sine brødre og søstre: «Den som elsker Gud, skal også elske sin bror.» (1. Joh 4:21) Når vi viser hverandre kjærlighet, beviser vi at vi elsker Jehova. w23.11 8 avsn. 1, 3

Bibelen sammenligner livet vårt som kristne med et løp. De løperne som fullfører løpet, blir belønnet med evig liv. (2. Tim 4:7, 8) Vi må gjøre alt vi kan for å fortsette å løpe, spesielt nå som vi er så nær målet. Apostelen Paulus skrev hva som vil hjelpe oss til å vinne løpet. Han oppfordret oss til å «legge av alt som tynger», og «løpe det løpet som er lagt opp for oss». Mente Paulus at de kristne ikke skulle bære på noen ting? Nei. Det han mente, var at vi måtte kvitte oss med unødvendige ting, som vi ikke trenger å bære. Disse tingene kan få oss til å sette ned farten og slite oss ut. Derfor må vi kvitte oss med dette, slik at vi kan holde ut. Samtidig må vi ikke kvitte oss med det vi er nødt til å bære, for hvis vi gjør det, kan vi bli diskvalifisert fra løpet. – 2. Tim 2:5. w23.08 26 avsn. 1–2

Når vi er rimelige, blir det lettere for oss å respektere andres synspunkter. For eksempel liker noen søstre å bruke sminke, mens andre foretrekker å ikke gjøre det. Noen kristne drikker alkohol i moderate mengder, mens andre ikke drikker alkohol i det hele tatt. Alle kristne vil gjerne ha god helse, men velger forskjellige former for medisinsk behandling. Hvis vi skulle ha så sterke følelser for det vi selv velger, at vi prøver å få de andre i menigheten til å gjøre det samme som oss, kunne vi få dem til å reagere negativt, og vi kunne skape splittelse. (1. Kor 8:9; 10:23, 24) Jehova forteller oss for eksempel ikke hva vi skal ha på oss, men han har gitt oss prinsipper som vi kan følge. Vi må kle oss på en måte som gir ære til ham, og som viser at vi er rimelige og beskjedne og har «et sunt sinn». (1. Tim 2:9, 10) Derfor ønsker vi ikke at den måten vi kler oss på, skal tiltrekke seg for mye oppmerksomhet. Bibelske prinsipper hjelper også de eldste til å ikke lage egne regler for klær og frisyre. w23.07 23–24 avsn. 13–14

Jehova har lagt grunnlaget for at vi kan få oppleve en lykkelig framtid. De som tar imot invitasjonen fra den høyrøstede og ‘ufornuftige kvinnen’, er opptatt av det som «smaker søtt» – seksuell umoral. Det de gjør, vil føre til at de havner «i gravens dyp». (Ordsp 9:13, 17, 18) Men de som tar imot invitasjonen fra «den sanne visdom», får en helt annen framtid. (Ordsp 9:1) Vi lærer å elske det Jehova elsker, og hate det han hater. (Sal 97:10) Og vi gleder oss over at vi kan invitere andre til å lære av «den sanne visdom». Det er som om vi roper «fra byens høyder: ‘La alle som er uerfarne, komme inn hit.’» De gode resultatene dette gir oss selv og dem som hører på oss, gjelder ikke bare livet her og nå. De er varige og gir oss muligheten til å leve evig mens vi ‘går rett fram på fornuftens vei’. – Ordsp 9:3, 4, 6. w23.06 24 avsn. 17–18

Hvordan føler du det når en kollega eller en skolekamerat spør deg om det du tror på? Blir du nervøs? Det blir faktisk de fleste av oss. Men slike spørsmål kan hjelpe oss til å forstå hva personen tror eller mener, og kan gi oss en mulighet til å fortelle ham om sannheten. Av og til kan noen stille oss spørsmål fordi de er uenige med oss eller bare vil diskutere. Det er ikke så rart, for mange har blitt feilinformert om det vi tror på. (Apg 28:22) I tillegg lever vi i «de siste dager», en tid da mange er «uforsonlige» og til og med «voldsomme». (2. Tim 3:1, 3) Du lurer kanskje på: Hvordan kan jeg være vennlig og rolig når noen stiller kritiske spørsmål til det jeg tror på? Egenskapen mildhet kan hjelpe deg. En som er mild, blir ikke så lett hissig, men klarer å være rolig når han blir provosert eller er usikker på hva han skal svare. w23.09 14 avsn. 1–2

Noen ganger får vi veiledning som beskytter oss mot å bli materialistiske eller gjøre ting som kan føre til at vi bryter Jehovas lover. Vi blir velsignet av Jehova når vi følger hans veiledning på disse områdene også. (Jes 48:17, 18; 1. Tim 6:9, 10) Jehova kommer uten tvil til å fortsette å bruke mennesker på jorden til å lede sine tjenere under den store trengsel og videre inn i tusenårsriket. Vil vi fortsette å følge den veiledningen vi får? Det vil være lettere for oss å gjøre det hvis vi følger Jehovas veiledning nå. La oss derfor alltid følge den veiledningen vi får fra Jehova, også den vi får gjennom de mennene som har fått i oppgave å ta ledelsen blant oss. (Jes 32:1, 2; Hebr 13:17) Når vi gjør det, kan vi ha full tillit til at vår Guide, Jehova, leder oss vekk fra åndelige farer og mot målet vårt – evig liv i den nye verden. w24.02 25 avsn. 17–18

Apostelen Paulus hadde et meningsfylt liv i tjenesten for Jehova, men han måtte overvinne mange utfordringer. Han reiste ofte over lange avstander, og det å reise var ikke enkelt på den tiden. På disse reisene var Paulus noen ganger «i fare på elver» og «i fare blant forbrytere». Det hendte også at han ble mishandlet av motstanderne sine. (2. Kor 11:23–27) Og hans kristne brødre viste ikke alltid at de var takknemlige for det han gjorde for å hjelpe dem. (2. Kor 10:10; Fil 4:15) Hva hjalp Paulus til å fortsette å tjene Jehova? Han lærte mye om Jehovas personlighet gjennom Skriftene og gjennom det han selv opplevde. Paulus ble overbevist om at Jehova Gud elsket ham. (Rom 8:38, 39; Ef 2:4, 5) Og han fikk sterk kjærlighet til Jehova. Paulus viste sin kjærlighet til Jehova «ved å hjelpe de hellige». – Hebr 6:10. w23.07 9 avsn. 5–6

Mange er enige i at vi trenger myndigheter, og at vi i hvert fall bør følge noen av de lovene som myndighetene lager. Men de samme menneskene har kanskje ikke lyst til å følge en lov som de synes er urettferdig, eller som de synes krever for mye av dem. Bibelen viser at menneskelige myndigheter kan gjøre livet vanskelig for andre, at de er under Satans kontroll, og at de snart skal bli ødelagt. (Sal 110:5, 6; Fork 8:9; Luk 4:5, 6) Men den sier også at «den som setter seg opp mot myndighetene, har ... tatt standpunkt mot Guds ordning». Det at vi underordner oss myndighetene på en relativ måte, er en del av den ordningen Jehova midlertidig har innført for at det skal være orden i samfunnet. Derfor må vi «gi alle det som de har krav på», blant annet skatt, respekt og lydighet. (Rom 13:1–7) Det kan nok være at vi ser på en lov som upraktisk eller urettferdig, eller at vi synes at det blir for dyrt for oss å følge den. Men vi er lydige mot Jehova, og han sier at vi skal være lydige mot disse myndighetene så lenge de ikke ber oss om å bryte hans bud. – Apg 5:29. w23.10 8 avsn. 9–10

Da Samson ble født, hersket filisterne over Israel. (Dom 13:1) Israelittene led mye under deres harde og undertrykkende styre. Jehova valgte Samson til å «redde Israel fra filisterne». (Dom 13:5) For å klare å utføre den måtte Samson stole på Jehova. En hær av filistere hadde kommet for å ta Samson til fange i Leki, som sannsynligvis lå i Juda. Mennene i Juda var redde, så de bestemte seg for å overgi Samson til fienden. Samsons egne landsmenn bandt ham med to nye reip og førte ham til filisterne. (Dom 15:9–13) Men Samson «fikk ... kraft av Jehovas ånd», og han kom seg løs fra reipene. Så fant han «et friskt kjeveben fra en eselhingst» og brukte det til å drepe 1000 filistere! – Dom 15:14–16. w23.09 2–3 avsn. 3–4

Jehova har gradvis åpenbart sin «evige hensikt» i Bibelen. På en eller annen måte vil han alltid lykkes fordi han har «latt alt tjene hans hensikt». (Ordsp 16:4) Og resultatene av det Jehova gjør, vil vare evig. Hva er Jehovas hensikt, og hvilke justeringer har han gjort for å gjennomføre den? Jehova fortalte de første menneskene hvilken hensikt han hadde for dem. Han sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere, og rå over ... alle levende skapninger ... på jorden.» (1. Mos 1:28) Da Adam og Eva gjorde opprør, kom synden inn i verden. Men det kom ikke i veien for Jehovas hensikt. Han justerte den måten den skulle gjennomføres på. Med en gang bestemte han seg for å opprette et rike i himmelen som skulle gjennomføre hans opprinnelige hensikt med menneskene og jorden. – Matt 25:34. w23.10 20 avsn. 6–7

Jehova kan hjelpe oss til å ikke gi opp. Det kan være tungt å holde det gående, spesielt hvis vi har slitt med en svakhet i lang tid. Noen ganger kan svakhetene våre virke vanskeligere enn dem apostelen Peter hadde. Men Jehova kan gi oss styrke, slik at vi ikke gir opp. (Sal 94:18, 19) Et eksempel på det er en bror som levde som homofil i mange år før han kom i sannheten. Han forandret seg helt og begynte å leve etter det Bibelen lærer. Men det hendte at han slet med gale lyster. Hva hjalp ham til å ikke gi opp? Han forklarer: «Jehova styrker oss.» Og han sier videre: «Ved hjelp av Jehovas ånd ... har jeg lært at det er mulig å fortsette på sannhetens vei. ... Jehova har kunnet bruke meg, og til tross for ufullkommenhetene mine fortsetter han å styrke meg.» w23.09 23 avsn. 12

Du som er en ung bror, vil ikke automatisk bli en moden kristen. Du må etterligne gode eksempler, utvikle tenkeevne, være pålitelig, lære deg praktiske ferdigheter og forberede deg på framtidige roller. Når du tenker på hvor mye du trenger å jobbe med, kan du av og til føle at det blir altfor mye for deg. Men du kan klare det. Husk at Jehova gjerne vil hjelpe deg. (Jes 41:10, 13) Dine brødre og søstre i menigheten vil selvfølgelig også hjelpe deg. Når du klarer å nå ditt fulle potensial og bli en moden kristen, får du et rikt og meningsfylt liv. Dere unge brødre, vi elsker dere! Måtte Jehova velsigne dere rikt mens dere jobber mot å bli modne kristne menn. w23.12 29 avsn. 19–20

Se for deg at du er sammen med en gruppe brødre og søstre. Dere har det hyggelig, og du tar et gruppebilde. Ja, du tar to bilder til i tilfelle det første bildet ikke blir helt bra. Nå har du tre bilder. Men på et av dem legger du merke til at en bror ser litt sur ut. Så du sletter det fordi du har to andre bilder der alle i gruppen smiler, også denne broren. Vi har stort sett gode minner fra den tiden vi er sammen med våre brødre og søstre. Men tenk om det skulle skje at en bror eller søster sier eller gjør noe som ikke er så vennlig. Hva skal vi da gjøre med dette minnet? Hvorfor ikke prøve å slette det, akkurat som du ville ha slettet et bilde? (Ef 4:32) Vi kan velge å glemme, fordi vi husker så mange gode stunder vi har hatt sammen med ham eller henne. Det er slike minner vi ønsker å ta vare på og glede oss over. w23.11 12 avsn. 16–17

De greske ordene som blir brukt her, viser at kvinner må bruke anstendige klær og ta hensyn til andres følelser og meninger. Vi er stolte over at våre modne kristne søstre kler seg på en beskjeden måte! Vurderingsevne er en egenskap som alle modne kristne søstre har. Hva er vurderingsevne? Det er god dømmekraft – evnen til å skille mellom rett og galt og så velge å gjøre det rette. Tenk på eksempelet med Abigajil. Mannen hennes hadde tatt en dårlig avgjørelse som kom til å få alvorlige konsekvenser for hele husstanden. Abigajil handlet raskt, og hennes gode dømmekraft reddet liv. (1. Sam 25:14–23, 32–35) Vurderingsevne hjelper oss også til å vite når vi bør si noe, og når vi bør la være. Og det hjelper oss til å ha den rette likevekten og ikke blande oss i andres saker når vi viser dem personlig interesse. – 1. Tess 4:11. w23.12 20 avsn. 8–9

Apostelen Paulus skrev dette til menigheten i Roma. Brødrene og søstrene der hadde lært om Jehova og Jesus, vist tro og blitt kristne. Derfor hadde Gud «erklært [dem] rettferdige på grunn av tro», og han salvet dem med hellig ånd. (Rom 5:1) Det gjorde at de fikk et sikkert, fantastisk håp. Senere skrev Paulus til salvede kristne i Efesos om det håpet Gud hadde gitt dem. Han sa at de hellige skulle få «en arv». (Ef 1:18) Og da han skrev til kolosserne, nevnte han hvor håpet deres ville bli til virkelighet. Han skrev: «Det dere håper på, ... er gjort klart for dere i himmelen.» (Kol 1:4, 5) Så det de salvede kristne har håp om, er å bli oppreist til evig liv i himmelen, hvor de skal herske som konger sammen med Kristus. – 1. Tess 4:13–17; Åp 20:6. w23.12 9 avsn. 4–5

Det ordet som er oversatt med «beskytte», er et militæruttrykk. Det blir brukt for å beskrive soldater som voktet en by og beskyttet den mot angrep. Innbyggerne i en by som ble voktet på denne måten, kunne sove trygt fordi de visste at soldatene beskyttet dem. Når Guds fred på lignende måte beskytter vårt hjerte og sinn, kan vi føle indre ro fordi vi vet at vi er trygge. (Sal 4:8) Akkurat som i tilfellet med Hanna i bibelsk tid kan vi føle indre fred selv om situasjonen vår ikke forandrer seg med det samme. (1. Sam 1:16–18) Og når vi er rolige, er det ofte lettere for oss å tenke klart og ta gode avgjørelser. Hva kan vi gjøre? Når du har det vanskelig, så tilkall «soldatene», for å si det sånn. Hvordan? Be til du føler at du får Guds fred. (Luk 11:9; 1. Tess 5:17) Hvis du opplever en kritisk situasjon i livet, så fortsett å be til Jehova. Da vil du oppleve at hans fred beskytter ditt hjerte og sinn. – Rom 12:12. w24.01 21 avsn. 5–6

For å hellige sin Fars navn måtte Jesus utholde lidelser, fornærmelser og løgner. Han visste at han hadde vært lydig mot sin Far i alle ting, og han hadde ingenting å skamme seg over. (Hebr 12:2) Han visste også at Satan var ute etter ham i denne vanskelige tiden. (Luk 22:2–4; 23:33, 34) Satan hadde helt klart som mål å få Jesus til å svikte Jehova, men han mislyktes totalt! Jesus beviste én gang for alle at Satan er en ondskapsfull løgner, og at Jehova har lojale tjenere som fortsetter å tjene ham trofast selv under de mest alvorlige prøver. Ønsker du å glede din regjerende Konge? Fortsett å lovprise Jehovas navn ved å hjelpe andre til å få vite hvordan Jehova egentlig er. Når du gjør det, etterligner du Jesus. (1. Pet 2:21) Akkurat som Jesus gjør du Jehova glad og viser at hans motstander, Satan, er en skamløs løgner. w24.02 11 avsn. 11–13

I løpet av de siste fem årene har over en million blitt døpt som Jehovas vitner. Når du innvier deg til Jehova, velger du å bli en disippel av Jesus og å se på det å gjøre Guds vilje som det viktigste i livet ditt. Hva betyr det? Jesus sa: «Hvis noen vil følge etter meg, må han si nei til seg selv.» (Matt 16:24) Som en innviet tjener for Jehova må du si nei til alt som Jehova ikke godkjenner. (2. Kor 5:14, 15) Det innbefatter å si nei til «gjerninger som kommer fra den fysiske menneskenaturen», for eksempel seksuell umoral. (Gal 5:19–21; 1. Kor 6:18) Vil dette gjøre livet ditt vanskelig? Ikke hvis du elsker Jehova og er overbevist om at hans lover er til ditt eget beste. – Sal 119:97; Jes 48:17, 18. w24.03 2 avsn. 1; 3 avsn. 4

Jehova gir sin hellige ånd til dem han godkjenner. (Matt 12:18) Vi kan spørre oss selv: «Viser jeg Guds hellige ånds frukt i livet mitt?» Har du for eksempel lagt merke til at du har blitt mer tålmodig med andre enn du var før du ble kjent med Jehova? Jo flinkere du er til å vise Guds hellige ånds frukt, jo tydeligere vil det være for deg at du har Jehovas godkjennelse. På grunnlag av gjenløsningsofferet tilgir Jehova syndene til dem han godkjenner. (1. Tim 2:5, 6) Men hva om vi ikke klarer å tro på at Jehova godkjenner oss, selv om vi tror på gjenløsningsofferet og er døpt? Husk at vi ikke alltid kan stole på våre egne følelser, men vi kan stole på Jehova. De som tror på gjenløsningsofferet, er rettferdige i hans øyne, og han lover å velsigne dem. – Sal 5:12; Rom 3:26. w24.03 30 avsn. 15; 31 avsn. 17