Dommerne
5 Den dagen sang Debọra+ og Barak,+ sønn av Abịnoam, denne sangen:+
Lovpris Jehova!
3 Hør, dere konger! Lytt, dere herskere!
Jeg vil synge for Jehova.
Jeg vil synge lovsanger* for Jehova,+ Israels Gud.+
4 Jehova, da du dro ut fra Se’ir,+
da du steg fram fra Edoms område,
ristet jorden, og fra himmelen øste det ned,
fra skyene strømmet det vann.
6 I Sjamgars,+ Anats sønns, dager,
i Jaels dager,+ lå veiene øde,
de reisende holdt seg på sideveiene.
7 Landsbyboerne i Israel var borte.*
8 De valgte seg nye guder.+
Da var det krig i portene.+
Ikke et skjold var å se, ikke en lanse,
blant 40 000 i Israel.
Lovpris Jehova!
10 Dere som rir på gulbrune esler,
dere som sitter på fine tepper,
og dere som vandrer på veien:
Tenk etter!
11 Ved vanningsstedene hørtes stemmene til dem som deler ut vann.
Der fortalte de om Jehovas rettferdige gjerninger,
om de rettferdige gjerningene til landsbyboerne i Israel.
Da dro Jehovas folk ned til portene.
12 Våkn opp, våkn opp, Debọra!+
Våkn opp, våkn opp, syng en sang!+
Reis deg, Barak!+ Før dine fanger bort, Abịnoams sønn!
13 Da dro de som var igjen, ned til de fornemme.
Jehovas folk kom ned til meg for å kjempe mot de mektige.
14 Fra Ẹfraim kom de, de som var i dalen.
De følger deg, Benjamin, blant dine folk.
15 Fyrstene i Jịssakar var med Debọra,
som Jịssakar, så også Barak.+
Ut på dalsletten ble han sendt til fots.+
Blant Rubens hæravdelinger var hjertets selvransakelse stor.*
I Rubens hæravdelinger var hjertets selvransakelse stor.
19 Konger kom, de kjempet.
Bytte av sølv tok de ikke.+
20 Fra himmelen kjempet stjernene,
fra sine baner kjempet de mot Sisẹra.
21 Kisjons strie strøm skylte dem bort,+
strømmen fra gammel tid, Kisjons strie strøm.
Du tråkket ned de mektige, min sjel.*
22 Da dundret hestenes hover
ved hans hingsters rasende galopp.+
23 ‘Forbann Meros’, sa Jehovas engel,
‘ja, forbann dets innbyggere,
for de kom ikke Jehova til hjelp,
de sluttet seg ikke til de mektige for å komme Jehova til hjelp.’
Hun er den mest velsignede blant kvinner som bor i telt.
25 Han ba om vann, hun ga ham melk.
I en praktfull festskål kom hun med syrnet melk.*+
26 Hun rakte ut hånden etter teltpluggen,
sin høyre hånd etter arbeiderens hammer.
Og hun brukte hammeren mot Sisẹra, hun knuste hodet hans,
og hun slo i stykker og gjennomboret tinningene hans.+
27 Mellom føttene hennes sank han sammen, han falt og lå stille.
Mellom føttene hennes sank han sammen og falt.
Der han sank sammen, der lå han overvunnet.
28 Gjennom vinduet kikket en kvinne ut,
Sisẹras mor speidet gjennom gitteret:
‘Hvorfor tar det så lang tid før vognen hans kommer?
Hvor blir det av hovslagene fra hestene hans?’+
29 Hennes klokeste hoffdamer svarte henne,
ja, også hun gjentok for seg selv:
30 ‘De deler nok byttet de har tatt.
En jente,* to jenter,* til hver kriger,
bytte av farget tøy til Sisẹra, bytte av farget tøy,
et brodert klesplagg, farget tøy, to broderte klesplagg
til plyndrernes hals.’
31 La alle dine fiender omkomme,+ Jehova,
men la dem som elsker deg, være som solen når den står opp i all sin prakt.»
Og det var fred i landet i 40 år.+