Vi vet ikke hvordan alle profetier i Bibelen vil bli oppfylt. (Dan 12:8, 9) Men bare det at vi ikke vet nøyaktig hvordan en profeti vil bli oppfylt, betyr ikke at det den sier, ikke kommer til å skje. Jehova vil hjelpe oss til å forstå det vi trenger å vite, til rett tid, akkurat slik han gjorde i fortiden. Det vil komme en kunngjøring om «fred og sikkerhet». (1. Tess 5:3) Så vil verdens politiske makter vende seg mot all falsk religion og ødelegge den. (Åp 17:16, 17) Deretter vil de angripe Guds folk. (Esek 38:18, 19) Disse hendelsene vil gå rett over i den siste og avgjørende krigen, Harmageddon. (Åp 16:14, 16) Vi kan være sikre på at alt dette kommer til å skje om kort tid. La oss fram til da fortsette å vise at vi er takknemlige mot vår kjærlige himmelske Far, ved å være interessert i profetiene i Bibelen og hjelpe andre til også å være det. w23.08 13 avsn. 19–20

Da apostelen Paulus snakket om tro, håp og kjærlighet, avsluttet han med å si: «Størst av disse er kjærligheten.» (1. Kor 13:13) Hvorfor kunne Paulus si dette? I framtiden vil vi ikke lenger trenge å ha tro på Jehovas løfter om den nye verden eller ha håp om at de kommer til å bli oppfylt, fordi de allerede har blitt til virkelighet. Men vi vil alltid trenge å ha kjærlighet til Jehova og til mennesker. Kjærligheten til dem vil faktisk fortsette å vokse for evig. Kjærlighet viser også at det er vi som er de sanne kristne. Jesus sa til apostlene sine: «Av dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» (Joh 13:35) Det at vi elsker hverandre, hjelper oss dessuten til å være forent. Paulus kalte kjærligheten «et bånd som forener på en fullkommen måte». (Kol 3:14) Apostelen Johannes skrev til sine brødre og søstre: «Den som elsker Gud, skal også elske sin bror.» (1. Joh 4:21) Når vi viser hverandre kjærlighet, beviser vi at vi elsker Jehova. w23.11 8 avsn. 1, 3

Bibelen sammenligner livet vårt som kristne med et løp. De løperne som fullfører løpet, blir belønnet med evig liv. (2. Tim 4:7, 8) Vi må gjøre alt vi kan for å fortsette å løpe, spesielt nå som vi er så nær målet. Apostelen Paulus skrev hva som vil hjelpe oss til å vinne løpet. Han oppfordret oss til å «legge av alt som tynger», og «løpe det løpet som er lagt opp for oss». Mente Paulus at de kristne ikke skulle bære på noen ting? Nei. Det han mente, var at vi måtte kvitte oss med unødvendige ting, som vi ikke trenger å bære. Disse tingene kan få oss til å sette ned farten og slite oss ut. Derfor må vi kvitte oss med dette, slik at vi kan holde ut. Samtidig må vi ikke kvitte oss med det vi er nødt til å bære, for hvis vi gjør det, kan vi bli diskvalifisert fra løpet. – 2. Tim 2:5. w23.08 26 avsn. 1–2