Høysangen
6 «Hvor har din kjære tatt veien,
du vakreste blant kvinner?
Hvilken vei har din kjære gått?
La oss lete etter ham sammen med deg.»
2 «Min kjære har gått ned til sin hage,
til bedene med duftende krydderplanter.
Der gjeter han flokken mellom hagene
og plukker liljer.+
3 Jeg tilhører min kjære,
og min kjære tilhører meg.+
Han gjeter blant liljene.»+
4 «Du er like vakker som Tirsa,*+ min elskede,+
like praktfull som Jerusalem,+
like imponerende som hærer rundt sine bannere.+
5 Vend dine øyne+ bort fra meg,
for jeg blir helt overveldet når du ser på meg.
Ditt hår er som en flokk av geiter
som bølger nedover Gịleads fjellsider.+
6 Dine tenner er som en flokk av sauer
som har kommet opp etter å ha blitt vasket.
Alle har tvillinger,
og ingen har mistet sine lam.
7 Som en del av et granateple
er dine kinn* bak ditt slør.
9 Men det er bare én som er min due,+ min feilfrie venninne.
Hun er sin mors eneste,
hjertebarnet* til kvinnen som fødte henne.
De unge kvinnene ser henne og roser henne,
dronninger og medhustruer lovpriser henne.
10 ‘Hvem er hun som stråler* som daggryet,
hun som er like vakker som fullmånen,
like ren som sollyset,
like imponerende som hærer rundt sine bannere?’»+
11 «Jeg gikk ned til hagen med nøttetrær+
for å se hva som hadde vokst fram i dalen,*
for å se om vinranken hadde satt skudd,
og om granatepletrærne hadde slått ut i blomst.
12 Før jeg var klar over det,
hadde min lengsel etter å se dette* ført meg
til mitt edle* folks kongelige vogner.»
13 «Kom tilbake, kom tilbake, du kvinne fra Sjulam!
Kom tilbake, kom tilbake,
så vi kan få se deg!»
«Hvorfor vil dere se på kvinnen fra Sjulam?»+
«Fordi det er som å se to dansende grupper!»*