Apostelen Paulus hadde et meningsfylt liv i tjenesten for Jehova, men han måtte overvinne mange utfordringer. Han reiste ofte over lange avstander, og det å reise var ikke enkelt på den tiden. På disse reisene var Paulus noen ganger «i fare på elver» og «i fare blant forbrytere». Det hendte også at han ble mishandlet av motstanderne sine. (2. Kor 11:23–27) Og hans kristne brødre viste ikke alltid at de var takknemlige for det han gjorde for å hjelpe dem. (2. Kor 10:10; Fil 4:15) Hva hjalp Paulus til å fortsette å tjene Jehova? Han lærte mye om Jehovas personlighet gjennom Skriftene og gjennom det han selv opplevde. Paulus ble overbevist om at Jehova Gud elsket ham. (Rom 8:38, 39; Ef 2:4, 5) Og han fikk sterk kjærlighet til Jehova. Paulus viste sin kjærlighet til Jehova «ved å hjelpe de hellige». – Hebr 6:10. w23.07 9 avsn. 5–6

Mange er enige i at vi trenger myndigheter, og at vi i hvert fall bør følge noen av de lovene som myndighetene lager. Men de samme menneskene har kanskje ikke lyst til å følge en lov som de synes er urettferdig, eller som de synes krever for mye av dem. Bibelen viser at menneskelige myndigheter kan gjøre livet vanskelig for andre, at de er under Satans kontroll, og at de snart skal bli ødelagt. (Sal 110:5, 6; Fork 8:9; Luk 4:5, 6) Men den sier også at «den som setter seg opp mot myndighetene, har ... tatt standpunkt mot Guds ordning». Det at vi underordner oss myndighetene på en relativ måte, er en del av den ordningen Jehova midlertidig har innført for at det skal være orden i samfunnet. Derfor må vi «gi alle det som de har krav på», blant annet skatt, respekt og lydighet. (Rom 13:1–7) Det kan nok være at vi ser på en lov som upraktisk eller urettferdig, eller at vi synes at det blir for dyrt for oss å følge den. Men vi er lydige mot Jehova, og han sier at vi skal være lydige mot disse myndighetene så lenge de ikke ber oss om å bryte hans bud. – Apg 5:29. w23.10 8 avsn. 9–10

Da Samson ble født, hersket filisterne over Israel. (Dom 13:1) Israelittene led mye under deres harde og undertrykkende styre. Jehova valgte Samson til å «redde Israel fra filisterne». (Dom 13:5) For å klare å utføre den måtte Samson stole på Jehova. En hær av filistere hadde kommet for å ta Samson til fange i Leki, som sannsynligvis lå i Juda. Mennene i Juda var redde, så de bestemte seg for å overgi Samson til fienden. Samsons egne landsmenn bandt ham med to nye reip og førte ham til filisterne. (Dom 15:9–13) Men Samson «fikk ... kraft av Jehovas ånd», og han kom seg løs fra reipene. Så fant han «et friskt kjeveben fra en eselhingst» og brukte det til å drepe 1000 filistere! – Dom 15:14–16. w23.09 2–3 avsn. 3–4