Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged
February 5-11
MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | MATEUS 12-13
“A Okesiu el Kirel a Ungil me a Mekngit el Dellomel”
“E Ngak a Mo Obengkemiu el Di Blechoel”
2 A tekoi el meketmokl er a chelsel a sers a omekesiu er sel rolel me a temel a Jesus a bo longudel er a rechad el tir a ua ungil el dellomel, e tirkang a tirke el ngellitel el Kristiano el tir a mo mengedereder er a Renged el obengkel. Tia el omriid el tane a ulemuchel er a Pentekost er a rak er a 33. Me tia el omengudel a mo mecherrungel er sel taem el tirke el ngellitel el dirk chad er a ulebengelel tia el beluulechad er a Satan a mo nguu a ulebongel el olangch er tir e mengai el mo er a eanged. (Mt. 24:31; Och. 7:1-4) Me ngdi ua chad el dechor er a bebul a rois el sebechel el bleketakl a osengel el omes a tekoi el meliuekl er ngii, me nguaisei tia el okesiu a meskid a klou el omesodel aike el tekoi el duubech er a chelsel a bekord el 2,000 el rak. Me chelechang e ngera el tekoi el kirel a Renged a sebeched el omtab? A okesiu a mesaod el kirel a temel a omriid el tane, okurulel, me a temel a omeridm. E tia el suobel a di mo mesaod er a temel a omeridm.
NGAR CHEUNGEL A ULEKERREUIL A JESUS
3 A uriul er a rak er a 100 e ngmlo “bleketakl a ikal mekngit el dellomel” er a be leduum a reklsuul el Kristiano. (Mt. 13:26) Me a uriul er a rak er a 300 e tirka el klsuul el Kristiano a kuk mla mo betok er a rengellitel el Kristiano. Ngar sel okesiu e tirke el mesiou a ullengit er a mastang me bo lomadel a mekngit el dellomel el mengoit. (Mt. 13:28) Me ngerang dilung a mastang?
“E Ngak a Mo Obengkemiu el Di Blechoel”
4 A Jesus er a losaod el kirel a ungil me a mekngit el dellomel e ngdilu el kmo: “Bechei me di le dak el merael el mo meklou el mor sel belsechel ngiuul.” Me tia el tekingel a meketeklii el kmo ngulemuchel er a taem er a rechapostol el me lmuut er chelechang e te mla er ngii a rebebil el ngellitel el Kristiano el ngar tia el chutem. E tia el tekoi a liluut el moterekokl er a uriul er a ledu er a redisaiplo er ngii a Jesus el kmo: “E ngak a mo obengkemiu el di blechoel el mo lmuut er a ulebongel er a beluulchad.” (Mt. 28:20) Me a leuaisei, e a rengellitel a melemolem el ngar cheungel a ulekerreuil a Jesus el mo lmuut er a taem er a ulebongel. Engdi seikid el taem el mei e a mekngit el dellomel el tir a klsuul el Kristiano a mlukeroul el mo betok a uchul me ngmeringel er kid el mo medengei el kmo te rua techang a mle ngellitel el Kristiano er seikid el taem. Me nguaisei, engdi bekord el 30 el rak er a uchei er a lomuchel a temel a omeridm, e tirke el ngellitel el Kristiano el ua ungil el dellomel a mlo beot er kid el dongcheterir. Ngmilekerang e mo uaisei?
“E Ngak a Mo Obengkemiu el Di Blechoel”
10 A kot, mo omadel a mekngit el dellomel. A Jesus a millekoi el kirel a temel a omeridm el kmo: “Isei e ak mo dmu er tirkel chad er a ureor me te mo madel e ngmai a ikel mekngit el remenged.” Me a uriul er a rak er a 1914, e a rechanghel a ulemuchel el “omadel” a mekngit el dellomel el tir a klsuul el Kristiano el meleakl er tir er a rengellitel el “chad er a Rengedel a Dios.”—Mt. 13:30, 38, 41.
11 Me a cherengel a taem el lolemolem tia el ureor, e ngmla lmuut el obeketakl a klekakerous er a ungil me a mekngit el dellomel. (Och. 18:1, 4) Me sera rak er a 1919, e ngmlo bleketakl el kmo a Kloul Babilon a mlo diak a klisichel el orreked er a rechedal a Dios. Ngera el tekoi a rirelleterir a remera el Kristiano el mo ileakl er a reklsuul el Kristiano? A ta er a klou a ultutelel el tekoi a sel urerir er a berkel a klumech. Tirke el ulemekrael er tia el cheldebechel er a Remesuub er a Biblia a ulemuchel el ouchais er a klungel a ultutelel a bo leteloi er a ureor er a berkel a klumech er a Renged. El ua tiang, a babier el A Ureor Ngmla Moterekokl er a Rua Techang a tilobed er a rak er a 1919 el melisiich er a rokui el ngellitel el Kristiano el mo oldingel a obliil. Ngmelekoi el kmo: “A ureor a kmal imis el klou, engdi ngurerel a Rubak me ngmo melisiich er kid me kede meruul er ngii. Me ngar er ngii a ileakl el techellem el mo teloi er tia el ureor.” Me ngera dilubech? A Watch Tower er a rak er a 1922 a uluuchais el kmo ngulemuchel er seikid el taem e a Remesuub er a Biblia a liluut el mo blak a rengrir el omerk er a klumech. Me ngdi mle mereched el obeketakl el kmo a berkel a klumech a olengchelir tirke el blak a rengrir el Kristiano el di uai chelecha el taem.
12 Ongerung, mo mengudel a ungil el dellomel. A Jesus a dilu er a rechanghel er ngii me bo lolai “a ikel ungil dellomel el mo melecha er a blil a dellomel.” (Mt. 13:30) Me sera rak er a 1919 el mei e a rengellitel a ulemuchel el mo mechudel er a chelsel a mla mekikiid el ongdibel er a Rekristiano. Me tia el ureor er a omengudel a mo merek er sel taem el tirke el ngellitel el Kristiano el dirk chad er a ulebongel er tia el beluulechad er a Satan, a mengai el mo er a eanged.—Dan. 7:18, 22, 27.
Morriter er a Tekingel a Dios
nwtsty-E notes er a omesubel a Biblia el kirel a Mt 12:20, BT
llut el mengchat: Tiang a olbidel el ngar er ngii a cheluchul a olib er a chelsel el deblechoel el metik er a blai. Me a llut a uluusbech er a cheluchul a olib lomekard er a olbidel. A tekoi er a Grik el “llut el mengchat” a mesaod el kirel a llut el dirk mengchat alta ngmochu me a lechub e ngmla mo diak a ngeuil e le ngdirk ngar er ngii a bas el medechel. Me a ulaoch er a Isaia 42:3, NW, a milsaod el kirel a klechubechub er a Jesus, el okesiul a kmo, ngdiak bo el bechititerir me bo lak a omeltkir a rengariou a rengrir el chuarm a chelebirukel el omeruul.
Ke Medengei el Kmo Ngerang?
Ngmera el mle sebechel a ngodech el chad el mo omriid a tane er a mekngit el dellomel er a sersel a ta er a chad er a irechar?
NGAR ER A MATEUS 13:24-26, e a Jesus a dmu el kmo: “Ng ua tiakid a Rengedel a eanged. A tal chad a ulemriid a ungil tane er a sersel. A tar a klsus er a bla bo le bad a re bek el chad e a cherarou a mlei el mriid a tane er a mekngit el dellomel er a delongelel ngiil tane er a ungil dellomel e merael. Me tia er a bo le meklou ngiil dellomel el mocha oltobed a bngal, e ng mocha bleketakl a ikal mekngit el dellomel.” A rekakerous el chad er a omeluches a uluumededenger el kirel tia el okesiu. Me nguaisei, engdi a babier el mesaod a llecherir a rechad er a Rom a millekoi el kirel tia el okesiu el kmo ngklemerang.
A ta er a dictionary er a Biblia a melekoi el kmo: “A omriid el tane er a mekngit el dellomel er a sers el omelaitechei a uchul . . . a millemall a llecherir a rechad er a Rom. Me a klisichel a llach el milerrob er tia el omeruul a ochotii el kmo, tia el tekoi a dimlak el blechoel el duubech.” A chad er a llach el Alastair Kerr a milsaod el kmo, sera 533 C.E., e a Emperor el Justinian a lilechesii a babier el Digest, e tiang a milsaod a llach er a Rom el mleketmokl er seikid el taem er a (bekord el 100-250 C.E.). Me a doltirakl er tia el babier el (Digest, 9.2.27.14), e a chad el meluches a llach el Ulpian a milsaod el kirel a kerrekeriil er sera ongeru el dart el rak el uluungerachel er ngii a chad er a Rom el Celsus. E tiang a kerrekeriil el kirel a chad el mirriid a mekngit el tane er a sersel a ta er a chad el mlo uchul a telemellel tia el sers. Me tia el Digest a milsaod a kakerous el rolel a otireklel a llach el rullii a chad el ouklalo er a sers, me a lechub e ngchad el meleng a chutem e ousers el mo ngmai a medal me a lechub e ngtechil a dellemelel el miltemall el tia el omeruul a uchul.
A choua tia el mekngit el omeruul el mla er ngii er aike el beluu el lulengedereder a beluu er a Rom er a irechar, a ochotii el kmo a omesodel a Jesus el kirel a klemerang.
February 12-18
MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | MATEUS 14-15
“Omekang er a Rebetok el Okiu a Chimorir a Remekesai”
Omekang er a Rebetok el Okiu a Chimorir a Remekesai
2 Me sera lesa seked, e a Jesus a kmal mlo chubteterir, me ngulemekungil er a resmecher e ullisechakl er tir a betok el tekoi el kirel a Rengedel a Dios. E mocha kebesengei, me a redisaiplo a dilu er a Jesus me lolmesumech er a rechad me lebo er aike el kmeed el basio e di el tir el omechar a kelir. Engdi a Jesus a dilu er a redisaiplo er ngii el kmo: “Kemiu bo besterir a kelir me lomengur!” Te mlo rrau a rengrir er a tekingel e le kall el lullab a di mle kleim el blauang me a teblo el mekekerei el ngikel.
Omekang er a Rebetok el Okiu a Chimorir a Remekesai
3 A klechubechub er a Jesus a mlo uchul e ngrirellii a ta el mengasireng el tekoi el ngii a di chimo el ongasireng el llechukl er a chelsel aike el eua el Ebangkelio. (Mk. 6:35-44; Lk. 9:10-17; Jn. 6:1-13) Me a Jesus a dilu er a redisaiplo er ngii me longudel er a rechad el mo dersokeim el chelludel me a derdart. A uriul er a loluluuch, e ngmocha omechebached er a blauang e merous aika el ngikel. Engdi ngdimlak di lengii el merous a kall, e ngbai ngilai “el mesterir a rubengkel me te mo omesterir a re chad.” Me a rechad a ulemengur el mo medinges. Ka di molatk: A Jesus a ulemeka er a rebetok el telael el okiu a chimorir a redi mekesai el disaiplo er ngii.
nwtsty-E notes er a omesubel a Biblia el kirel a Mt 14:21
el diak domechur er a redil me a rengalek: Ngdi ta el Mateus a milsaod el kmo a redil me a rengalek a mle uldimukl er tia el ongasireng el tekoi el rirellii Jesus. Me a ildisir el rokui a locha mle 15,000.
Omekang er a Rebetok el Okiu a Chimorir a Remekesai
KA MOLATK er tiang. (Monguiu er a Mateus 14:14-21.) Ngtelkib el taem er a uchei er a Baskua er a rak er a 32, e a bekord el 5,000 el sechal, el diak domechur er a redil me a rengalek a uleltirakl er a Jesus me a redisaiplo er ngii el mo er a cheloit el beluu el kmeed er a Bethsaida er a mo bedul a Daob er a Galilea.
Morriter er a Tekingel a Dios
nwtsty-E notes er a omesubel a Biblia el kirel a Mt 15:7
kom cheblad: A tekoi er a Grik el hy·po·kri·tesʹ el lousbech er ngii el ngar tia el bades el mesaod er tirkaikid el cheblad el chad, a mle melutk el kirir a rechad er a Grik (el uriul e te mlo uldimukl er a rechad er a Rom) er a ngar er a mong el tir a mle actor me te uluusbech a meklou el mask el ngii a riruul a oto er a ngerir el mo klou. A uriul e tia el tekoi er a Grik el hy·po·kri·tesʹ a blo lousbech er ngii el melutk el kirel a ngii di el chad el ngii a kora di meruul a tekoi me ngomart er a mera el blekerdelel, e melodech er ngii me a omerellel el melasem el mengeuid er a rechad. Me a Jesus a ulemekedong er a remengeteklel a klechelid er a Rechijudea el kmo te “hypocrites.”—Mt 6:5, 16, NW.
nwtsty-E notes er a omesubel a Biblia el kirel a Mt 15:26, BT
ngalek . . . ngelekel a bilis: Ngar er a Llach er a Moses e a bilis a dimlak el klikiid el charm me a uchul e sel losaod a bilis e ngmle blechoel el diak el ngar er a ungil el rolel. (Lev 11:27; Mt 7:6; Fil 3:2; Och 22:15) Me nguaisei, engdi sel losaod er a cheldechedechal a Jesus a Markus (7:27) me a Mateus e ngousbech er a tekoi el “ngelekel a bilis” me a lechub a “bilis er a blai” el kora omekbeot er tia el tekoi. Tia locha uaisei le Jesus el milsaod el kirel a rediak el chad er a Chijudea el mla er ngii a chermir er a blai. Me a Jesus er a lomekesiu er a rechad er a Israel el mo er a “rengalek” me a rediak el chad er a Chijudea er a “ngelekel a bilis,” e ngmle soal lomeketakl el kmo ngera lmuut el klou a ultutelel. Ngar er a delengchokl el ngar ngii a rengalek me a bilis er a blai, e a rengalek a kirel kot e ngmo er tir a kall.
February 19-25
MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | MATEUS 16-17
“Kau Ke Olab a Uldesuel Techang?”
Rebechiil el Sechal—Moltirakl er a Ulekrael er a Kristus
17 A kuk ta er a taem, e a Jesus a millekoi er a rechapostol er ngii el kmo ngkirel el mo er a Jerusalem, e ngar er sei e “mukcharm ra betok el tekoi erar mechuodel, mar bderrir ar priist, mar chellimosk ra llach, e mokoad, e kirel mokiis er chongedel sils.” Seikid e a Petrus a dilu er a Jesus el kmo: “Rubak, lak le uaisei, ngdiak le kirel mer kau a ikal tekoi!” Ngbleketakl el kmo a osengel a Petrus a di uleltirakl er a rengul. Me nguluusbech er a chad el omeklemalt er ngii. Ma Jesus a dilu er ngii el kmo: “Satan, bo rullek! Kau cholibesongel er ngak; le kau a diak momdasu a tekoi ra Dios, e bai omdasu a tekoi rar chad.”—Matteus 16:21-23.
Di Mklekar—E le Satan a Soal el Mo Mesisiich er Kau!
16 A Satan a dirrek el sebechel el mengeblad er a reblak a rengrir el mesiungel a Jehovah. Ka di molatk er a tekoi el dilubech er sel taem el Jesus a dilu er a redisaiplo er ngii el kmo ngkirel el mo mad. A Petrus a mle betik a rengul er a Jesus me ngdilu el kmo: “Rubak, a Dios bo lochebir tia er kau. Tia diak le kirel el ekor kau!” Engdi a Jesus a dilu er a Petrus el kmo: “Mcheridau er ngak e Satan!” (Mt. 16:22, 23) Ngera uchul me ngulemekedong er ngii el “Satan”? E le Jesus a mle medengei aike el tekoi el mochu er ngii. Ngdi kmedu el mo tongetengii a klengar er ngii e meketeklii el kmo a Diabelong a bulak. Me ngar tia el klou a ultutelel el taem er a reksi er a klechad, e a Jesus a mle soal el di klekar e melemolem el blak a rengul. Engdi a Satan a mle soal el mengitechut er a blakerreng er ngii.
17 Kede dirrek el kiei er a klou a ultutelel el taem er a reksi e le ngdi kmedu el mei a ulebongel er tia el beluulechad er a Satan. Engdi a Satan a soal a di dolemolem a rengud e bo demechesang el osiik a udoud me a chetengakl, el uchul me ngmo diak deklekar. Me lako mecheblad, e bai “di mongkar”! (Mt. 24:42) Lak moumerang er a blulekngel a Satan el kmo ngdirk cheroid a ulebongel me a lechub e ngdiak lemei.
‘Morael el Rulleterir ar Chad el Mo Obengkek, E Molecholb er Tir’
9 Nguldimukl er a ngerang a doltirakl er a kerebil a Jesus el meruul a soal a Dios? A Jesus a dilu er a redisciplo er ngii el kmo: “A le ngarngii a soal lokiuellek, e le chitii a klechad er ngii e le chelngii a kerus er ngii loltirakl er ngak.” (Matteus 16:24) Ngar er tia el bades e ngmilsaod a ede el tekoi el kired el mo meruul. A kot, e ngkired el ‘oitii a klengar er kid.’ Me tia belkul a kmo ngkired el chemoit aike el diak lemecherrungel el chelechei el urunguled e kongei er a llechul ma ulekrael er a Dios. Ongerung, e ngkired el ‘cholengii a [teluo el kerrekar]’ er kid. Ngar er a taem er a Jesus e a teluo el kerrekar a millutk er a tekoi el uchul a rur ma ongarm. Me kid el Kristiano a kongei el mo chuarm el kirel a ungil el chais. (2 Timoteus 1:8) Alta e a beluulechad a melekoi a mekngit el kired, engdi kid a mo ua Jesus el “outekangel,” e dmeu a rengud e le kede medengei el kmo kede odeuir a rengul a Dios. (Hebru 12:2) E a kot el ulebongel, e kede mo ‘oltirakl’ er a Jesus.—Psalm 73:26; 119:44; 145:2.
Morriter er a Tekingel a Dios
nwtsty-E notes er a omesubel a Biblia el kirel a Mt 16:18, NW
Kau a Petrus, e ngar tia el risois: A tekoi er a Grik el peʹtros a belkul a kmo “risois me a lechub e ngbad.” Ngar tia el bades e a Jesus a ousbech er a ngakl el Petrus el ngii a Kefas el tekoi er a Grik. (Jn 1:42) A peʹtra el ngii a osisiu el tekoi e ngdi ngkuk melutk el kirel a redil a dirrek el moiuid el “risois” el sebechel el dirrek el mesaod er a bukl me a lechub a bereu. Me tia el tekoi er a Grik el peʹtra a debetik er ngii er a Mt 7:24, 25; 27:60; Lk 6:48; 8:6; Rom 9:33; 1Ko 10:4; 1Pet 2:8. Me nguaisei, a Petrus a dimlak lomdasu el kmo ingii ngike el risois el Jesus a mo ousbech er ngii el mo meleketek er a ongdibel er ngii. Ngar er a 1Pet 2:4-8 e ngmilluches el kmo a Jesus ngii ngike el mekreos el bad el mlengilt er a Dios el mo “bad er a saus.” A apostol el Paulus a dirrek el dilu kmo a Jesus a “omekedecheraol” e “risois el klereng.” (1Ko 3:11; 10:4) Me a mle belkul a tekingel a Jesus el mo er ngii el Petrus a kmo: ‘Kau a mo okedongall el Petrus, el belkul a kmo Risois, a mla mo medengelii el kmo ngtecha Mesias el ngii ngike el “risois” el mo omekedecheraol er a ongdibel er a Rekristiano.’
ongdibel: Tia kot el usbechel a tekoi er a Grik el ek·kle·siʹa. Ngodekial a tekoi er a Grik el ek me a ka·leʹo, el belkul a kmo “bo moleker.” Tia mesaod el kirel a cheldebechel el mla mokedong el mo meruul er a ileakl el tekoi. (Momes er a Glossary.) Aika el tekingel a Jesus a melutk el kirel a taem el ongdibel er a Rekristiano a mo meteketek el ngii a rruul er a rengellitel el Kristiano. Tirka el rengellitel a lomekesiu er tir el ua “dingar el bad” el tir a “meleketek er a blai er a klereng.” (1Pet 2:4, 5, NW) A tekoi er a Hebru el loleiuid er ngii el “ongdibel” el ngar er a Septuagint a di osisiu a belkul el tekoi er a Grik. Ngar er a tekoi er a Hebru e a tekoi el “ongdibel” a leblechoel el ousbech er ngii el melutk el kirel a renged er a rechedal a Dios. (Dut 23:3; 31:30) A Rellir 7:38, BT, a mesaod er a rechad er a Israel el tir a mlokedong el tuobed er a Ekipten el kmo, “chongdibel.” Me ngdi osisiu a Rekristiano el tir a ‘mlokedong er a ilkolk’ e ‘milengilt er a beluulechad’ a toketekii a “ongdibel er a Dios.”—1Pet 2:9, BT; Jn 15:19, BT; 1Ko 1:2, NW.
nwtsty-E notes er a omesubel a Biblia el kirel a Mt 16:19
kiis er a Rengedel a eanged: Ngar er a Biblia e tirke el moterekokl er tir a mla meakl el kiis, a ngar ngii a klisiich el lolab. Aika sebechel el mera el kiis me a lechub e ngdi belkul a tekoi. (1Kr 9:26, 27; Isa 22:20-22) Me a tekoi el “kiis” a mlo okesiul a klisiich me a ngerachel. Me a Petrus a uluusbech aika el “kiis” el lemlukngerachel el mo mesterir a Rechijudea (Rellir 2:22-41), me a rechad er a Samaria (Rellir 8:14-17), me a rechad er a Chisentael (Rellir 10:34-38) a techall el mo nguu a chedaol reng er a Dios e mo soiseb er a Rengedel a eanged.
February 26–March 4
MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | MATEUS 18-19
“Bo Mkerekikl Me Lak Di Lekau el Melibas er Kau me a Lechub e Molibas er a Rebebil”
nwtsty-E notes er a omesubel a Biblia el kirel a Mt 18:6, 7, NW
a ongebsuul el bad el lorrurt er ngii a donkey: Me a lechub a “klou el ongebesuul el bad.” Tiang a “ongebsuul el bedul a donkey.” Tia el bad a 1.2-1.5 m (4-5 ft) a kerrekrel el kmal mle oberaod me ngdi mle sebechel a donkey el orrurt er ngii.
aike el uchul a omelibas: A mera el belkul a tekoi er a Grik el skanʹda·lon el ngar tiang e ngmoiuid el “aike el uchul a omelibas,” a mesaod er a bedikl. A rebebil a melekoi el kmo, ngsel kerrekar el llechotel a uaol er ngii er a chelsel a bedikl. Tia mlo melutk el kirel a ngii di el tekoi el rullii a chad me ngmesibas. Me ngngar er a rolel a di belkul a tekoi, e ngmesaod el kirel a omeruul me a lechub e ngblekeradel el uchul a chad a mo mesibas e mo meruul a mekngit me ngruebet er a klengit. Ngar er a Mt 18:8, 9, BT, e a skan·da·liʹzo el belkul a kmo “melibas er kau” el ngii a mengai er tia el osisiu el tekoi er a Grik, a dirrek el sebechel moiuid el mo “rullau el mo ruebet er a klengit.”
nwtsty-E media
Ongebsuul el Bad
A ongebsuul el bad a luluusbech el merusech a grain me a dirrek el omet a olib el oltobed a cheluch. Ngmla er ngii a mkekerei el ongebsuul el bad el sebechir a rechad el ousbech e ngdi a bebil er ngii a kmal mle meklou me ngmle kired el ousbech a charm el orrurt. Tiang a locha uaisei el klou el ongebsuul el bad el Samson a uluusbech er ngii el mengsous er a ongsekikl el kirir a rechad er a Filistia. (Men 16:21) Me aika el ongebsuul el luluusbech a charm el orrurt a kmal mle klekedellir a rechad er a Israel er a ngar er a mong me a dirrek el rechad er a Rom.
Sel Ngarbab me a Ngariou el Ongebsuul el Bad
A klou el ongebsuul el bad el uai tia el domes er ngii a luluusbech a charm el ua donkey el orrurt el kirel a omerusech el grain me a lechub ngomet a olib el kirel a cheluch. Sel ngarbab el ongebsuul el bad a lsal kmal okrokr e ng 1.5 m (5 ft) e sel ngariou el ongebsuul el bad a lmuut el klou er ngii.
nwtsty-E notes er a omesubel a Biblia el kirel a Mt 18:9, BT
Gehenna: Tia el tekoi a mlengai er a tekoi er a Hebru el geh hin·nomʹ, el belkul a kmo “dellas er a Hinom” el ngii a mla er a mo bedul a Ngebard me a Dimes er a beluu er a Jerusalem er a Irechar. (Momes er a App. B12, map “Jerusalem and Surrounding Area.”) Sera taem er a Jesus e tia el basio a mlo blil a omeleseb el komi. Me a tekoi el “Gehenna” a mlo melutk el kirel a diak a ulebengelel el telemall.
nwtstg-E Glossary
Gehenna
Ngklel a Dellas er a Hinom el tekoi er a Grik. Tiang a mla er a Dimes Ngebard er a beluu er a Jerusalem er a irechar. (Jer 7:31) Mildung er a ulaoch el kmo tia el basio a bo longoit a ulekoad el bedengir a rechad er ngii. (Jer 7:32; 19:6) Ngdiak a olechotel a kmo te ulemidokl er a rechad me a charm er a Gehenna el omekcharm er tir er a ngau. Me tiang a diak el sebechel el melutk el kirel a diak el mues el basio el rechad a mo mukcharm el diak a ulebengelel er a beluu er a ngau. A Jesus me a redisaiplo a bai uluusbech er a Gehenna el melutk el kirel a “ongerul kodall” el ngii diak a ulebengelel el telemall.—Och 20:14; Mt 5:22; 10:28.
nwtsty-E notes er a omesubel a Biblia el kirel a Mt 18:10, BT
lomes er a medal a Demak: me a lechub e “ngsebechir el mo er a medal a Demak.” Te di rechanghel a sebechir el mesa medal a Dios e le tir sebechir el mo duum er a medal a Jehovah.—Exo 33:20.
w10-E 11/1 16
A Rechanghel a Ngar er Ngii a Lerellii el Mei er Kid
A Jesus a ulechotii el kmo, a rechanghel a mla mukngerachel el mo omekerreu er a remesiungel a Dios. Me a Jesus er a lomeklatk er a redisaiplo er ngii me lak bo luchul e lolibas er a rebebil e ngdilu el kmo: “Bo le blak a rengmiu me lak le ings a medemiu era ta er tirikal mekekerei; ak dmu er kemiu el kmo, ar anghel er tir a ngara eanged el diblechoel lomes ra medal a Demak el ngara eanged.” (Mateus 18:10, BT) A Jesus a dimlak lolekoi el kmo a derta el mesiungel a Dios a ngar ngii a anghel el mla mukngerachel el mo omekerreu er tir. A Jesus a bai millekoi el kmo a rechanghel el tir a kmeed el oureor el obengkel a Dios a kmal semeriar er tirke el rokui el chedal a ongdibel er a Rekristiano.
Morriter er a Tekingel a Dios
nwtsty-E notes er a omesubel a Biblia el kirel a Mt 18:22, NW
77 el taem: El belkul a kmo “okeuid el euid el chachisois.” A belkul tia el tekoi er a Grik a sebechel “70 me a 7” (77 el taem) me a lechub e ng “70 el 7 el chachisois” (490 el taem). Tia el osisiu el tekoi a debetik er ngii er a Septuagint el ngar er a Gen 4:24, NW, el kmo, “77 el taem.” Me alta e ngkakerous a omesodel a belkul tia el tekoi e ngdi omeleklel tia el ochur el 7 a belkul a kmo “diak a ulebengelel” me a lechub e “ngdiak a telkelel.” Me a Jesus er a ledu el kmo 77 el taem, e a mle belkul a tekingel el mo er a rubengkel a kmo, ngdiak dolecha er a telkelel a rolel a klausubes. E tiang a kmal ngodech er a babier er a Babilon el Talmud (Yoma 86b) el melekoi el kmo: “A lsekum e a chad a rullii a klengit e a kot, me a ongeru, me a ongedei el taem e ngmusubes e ngdi a ongeua er a taem e ngdiak mousubes er ngii.”
nwtsty-E notes er a omesubel a Biblia el kirel a Mt 19:7
babier er a dertel a chebechiil: Me a Llach el milengerechir er a chad merort er a chebechiielel el mo melai a babier er a dertel a chebechiil e dirrek el mo mengedecheduch er a remechuodel, a milsa ngii el chad a taem el mo melatk el kirel tia el kmal oberaod el omelilt el loruul er ngii. A mle moktek er a Llach a merrob aike el omerort el chebechiil el dimlak lungil lmatk e sorir el meruul e dirrek el milsterir a rebechiil redil a ulekerreu. (Dut 24:1) Engdi sera taem er a Jesus, e a remengeteklel a klechelid a riruul a omerort el chebechiil el mo beot a rellel. A chad er a reksi er a chelsel aike el kot el dart el rak el Josephus, el ngii a Farisi el dilertii a chebechiielel, a mle soal a lekengei a “ngii di el (el ngii a blechoel el sechal a meruul)” omerort el chebechiil.
nwtsty-E media
Babier er a Dertel a Chebechiil
Tia el babier er a dertel a chebechiil a sils er ngii a 71 me a lechub a 72 C.E., e llechukl er a tekoi er a Aramaic. Te miltik er ngii er a diluches er a Wadi Murabbaat, el ngii a mla mo medidirt el omoachel er a medideriik el beluu er a Judea. Ngmelekoi el kmo, ngar sel ongelolem el rak el Rechijudea a mlo omtok er a rechad er a Rom e a Joseph el ngelekel a Naqsan, a dilertii a chelbechiellel el mo er a Miriam, el ngelekel a Jonathan el ngii a kiliei er a mats er a Masada.