Jeremia
14 Dette er Jehovas ord som kom til Jeremia om tørken:+
2 Juda sørger,+ og portene har forfalt.
De bøyer seg nedslått til jorden,
og et skrik stiger opp fra Jerusalem.
3 Stormennene sender tjenerne sine* etter vann.
De går til vannhullene,* men finner ikke vann.
De kommer tilbake med tomme kar.
De er skamfulle og skuffet
og dekker til hodet.
4 Jorden har slått sprekker
fordi det ikke kommer regn i landet.+
Derfor dekker jordbrukerne til hodet i fortvilelse.
5 Selv hjorten ute på marken har forlatt sin nyfødte kalv
fordi det ikke finnes gress.
6 Villeslene står på de nakne høydene.
De gisper etter luft som sjakaler.
Øynene deres svikter fordi det ikke finnes noen planter.+
7 Selv om våre synder vitner mot oss, Jehova,
så grip inn for ditt navns skyld.+
For våre illojale handlinger er mange,+
og det er mot deg vi har syndet.
8 Du som er Israels håp, hans Befrier+ i en vanskelig tid,
hvorfor er du som en fremmed i landet,
som en reisende som bare stopper for å overnatte?
9 Hvorfor er du som en lamslått mann,
som en mektig mann som ikke kan redde noen?
Ikke forlat oss.
10 Dette er hva Jehova sier om dette folket: «De elsker å flakke omkring,+ de har ikke holdt føttene tilbake.+ Derfor gleder ikke Jehova seg over dem.+ Nå skal han huske det gale de har gjort, og kreve dem til regnskap for deres synder.»+
11 Så sa Jehova til meg: «Be ikke om at det skal gå godt med dette folket.+ 12 Når de faster, hører jeg ikke på bønnene deres,+ og når de ofrer brennofre og kornofre, gir det meg ingen glede.+ For med sverd, matmangel og pest* skal jeg gjøre ende på dem.»+
13 Da sa jeg: «Å, Suverene Herre Jehova! Profetene sier til dem: ‘Dere kommer ikke til å se sverd, og dere vil ikke bli rammet av matmangel, men jeg skal gi dere sann fred på dette stedet.’»+
14 Så sa Jehova til meg: «Profetene profeterer løgner i mitt navn.+ Jeg har ikke sendt dem eller gitt dem noen befaling eller talt til dem.+ Løgnaktige syner og verdiløse spådommer og svik fra sitt eget hjerte er det de profeterer for dere.+ 15 Derfor sier jeg, Jehova, om de profetene som profeterer i mitt navn, enda jeg ikke har sendt dem, og som sier at det ikke skal komme sverd eller matmangel i dette landet: ‘Ved sverd og ved matmangel skal disse profetene omkomme.+ 16 Og det folket som de profeterer for, skal ligge slengt på gatene i Jerusalem på grunn av matmangelen og sverdet, og ingen skal gravlegge dem+ – dem eller deres koner, sønner og døtre – for jeg skal øse ut over dem den ulykken som de fortjener.’+
17 Du skal si dette til dem:
‘La det strømme tårer fra øynene mine natt og dag, la dem ikke slutte å renne,+
for jomfrudatteren, mitt folk, er blitt slått med et kraftig slag,+
og hun er alvorlig såret.
18 Hvis jeg går ut på marken og ser,
får jeg øye på dem som er drept med sverdet.+
Og hvis jeg kommer inn i byen,
ser jeg sykdommene som skyldes matmangelen.+
Både profeten og presten har dratt omkring i et land de ikke kjenner.’»+
19 Har du forkastet Juda fullstendig, eller avskyr du Sion?+
Hvorfor har du slått oss, så vi ikke kan bli helbredet?+
Man håpet på fred, men det kom ikke noe godt,
på en tid med helbredelse, men det er redsel!+
21 For ditt navns skyld, forkast oss ikke.+
Forakt ikke din herlige trone.
Husk din pakt med oss, og bryt den ikke.+
22 Kan noen av nasjonenes verdiløse avguder gi regn,
eller kan himmelen sende regnskurer av seg selv?
Er ikke du den eneste, Jehova vår Gud?+
Vi håper på deg,
for du alene har gjort alt dette.