Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Palauan
  • BIBLIA
  • BABIER
  • MITING
  • mwbr20 January 1-7 el llel
  • Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged

Ngdiak a video el kirel tiang.

Mousubes, ngdimlak el sebechel el load a video.

  • Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged
  • Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged—2020
  • Mekekerei el Dai el Ngar er a Suobel
  • January 6-12
  • January 13-19
  • January 20-26
  • January 27–February 2
Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged—2020
mwbr20 January 1-7 el llel

Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged

January 6-12

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | GENESIS 1-2

“A Jehovah a Ulemeob a Rokui el Klengar er a Chutem”

it-1-E 527-528

Bleob

Ngar er a kot el Sils er a lomeob a Dios e ngdilu el kmo “Le bor ngii a llomes,” me a llomes a ngiloech er a delongelel okrokr el eabed e le ngar tiakid el taem e ngdirkak el bo el sebeched el ngar er a chutem e mesa sils. Me a llomes a dimlak di lemereched el mo er ngii el ua donguiu er ngii er oidel a J. W. Watts el kmo: “Me a llomes a milekekokil el mo er ngii.” (Gen 1:3, A Distinctive Translation of Genesis) Me a Dios a milingii a llomes me a ilkolk me ngmilekedongii a llomes el sils me a ilkolk el klebesei. Tia belkul a kmo a beluulechad a mengiterbis e a osisiu el taem e ngmerael el meliuekl er a sils me bo el sebechel aike el kakerous el basio er a beluulechad el mo er ngii a temel er a llomes me a klebesei.​—Gen 1:3, 4.

Ngar er a Ongeru el Sils e a Dios a rirellii a melidiul er a loleakl a “ralm, . . . el mo erung a le ngar ngii.” A bebil ralm a di mlara chutem engdi betok er ngii a mlo er bab er a chutem el rullii a melidiul. Me a Dios a milengeklii a melidiul el Eanged engdi diak lolutk el kirel a cheldellel a melidiul.​—Gen 1:6-8.

Ngar er a Ongedei el Sils e a Dios uluusbech er tia el mengasireng el klisichel el odak a ralm e remuul a beluu e mengeklii el Chutem. Ngdirrek el ngar tiakid el sils e a Dios a riruul aike el mlo uchetemel a klengar me ngmlo er ngii a chudel me a dellomel me a kerrekar el ourodech. E a derta er aika el dellomel a mla er ngii a klisichel el omekdubech a klengar el oltirakl er a “bedengel.”​—Gen 1:9-13.

it-1-E 528 par. 5-8

Bleob

Ngdirrek el kmal utebengall el kmo ngar er a Genesis 1:16 e ngdiak el lousbech er a tekoi er a Hebru el ba·raʼʹ, el ngii a belkul a kmo, “milebii.” Ngbai ousbech er a tekoi el ʽa·sahʹ, el belkul a kmo “riruul.” Me a sils me a buil me a btuch el uldimukl er a melidiul a ochotii el kmo aika ulebeob er a uchei er Ongeua el Sils. Me ngar er a Ongeua el Sils e a Dios a “riruul” a sils me a buil me a btuch el mo ngodech a deruchellel el otirakl er a moktek er ngii el kirel a chutem me a eanged. Me sel ledu el kmo a “Dios a riruul me bo le diich el ngar er a eanged el omekllomes er a beluulechad” e ngouchais er kid el kmo a Dios a mla remuul me ngsebeched el mes er a eanged el ua lulsiseb er a chelsel a melidiul. Me a dirrek aika mlo “olecholt a uchelel a sils, ma uchelel a rak,” el ngii a mlo omekrael er a rechad el ngar er a betok el kakerous el rolel.​—Gen 1:14.

A Ongeim el Sils a mle sils er omebelel a charm. El dimlak di le ta el bedengel a charm el cherengel a taem e ngmengodech el mo omekdubech a betok el kakerous el charm e ngbai Dios a mileob a bek el bedengel a charm el ousbech er a klisichel. Ngmelekoi el kmo: “Misei e a Dios a ulemeob a meklou el charm er a daob, ma rokui el bedengel a outeliil charm er a daob ma ralm, ma rokui el bedengel a suebek el charm.” Me a Dios a kmal mlo ungil a rengul er aika el blebelel me ngulemekngeltengat er tir el ua le dilu el kmo ‘bo bekecheroll e meksekedii a ngouaol el mobdois,’ e tia sebechel meketmokl e le Dios a mileob el sebechel el omekdubech a klengar el otirakl a kakerous el “bedengel.”​—Gen 1:20-23.

Ngar er a Ongelolem el Sils e a Dios a “riruul a rokui el bedengel a turturk el charm ma rokui el bedengel a charm el meklou ma mekekerel tebelik el charm,” e ngii a kmal mle ungil el di uaike el lulemeob a Dios er a uchei.​—Gen 1:24, 25.

Ngar er a mo bedul a ulebengelel a Ongelolem el Sils er a lomeob a Dios e ngmilebii a kmal ileakl el bleob el ngaruchei er a charm engdi te diak le ngarbab er a rechanghel. Ngikang a chad, el ulebeob el okesiul a Dios el ua blekerdelel. Me alta Genesis 1:27 a melekoi el kmo a “[Dios] a milebii a sechal ma redil” engdi ngar er a Genesis 2:7-9 ngmesaod a komakai el tekoi el kmo a Jehovah el Dios a milebii a chad el ousbech a chutem e dilekeuii a telil me ngmlo ngar e milsa baradis el chutem me ngdelengcheklel me a dirrek a kelel. Me a Jehovah a uluusbech er a chutem el le bilebii el mebii a chad e kuk ngiluu a ta er a chiuesel a kekengel a Adam el mebii a redil. (Gen 2:18-25) Me a Dios er a lebebii a redil e ngmlo cherrungel el bedengel a blebelir a rechad.​—Gen 5:1, 2.

Morriter er a Tekingel a Dios

w15 6/1 5

A Science Ngerang Rullii er a Klengar er Kau?

A taem er a lobeob a beluulechad me a melidiul

A re scientist a omdasu el kmo a beluulechad a mlo er ngii er a bekord el 4 el biliol el rak er a uchei, e a melidiul a mlo er ngii er a bekord el 13 el mo er a 14 el biliol el rak er a uchei. Me a Biblia a diak losaod er a taem er a lobeob a melidiul. Engdi ngdirrek el diak lolekoi el kmo ngulebeob el di kesai el telael el rak er a uchei. Sel kot el bades er a Biblia a di melekoi el kirel a taem er a “lomuchel a Dios el omeob er a beluulchad ma bek el tekoi el ngar a melidiul.” (Genesis 1:1) Tia el bades a mesterir a techellir a re scientist el mo ousbech a tekoi er a science el mo medengelii a taem el lulebeob a beluulechad.

it-2-E 52

Jesus Kristus

Ngdiak le ta er a Ulemeob. Me a Ngelekel a Dios el ullengeseu er a Demal er a lomeob a rokui el tekoi a diak lerellii ngika el Ngalek el mo ta er a Ulemeob. A Klisiich el omeob a mlara Dios el oeak a chedaol reng me a lechub a ngoureor el klisichel. (Gen 1:2; Psa 33:6) A rokui el bleob a kirir el mengull er a Jehovah e le ngii a Uchul a klengar. (Psa 36:9) Me a Ngalek a diak le ta er a Ulemeob e ngbai ngike el luluusbech er ngii ngike el Ulemeob el Jehovah el meruul a ureor. Me a Jesus a uluuchais el kmo Jehovah ngii a ulemeob el ua losaod a rokui el bades.​—Mt 19:4-6.

January 13-19

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | GENESIS 3-5

“A Klou el Telemellel Sel Kot el Blulak”

w17.02 5 par. 9

A Moktek er a Jehovah a Mo Tmaut!

9 A Satan el Diabelong a uluusbech er a bersoech el mo mengeblad er a Eva me ngmlo diak lolengesenges er a Demal el Jehovah. (Monguiu er a Genesis 3:1-5; Ocholt 12:9) A Satan a millisiich er a uldasu el kmo, a Dios a diak lekengei er a rechad el ngelekel me longa “redechel a ngii di le kerrekar el ngar a chelsel a sers.” Me a tekingel a Satan a ua lolekoi el kmo: ‘Ngbelkul a kmo ngdiak a llemeltiu el meruul a somiu?’ E a uriul e ngdilu er a Eva el kmo: “Ng diak bo mad.” E tiang a mle blulak el tekoi. E sola e mlo melasem el mengeuid er a uldesuel a Eva el mo omdasu el kmo ngdiak a ultutelel el lorrenges er a Dios er a ledu er ngii el kmo: “A Dios a melekoi el ua isei ele ng medengei el kmo sel bo mkelii e ng mo mellomes a rengmiu.” Me ngua ledu el kmo, a Jehovah a mle chetil a longa er tia el rodech e le ngrulleterir el mo er ngii a ileakl el klemedengei er tir er a tekoi. E a ulebongel, e ngii el Satan a rirellii a blulak el telbiil er a ledu el kmo: Ko mo ua Dios “el mo medengei a ungil ma mekngit.”

w00-E 11/15 25-26

Ngsebeched el Ngmai a Klubeled er Tirke el Kot el Obekel

A Eva ngdimlak el sebechel oibngii er a klengit el lerirebet er ngii? Ngkmal mle sebechel! Ka molatk er kau el omko me ke mle Eva. A tekingel a bersoech a kmal ngodech er a tekingel a Dios me a Adam. Ngmo uangera uldesuem a lsekum a chad el dimlak modengelii a uleltelechakl el kmo a betik er a rengum el kmal moumerang er ngii a omulak er kau? A Eva mle kirel el kmal ngmasech a rengul e otngeklii a bersoech e diak lekengei el orrenges er ngii. E le ngika ngkmal techa el bersoech el oumededenger er a llemeltel a Dios me a dirrek el tekingel a bechil? Me a Eva mle kirel el mengull er a blechebechel a derreder el mla meketmokl e mo mengedecheduch er a bechil er a uchei er a lolilt el mo meruul a tekoi. Kid a dirrek el kired el meruul el uaisei a lsekum e kede mo chelebangel a tekoi el diak losisiu ngii me a ulekrael el mlara Dios. Me nguaisei, engdi a Eva uluumerang a tekingel ngika el milengesuseu er ngii e mle soal el di ngii el melilt a ungil me a mekngit. Me ngii el di millatk el uaisei a uchul me ngmlekususeu. Ngkmal klou el cheleuid el tekoi a lerirellii el di millemolem er a mekngit el uldesuel e dimlak leterebengii ngii el uldasu me a lechub e lulengedecheduch er a bdelul el kot!​—1 Korinth 11:3; Jakobus 1:14, 15.

A Adam a Ulerrenges a Tekingel a Bechil

Me a Eva rirellii a bechil el motirakl er ngii el ngar er a klengit. Ngmekera e sebeched el smodii a uchul me a Adam a mlo oltirakl er a bechil? (Genesis 3:6, 17) A Adam a mle teloadel a rengul. Ngmo olengesenges er Ngike el ulemeob er ngii e milsa rokui el tekoi er a klengar er ngii el uldimukl er a betik er a rengul el bechil er a Eva? Ngmo osiik a ulekrael er a Dios el kirel a tekoi el bo loruul er ngii? Me a lechub e ngmo oltirakl er a bechil? A Adam a mle ungil medengei el kmo a tekoi el bechil uluureng el mo nguu a lsekum e ngkolii a rodech a di mle berrous el tekoi. A apostol el Paulus a mlukreng el mo meluches el kmo: “Ng dimlak le Adam a milecheblad, e ng bai redil, e tomellii a llechul a Dios.” (1 Timothy 2:14) Me a Adam a mle durengul el mo omtok er a Jehovah. Me ngii el mle medakt el oridii a bechil a uchul me ngmlo mechitechut a klaumerang er ngii el kmo a Jehovah a sebechel el sumecheklii ngii el tekoi.

w12 10/1 4 par. 2

A Dios Ngmera el Omekerreu er a Redil?

A redil te mla medebeakl er a Dios?

Ngdiak. Ngbai ngike el “bersoech er a rechuodel, el ngklel a Diabelong,” a mla “medebeakl” er a Dios. (Ocholt 12:9; Genesis 3:14) A Dios er sera ledu el kmo a Adam a mo ‘merreder’ er a bechil, e ngdimlak el bsang a sechal a kengei el mo ousibai er a redil. (Genesis 3:16) Ngbai ulemlaoch el kirel aike el mekngit el tekoi el mo duubech e le ngkngterir a uchul.

w04 1/1 29 par. 2

Omesodel a Babier er a Genesis​—I

3:17​—Ngoeak a ngera el rolel e a chutem a mildebeakl, e kirel ngua ngera klteketel? Sel dellebeakl el mlo kirel tia el chutem a mle belkul a kmo ngkmal mo meringel a okedbechel a dellomel. A telemellel sel delebeakl el chutem, er chelecha el lengar er ngii a tochedulik ma ilemull, a kmal blo lodengelii a ruldidellel a rsechel a Adam el demal a Noah, el Lamek, a millekoi el kirel el kmo, “rengelel a chimad e le uchul e a Jehovah a dilebeklii a chutem.” (Genesis 5:29, NW) Uriul er a Ieleb, e a Jehovah a ulemekngeltengat er a Noah ma rengelekel el sechal, e uluuchais er a moktek er ngii el mle soal a bo lokekii tia el chutem. (Genesis 9:1) A dellebeklel a Dios er tia el chutem a mlo diak er sel taem.​—Genesis 13:10.

it-2-E 186

Ringelel a Cheroll

Ngringel el mo er ngii e le chad el mechellang. Me a uriul er a lerebet er a klengit a Eva e a Dios uluuchais er ngii er a tekoi el mo duubech sel bo lomechell. Oleko ngmillemolem el olengesenges, e a Dios a ulemekngeltengat er ngii me a cherellel a mo taem er a deurreng e le “klengeltengat er a RUBAK a rullau el mo merau, el diak le meringel el ureor.” (Osi 10:22) Engdi chelechang e a bedenged a dikea lecherrungel me a cheroll a mo taem er a ringel. Me a Dios a dilu el kmo (a tekoi el lekengei me ngduubech a ledu el kmo ngii a meruul): “Ak mo omdois a chelebulem er a kldiull er kau me ke mo chuarm er a ringel cho bo momechell.”​—Gen 3:16.

Morriter er a Tekingel a Dios

it-2-E 192 par. 5

Lamek

Aika el tekingel a Lamek el lulluches el mora rebechil (Gen 4:23, 24) ochotii er kid er a mekngit el blekeradel er a koadelchad el mla er ngii er a temel. Me a tekingel a Lamek a kmo: “Kemiu el bechik, morrenges er ngak. Ak mla mekodir a chad ele uchul e ng chillebedak; ak mla mekodir a buik ele ng tilemellak. A ngii di le chad el cholebedii a Kain a mo obals el euid el chachisois, e ngdi ngikel cholebedak a mo obals el 77 el chachisois.” Ngar tiang e a Lamek a mesaod a tekoi el dilubech el mo er ngii el kmo ngii el millasem el omekerreu er a klengar er ngii a uchul me ngmilekodir a chad el dimlak el durengul el ua Kain. Me a Lamek a dilu el kmo ngika el chad a chillebedii e tomellii me ngmillasem el omekerreu er ngii a mlo uchul me ngmilekodir. Me a tekingel a ua ongit el mora ngii di el chad el soal mo melaitechei el kmo lak lemutaut er a koadelchad el lerirebet er ngii.

it-1-E 338 par. 2

Otuub

Me a ‘okedong er a ngklel a Jehovah’ el ulemuchel er a temel a Enos el uchei er a taem er a ieleb a dimlak le melemalt a rolel a loruul er ngii, e le Abel el ngii a ulemekedong er a Dios el ousbech er tia el chedaol el ngakl ochotii el kmo ngdimlak le mekngit a doruul el uaisei. (Gen 4:26; Heb 11:4) Me a lsekum ngdi ua lolekoi a rebebil chellimosk el kmo tia okedongel a ngklel a Dios a lurruul er ngii el diak ngar er a melemalt el rolel el ua lousbech er a ngklel a Jehovah el bedul a rechad me a lechub ngklel a bleob el chaus, e tia rullii tia el blekeradel el mo klou el otuub.

January 20-26

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | GENESIS 6-8

“Ng ‘Riruul a Rokui el Tekoi’”

w18.02 4 par. 4

Moukerebai er a Klaumerang me a Blekongesenges er a Noah me a Daniel me a Job

4 Ngera bebil er a omelsemai el Noah a mlo chelebangel? Sel taem er a demal a demal a demal a Noah el Enok, e a rechad a kmal mle mekngit a blekerdelir. Te kmal mle “mekngit omelekingir” el kirel a Jehovah. (Jude 14, 15) Me a beluulechad a mirrael el kmal mlo kdekudel a blekeradel er a chelsel. Me sel taem er a Noah e a “kngterir a [rechad] a uleberk er a beluulchad el rokir.” Me a remekngit el anghel a mlei er tia el chutem e riruul a bedengir el mo ua redi chad e mlo becherir a redil er tia el chutem. Me a rengelekir a mle imis el mekngit a blekerdelir. (Genesis 6:2-4, 11, 12) Engdi a rechad a mle sebechir el mtebengii el kmo, a Noah a mle ngodech a blekerdelel. E a Biblia a mesaod el kmo, A “RUBAK mle ungil a rengul er a Noah.” Me ngkuk mle ngodech a blekerdelel er tirke el chad el kiliei el iliuekl er ngii, e le ngmirruul a llemalt, me “ngmle ungil a delongelel ngii ma Dios.”​—Genesis 6:8, 9.

w13 4/1 30 par. 1

“Ng Mle Ungil a Delongelel Ngii ma Dios”

Tia el lureor a mle bekord el 40 el mo bedul a 50 el rak el loruul er ngii. Ngmle kirir el meluk e olengemai a kerrekar e melasech e melabek e dirrek el omech. Tia el arhe a mle kirel el mo edei el chellibel, e betok a delemerab er a chelsel, e di mo chimong a chesmerel. Ngmla er ngii a mado er bab, e mle kirel el telkib el ngarbab a belngel a chedoel tia el arhe me lak lemekaud a ralm​—Genesis 6:14-16.

w11 9/1 22 par. 13

Dukduch a Rengud el Rurtii a Klaidesachel

13 Ngera ngilsuterir tirka el mesiungel a Jehovah el mo outekangel e rokir a klaidesachel? Momtab a tekoi el lulluches a Paulus el kirel a Noah. (Monguiu er a Hebru 11:7.) “A eeleb el mor a chutem el mo olekngemed a rokui el outeliil” a tekoi el Noah a dirkak a ta ‘lesang.’ (Genesis 6:17) A ieleb a dirkak a ta el ledubech er a beluulechad. Me nguaisei, engdi a Noah a dimlak lomdasu el kmo tia el tekoi a diak el sebechel el mo er ngii. E ngera uchul? E le nguluumerang el kmo aike el ledung a Jehovah a ulterekokl el mo tmaut. Me a Noah a dimlak lomdasu el kmo aike el tekoi el kirel el meruul a kmal mle meringel er ngii. Me ng “riruul a rokui el tekoi.” (Genesis 6:22) Ka molatk aike el mle kirel a Noah el meruul, el meleketek er a arhe, e mengudel a charm, e mengetmokl a kall el kirir a rechad me a charm, e omeklatk er a rechad el kirel a ieleb, e dirrek el melisiich er a ongalek er ngii me lotuil a klaumerang er tir er a Jehovah. Aikang a mle meringel el ureor engdi ngii a “riruul a rokui el tekoi.” Nguaisei, a klaumerang me a ducherreng er a Noah a mlo uchul a klengar me a klengeltengat el mo er ngii me a ongalek er ngii.

Morriter er a Tekingel a Dios

w04 1/1 29 par. 7

Omesodel a Babier er a Genesis​—I

7:2​—Ngerang a luluusbech el omeketakl er a klekakerous er a delongelel a klikiid ma diak leklikiid el charm? A chuchetemel a klekakerous a millutk el mo er a usbechel el kirel a tenget el ngar er a omengull el diak el kirel aike el mle sebechel mo kall ma lechub e ngdimlak lsebechel el mo kall. A techel a charm a dimlak le kellir a rechad er a uchei er a Ieleb. A dedu el kmo “ngklikiid” ma “diak leklikiid” el kirel a kall a mlo er ngii er sera le bo er ngii a Llach er a Moses, e ngii a mlo diak er sera lebo lemerek a Llach. (Rellir 10:9-16; Efesus 2:15) Me nguaisei, a Noah a mle medengei aike el mle ungil el kirel a tenget er a omengull el mo er a Jehovah. Me sera letobed er a arhe, e a Noah a di mle mereched el “tileketekii a altar el mora Rubak, meng ngilai a derta ra ikel klikiid el charm ma suebek el charm el mellenget el mo delaol tenget el ngara altar.”​—Genesis 8:20.

w04 1/1 30 par. 1

Omesodel a Babier er a Genesis​—I

7:11​—A ralm el mlo uchul sel Ieleb el mlo er ngii er a beluulechad el rokir ngmla er ker el mei? Ngar er sel ongeru el blsechel a omebelel a beluulechad, ma lechub e ng “sils,” e ngmlo er ngii a oketmeklel a “milidiul” el kirel tia el chutem, e ngmlo er ngii a ralm “el ngar cheungel ma ralm el ngar bebul.” (Genesis 1:6, 7) A ralm el “ngar cheungel” a di mla ngar er ngii er tia el chutem. E a ralm el “ngar bebul” a kmal klou el ralm el mla er ngii er a bebul a chutem, el ngii a “mekloul daob.” Aika el ralm a uliitii er a chutem er a sils er a Noah.

January 27–February 2

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | GENESIS 9-11

“A Rechad er a Beluulechad a Di Mle Ta Omelekingir”

it-1-E 239

Kloul Babilon

Ngdi Ua Blekerdelel a Babilon er a Irechar. Tia el mats er a Babilon a lerirellii er a Dellas er a Sinar e le ngmle sorir el omekedechor er a tebekebok er a Babel. (Gen 11:2-9) Tirka dimlak loruul er tia el tebekebok le ngmle sorir el mengebkall er a ngklel a Dios te bai rirellii tia el mats e omekedechor er tia el tebekebok e le ngsorir el mo ‘merael chisir.’ Me aike el ziggurat el tebekebok el bla lebetik er a mechut el Babilon me a bebil basio er a Mesopotamia a ochotii el kmo tia el tebekebok a lurruul er ngii el kirel omengull er tir. Me a Jehovah el kmal di mle mereched el torebengii tia el omekedecheraol a ochotii el kmo ngkmal ouketui er tia el tekoi el ngii a mle chelsechusem er a klsuul el omengull. Me alta tekoi er a Hebru el Babel el belkul a kmo “Rraurreng” a mlo ngklel tia el mats, a ngklel el tekoi er a Sumer el (Ka-dingir-ra) me a tekoi er a Akad el (Bab-ilu) a belkul a kmo “Siseball er a Dios.” Me tirke el mlo medechel el kiei er tia el mats a ngildechii a ngklel el mlo beches a olecholt er ngii el mats er a klechelid.

it-2-E 202 par. 2

Omelekoi

A babier er a Genesis ouchais el kirir a rechad er a uchei er a taem er a ieleb el tir ulemtok er a soal e Dios el ua doltirakl a tekoi el mlora Noah me a rengelekel. (Gen 9:1) Te dimlak lobriid e “bo le kiei er ker me ker er a beluulchad” e bai sorir el mechudel el mo kiei er a chimo el basio el ngii a mlara Dellas er a Sinar er a beluu er a Mesapotamia. Tia dirrek el mle kirel mo basio er a klechelid, el ngar ngii a tebekebok er omengull er ngii.​—Gen 11:2-4.

it-2-E 202 par. 3

Omelekoi

Me a Dios el olab a bek el klisiich a tilemellii a urerir er a le chouid a tekingir. Tia uchul me ngdimlak el sebechir el mukrael e oureor el ngar er a kltang me te ulebriid el mora kakerous el basio er a beluulechad. Me a ngeldechel a omelekoi a merrob me a lechub e ngomekmeoud a ngii di el omelib el ngii a omtok er a moktek Dios el ngii a llomes me a klisiich me a dirrek el klemedengei el kirel aika el kakerous el omelekoi me a klebliil el sebechel el mo uchul a telemellel a klechad, el klemedengei el diak el ngar er a Dios el mei e ngbai di klemedengei me a omesuub el loruul a rechad. (Momekesiu er a Oli 7:29; Dut 32:5.) Me alta ngeldechel a omelekoi a mlo uchul a klekakeakl er a klechad engdi tia bai uchul a klungiolel a klechad e le tia milerrob er a rechad me ngdiak lolib a kengaol e uchul a telemall el tekoi. (Gen 11:5-9; momekesiu er a Isa 8:9, 10.) Ka di molatk a tekoi el duubech er chelechang el llomes el mlara rechad me a mekngit el usbechel ngii el llomes a uchul, e le Jehovah milsa tekoi el sebechel duubech a lemlak el ngodech a omelekoi er a Babel.

it-2-E 472

Renged

Me aika el renged el mlo kebii el ngeldechel a omelekoi a uchul me ngmlo ngodech a siukang er tir, me a blekerdelir, me a klechelid er tir e kakerous a rolel a loruul a tekoi. (Lev 18:3) Kakerous el chad a riruul a betok el bleob el chaus el otirakl er a chedrir e le tir el mlo cheroid er a Dios.​—Dut 12:30; 2Ki 17:29, 33.

Morriter er a Tekingel a Dios

it-1-E 1023 par. 4

Ham

Nglocha sebechel a Kanaan el mle chelsechusem er a tekoi el dilubech el mora Noah e a demal dimlak el lomeklemalt er ngii. Me a lechub a Noah a milsa tia el mekngit el blekerdelel a Ham el locha dirrek el mla mukeroul er a ngelekel er a Kanaan, me ngmilengedecheduch a ulaoch el kmo ngdirrek el mo duubech el mora rengelekel a Kanaan. Tia el delebeakl a tilaut a telkib er ngii er sel taem el rechad er a Israel er a ngar er a mong a mlo mesisiich er a rechad er a Kanaan. Tirke el dimlak el mokngemed (el ua rechad er a Gibeon [Jos 9]) a mlo sibrir a rechad er a Israel. Betok el dart el rak er uriul e tia el delebeakl a mle klou a otutel er sel taem el ruldidellel a rsechel a ngelekel a Ham er a Kanaan a mlo er cheungel omengederederel a ruldidellel a rsechel a Jafeth el Media me a Persia, me a Gris, me a Rom.

it-2-E 503

Nimrod

A mle uchelel a rengedel a Nimrod a mle uldimukl er a mats er a Babel me a Erek me a Akad me a Calneh, el rokui el ngar er a beluu er a Sinar. (Gen 10:10) Me nglocha mla er cheungel a ulekrael er ngii e te mlo omekedechor er a tebekebok er a Babel. Tia el uldasu a dirrek el oltirakl er a osisecheklir a Rechijudea. A Josephus a milluches el kmo: “A [Nimrod] a milekekokil e chouid a rengrir a rechad el kmo a di ta el rolel e te mo diak lemedakt er a Dios a lsekum e te mo ultuil er a klisichel. Ngdilu kmo ngdiak el sebechel a Dios el mo mesisiich er ngii a lluut el otengelii a ieleb e le ngmo mekedecherur a tebekebok el kmal kedidai el diak el sebechel a ralm el mo rutechii a chetebtel el melaitechei er a tekoi el lerirellii a Dios el mle okngemedeterir a redemerir. Me a rechad a kmal mle sorir el oltirakl a tekingel a Nimrod e le te ulemdasu el kmo ngklsibai a dosiou er a Dios; me te riruul a rengrir el mo omekedechor er a tebekebok . . . e a okedecherul a kmal di mle mereched.”​—Jewish Antiquities, I, 114, 115 (iv, 2, 3).

    Palauan Publications (1996-2024)
    Log Out
    Log In
    • Palauan
    • Share
    • Preferences
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Terms of Use
    • Privacy Policy
    • Privacy Settings
    • JW.ORG
    • Log In
    Share